next up previous contents
Next: 9 Installasjon og oppsett Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 7 Status på utviklingsprosjektet   Contents

Subsections


8 Plan for oversetting

I tillegg til å være fritt, har Linux en fordel i minoritetsspråkssammenheng sammenlignet med kommersielle, lukkede operativsystemer. I søknaden til Kommunal- og regionaldepartementet skriver oversetterene av nordsamisk:

Mens inkludering av språkstøtte i slike systemer alltid vil være resultat av ei kommersiell vurdering og graden av velvilje hos eierne til programvaren og operativsystemet, har ikke åpne systemer som Linux denne begrensningen. Hvis noen vil lage en nordsamisk eller lulesamisk versjon av et program, eller til og med et helt brukergrensesnitt, så er det rett og slett bare å gjøre det. Det samme gjelder når en vil ta med støtte for tastaturer og andre støttefunksjoner. I og med at kildekoden til programmene er åpne er det fritt fram for alle å modifisere dem og lage det man trenger. Resultatet blir like god språkstøtte for alle.
Det viktigste hovedmålet med Skolelinux er å tilby brukerprogram på nynorsk, samisk og bokmål. Vi leverer også med fransk, tysk og spansk arbeidsflate og ordlister. Ytterligere språk kan enkelt gjøres tilgjengelig for alle brukerne uten lisenskostnader. Språket i KDE kan endres med et par museklikk, og da har elever og lærere full mulighet til å bruke andre språk i språkundervisningen. KDE støtter 42 språk. På den måten kan f.eks. skoler i Oslo tilby elevene brukerprogram på morsmålet, noe som kan styrke språkopplæringen gitt at lærere gjøres kjent med mulighetene.

I alt er det oversatt over 340 større eller mindre brukerprogram og tjenester til nynorsk og bokmål. Når det gjelder samisk oversetting er tastatur og tegnsett på plass, samt en foreløpig oversettelse av nettleseren Konqueror og e-post programmet KMail. Konqueror og KMail følger med som standard i KDE.

Det er store forkjeller i oversettelsesarbeidet med de forskjellige brukerprogrammene. Noen brukerprogram må sies å være svært store og krever årsverk å oversette. OpenOffice.org har for eksempel langt over 5 000 ord som må oversettes for å sikre brukermenyer på nynorsk, bokmål og samisk. I tillegg kommer hjelpetekstene. Andre program, f.eks. en enkel kalkulator, har 44 enkeltord som er oversatt. Sun Norge anslår at kostnaden ved å oversette OpenOffice.org til ett språk er på rundt tre og en halv millioner kroner. Et mindre program tar ikke mer enn en time for en trent oversetter å gi norsk språkdrakt.

Oversettelsesarbeidet består av tre hoveddeler. Den ene er å oversette brukerflaten, den andre å oversette hjelpetekster, og til slutt må en kvalitetssikre arbeidet slik at det er konsistens og sammenheng på skjermen. Dette må gjøres som en kvalitetsikringsprosess etter kravene fra norske språkmyndigheter.

Oversetting av dataprogram er en spesialdisiplin som stiller andre krav enn for eksempel skjønnlitterær oversetting. Programoversetting er vanskeligere fordi en sjekker dynamiske forhold, der kvalitetsarbeidet går på å sjekke skjermbilder og menyer, i tillegg til hjelpetekster med mer. I tillegg skal den pedagogiske verdien av hjelpetekstene, såvel som brukerintuitiviteten i både grensesnitt og hjelpestrukturer, kvalitetssikres.

Dette kapittelet vil gi en oversikt over hvilke program som skal oversettes og kvalitetssikres. Vi har tatt med flere program enn de som strengt tatt er nødvendig i henhold til læreplanene av 97, og reform 94 i den videregående skolen.


1 Vidare arbeid med oversatte program

Noe av gevinsten med fri programvare er at man ikke behøver å oversette alt på en gang. Store programpakker som KDE og GNOME er delt opp i moduler og enkeltprogrammer. På den måten blir det enkelt for oversetterne å prioritere det viktigste først, og det blir mulig å kjøre et todelt løp der man arbeider samtidig mot reelle, fungerende alternativer på kort sikt og mot fullstendige oversettinger av hele pakker på en noe lengre tidshorisont.

