next up previous contents
Next: 2 Forventningene til Skolelinux Up: Skolelinux-prosjektet Previous: Contents   Contents

Subsections


1 Sammendrag

1 Mandat/definisjoner

Foreliggende rapport realitetsutreder muligheten for og konsekvensene av å benytte fri programvare i skolen.

Med «fri programvare» menes programvare som utvikles på verdensbasis som såkalt «open source», hvilket betyr at kildekoden er fritt tilgjengelig for alle. Dette prinsippet betyr at utviklere over hele verden kan arbeide sammen og utvikle videre på hverandres arbeid. Resultatet er programvare som stadig utvikles og forbedres, og som fritt kan videredistribueres og modifiseres etter de individuelle behov den enkelte organisasjon, bedrift eller privatperson måtte ha.

Det motsatte av fri programvare er proprietære, kommersielle programmer, der brukeren låses til en enkelt leverandør som så har kjøpsbindinger for videre- og/eller supplerende bruk. Den ledende proprietære leverandør på verdensmarkedet i dag er Microsoft.

1 Konklusjoner

Foreliggende rapport konkluderer med at å benytte fri programvare i skolen vil medføre omfattende gevinster både økonomisk og samfunnsmessig. Fri programvare kan benyttes i stedet for, eller i tillegg til lisensavtaler med proprietære leverandører. Graden av gevinstrealisering vil være proporsjonal med i hvor stor utstrekning fri programvare erstatter kommersielle avtaler.

Det er mulig allerede for kommende skoleår å framlegge reelle, operasjonelle alternativ til eksisterende lisensbasert programvare, både for kontorstøtteapplikasjoner og for pedagogisk bruk. Slike alternative løsninger er allerede tatt i bruk innen deler av offentlig sektor bl.a. i Spania, og en tilsvarende prosess er initiert av enkelte kommuner i Danmark. Flere øvrige europeiske land vurderer det samme, i tråd med en framvoksende politisk motvilje mot leverandørmonopol og stigende lisenskostnader.

2 Gevinster

Ved en (hel eller delvis) overgang til fri programvare til bruk i undervisningen vil man frigjøre vesentlige midler som for eksempel kan omdisponeres til læreropplæring, bredbånd og nyere maskinpark, IKT-drift og faglig/pedagogisk bruk av IKT.

Det kan følgelig opprustes vesentlig på IKT i skolen uten ytterligere bevilgninger på eksisterende budsjettrammer. Foreløpige kalkyler indikerer en omdisponerbar besparelse på 100 000 kroner per skole per år, eller 41,5 millioner kroner for de kommuner som inngår i kalkylen.

I tillegg kommer de økonomiske og praktiske fordelene med et vesentlig mer stabilt teknisk driftsmiljø på skolene. En overgang til fri programvare vil medføre vesentlig lavere oppgraderingsbehov for maskinparken, hvilket igjen gir lengre levetid på eksisterende og framtidige tekniske investeringer.

På sikt vil en overgang til fri programvare dessuten legge til rette for framveksten av en norsk, internasjonalt rettet programvareindustri, noe som betyr en vesentlig styrking av Norge som IKT- og kompetansenasjon.

3 Forutsetninger

Det er en forutsetning for gjennomføring av gevinstrealisering som skissert i foreliggende rapport at det foreligger politisk vilje til å satse på fri programvare som et reelt alternativ til proprietære, kommersielle produkter. Slik vilje er allerede nedfelt i vedtak om reklamefri skole, morsmålstilgjengelig programvare (bokmål, nynorsk og samisk) og satsing på IKT og kompetanseheving.

4 Tidshorisont

Ved å bygge på det arbeid og de ressurser som allerede er nedlagt i organisasjonen Linux i Skolen og i samarbeidskoalisjonen rundt samme, kan man ha reelle fri programvare-alternativer ferdigstilte, operasjonelle og tilgjengelige for bruk på de skoler som ønsker det allerede ved inngangen til kommende skoleår, i august 2002.

