Martin Langsjøen, Skolelinux;
Brukte PC’er i skolen?

Lønner det seg å ta i mot brukte PC’er til skolen? Går ikke vinningen opp i spinningen? Vi kan doble antallet maskiner eller halvere skolens datakostnader med Skolelinux, er svaret fra rektorene. Da er både drift og anskaffelser regnet sammen. Og “fri programvare” er balsam for skolebudsjettet.

Ole-Erik Yrvin

Tre hovedgrep halverer kostnadene, eller gir vesentlig mer utstyr til samme pris. Fri programvare har ingen lisenskostnader knyttet til programinnkjøp og oppgraderinger. Skolen kan doble levetiden til datamaskinene og halvere tiden som brukes til drift. I tillegg får man tilgang til nesten 9.000 forskjellige gratis programmer som alle er testet i Skolelinux systemet.

Første grep: Tynnklienter
En tynnklient er en PC som gjør veldig lite. Tynnklienten viser frem skjermbildet, men en Skolelinux tjener gjør, stort sett all jobben. Eldre PC’er gir mye data for pengene som tynnklienter. En Skolelinux tjener kan håndtere fra 30-70 tynnklienter.

Bruk eldre PC’er som tynnklienter eller enkle arbeidsstasjoner. PC’er med nettverkskort knyttes sammen i et datanett til en eller flere tjenermaskiner. Antallet tjenermaskiner avhenger av hvor mange brukte PC’er skolen har fått eller kjøpt.

Priskonkurransen på tjenermaskiner og annen «maskinvare» er sterk. Hvis noen leverandører kommer til skolen og vil selge «helt nytt», be om å få satt opp et alternativ med brukte «tynnklienter». Sett gjerne opp kostnadsoverslagene selv på samme måte som IKT-ansvarlige på Harestad skole i Rogaland: http://www.harestad.gs.rl.no/article/articleview/40/1/11/

Pentium 1 holder (P133 med PCI-buss og standard nettverksort). Våre erfaringer er at PC’er tilbake til 1997 også er fine som arbeidsstasjoner. Egentlig er det slik at det er nok med et lite skjermkort og et nettverkskort i en tynnklient. Det er jo bare skjermbildet elevene arbeider med. I nettverket med tynnklienter ligger alle programmene på tjenermaskinene. Også arbeidsstasjonene er koblet direkte til til disse.

Det tynnklienten gjør når den starter opp er å starte et veldig lite program som prøver å få kontakt med en Skolelinux tjener. Dette lille programmet kan være innebygget i nettverkskortet, lagres på en vanlig diskett eller man kan lagre det på en spesiel brikke som man kan sette på de nettverkskortene som støtter dette. Hvis nettverkskortet har støtte for PXE-teknologien kan tynnklienten starte direkte fra nettverket uten noe ekstra programvare eller behov for diskett.

I det kontakten er opprettet med Skolelinux-tjeneren, mottar tynnklienten Linux fra tjeneren. Linux har blitt et samlebegrep, men Linux i seg selv er bare et lite program som tar seg av administrasjonen av ressursene. Når Linux er startet opp, henter den ned det grafiske systemet som kobler seg mot Skolelinux-tjeneren. Herfra tar Skolelinux-tjeneren i all praksis over. Maskinene starter raskere som tynnklienter enn som vanlig PC som starter fra egen harddisk.

Noen vil spørre seg om dette er noe nytt. Det geniale er at dette ikke er noe nytt. Dette er god gammel teknologi der bruksområdet er nytt, men all teknologi har vært i bruk i flere tiår. Dette er en grafisk videreutvikling av de terminalene man tradisjonelt har sett i banker, postkontorer, butikker, flyplasser også videre. Universitetene har vært sentrale i utviklingen og bruken av teknologien. Stikkordene her er: Testet, velprøvd, fleksibelt, billig og stabilt.

