next up previous contents
Next: 12 Gevinstrealisering Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 10 Innføring og læremateriell   Contents

Subsections


11 Realistisk finansiering

1 Finansieringsmodell

Vi mener at Skolelinux bør brukerfinansieres. Det er ikke et mål at alle skoler skal gå over til Linux, men at mange nok ser mulighetene. Gevinsten vil uansett være betydelig, noe som bekreftes fra alle skoler som i dag bruker Linux som driftsplattform for læring med IKT. Høle barne- og ungdomsskule forteller at besparelsene er på rundt 128 000 kroner i året, og Bjerke videregående skole sparer rundt 100 000 kroner.

\resizebox*{13cm}{9cm}{\includegraphics{brukerfinans.ps}}

Det er fullt mulig å finansiere all språklig oppdatering av programvare ved at skolene betaler en brøkdel av dagens IT-kostnader. Om 100 kommuner slår seg sammen, kan de fleste skoleprogram, og kontorprogram for forvaltningen finansieres for i overkant av 140 000 kroner pr. kommune hvert år. Om kun skolene betaler er det snakk om i underkant av 15 000 kroner pr. skole pr. år for 870 skoler. Skolene kan doble levetiden på mange av skolens datamaskiner. Jobben som IKT-ansvarlig forenkles både ved økt stabilitet og mulighetene for fjerndrift.

Selvmotsigende nok får skolene og offentlig sektor i nærheten av ubegrenset tilgang til brukerprogram på nynorsk og bokmål, og det til under halve kostnaden av det skolene betaler i dag.
Gevinsten er at betydelige del av midlene det offentlige bruker på lisenser og stadige maskinoppgraderinger kan omdisponeres til kompetanse og nyskapning for å forbedre det kommunale tjenestetilbudet. Vi har luftet noen forslag til finansiering overfor fylkeskommunalt IT-forum, og en rekke IT-sjefer i norske firma.

Problemet med denne type tjenestefinansiering, er at den er reaktiv i forhold til risiko. Vår erfaring er at kommunene venter på maskinleverandørene, og maskinleverandørene venter på kommunene. I mellomtiden brukes millioner av kroner på programvare i hver eneste kommune. På den måten blir kommunene værende i produktfella til leverandørene framfor å satse på folka.

Det rådet vi får fra brukerorganisasjonene er at Utdannings- og forskningsdepartementet bør finansiere oppstart av prosjektet, og garantere vedlikehold av oversettelser og distribusjon. Begrunnelsen kan være at språket tilhører alle, og at myndighetene bør redusere mulighetene for produktutstilling i skolen.
Samtidig anbefaler vi at regjeringa ser på muligheten for å tilrettelegge for norsk programvareindustri. Norsk regnesentral forteller at et lite land som Norge må samarbeide internasjonalt for å lykkes med sin programvareindustri. Løsninger distribuert som åpen kildekode ser ut til å være veien å gå. Vi har inntrykk av at flere firma ser Skolelinux som en mulighet til å styrke norsk programvareindustri i utlandet.

Den grunnleggende forskjellen mellom åpen og lukket kildekode er at produsentene av lukket kildekodeprogrammer selger produkter, mens produsenter av åpen kildekode selger tjenester (opplæring, tilpassing og skreddersøm av programmer). Næringsstatistikk viser at markedet for hyllevareprodukter er relativt lite. Folk kjøper ikke et nytt program, de kjøper en datamaskin med installerte program, det hele inkludert i prisen (og ikke gratis som det ofte blir framstilt). Eventuelle andre program man skaffer seg kan være gratisprogram.

Det at Norge er et lite språksamfunn kan gjøre det vanskeligere å etablere en produktorientert programvareindustri. Derfor kan det være bedre å satse på på åpen kildekode, på salg av opplæring og kompetanse, og tilpassing av programvaren. Får å få dette til forutsettes kompetanse, og muligheten til å lære ved å studere hva andre har laget.

\resizebox*{13cm}{9cm}{\includegraphics{muliggjor.ps}}

Skolelinux er en muliggjører for andre leverandører av programvare og læremidler.

2 Risiko

Til nå har utviklere av Skolelinux båret all risiko i prosjektet på fritiden. IT-sjefer i fylkeskommunene spør:

Hva skjer med videreutvikling når ildsjelene har fått andre ting å brenne for?
Et svar på dette spørsmålet kan man finne i det private næringslivet. Der er det relativt stor etterspørsel etter kompetanse på fri programvare, veksten har vært på nærmere 35 % siste året. Næringslivet gjør betydelige grep i omlegging til Linux, enten det er i olje, finans, eller handel. Norges største utstyrsleverandører, enten det er HP, Sun eller IBM anbefaler Linux til sine kunder, og en rekke brukerorganisasjoner forteller at de får mer for pengene og mindre ustabilitet på den måten.

Det kan se ut som om det er vesentlig mye enklere å jobbe med fri programvare for næringslivet eller i høyere utdanning, en for IKT-avdelinger i offentlig sektor som fokuserer på produktkunnskap framfor effektiv kostnadsoptimal tjenestedrift. Samtidig rapporterer flere IKT-ansvarlige om kontinuerlig brannslukking som det heter på fagspråket. For mange skoler er det et sterkt behov for å gjøre grundige grep for å komme på rett spor.