2 Prosjektoppsummering

Skolelinux-prosjektet har i forprosjektperioden levert over 11 500 dugnadstimer, besøkt en rekke fylker og kommuner, og samarbeidet med utallige interessenter og aktører for å sikre rett fokus i prosjektet.

Prosjektet var opprinnelig tredelt. Det første delprosjektet er oversetting av brukerprogram til nynorsk, bokmål, og nordsamisk (for nordsamisk kommer lokalisering, dvs. tilrettelegging av tastatur, fonter og sorteringsrutiner i tillegg). Den andre delen handler om forenklet installasjon av Skolelinux, oppsett av skolenett, og forenklet drifting av tjenestedistribuert programvare. Den siste og tredje delen består av realistisk innføring av Skolelinux. Forenklet drift forutsetter IKT-driftshåndbok og kurs - gjerne over Internett da dette er bedre tilpasset lærernes arbeidssituasjon og skolens økonomi. Den fjerde og nye delen er at det er i gang arbeide med elektroniske læremidler for bruk av IKT-verktøy i en faglig-pedagogisk sammenheng. Hvert delprosjekt er delt i flere utviklingsløp som ledes av totalt seks forskjellige koordinatorer med høy kompetanse på sine spesialfelt.

Premisset for Skolelinux er å la faglig-pedagogiske erfaringer og forutsetninger bestemme bruk av IKT i skolen. Derfor har vi mottatt råd fra faglig-pedagogisk seksjon hos Skoleetaten i Oslo. Nynorsk inn i IKT-opplæringa har deltatt aktivt i prosessen der de har funnet fram en rekke brukerprogram som allerede brukes i småskolen, på mellomtrinnet, og i ungdomsskolen. IT-seksjonen hos Akershus fylkeskommune (AFK) la til rette for utprøving av Skolelinux hos IKT-driftsfag på tre videregående skoler. De har koordinert flere møter, deriblant presentasjon av Skolelinux for fylkeskommunalt IT-forum i Bodø, og møte om kontorprogrammene med Sun Norge og Norsk regnesentral. Sun Norge står bak OpenOffice.org. Læringssenteret og Norsk nettskole har også gitt råd til Skolelinux.

Språklig parallellitet for nær sagt alle læremidler er et premiss i Opplæringsloven uavhengig om det er trykte eller elektroniske læremidler, forteller Læringssenteret og Norsk språkråd. Nynorskorganisasjonene har sett operativsystem med åpen kildekode som eneste mulighet til faktisk å få Opplæringsloven oppfylt, og dermed engasjert seg kraftig som pådrivere for å sikre dataprogram på nynorsk. Mulighetene Linux gir til utvikling av program for også andre språk enn de kommersielt sett mest interessante, har også motivert samiske programutviklere til å legge infrastrukturen til rette for program på samisk, og også til å oversette en del program. Brukerprogram er også oversatt til bokmål i større grad enn situasjonen var sommeren 2001. Når denne rapporten leveres, er over 340 brukerprogram oversatt til nynorsk og bokmål, og nettleseren og e-postprogrammet er oversatt til nordsamisk. Totalt sett har oversetterne jobbet i minst 5 700 timer.

Lærere har klaget på at det er alt for mange brukerprogram for Linux, forteller IKT-ansvarlig for skolene i Nøtterøy kommune. De har bedt om at IKT-driftsansvarlige reduserer antallet tilgjengelige program på elevdatamaskinene. Spill og annet forstyrrer undervisningen. Noen lærere har funnet fram til ustandardiserte nettsider til bruk i undervisningen. Når ønskede nettsider ikke virker, får Linux skylda selv om nettsidene bryter med industristandard for elektroniske dokumenter. Vi har gitt tips om å bruke valideringsrutinen[*] til World Wide Web Consortium slik at alle elevene kan bruke nettet uten å binde seg til bestemte produkter som bryter Internett-standardene. Fra fagplanene og innspill fra skolefolk har prosjektet funnet fram til en liste på rundt 40 brukerprogram som allerede brukes i skolen. I tillegg har vi funnet fram til rundt 20 større og mindre tjenerprogram som dekker behovene i IKT-driftsfag, og betydelige deler av den nylig utarbeidede læreplanen for faget informasjonsbehandling. Eksempler er database-tjener, vev-tjener, og andre tjenerprogrammer. Utvalget av programvare må kvalitetssikres av personer med dette som utdanningsansvar.

