Gjenbruk: Hvordan forlenge levetiden på PC-er?

Hver år blir over en halv million pc-er enten kassert, gitt bort eller solgt videre, skriver Computerworld 20. september 2004. Omtrent halvparten av disse kommer fra en bedrift eller offentlig institusjon. Ny FN-rapport viser at det går med 1,8 tonn råvarer for å produsere en pc. FN anbefaler derfor oppgraderinger fremfor nykjøp, og økt livstid for pc-en gjennom donasjoner av gammelt utstyr rapporterer Computerworld 8. mars 2004. Ved å bruke fri programvare som Skolelinux, OpenOffice og GNU kan man doble levetiden til pc-ene.

Nye versjoner av Microsoft-programmene krever stadig mer datakraft. Dette fører til utskifting av velfungerende pc-er gjerne 4 og 5 år før det er nødvendig. Vil man ha nyere Windows-programmer må man fort kjøpe helt ny datamaskin. Skal man forlenge levetiden til PC-en er alternativet fri programvare. Bruk av Skolelinux gir fullt brukbare datamaskiner nytt liv, og både 4 og 5 år ekstra levetid. Samtidig kan man bruke de nyeste dataprogrammene som OpenOffice og Mozilla. Organisasjonen FAIR (Fair Allocation of Infotech Resources) beskriver mulighetene:

Linux-basert programvare krever atskillig mindre maskinvarekapasitet, hvilket muliggjør gjenbruk av ellers «utrangerte» datamaskiner i lang tid fremover.

British Educational Communications and Technology Agency (BECTA) gjennomførte en større brukerundersøkelse av Linux og Windows på 48 skoler i 2005:

Linux on PCs took up less memory, increasing speed and allowing the continued use of older and more limited machines without any loss of performance.

- Open Source Software in Schools. A study of the spectrum of use and related ICT infrastructure costs. May 2005

Hvorfor gjenbruk?

Den beste måten man kan redusere miljøbelastningen på er å oppgradere den eksisterende pc-en og på den måten forlenge dens liv, mener Eric Williams ifølge IDG News Service. Williams er forsker ved FN-universitetet i Tokyo og en av medforfatterne av forskningsrapporten som ble offentligjort i dag.

Må man allikevel skifte ut pc-en, kan dette gjøres med et snev av god samvittighet - hvis den gamle datamaskinen enten resirkuleres eller doneres bort. Flere leverandører tilbyr bedriftskunder avtaler hvor et nytt liv for den gamle pc-en inngår. Dell er et eksempel. For et mindre vederlag per maskin får du den hentet og transportert til en ny eier, som gjerne er en veldedig organisasjon. I prisen ligger det også en tjeneste for å slette data og ødelegge harddisken.

På privatmarkedet har auksjonstjenester på Internett bidratt til lengre liv for gamle pc-er.

– Computerworld 8. mars 2004: Oppgrader pc-en og hjelp miljøet

Gjenbruk av programkode er selve bærebjelken i fri programvare (se GNU General Public License). Dette er spesielt nyttig i situasjoner hvor kode brukes som råvare. Det blir fort kostbart om et firma må utvikle nesten alt fra bunnen hver gang det skal lages noe nytt. Med godseid programvare må man betale om og om igjen for samme dataprogrammene i ny innpakning. Med fri programvare slipper man å finne opp hjulet hver gang det skal lages noe nytt. Man kan gjenbruke det som er laget fra før. Hele IT-investeringen brukes på å tilpasse programvaren til brukernes behov når man trenger noe nytt.

Hva spares på gjenbruk?

Vi kan doble antallet maskiner eller halvere datakostnadene med Skolelinux forteller flere rektorer på norske skoler. Da er både anskaffelser og drift regnet sammen. Sammenhengen er logisk, og henger sammen med at Linux krever mindre datakraft enn Windows. Skolelinux er også enklere å vedlikeholde¹.

Minimumskravene for å kjøre Debian Linux (som Skolelinux bygger på) er Intel 386-prosessor (25 MHz) med 16 MB ram og 300 MB harddisk. For Windows 2000 er minstekravet en Pentium 133 MHz med 64 MB RAM og 2 GB Harddisk. Slike krav har ingen praktisk nytte om du vil bruke grafisk skrivebord med e-post, nettleser og kontorprogram. Derfor lar vi UNINETT ABC og Universitetet i Oslo forklare kravene til en standard datamaskin med skrivebordsmiljø.

Vi anbefaler ikke Windows 95, Windows 98/98SE eller Windows ME bl.a. fordi de er meget usikre og har for dårlige egenskaper på mange av de egenskapene som vi listet over. Windows NT er ikke lenger støttet fra Microsoft, så vi anbefaler alle som vil bruke Windows å bruke en moderne utgave, dvs. Windows 2000 eller XP på klienter eller 2000 Server og 2003 Server på tjenermaskiner. [...]

For skoler som har mulighetene til det, anbefaler UNINETT ABC at Skolelinux vurderes og utprøves. Skolelinux kommer med ferdige profiler som gjør det meget enkelt å sette opp et nettverk av tynne klienter og tilhørende tjenere. Kombinasjonen av Linux og en forhåndsdefinert arkitektur med installasjonsprofiler gir reduserte lisenskostnader og driftskostnader ift. andre løsninger i følge Statskonsult.

