next up previous contents
Next: 11 Realistisk finansiering Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 9 Installasjon og oppsett   Contents

Subsections


10 Innføring og læremateriell

Skolelinux har etterlyst læremidler som fokuserer på læring med IKT, ikke om IKT. Fagplanene nevner en rekke verktøy og fagområder innen IKT uten fokus på bestemte produkter. Læremidlene derimot ser ofte ut som en produktutstillingskatalog, og rapporter fra faglærere forteller at eksamen i flere IKT-relaterte fag forutsetter og belønner bruk av bestemte produkter.

Skolelinux har også etterlyst realistiske fremgangsmåter for innføring av andre datasystemer i skolen. IKT-ansvarlige har fortalt oss at det ikke finnes midler til IKT-opplæring, verken på den faglig-pedagogiske siden eller for IKT-driftsansvarlige. De midlene som finnes for hver lærer er så små at de fort går opp i røyk når elevene skriver ut for mye papir fra Internett da skolene mangler system for printkvoter.

IT-koordinator Stein Liers fra Akershus nevner også tre argumenter om hva lærere tror om IKT-verktøy:

I innledningen til prosjektrapporten Nynorsk inn i IKT-opplæringa står det:

I offentleg verksemd, og spesielt ved IKT-avdelingane og på dei einskilde skolane utover landet, har det ikkje skjedd noko utvikling av alternativ teknologi, og fordommane er mange. Frå dagspressa ser ein at det ikkje er mogeleg å skifte operativsystem/nettverkssystem. Svaret er omtrent alltid det same: «Vi kan diverre ikkje, for applikasjonane, som vert brukte i etatane, er avhengig av operativsystemet som er i bruk.»

Dette er eit standpunkt som meir er basert på tru enn på kunnskap
Torbjørn D. Moe fra Læringssenteret forklarer at mye av de psykologiske innvendingene mot andre systemer forsvinner om man har erfaring fra to forskjellige system. Overgangen til det tredje systemet er svært enkelt, fortsetter han. I kapittel 2.2.8 side [*] forteller prosjektleder Morten Søby på ITU hva som burde være premisset for IKT-læring i skolen:

I morgendagens skole brukes tekstbehandling, regneark og Internett som naturlig del av læringsaktivitetene og når elevene skal vurderes. I morgendagens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier. Eksempelvis håndholdte datamaskiner og SMS. Gjennom en digital portfolio sikres hver elev en multimedial dokumentasjon fra arbeider og oppgaver. Det eksperimenteres med dataspill. Via høy båndbredde har alle adgang til faglig relevante tjenester og ressurser. Det er utviklet programvare som tar utgangspunkt i elever og lærernes behov. Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT. Visjonene om morgendagens skole er utgangspunktet for ITUs forsknings- og utviklingsarbeid.
Derfor har Skolelinux fokusert på tilrettelegging av over 40 brukerprogram[*]. Det er innledet et samarbeid med Norsk regnesentral for å få på plass LAVA-læring[*] som en del av Skolelinux. LAVA-prosjektet har utviklet løsninger for at elever og lærere skal kunne søke i et rikt informasjonsmateriale og på en fleksibel måte kunne kombinere alle medietyper, også video og lyd, med egenprodusert innhold (se avsnitt 2.1.8 side [*]).

Skolelinux ble kontaktet av AV-senteret[*] som har relasjoner til Høgskolen i Volda og Læringssenteret. AV-senteret driver Norsk nettskole[*]. De tilbyr nettbaserte kurs i IKT for lærere og driftsansvarlige. Dette kommer som tillegg til innføringsprosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa.

1 Kurs for IKT-ansvarlige

Vi har fått direkte henvendelser fra en håndfull høgskolelærere som har uttrykt sterk vilje til å delta i skolering av IKT-ansvarlige, eller tilby kurs i Unix-drift som et etter- og videreutdanningstilbud. I følge IT-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal fylkeskommune er de i gang med opplæringsopplegg for IKT-ansvarlige med hjelp av høgskolemiljøer i distriktet. Vår anbefaling er at høgskole- og universitetsmiljøene trekkes sterkt inn i arbeidet med implementering og opplæring av Skolelinux i norske skoler.

Linux-bøkene på markedet i dag er ofte for tekniske sammenliknet med hva IKT-driftsansvarlige vil trenge for å sikre et solid driftsmiljø på skolen. Derfor er behovet for en IKT-driftshåndbok avgjørende som støtte for IKT-lærere. Skolelinux har allerede laget et førsteutkast til en driftshåndbok. Boka er skrevet av fire høgskolestudenter som har jobbet med Skolelinux som en del av sitt avsluttende hovedarbeide. Driftshåndboka vil publiseres fritt på Internett som et grunnlag for videre bearbeiding. Det ville vært fint om Læringssenteret og et forlag deltok i forbedringen av driftshåndboka slik at den fikk den rette profilen i forhold til skolen.