Utvikling av Skolelinux-systemet har skjedd både før og under utredning av Skolelinux-prosjektet. Det har vært arrangert tre utviklersamlinger med alt fra 20 til 30 utviklere og oversettere fra Norge, Danmark og Sverige. De har alle stilt opp på dugnad med reisefinansiering fra Norwegian Unix User Group Foundation. To studentgrupper fra Høgskolen i Oslo og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole har jobbet for fullt med prosjektet som sin hovedoppgave. Studentene har jobbet tett med ansatte på Bjerke videregående skole i Oslo som har to års erfaring med bruk av Linux. Studentene har levert utkast til IKT-driftshåndbok, og oppsett av en rekke tjenester som følger med en skoletjener. Opera Software har utviklet en egen reklamefri nettleser beregnet på Skolelinux. En betydelig del av brukergrensesnittet til kontorprogrammene i OpenOffice.org fra Sun er oversatt til nynorsk og bokmål i regi av prosjektet. Universitetet i Oslo har huset utviklingstjeneren prosjektet har lånt av IBM. Derfor er det mulig for alle å laste ned oversettelser, systemprogramvare, oppsett og Skolelinux-CD. Utviklere har tilgang til utviklingstjeneren, og våre nordiske kolleger fortrinnsvis i Danmark deltar i prosjektet.

For å sikre realistisk innføring har prosjektet skissert et kursopplegg for IKT-driftslærere gjennom Norsk nettskole. Etterutdanningen vil følge nettskolens ordinære studieløp som består av 12 veiledende leksjoner over 40 timer. Nettskolen samarbeider med Høgskolen i Volda og Læringssenteret. De har i underkant av 3 000 lærere som følger skolens 15 forskjellige etter- og videreutdanningskurs, og prisen på kursene er svært lav. Lærere unngår å ta en ukes studiepermisjon midt i skoleåret, men kan følge kurset når det passer. Skolelinux-prosjektet har bidratt til kontakt mellom nettskolen og prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa. Et norsk forlag ser også på mulighetene for å gi ut en revidert utgave av IKT-driftshåndboka til høsten.

Til nå har utviklere levert i overkant av 6 000 utviklertimer, og det er brukt rundt 5 700 på oversettelse av brukerprogrammer. Med denne rapporten følger testutgivelse nummer 20 av Skolelinux-CD-en. Alle Skolelinuxprogrammene kan lastes ned ved installasjon, oppgraderinger og annet vedlikehold ved å følge instruksjonene på utviklersidene til Skolelinux-prosjektet http://developer.skolelinux.no/. Det er bygd opp betydelig infrastruktur for oversetting, utvikling og testing av programvare. 3. mai klargjøres 8 000 eksemplarer av Skolelinux for test av Linuxmagasinets lesere. 23. august er versjon 1.0 av CD-en klar for publisering.


3 Bidragsytere

1 Teknisk prosjektledelse, strategi og koordinering

Hovedaktivitet Navn og bakgrunn Rolle i prosjektet
Strategi Hans Petter Hoel Forslag til økonomimodell,
  hansp@objectware.no risikoanalyse og avgrensning av
  Ledergruppa Objectware problemområdet
Teknisk ledelse Petter Reinholdtsen IT-arkitekt og byggmester
  pere@hungry.com for Skolelinux-CD-en
  USIT ved UiO  
Prosjektleder Knut Yrvin Leder gjennomføringen
  knuty@objectware.no av utviklingsprosjektet
  Seniorkonsulent Objectware  
Installasjonsrutinen Tollef Fog Heen Hovedutvikler og utvikler av
  tollef@add.com installasjonsrutinen
  Siv.ing-student NTNU  
Språkkoordinering Børre Gaup Oversetting til samisk
  boerre@subdimension.com Hovedkoordinator og språklig
  Cand.mag i informatikk veileder
Språkkoordinering Gaute Hvoslef Kvalnes Oversetting til nynorsk
  gaute@verdsveven.com Hovedoversetter av KDE
  Høgskoleingeniør til nynorsk
Språkkoordinering Herman Robak Oversetting til bokmål
  hermanr@student.matnat.uio.no Hovedkoordinator for
  Kvalitetssikrer i Opera Software språkkoordinatorene
Juridisk rådgivning Thor Z. Beke Vurdering opphavsrettslige
  t.z.beke@interrett.no forhold og retten til å videre-
  Advokat distribuere programvaren