Om man har litt forskjellige PC’er er det også mye tid å spare på og bruke samme nettverkskort i alle arbeidsstasjonene. De fleste standard PCI nettverkskort kan benyttes på en slik måte at tynnklienten får programvaren tilsendt fra Skolelinux tjeneren når tynnklienten slås på. Unngå ISA nettverkskort da disse medfører merarbeid og mulige problemer, moderne PCI-nettverkskort får man i dag til en rimelig penge. Det er lurt å prøve å få tak i PCI-kort med PXE.

Tynnklienter sparer skolens IT-ansvarlige for mye bryderi og vedlikehold av enkeltstående PC’er. Med programvaren lagt på tjenermaskiner blir det bare skolens IT-ansvarlige som avgjør hvilke programmer som inngår i undervisningen.


Hvor finnes brukte PC’er?
Mange firma og enkeltpersoner vil helst ha det aller nyeste innen IT. Det gir et godt marked for nyere brukte PC’er.

Spør gjerne foreldrene om det er utbytting igang på arbeidsplassen, eller ta kontakt med større foretak og institusjoner. Hver PC teller. Pass bare på at at harddiskene er eller blir slettet før de brukes.

Heldigvis for skolen er det også firmaer som har spesialisert seg på gjennbruk av IT-utstyr - svært rimelig, og med ett års garanti. Skolens IT-ansvarlig sparer mye tid på at skolen har helt like datamaskiner. Firma som selger gjenbrukte PC’er kan levere tynnklienter som fungerer umiddelbart. Her kan skolen spare mye tid. De bør ikke koste over 1.000 kr. pr. stasjon, om dere ikke får dem brukt.

Andre grep: Fri programvare
Er det nødvendig for skolen, eller kommunen å kjøpe inn dyre kontorprogrammer til hver enkelt elev av hensyn til undervisningen? Tro det eller ei: Skolelinux har på dugnadsbasis allerede utviklet det som trengs av fri programvare til bokmål, nynorsk og langt på vei også til samisk. Til kostnadsfri bruk for skolene.

Det har ikke vært gratis å få dette til. Både Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, og tre fylkeskommuner: Nordland, Møre- og Romsdal og Akershus bidrar med utviklingsressurser. Bare i den videregående skolen kan hvert av landetes fylker spare minst 1,7 millioner i årlige lisenskostnader.

Den oppdaterte programvaren ligger klar til nedlasting på: www.skolelinux.no

For alle som først vil prøve «åpen programvare» selv, ligger den fullstendige kontorpakken «Openoffice.org» for Windows klar til fri nedlasting og bruk både for bokmål og nynorsk: www.openofficeorg.no

Om skolen ikke uten videre vil hanskes med omlegning til Linux og fri programvare, gir Skolelinux de nødvendige kontakter. Skolelinux bygger på dugnadsinnsats. Erfaringsmessig bygger et vellykket resultat derfor på skolens egen motivasjon og innsats, eller "implementering" som det heter i dag.

Tredje grep: Effektiv tjenerdrift
Mange IT-ansvarlige må reinstallere Windows daglig fordi elevene tukler med maskinene. Reinstallasjon ble det slutt med etter vi byttet fra Microsoft til Linux forteller Kim Freddy Føreland, IKT-ansvarlig på Vardåsen skole - Kristiansand:

“Siden systemet kom opp en gang i oktober ar det surret og gått kontinuerlig, bare avbrutt av et par strømbrudd. Aldri har jeg hatt så lite arbeid med å fikse og reparere. Og aldri har jeg hatt mer tid til å drive med det jeg egentlig skal gjøre, nemlig å drive opplæring.

Lærere er fornøyde, elevene er fornøyde, jeg er fornøyd og de andre IT-ansvarlige rundt på Kristiansand-skolene er imponerte. Ikke bare er de imponerte, men de vil gjerne få Linux installert på deres skoler. It-etaten i kommunen vår jobber med saken.”