Norsk nettskole har allerede annonsert kurs i Linux for IKT-ansvarlige på sine nettsider. Nettskolen har i underkant av 3 000 lærere som følger veiledede nettkurs i IKT-pedagogikk og IKT-drift. Kursene koster i underkant av 1 000 kroner for IKT-verktøy, og i underkant av 3 000 kroner for IKT-drift. Opplegget tar vanligvis 30-50 studietimer over 12 leksjoner. Kurset går over en seks måneders periode og starter i begynnelsen av oktober. Skolelinux-prosjektet mener dette er den mest realistiske måten å nå mange lærere da en unngår å forlate jobben i dagevis i et hektisk skoleår. I tillegg til fleksibilitet ledes kursene av lærere som selv har tilegnet seg ekspertise på IKT-bruk i skolen, og kursdeltakere har full tilgang til nettskolens nettopplæringssystem med fora for erfaringsutveksling og oppgaveløsning med mer.

Innføringsprosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa (NIO) er et premiss for at Skolelinux skal lykkes. At det er lærere og pedagogisk ansvarlige selv som forestår arbeidet med knoppskyting, gjør at Skolelinux-prosjektet kan konsentrere seg om utvikling og brukermedvirkning. Skolelinux-prosjektet har fått en rekke henvendelser fra skoler rundt om i landet. De opplever at det er kostbart og langt å reise til f.eks. Sandnes. Det er tydelig behov for et tilsvarende initiativ for Østlandet, Sørlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. IKT-driftsansvarlige har behov for motiverende samlinger og nettbaserte hjelpetjenester. Nettbasert hjelp gir ofte svar på minuttet, og det er hundrevis av Linux-brukere som stiller velvillig opp med svar på spørsmål straks en lurer på noe.

Med utgangspunkt i utkast til driftshåndboka har Skolelinux-prosjektet spurt om Læringssenteret, Norsk nettskole og prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa kan samarbeide om å tilrettelegge et kurs i enkel Linux-drift beregnet på skoler. Kurset kan da leveres som i nettbasert utgave noe Nettskolen har god erfaring med. Kurset vil også passe utmerket for elever i IKT-driftsfag i den videregående skolen, og som et utgangspunkt for de skoler som drar veksler på høgskolemiljøene i sitt distrikt. Fagplanene i IKT-driftsfag legger opp til at elevene kan minst to driftsplattformer, og høgskolemiljøene har sterk Unix-kompetanse.

1 Virkemidlene vi anbefaler er:

2 Brukerorganisasjonene

En rekke skoler har uttrykt ønske om å slutte seg til Skolelinux-prosjektet. Siden samtlige utviklere og oversettere har etterspurt kompetanse i arbeidslivet, eller studerer på full tid, har det vært svært vanskelig å bistå skoler som ønsker hjelp. Tiden har gått med til oversetting, utvikling, utviklersamlinger, prosjektledelse og koordinering. Vi har i tillegg veiledet to grupper av høgskolestudenter som har lært mye nytt, og levert dyktige bidrag til prosjektet. Med dette som hovedbegrunnelse har Skolelinux-prosjektet aktivt forsøkt å unngå henvendelser fra skolesektoren.

Videre opplever vi at svært mange har stor interesse for å ta i bruk Linux, men tilsvarende lite aktivitet for å muliggjøre prosjektet. Vi ser at våre ressurser er for begrenset til å ta oss av skolene på et skikkelig vis, da prosjektet foreløpig mangler faste rammer. Samtidig favoriserer kommunene kjøp av programvarelisenser framfor å samarbeide om elektroniske læremidler på norsk med fokus på læring med IKT, levetidskostnader og effektiv IKT-drift.

Med det som utgangspunkt må vi prioritere de skoler og kommuner som betaler for utvikling, enten det gjelder utstyr, utviklersamlinger eller frikjøp av tid til utvikling, oversetting, prosjektledelse og implementering. Midlene som tilfaller prosjektet på denne måten er i beste fall «sandpåstrøing» der det tar betydelig mer tid å framforhandle beløpene, enn det vil ta å gjøre andre grep som sikrer leveranse.

Når Skolelinux-prosjektet spør etter lokale initiativ - peker brukerorganisasjonene opp til regjeringa.
Under prosjektets gang har vi fått hjelp fra, eller samarbeidet med:

Vi har fått henvendelser fra:

Nøkkelen til brukerorganisasjonene ligger i opplæring av IKT-ansvarlige og lærere i faglig-pedagogisk bruk av IKT. De som kjenner denne situasjonen best er rektorer, og lærere som har vist gode initiativ, både ved utvikling av læremidler, og kompetanse i omstilling. Vi anbefaler en samlet, og større innsats for å hjelpe skolene.

1 Virkemidlene vi anbefaler er:

3 Læring med IKT, ikke om IKT

Vi har møtt mange lærere som har utviklet oppgaver og kurs i læring med IKT. Det kan være å komponere musikk i faget musikkforming, eller sende tegninger til skoleklasser i utlandet. På Bjerke videregående har de utviklet et «førerkort» i bruk av kontorprogrammene StarOffice fra Sun. Dette kan enkelt tilpasses bruk av f.eks. OpenOffice.org da en fokuserer på arbeid med tekst og presentasjoner, ikke menyer og drill i produktegenskaper. Poenget er at mange lærere gjør mye bra, og dette er erfaringer som med fordel kan deles mellom lærere.

1 Virkemidlene vi anbefaler er:


next up previous contents
Next: 11 Realistisk finansiering Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 9 Installasjon og oppsett   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09