2 Utvikling av systemet

Navn E-post Delsystem
Christian Juell juechr@nith.no DHCP
Gustav Foslid gustavf-skolelinux@initio.no DNS
Jan Ludvig Vinningland j.l.vinningland@no.ibm.com Backup/CUPS
Petter Reinholdtsen pere@hungry.com NTP, SSH, etc
Ragnar Wisløff ragnar@wisloff.no LTSP
Tollef Fog Heen tollef@add.no Installasjon etc.
Tor Harald Nordnes nordtor@nith.no Tester
Vidar Tyldum vidar@tyldum.com Nettsider
Ørjan Johansen oj@bredband.no Apache, cfengine, X
Lars Bahner lars@bahner.com Sikkerhet
Kristoffer Gleditsch toffer@ping.uio.no DNS
Tom Olav Urstad tomolav-skolelinux@rom141.net Spesial-brannvegg/
    proxy
Andreas Dahl andread@linpro.no Mail/Limacute
Kjetil T. Homme kjetilho@linpro.no LDAP
Kristoffer Tjernås KristofferAndreas.Tjernas@iu.hio.no Apache, cfengine, X
Klaus Ade Johnstad klaus@astro.uio.no Tjenestedistribusjon
Roy-Magne Mo rmo@sunnmore.net  
Torstein Tauno Svendsen torstei@linpro.no LDAP/PAM/NSS

3 Oversetting

Oversetting av dataprogram handler om mer enn selve jobben med å oversette. Tiden avhenger sterkt av kompleksiteten til systemene, og kunnskapen til oversettere i bruk av verktøy og systemer. Det må også gjøres betydelig med teknisk tilrettelegging ved oversetting til helt nye språk. Derfor har vi tatt med bidragsytere som ikke har jobbet med oversetting direkte, men har brukt tid på tilrettelegging for oversetting. Det har ikke vært tid til å komplettere listene med hvilke hovedområder oversetterne har jobbet med.

1 Samisk

Navn E-post
Børre Gaup boerre@subdimension.com
Gustav Foseid gustavf@initio.no
Regnor Jernsletten Regnor.Jernsletten@eunet.no
Svein Lund sveilund@online.no
Esko Aikio esko.aikio@same.net
Trond Trosterud trond.trosterud@c2i.net
Per-Anders Siri per-anders.siri@same.net
Keld Jørn Simonsen keld@dkuug.dk
Petter Reinholdtsen pere@hungry.com
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com

2 Nynorsk

Navn E-post
Axel Bojer axelb@start.no
Bjarne Hugo Hansen hugo.hansen@sandnes.kommune.no
Eva Marie Mathisen evam.mathisen@nynorsk.no
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com
Magnus Bernhardsen magnus.bernhardsen@nynorsk.no
Tarjei Vågstøl tarjei.vagstol@nynorsk.no
Karl Ove Hufthammer huftis@bigfoot.com
Roy-Magne Mo rmo@sunnmore.net
Ole Aamot oka@student.matnat.uio.no
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@linpro.no
Karl Eichwalder ke@gnu.franken.de
Vidar Løkken vidarlo@vestdata.no
Yngve J Landro post@landro.net