Sentralisert drift gjennom tynnklientteknologien gjør at man ikke får så mange maskiner å vedlikeholde programvare på. Tynnklientene fungerer som skjerm og tastatur mot Skolelinux tynnklienttjeneren. Når IT-ansvarlig legger til et nytt program på tynnklienttjeneren så blir det med en gang tilgjengelig til bruk fra alle tynnklintene. Her har man et bredt utvalg av programvare å boltre seg i fra første stund.

Velger skolen et gjennomtenkt Linux-system for nettverk kan IT-ansvarlig omdisponere tiden til å hjelpe elever og lærere. Det blir slutt på stadig reinstallasjon av Windows. Tiden kan brukes på å nå skolens faglig-pedagogiske mål hvor IT er et hjelpemiddel.

Eksempler og hjelp
Starten må være å lage et budsjettforslag med både drifts- og anskaffelseskostnader. De aktuelle alternativene må sammenlignes. Linkene til gjennomarbeidede og benyttede eksempler står i rammen.

Selv om alt er gjort så enkelt som mulig, kan det i noen tilfelle bli nødvendig med ekstern hjelp. Hjelp finner du først og fremst på det kostnadsfrie brukerforumet under "Hjelp" på hjemmesiden hos Skolelinux. Der finner du også linker til profesjonell hjelp, om det er behov for det.

Uansett blir kostnadene kraftig redusert, ja halvert i forhold til de alternativer skolen får fra firmaer som bare har knyttet seg til en programvareleverandør, og bare ønsker å selge helt nye PC’er.

Jeg ser det som en svært kostnads- og arbeidskrevende omvei å gå over til tynne klienter uten samtidig å gå over til fri programvare på Linux. Linux er laget som en åpen klone av det annerkjente Unix systemet. Unix ble laget for tynnklientlignende miljøer fra første stund, sier Langsjøen.

Skolelinux bygger på den formidable internasjonale dugnadsinnsatsen og kontakten om «Open source» programvare. Om du er spesielt interessert i arbeidet med åpen kildekode, sjekk nettstedet: http://developer.skolelinux.no

Hvorfor Linux?
Jo, det er det operativsystemet der alle fagfolk, etter visse åpne regler, kan bidra i utviklingsarbeidet. Forbedringer og eventuelle rettelser skjer på rekordtid. Her er det ikke nødvendig å vente på stadig nye, dyre versjoner. Fri programvare er jo åpen og tilgjengelige for alle uten unødvendige kostnader. Og oppgraderingene kommer automatisk.

Det er derfor verken faglige eller økonomiske argumenter mot å gå over til «fri programvare» i skolen. Og ikke minst er «fri programvare» balsam for skolebudsjettene.

Nyttige nettsteder
Skolelinux:
http://www.skolelinux.no

Budsjetteksempler:
http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/tco_birkelund.xls
http://developer.skolelinux.no/rapporter/IKT-plan_for_Harestad_skole_2003-2006.sxw

Implementering:
Klikk på temaene fra Time kommune i høyre marg her:
http://skolenettet.ls.no/imaker?id=140820&malgruppe=0&trinn=0&sub=0

Hele rapporten fra Harestad skole ligger her:
http://developer.skolelinux.no/rapporter/IKT-plan_for_Harestad_skole_2003-2006.sxw

Om Jørpeland ungdomsskole:
"Les hva andre mener" nederst på denne siden:
http://aftenbladet.no/nyheter/okonomi/article.jhtml?articleID=153283

Bruktleverandører:
http://www.inout.no Se "Skole" i venstre meny.
http://www.skolepc.no
http://www.greentech.no

Fri kontorpakke:
Openoffice.org for Windows på bokmål og nynorsk på:
http://www.openofficeorg.no

Åpen kildekode:
Denne hjemmesiden gir en fin og nyttig oversikt over temaet:
http://enger.priv.no/index.php?subj=47


Lykke til!