Skolelinux ser behovet for risikomidler. Brukerorganisasjonene peker på Utdannings-, og forskningsdepartementet i forhold til finansiering
Konklusjonen i denne prosjektrapporten er at det er svært liten risiko forbundet med å satse på Skolelinux. Mange skoler bruker Linux allerede i dag, med gode erfaringer. Dessuten anbefaler Statskonsult at det offentlige finansierer utviklingen av åpen programvare (Rapport 2001:7):

3 Eiere av Skolelinux

Linux i skolen http://www.linuxiskolen.no/ er eierorganisasjonen til Skolelinux-prosjektet i Norge. Det er etablert en tilsvarende organsisasjon på initiativ fra Skolverket i Sverige (Linux i skolan http://www.linuxiskolan.net/). Lære i Danmark har etablert GnuSkole http://www.gnuskole.dk/. Dette er gjort på en annen måte enn i Norge og Danmark. Tabellen er satt opp for å vise noen av forskjellene mellom organisasjonene. Tabellen er ingen utfyllende fasit, men en illustrasjon på forskjeller mellom eierorganisasjonene, og hvordan de kan oppfattes.

Rolle Sverige Norge Danmark
Eiere Linux i skolan Linux i skolen GnuSkole
Initiativtakere Skolverket Privat initativ Privat initiativ
  Ørebro Universitet Uforpliktende Lærernettverk
  3 foretak hjelpere  
Hovedmål Få til liknende aktivet Læring med IKT, Læring med IKT,
  som i Norge og Danmark ikke om IKT ikke om IKT
Arbeidsform Formelle møter Gjørokrati Gjørokrati
  Seminarer Leveranse belønnes Leveranse belønnes
  Styrt innføring Utviklersamlinger Hjelpesamlinger
    Krystallklare mål Klare mål
    Individene viktigst Elevene viktigst
Finansiering      
Personell Stabil og til å leve av Dugnad Dugnad
Materiell Stabil Almisser Skoler
Leveranseevne Middels Stor Stor
Risiko Liten Stor Middels
Troverdighet Stor Liten Middels
Styring Sentral Lokal Lokal

Svenskene invitert Skolelinux-prosjektet i Norge og Danmark på besøk i Stockholm 27. april i år. Hensikten var å få erfaringer fra hvordan vi har jobbet i Norge og Danmark. Mye tyder på at svenskene ønsker å øke tempoet med utrulling av fri programvare i den svenske skolen.

4 Forventinger til utviklingsprosjektet

Alt i alt vil det kreve 10-13 årsverk å oversette, og vedlikeholde oversettelser av hundrevis av skoleprogrammer på bokmål og nynorsk. Det vil ta rundt seks til sju årsverk å sikre en svært effektiv oppsett og distribusjon av fri programvare. En må nok også regne minst ett til to årsverk med administrasjon, og et halvt for å sikre juridiske forhold. Det må være en forutsetning at enkeltpersoner og foretak tillater dugnadsinnsats som sikrer brukermedvirkning og læring. Skolelinux gir en solid mulighet for forskningsprosjekter og veiledning av studentprosjekter.

Skolene får nødvendig dokumentasjon for grunnleggende IKT-drift. Norge kan bygge opp reell anvendbar språkkompetanse ved utvikling av dataprogram der erfaringsutveksling skjer med skolemiljøet, på utviklersamlinger, og med nordiske samarbeidspartnere. Samlinger kan være et godt språklig virkemiddel som sikrer gjennomføringen av deler av Handlingsplan for norsk språk og IKT http://www.sprakrad.no/iktrev.htm fra Norsk språkråd juni 2001.

6. mars 2002 var Skolelinux invitert til Nynorsk kultursentrum i Ørsta. Vi foreslo Ivar Aasen-tunet som tilrettelegger for programvare på nynorsk. Dette fordi senteret har sterke kontakter i universitet og forskningsmiljøene innen sitt fagfelt, og senterets nære beliggenhet til Høgskulen i Volda. Dette kan gi sterke og resultatorienterte løsninger i grenselandet pedagogikk, språk og informasjonsteknologi.

Vi har mottatt klare signaler om nordisk samarbeid fra Skolverket i Sverige. Norsk regnesentral ønsker å sikre at Skolelinux-prosjektet kommer i ordnede former. Sverige har en noe annen organisering av skolesektoren når det gjelder IKT, men uttrykker betydelig interesse for hvordan man jobber lokalt i Norge og Danmark. Samarbeidsformen der gjørokratiet er et viktig element ser ut til å være sterkt motiverende for svenske bidragsytere.

Norsk regnesentral argumenterer for at programvare basert på åpen kildekode kan være veien å sikre industriell vekst for norsk programvareindustri. Gjennom åpen kildekode kan en samarbeide med andre land da Norge er for lite til å gjøre alt selv. Samtidig gir åpen kildekode en spillerom for kompetansedeling som gir raskere bruksverdi enn mye av dagens innlandske konsum av IKT-produkter. Problemstillingen er for omfattende å trekke opp her og andre har skrevet godt om betydningen av IKT og norsk næringsstruktur. Vi nevner:

1 Virkemidlene vi anbefaler er:


next up previous contents
Next: 12 Gevinstrealisering Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 10 Innføring og læremateriell   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09