I alt er det hittil nedlagt 5 700 timer på frivillig basis gjennom Skolelinux til oversettingsarbeid. Dette betyr at ganske mye rå oversetting allerede foreligger i nettverket. Det gjenstår imidlertid et løft på kvalitetssikring og på oversetting av gjenstående deler av hovedpakken på 50 pedagogiske programmer. I tillegg må kontorstøttepakken OpenOffice.org oversettes, fortrinnsvis på en kort tidshorisont, dersom man skal kunne gi et reelt alternativ til kommersielle kontorstøtteprogrammer.

Behovet for vedlikeholdsarbeid omtales i neste avsnitt.

Vi ser derfor for oss en framdrift herfra som er tredelt:

  1. Et oppstartsløft som ferdigstiller OpenOffice.org med oversetting til bokmål og nynorsk, kvalitetssikret og pedagogisk sikret. Dette vil la seg gjøre alt innen skolestart for kommende skoleår (august 2002), gitt at beslutninger fattes innen 1. juni 2002. Samisk versjon vil kunne foreligge noe senere, for eksempel innen utgangen av året. 50 pedagogisk programvare vil foreligge i operasjonell form innen samme dato.
  2. Et mellomlangt løp som ferdigstiller og vedlikeholder 340 sentrale programmer innen en tidshorisont på ytterligere ett år, altså innen skolestart 2003. Hjelpetekstene i OpenOffice.org må også oversettes til bokmål og nynorsk.
  3. Et vedlikeholdsløp som vil pågå løpende, og som vil sikre oppdaterte versjoner på bokmål, nynorsk og samisk, i takt med den globale utviklingen innen fri programvare.
De tre løpene kan og bør kjøres parallelt.

1 Nye versjoner

Oversetting er ikke et engangsarbeid, det krever kontinuerlig innsats. I Skolelinux bruker vi i dag KDE 2.2.2, men KDE 3.0 er alt kommet ut og utviklingen fortsetter i høyt tempo. I tillegg til at programmene stadig blir bedre, er det viktig for troverdigheten til fri programvare at vi klarer å holde tritt med denne utviklingen.

Det bør derfor sikres opprettelse og drift av et apparat som kan ivareta denne oppgaven i praksis, kontinuerlig og på sikt. Ett mulig alternativ til en slik språklig driftsorganisasjon skisseres under kapittel 8.4.

2 Hjelpetekster

Alle program har hjelpetekster, men svært få av disse er i dag oversatt. Oversetting av hjelpetekster er ofte mer omfattende enn arbeidet med selve programtekstene. Dette er fordi mye av det pedagogiske innholdet ligger nettopp på hjelpetekst, og det er kvaliteten av hjelpetekstene som avgjør hvor enkelt programmet blir å benytte for elevene.

Vi mener det bør prioriteres å legge et solid stykke arbeid nettopp i hjelpetekst, for å sikre at elevene får utbytte av programmene og for å flytte lærerens veiledningsoppgave bort fra det programtekniske og over på den pedagogiske bruken. I praksis betyr dette at læreren kan konsentrere seg om undervisningen av faget der datahjelpemiddelet inngår, i stedet for å måtte bruke en uforholdsmessig stor del av tiden på å undervise i bruken av verktøyet, altså programmet.

Skolelinuxprosjektet har allerede sikret et samarbeid med Læringssenteret, som har tilbudt seg å bistå med pedagogisk veiledning og overordnet kvalitetssikring langs den pedagogiske aksen i dette arbeidet. For mer utdyping av dette (og øvrige) samarbeid, se punkt 8.4.

3 Språkvask

Alle oversettinger skal korrekturleses og kvalitetssikres, også de som allerede er utført. I første omgang blir dette gjort internt, men dersom Skolelinux skal løftes opp på et gjennomførbart, operasjonelt nivå, kommer man ikke utenom profesjonell bistand på dette området. Vi skisserer en mulig organisering og løsningsmodell for dette i punkt 8.4.

