12 Gevinstrealisering

Den nordiske utdanningssektoren kan sikre samfunnet betydelig gevinster ved å fremme fri programvare. Det handler om muligheter for Nordisk samarbeid og næringsgevinster. Det viktigste er de faglig-pedagogiske gevinstene og økonomiske gevinster:

1 Faglig-pedagogiske gevinster

• IKT i skolen handler om læring, kreativitet, og skaperevne. Derfor er viktig at veiskiltene på den elektroniske landevei er på et språk barna forstår. Linux gir tilgang til over 340 brukerprogram oversatt til nynorsk og bokmål tilpasset læreplanene i de nordiske skolene. Med islandsk, svensk, dansk, finsk og delvis nordsamisk er Linux oversatt til 42 språk, noe som gir lærere og lever mulighet til å skifte språk og ordlister med et tastetrykk.
• Skolene kan redusere fokus på produktopplæringen og læring om IKT. Skolene kan redusere sin avhengighet til lukket programvare som fremmer lisensbyråkrati, brukersperrer, og en produktorientert bruk av IKT. Skolene kan øke fokus på læring med IKT der fri programvare tilbyr valgfrihet for lærere og elever til å velge de IKT-verktøy som gir læringsverdi, og passer undervisningsopplegget.
• Fri programvare respekterer elevenes personlige valg av medier. Gjennom prosjekter som LAVA-læring kan elevene bruke digitalt innhold fra NRK, Nasjonalbiblioteket og Aschehougs forlag til skolearbeidet. Dette er løsninger som er utviklet med utgangspunkt i elevenes og lærernes behov.
• Nettbasert deling av erfaringer og kompetanse på samme måte som lærernettverket GnuSkole i Danmark. Skolverket i Sverige vurderer i disse dager hvordan svenske skoler kan ta i bruk denne form for gjørokrati. Erfaring fra Norge og Danmark er at gevinstene er størst lokalt.
• Ved å bli fortrolige med fri programvare læres elevene opp til å bli potensielle produsenter, ikke bare passive konsumenter av lukkede programmer. På denne måten bidrar skoleverket på en direkte måte til å realisere regjeringens målsetning om IKT-kompetanseheving i det norske samfunnet.

2 Økonomisk gevinster

• Konservative anslag viser at norske skoler kan spare i underkant av 175 millioner i årlige lisenskostnader ved overgang til fri programvare gitt en PC-dekning med rundt 11 % i grunnskolen og 33 % i videregående skole.
• Skolene kan doble levetiden på datamaskinene, og halvere antall timer som brukes på IKT-drift og «brannslukking» fordi systemene kræsjer. Skoler som bruker Linux rapporterer en oppetid på langt langt over 200 dager mellom hver planlagte vedlikeholdsrunde.
• Skolene kan få systemer som begrenser antall elevutskrifter da dette tærer på skolens budsjetter.
• Datasikkerheten kan økes. Dette bekreftes av Statskonsult, The National Security Agency i USA, pålitelighetsundersøkelser, og uavhengige oversikter over spredning av datavirus.
• Skolene kan omdisponere midler fra produktinnkjøp til opplæring av lærere i faglig-pedagogisk bruk av IKT.
• Det kan omdisponeres midler til opplæring av IKT-driftsansvarlige i effektiv sentralisert IKT-drift tilpasset Fiberskole-prosjektet som har til hensikt å tilby bredbånd til norske skoler.
• Norsk nettskole tilbyr nettbaserte etter- og videreutdanningskurs i samarbeid med Høgskolen i Volda. Dette er kurs som passer inn skoleåret til lærerne til en langt lavere kostnad enn ukeskurs i regi av næringslivet.

3 Andre gevinster

• Lærere får mulighet til å stenge eller åpne Internett-tilgangen til klasserommet
• Lære og elver kan selv velge på øverste hylle av tilgjengelige og valgfrie program som brukes av lærere i Norge og andre nordiske land. Man slipper å forholde seg til lisensbyråkrati, innkjøpskostnader, og brukersperrer som hindrer læring med IKT.

4 Produktlåsing

• Det er i dag få eller ingen reelle krav fra skolenes innkjøpsavdelinger om bruk av programvare på nynorsk og bokmål, selv om man kan dokumenterer umiddelbare besparelser både på kort og lang sikt.
• Det er ingen krav om at programvaren skal være plattformuavhengig, selv om solid dokumentasjon fra både privat og offentlig sektor viser hvor mye en kan omdisponere av midler fra innkjøpsordninger på leverandørenes premisser til satsing på brukerne.