3 Bokmål

Navn E-post
Andreas D. Landmark andreas.landmark@skolelinux.no
Axel Bojer axelb@start.no
Bjørn Stensrud bjornst@powertech.no
Christian A Strømmen number1@kde.org
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no
Gunnhild Lurås gunnhildl@klassekampen.no
Herman Robak hermanr@ifi.uio.no
Karl Eichwalder ke@gnu.franken.de
Karl Ove Hufthammer huftis@bigfoot.com
Klaus Ade Johnstad klaus@astro.uio.no
Ole Aamot oka@student.matnat.uio.no
Thomas Gramstad thomas@ifi.uio.no
Petter Reinholdtsen pere@hungry.com
Ragnar Wisløff ragnar@wisloff.no
Rune Nordvik rune@linuxnorge.com
Stig E Sandoe stig@ii.uib.no
Øystein Skadsem oskadsem@start.no
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com

4 IKT-driftshåndbok

Utkast til driftshåndboka er skrevet av NITH-studentene som en del av sin avsluttende oppgave på ingeniørhøgskolen. De har fått innspill fra IKT-driftsansvarlige og IKT-lærere på videregående skoler i Akershus fylke, Norsk nettskole og andre som har daglige ansvar for IKT-miljøet i skolen.

Navn E-post
Vibekke Braaten bravib@nith.no
Truls Teigen teitru@nith.no
Christian Juell juechr@nith.no
Tor H. Nordnes nordtor@nith.no

5 Organisatoriske bidragsytere

Hovedaktivitet Navn og bakgrunn Rolle i prosjektet
Språkstrategi Oddmund Hoel Strategisk rådgiver og
  oddmund.hoel@nm.no kontaktskaper
  Leder av Noregs Mållag  
Søknader Ottar Grepstad Strategisk rådgivning og
  ottar.grepstad@aasentunet.no koordinering
  Dir. Nynorsk kultursentrum  
Språkpolitikk Vidar Høviskeland Rådgiver om hva nynorsk-
  lnk@online.no kommunene har som språkkrav
  Dagl. leder LNK i offentlig sektor
Språkprioriteringer Jon Grepstad Rådgivning om lovverket,
  grepstad@sprakrad.no rollefordeling og det
  Rådgiver Norsk språkråd offentliges prioriteringer
Språkkvalitet Torbjørg Breivik Rådgivning om framgangsmåter
  breivik@sprakrad.no for å sikre godt språk
  Rådgiver Norsk språkråd  
Oversettelsesplan Nina Furu Forbedring av plan for
  nina.furu@gazette.no oversetting og kvalitetssikring
  Konseptansvarlig Gazette as av språk

6 Industrielle støttespillere

Bedrift Leveranse Kontaktperson
Inition Domenenavn Gustav Foseid
HP Norge Møte med kommuner Hans-Kristian Ballangrud selger
IBM Norge Utviklingstjener Eivind Trondsen Linux-evangelist
  Møter med kommuner Siv Elisabeth Ranheim selger
  Møter med kommuner Paul Are A. Killie leder off. sektor
Linpro Tjenestesuite/domenenavn mm Dag Asheim daglig leder
Network Digitale Sikkerhet Lars Bahner daglig leder
Opera Software Nettleser Håkon Wium Lie teknisk direktør
Trustix Sikkerhet/distribusjonsmåter Frode Gerhardsen selger
USIT Maskindrift Lars Oftedal seksjonsleder
Norsk regnesentral LAVA - læring Dalip Dewan forskningssjef
Trolltech Qt, rammeverk for br.grensesnitt Erik Eng direktør

4 Leseveiledning

I hovedsak er denne rapporten skrevet av en praktiserende dyslektiker. Oppfordringen til leseren er at man ikke lar ortografiske krumspring skygge for intensjonen bak denne rapporten. Skulle det oppdages skrivefeil, så er det sannsynligvis helt riktig.