2 Arbeid med nye program

1 «Administrative» program

StarOffice-pakken er i dag kanskje det beste alternativet når det gjelder kontorstøtteprogram for Linux. Pakken er brukervennlig og svært omfattende. Overgangen fra Microsoft-produkter til StarOffice er liten. StarOffice er et kommersielt produkt, men finnes også i en nesten identisk, fri versjon som heter OpenOffice.org. Sun Norge sitt bidrag til Skolelinux er å frigi kildekoden til StarOffice som OpenOffice.org. Akershus fylkeskommune prioriterer satsing på OpenOffice.org, men det mangler muligheter til å finansiere oversetting til nynorsk og bokmål. Oversetting på dugnad tar betydelig med tid, og minimumsoversettelser vil være ferdig mot våren 2003.

Profesjonelt vil oversetting og tekstlig/pedagogisk kvalitetssikring av OpenOffice.org kunne gjennomføres innenfor en tidshorisont på 2 måneder. Dette betyr at dersom en beslutning foreligger innen 1. juni 2002, vil OpenOffice.org være tilgjengelig som et reelt og operasjonelt alternativ til kommersielle kontorstøtteprogrammer allerede fra kommende skoleår, altså i august 2002.

2 Pedagogiske program

Lærersamarbeidet GnuSkole i Danmark har gjort et betydelig arbeide for å finne, og oversette gode programmer til skolebruk. De har utvekslet forslag og ideer med utviklere i fjernt og nært over Internett. Programmene er ut fra forslagene skrevet om, og forbedret. Grunnet lærernettverket i Danmark finnes foreløpig flere skoleprogrammer oversatt til dansk på Linux enn til nynorsk, bokmål og svensk. Ofte kommer programmene på programmererens eget språk med dansk som eneste «fremmedspråk».

De fleste pedagogiske programmene som er i bruk i norsk skole i dag, fungerer bare på DOS eller Microsoft Windows. Selv om det finnes mange Linux-programmer som er brukbare i pedagogisk sammenheng, så er få tilrettelagt for norsk eller samisk. Det er i hovedsak tre måter dette misforholdet kan rettes opp på: Eksisterende pedagogiske program kan konverteres til Linux, eksisterende Linux-program kan lokaliseres (og evt. omarbeides) til norsk og samisk, og program kan nyskrives fra bunnen av. Vi ser på mulighetene en for en.

Det er i dag en god del pedagogisk programvare i bruk i skolen, og det aller meste av det er skrevet for en eller annen DOS eller tidligere utgave av Windows. I grunnskolen er det Skolenettet http://www.skolenettet.no som er den viktigste distributøren av pedagogiske program. Fra og med KDE 3.0 inneholder KDE en egen modul for pedagogiske program; «kdeedu».

Norsk Regnesentral's egenutviklede multimedialøsning for pedagogisk bruk, LAVA Læring http://www.nr.no/lava/lava-l/, foreligger også allerede som fri programvare i systemet. Dette programmet gir elevene multimediaverktøy for bruk i alle fag, slik at lærer kan tilrettelegge opplegg der elevene selv produserer bilde, lyd, video og tekst omkring de temaer som tas opp i undervisningen.

Flere andre programmer kan også være aktuelle, spesielt dersom skoler kommer med konkrete tilbakemeldinger på hva slags programmer de ønsker. En mulighet er å konvertere eldre men gode program for DOS- og Windows-plattformen til Linux.

3 Systemprogram

Grensesnittet til en rekke systemmoduler, og program må også oversettes til nynorsk og bokmål. Vi nevner:

* Webmin

* CUPS

* Skulelinux-installasjon

3 Terminologi og språklege retningslinjer

Enhetlig terminologi på tvers av ulike program er svært viktig. Dessuten bør terminologien være mest mulig lik på bokmål og nynorsk. Lik rettskriving er en fordel, men så lenge en holder seg innen læreboknormalen er dette ikke et absolutt krav. (Det er viktigere at arbeidet blir gjort enn at alle oversettinger følger nøyaktig den samme språknormalen.) En del program (for eksempel hele KDE-pakken) må bruke samme rettskriving fordi den benytter felles språkressurser.