UNINETT ABC – Anbefaling (arbeidsdokument): Tiltak for sentralisering av IKT-drift 22. april 2004

450 Mhz prosessor er minstekravet for kjøring av Windows 2000/XP skriver Universitetet senter for informasjonsteknologi. Alt under 450 MHz vil være svært tregt om alle filene ligger på brukerens hjemmeområde, og F-secure antivirus er installert. Vil man kjøre Skolelinux hjemme-PC så er minimumskravet Pentium 100 MHz med 64 MB minne og 1,2 GB harddisk. Praktisk bruk av Skolelinux viser at 233 MHz er greit om man skal surfe på nettet, lese e-post og brenne CD-er.

Hundrevis av skoler gjenbruker pc-er med Pentium 133 MHz eller 166 MHz prosessor som tynnklienter koblet til en tjenermaskin som har Skolelinux. Som man ser er det 4 år mellom Pentium 133 MHz og Pentium III med 450 MHz prosessor. Skal du ha et virusprogram som alle må ha om man kjører Windows, så er minimumskravet en maskin med 450 MHz prosessor. Man kan fint kjøre Skolelinux på en Pentium 133. Men la oss bruke forslaget over med bruke en Pentium II/MMX-maskin eller AMD med 233MHz prosessor eller bedre. Da kan man øke levetiden til datamaskinen med minst 2 år. For skolene gir dette enorme gevinster. Heidi Arnesen Austlid i IKT Norge rapporterer om en gallupundersøkelse fra 2002 i Skolemagasinet (5/2004) som viser at 22% av alle PC-ene på barnetrinnet er fra 1994 eller eldre. I videregående skole var tallet 9%, mens 51% av PC-ene i dette trinnet er fra 1999 eller eldre. Med andre ord er Skolelinux det systemet som passer best på det datautstyret skolene har om man satser på gjenbruk.

Den økonomiske gevinsten kan regnes ut i en tabell. La oss si at valget står mellom å bruke en PC i 5 eller 8 år. En Windows-PC koster fort rundt 5 200 kroner i dag. En ny tynnklient for Skolelinux koster 1850 kroner. Med skjerm snakker vi om rundt 2400,- kroner. En halvtykk Skolelinux-klient koster litt mer fordi den vil ha en harddisk, men man får færre tjenermaskiner som oppveier den økte klientkostnaden. Vi har også lagt til for svitsjer og tjenermaskiner i et datanett for 120 klientmaskiner. Vi har også lagt inn 2% rentekostnader. Årlige maskinkostnader pr arbeidsplass blir da som følger <fixme: tallene må kvalitetssikres>:

1. Det er en gjengs oppfatning at tykke Linux-klienter kan brukes på eldre maskinvare enn nyere utgaver av Windows. For å gjøre utregningen enklere har vi likestilt kostnadene til maskinvare for Linux og Windows. Når man gjør denne ofrenklingen må man være klar over punkt 2.

2. Det er ikke sikkert man kan bruke en Windows-PC over mer enn 5 år. Erfaringene med Microsoft-produkter er at fritt tilgjengelige sikkerhetsoppdateringer stoppes etter fem år. Skal man ha sikkerhetsoppgraderinger må man installere ny Windows. Dette vil kreve ny maskinvare. F.eks. regner Utdanningsetaten i Oslo fem års levetid på nytt utstyr. Dette er utstyr som kan brukes med nyeste utgaver av Linux uten samme krav til maskinvare.

Vi har ikke lagt inn grafiske terminaler med Citrix og Windows. Driftskostnadene for grafiske terminaler, enten det er Citrix for Windows eller Nomachine/FreeNX for Linux, er minst 3 ganger høyere enn drift av Windows tykke klienter.

Poenget med oversikten over er at man kan redusere eierkostnadene med 35% om man øker levetiden til PC-ene med 3 år. Det gjør at skolen har råd til betydelig mer utstyr for pengene. Man får 120 PC-er til prisen av 80 ved å øke levetiden på utstyrer med 3 år. Miljøgevinsten er også stor. Man kan utsette å sende velfungerende datamaskiner på dynga lenge før det er nødvendig.

Organisasjoner som fremmer gjenbruk

• Skolelinux-pakke fra InOut – bedrift som forhandler gjenbrukte datamaskiner

• Forbrukerrådet – om hvordan man kan gjenbruke pc-er

• FAIR (Fair Allocation of Infotech Resources) – Rettferdig gjenbruk av IKT for fattige land med PC-er i skolen

Linker om gjenbruk av pc-er

FAIR - Rettferdig gjenbruk av IKT

http://fair.no/forside.nml

http://www.aniara.no/article.php?sid=182

http://www.techsoup.org/news/news_article.cfm?newsid=873&btcfile=news_article

http://slashdot.org/articles/02/04/25/0515220.shtml?tid=99

Rekord i gjenbruk av brukte PC'er (Aftenposten 11. februar 2002)

http://www.aftenposten.no/jobb/article273739.ece

Aktuelle rapporter:

http://www.it-environment.org/publications.html

Aktuell bok:

Computers and the Environment: Understanding and Managing their impacts

http://www.it-environment.org/compenv.html

Av Knut Yrvin 20. september 2004