5 Oppsummering

Produktene som anbefales skolene av produktselgere er i stor grad tilpasset kontoradministrativt arbeide der fire kontorprogrammer blir bestemmende for valg av plattform. Forskning viser at disse verktøyene ikke strekker til når elevene skal lære med bruk av digitalt innhold fra NRK, Nasjonalbiblioteket, og Aschehaug i en faglig-pedagogisk sammenheng. Elevene bruker e-post til å sende tegninger til skoleklasser i utlandet allerede i andre klasse. De lager musikk i faget musikkforming ved hjelp av enkle og brukervennlige noteprogram. Kontorprogram blir først tatt i bruk senere i elevenes utdanningsløp forteller lærere, og viser til læreplanene.

Innføring av Skolelinux vil mislykkes om det offentlige går inn for ensidig reduksjon av IKT-investeringene i skolen. IKT-driftsansvarlige forteller at innsparinger ikke kommer brukerorganisasjonene tilgode. Med innsparing uten omdisponering vil mange kommuner og skoler sette til side nødvendig opplæring, og fokus på læring om IKT. Mange kommuner kan fortsette dagens innkjøpspraksis som fremmer produktkonsum og leverandøravhengighet i offentlig sektor. På den måten vil også norsk språk komme i bakgrunnen, noe som er veldokumentert i «Handlingsplan for norsk språk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi» fra Norsk språkråd. På møter mellom Læringssenteret og IKT-avdelinger har Læringssenteret orientert om betydningen av språk og Departementets prioriteringer. Skolelinux har observert at IKT-ansvarlige overser, eller utsetter rådene fra Læringssenteret om språklig parallellitet selv om løsningene finnes. Det blir brukt budsjettstrukturelle argumenter for å utsette gevinstrealisering både faglig-pedagogisk og økonomisk.

Samlet sett ser man konturene av at kortsiktige lokale vedtak og overordnet statlig politikk kan svekke grunnlaget for framtidig rekruttering til nordisk programvareindustri fordi norsk utdanning fremmer lukkede systemer. I nærheten av all læring forutsetter åpenhet, tillit, og trygghet. Alle tekniske fag med unntak av den lukkede del av programvareindustrien innser at åpenhet er en forutsetning for læring, kreativitet og skaperevne - noe som er en forutsetning for framtidig verdiskapning. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted. Det viktigste i skolens forhold til IKT bør være læring med IKT, ikke om IKT.

For å fremme dette synet har Skolelinux-prosjektet opparbeidet relasjoner til noen av Norges sterkeste teknologimiljøer som Norsk regnesentral, Opera Software, Trustix, Trolltech, Sun Norge, IBM Norge, Objectware, Gazette as og HP Norge. På den faglig-pedagogiske siden har prosjektet opparbeidet relasjoner til Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Læringssenteret, Skolverket i Sverige, prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa og GnuSkole i Danmark. På den språklige siden har prosjektet opparbeidet kontakter med Nynorsk kultursentrum, Noregs Mållag, Norsk Målungdom, Språkrådet, og Universitetet i Tromsø.

For å illustrere dette følger ett eksempel på arbeidet som er gjort av Skolelinux med titusener av bidragsytere rundt om i verden, og i overkant av 50 bidragsytere i Norge. Skolelinux-prosjektet har levert over 11 500 dokumenterte dugnadstimer der halvparten har gått med til å oversette brukergrensesnittet til over 340 brukerprogram til nynorsk og bokmål. Ut fra fagplaner og erfaringer fra prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa, Danske lærere, og fylkeskommunen i Akershus har prosjektet fokusert på i overkant av 40 program der også hjelpesidene oversettes. Til nå er nettleser og e-postleser oversatt til nordsamisk. Hektisk oversettelsesarbeide i samarbeid med Universitetet i Tromsø kan gi over 20 programmer oversatt til nordsamisk innen rimelig tid. I Norge er det over 50 skoler som bruker Linux på deler av, eller hele datanettet for elevene. Skolverket i Sverige har etablert Linux i skolan for å sikre tilsvarende gevinster i svenske skoler. Interessen er langt større enn Skolelinux og organisasjonen Linux i skolen kan håndtere med dagens ressurser og organisering.