Vi vil bygge opp ordlister for terminologien og generelle retningslinjer for rettskrivingen. Dette arbeidet er allerede påbegynt, og vil foreligge i en endelig og kvalitetssikret form parallelt med den løpende ferdigstillelsen av OpenOffice.org (fase 1). Det er allerede avklart at det kan trekkes inn ressurser i dette arbeidet fra aktører som Norsk Språkråd, Læringssenteret og Gazette as. (Se punkt 8.4 for roller og ressurser i samarbeidet.)

De samiske oversettingene er spesielle på flere måter. For det første trekker de bare i liten grad nytte av de eksisterende norske oversettelser. Viktigere her er de eksisterende KDE-oversettelsene til finsk, men også oversettelsene på de andre nordiske språkene har vært inspirerende. For det andre finnes det lite dataterminologi på samisk - dette er nybrottsarbeid! Til arbeidet med samisk oversetting er det allerede avklart at Universitetet i Tromsø vil være en førende ressurs. Arbeidet med terminologiutvikling vil foregå i samarbeid med Sametinget si språkavdeling (tidl. Samisk Språkråd).


4 Ansvar og framdrift

Som nevnt i punkt 8.1 ser vi for oss at en optimalt effektiv framdrift nå tar utgangspunkt i et tredelt løp. Dette løpet er:

Kort sikt:
Oversetting av OpenOffice.org til bokmål og nynorsk innen kommende skolestart (samisk på noe lengre tidsakse), slik at det allerede da foreligger et reelt, operasjonelt alternativ til kommersielle kontorstøttesystemer. Operativ ferdigstillelse av 50 pedagogiske programmer. Dette for å sikre en valgmulighet som ivaretar politiske føringer på fri programvare og på morsmålsformer av sentral programvare som benyttes i skolen. Videre for å gi den enkelte skole/kommune/fylkeskommune en mulighet til å disponere økonomiske ressurser utenom kommersielle lisensavtaler.
Mellomlang sikt:
Ferdig oversetting, kvalitetssikring og vedlikehold av 340 sentrale programmer til bokmål, nynorsk og eventuelt samisk innen skolestart 2003.
Lang sikt
(men må påbegynnes snarest): Opprettelse av et apparat og en organisasjon som kan ivareta språklig vedlikehold, versjonsoppdateringer etc. på sikt.
Det foreligger allerede en samarbeidskoalisjon som er rede til å sikre gjennomføring på alle disse tre løp. Samarbeidspartnerne og ressursene i denne koalisjonen er blant annet:

Organisasjonen Linux i Skolen,
som allerede har foretatt oversettinger og bearbeidelser som tidligere skissert. Dette er i dag en frivillig organisasjon som baserer seg på donert innsats fra utviklere og idealister. Prosjektleder for Skolelinux i LIS er Knut Yrvin, som til daglig er ansatt i IT-selskapet Objectware.
Sun Microsystems.
Kommersielt programvarehus som arbeider tett med fri programvare-miljøene. Sun produserer StarOffice kommersielt, og bidrar i utviklingen av gratisversjonen OpenOffice.org. Sun støtter bruken av OpenOffice.org lisensfritt i skolen.
Norsk Regnesentral.
Forskningsinstitusjon som arbeider tett med Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. NR ønsker å bidra til framveksten av en sterk, norsk programvareindustri på sikt, og mener en viktig forutsetning for dette er rekruttering gjennom skolen inn i det globale programutviklingsmiljøet som fri programvare utgjør. NR har utviklet multimediaprogrammet LAVA Læring, og gjør dette tilgjengelig lisensfritt i skolen. NR ønsker også å bidra med en praktisk, koordinerende rolle i forbindelse med prosjektgjennomføring.
Nynorsk kultursentrum
er ei ideell stiftinga med hovudføremål å arbeide for nynorsk skriftkultur, i gjensidig samarbeid med Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda. Ivar Aasen-tunet skal vere eit dokumentasjons- og opplevingssenter for nynorsk skriftkultur.
Gazette as.
Kommunikasjonshus som er søsterselskap til Objectware i Itera-gruppen. Gazette besitter en stab med både bokmåls- og nynorsktalende journalister og oversettere, og har bred kompetanse på dokumentasjon og kvalitetssikring i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon. Gazette ønsker å bidra til oversetting og kvalitetssikring av fri programvare for skolen, både på kort, mellomlang og lang sikt.
Opera Software.
Norsk programvareselskap som sympatiserer med organisasjonens arbeid og selv har vært førende i forhold til fremvekst og kommersialisering av fri programvare-miljøene. Opera har utviklet en nettleser som blir stadig mer utbredt i verdensmarkedet, og leverer en versjon av den samme nettleseren lisensfritt for skolen.
Akershus Fylkeskommune.
Ser nytte og lønnsomhet i innføring av fri programvare i skolen, og engasjerer seg med stor interesse i organisasjonens arbeid. Ønsker å bidra med innspill og føringer i forhold til skoleverkets konkrete behov, og i forhold til praktisk gjennomføring og implementeringsmuligheter, blant annet i forhold til IT-driftssiden. Akershus ser også på muligheten for å innføre tilsvarende alternativ for sine øvrige virksomheter.
Norsk Språkråd.
Ressurs som ønsker å ha et overordnet kvalitetssikringsansvar i forhold til programvare og hjelpetekster, forvaltet i form av en stikkprøvekontroll på resultater.
Læringssenteret.
Ressurs som ønsker å bidra med overordnet kvalitetssikringsansvar og innspill i forhold til den pedagogiske aksen.
Norsk nettskole
er en tjenesteyter i nettbasert fjernundervisning. Nettskolen eies av AV-senteret som ligger i nær tilknytning til Høgskolen i Volda. Grunnskolen er et prioritert område. Norsk nettskole er godkjent som frittstående fjernundervisningsinstitusjon. Selskapet bygger nå opp kurs både for lærere og IKT-ansvarlige i Linux og er i samtaler med Læringssenteret om dette. Norsk nettskole bruker Linux som driftsplattform for sine nettbaserte kurs med rundt 2900 kursdeltakere årlig.
IBM Norge.
Maskinvareleverandør med lang historikk på støtte til fri programvare. Ressurs med kompetanse på teknisk implementering og drift.
Alle aktører i samarbeidskoalisjonen kan om ønskelig stille til disposisjon ressurser som tillater en framdrift etter treløpsmodellen skissert over, altså:


5 Mål for Skolelinux 1.0, 15. august 2002

Overordnet målsetting:
Det skal allerede til kommende skolestart foreligge et ferdig, direkte implementerbart alternativ til proprietære, kommersielle løsninger som i dag benyttes i undervisningen. Alternativ skal foreligge både for kontorstøtteverktøy og for en del pedagogisk programvare. De skoler som ønsker det skal kunne gjennomføre en gevinstrealisering og en påfølgende omdisponering av midler.
For å oppnå denne kortsiktige målsettingen må det påregnes en innsats på ca 4_320 arbeidstimer på oversetting og kvalitetssikringa av gjenstående hjelpesider i KDE 2.2.2 på nynorsk og bokmål. Det vil gå med i overkant av 2 400 arbeidstimer for å oversette brukerflaten til OpenOffice.org til nynorsk og bokmål. Hjelpesidene i OpenOffice.org må da oversettes senere. Oversetting av andre program i KDE 2.2.2 og senere KDE 3.0 må da skje på mellomlang sikt. På kort sikt bør det også tilrettelegges for 4 000 timer systemutvikling og testing for å ferdigstille grunnleggende minimumsfunksjoner på CD-en med Skolelinux. Det er også behov for dokumentasjon og utviklersamlinger. Timeestimatene på kort sikt belyses i kapittel 13 side [*].

Midler til dette kan frigjøres gjennom omdisponering av lisens- og driftskostnader, eller man kan søke en kombinasjonsfinansiering der private interessenter bidrar.