Rapporten er skrevet i et udepartemantalt språk. Den er fokusert på evnen til å levere godt norsk språk i dataprogram i skolen, og hva som må til for å gjøre dette med utgangspunkt i virkeligheten og faglige råd fra språkforskere og andre eksperter på språk og IKT. Hvis hensikten med IKT i skolen er å fremme læring med IKT, ikke om IKT - så er vi opptatt av å nå oversettere og utviklere av programvare med krav og situasjonsbeskrivelser som gir resultater i positiv retning for norsk språk. Da må språkfolk, oversettere, og utviklere kjenne seg igjen når de leser rapporten. Noen hyggelige sideeffekter under arbeidet med rapporten var ønskene om å bidra fra fagmiljøene som arbeider med forskning på læring og IKT. Prosjektrapportens hovedpunkter bygger på innspill fra lærere og forskningsmiljøene.

Hvis Utdannings- og forskningsdepartementet i Norge ikke vil bidra til videre satsing på systematisk og norskledet språkarbeide med dataprogram i skolen, så kan uansett Skolverket http://www.skolverket.se/ i Sverige bruke rapporten som et grunnlag for sin satsing på Linux i Skolan http://www.linuxiskolan.com/. I Sverige er det uttrykt sterk støtte til gjørokratiet[*] og de ønsker å få til noe liknende i svensk skole. De inviterte GnuSkole http://www.gnuskole.dk/ fra Danmark og Skolelinux http://www.skolelinux.no/ fra Norge til orienteringsseminar 27. april 2002. Dette vil resultere i en rapport som belyser organisatoriske forhold, målsetninger og prosesser.

Kapittel 1 har du kanskje lest alt, det handler om prosjektarbeidet så langt. Kapittel 2 omhandler situasjonsbeskrivelsen i skolen. Situasjonsbeskrivelsen tar utganspunkt i faglig-pedagogiske forventninger til IKT-bruk i skolen, og rollen til IKT-driftsansvarlige.

Datasikkerhet og personvern er svært aktuelt om dagen grunnet senere tids avsløringer og utbudet av datavirus og andre sikkerhetsproblemer som rammer datasystemene. Både kapittel 3 om personvern og kapittel 4 om fri programvare omhandler dette.

Konservative økonomiske vurderingene rundt hva det offentlige kan spare ved å legge om til fri programvare er belyst i kapittel 5. Økonomiske vurderinger henger noe sammen med overordnet arkitektur beskrevet i kapittel 6.

Status til prosjektet er omhandlet i kapittel 7. Statusen er utgangspunktet for videre estimater for hva jobben med oversettelse og system vil ta i framtiden. Dette er beskrevet i kapittel 8 og 9.

Innføringsprosesser og virkemidler er forslått i kapittel 10. Kapittel 11 er omhandler realistisk finansiering som i hovedsak var det oppdraget vi ble gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 4. oktober. Kapittel 12 om gevinstrealisering kan oppfattes som rapportens konklusjon, og kapittel 13 er en søknad om realisering av prosjektet.

I tillegg til oppsummeringen innledningsvis er alle forslag til videre framdrift og realistisk finansiering uttrykt fra kapittel 8 til kapittel 13.
Begrepet «vi» i rapporten betyr Skolelinux-prosjektet eller medlemsorganisasjonen Linux i Skolen. Dette er en leveranse i forhold til søknaden som ble innvilget av Departementet 4. oktober 2001Forprosjekt til Skolelinux-prosjektet http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/brev/2001-10-04-KUF-penger_small.jpg.

Man vil oppdage at det ikke er nødvendig å bla tilbake i rapporten for å lete etter henvisninger, linker og kilder. Vi har heller gjentatt et sammendrag av hva som er sagt tidligere i rapporten, slik at man slipper å bla tilbake. Dette gjør rapporten større, men mer lesevennlig. Videre burde en lærer, eller en rektor lett kunne lese rapporten uten å oppleve fremmedgjøring i forhold til databransjens sans for akronymer og mangelfulle omtanke i forhold til norsk språk. Vi ber lærere legge vekk rødblyanten, og heller fokusere på innholdet da rapporten har vært gjennom to språklige revisjoner med retting av alt fra kommafeil, til merkelige setninger. Vi har fått tilbakemelding fra lærere som har lest utkastet til rapporten - at det er mye interessant innhold.


next up previous contents
Next: 2 Forventningene til Skolelinux Up: Skolelinux-prosjektet Previous: Contents   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09