6 Prioritering

Framdriften i oversettings- og tilretteleggingsarbeidet vil skje etter prioritet i forhold til viktighet. Prioriteringsinndelingen er som følger:


1 De programmene skolen trenger

Her følger en oversikt over program som følger Læreplanen av 1997 (utarbeidet på Høle barne- og ungdomsskule):

Program 1.-4. 5.-7. 8.-10. Nynorsk og bokmål
Teikne-/ X X X Kontour/Paint
grafikkprogram        
Tekstbehandling X X X KWord/AbiWord
Rekneark   X X KSpread/Gnumeric
Nettlesar X X X Opera/Konqueror
E-post X X X KMail
Konferanse     X Gnomemeeting
Prateprogram (irc)     X KVirc
Nyhetsleser     X KNode
Filoverførar     X KBear/Kruiser
Presentasjon     X KPresenter
Database     X DbDesigner
Musikkforming   X X Noteedit/KMidi

Brukerprogram for videregående skole (Reform 94):

Program 1. kl. 2. kl. 3. kl. Nynorsk og bokmål
Tekstbehandling X X   OpenOffice.org
        KWord/Abiword
Rekneark X X   OpenOffice.org
        KSpread/Gnumeric
Tastaturtrening X X   KTouch
Ymse Internett-       Opera/KMail/KNode
tenester X X X KVirc/Gnumeeting
Database   X   Postgresql
        DbDesigner
Økonomisk simulering     X SQL-Ledger
Programmering     X Java

Alle Linux-distribusjoner trenger systemverktøy, og vår målgruppe trenger nok spesielt brukervennlige systemverktøy.

Lista er ikke komplett for en rekke yrkesrettede fag som er avhengig av spesialverktøy. Ofte finnes slike verktøy for Unix, herunder Linux. Eksempler på slike program er dataassisert konstruksjon, måleprogram, og simuleringsprogram. Danske lærere (anbefalinger http://www.gnuskole.dk/undervisningsprogrammer/oversaet.php) gjør et omfattende arbeide for å finne fri programvare som passer i skolen, og for å veilede programmerere rundt om i verden slik at aktuelle programmer får den utformingen som passer i skolen.

Skolene trenger pedagogiske programmer i tillegg til «vanlige» programmer som nettlesere og tekstbehandlere. Skolelinux-prosjektet er avhengig av tilbakemeldinger fra lærere ved utvelgelse av program som ønskes oversatt. Lærere i GnuSkole http://www.gnuskole.dk/-prosjektet i Danmark jobber kontinuerlig med å finne fram gode program som kan oversettes til dansk. Skolelinux-prosjektet ser at prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa gjør liknende aktivitet i Norge.

2 De «mest synlige» programmene

Grensesnittet brukerne møter til daglig må være oversatt. Dette betyr at de mest brukte programmene skal oversettes først, de mest brukte programmene skal først få hjelpetekster og de mest brukte programmene skal kontrolleres først.

7 Arbeide som gjenstår

1 Levert

Grensesnittet til over 340 brukerprogram er oversatt til nynorsk og bokmål. Hjelpetekstene til rundt 35 program som er svært aktuelle for skolen oversettes fram til versjon 1.0 av Skolelinux.

Aktivitet Timer
KDE 2.2.2 på bokmål 1 025
Andre bokmålsprogram 1 000
OpenOffice.org 200
KDE 2.2.2 på nynorsk 1 000
Andre nynorskprogram 1 025
OpenOffice.org 100
Utviklersamlinger 200
Kvalitetssikring 160
Totalt 4 710

2 Gjenstår

Aktivitet Timer
KDE 2.2.2 hjelpetekster bokmål 1 507
KDE 2.2.2 brukerflaten bokmål 28
Andre bokmålsprogram 2 000
Kvalitetssikring 2 000
Prosjektledelse, opplæring og adm. 1 730
Totalt for bokmål 7 265
KDE 2.2.2 hjelpetekster nynorsk 1 000
KDE 2.2.2 brukerflaten nynorsk 46
Andre nynorskprogram 1 320
Kvalitetssikring 1 320
Prosjektledelse, opplæring og adm. 1 730
Totalt for nynorsk 5 416
Utviklersamlinger 2 000
Totalt 14 681

3 OpenOffice.org

Oppgaver Leverte timer Gjenstående timer
Nynorsk totalt 200 3 400
Bokmål totalt 100 3 500

4 Strategi

Det er en rekkefølgeavhengighet ved oversettelse til nynorsk og bokmål. Siden nynorsk og bokmål bruker hverandre som hjelpeoversettelse kan en redusere tiden det tar å oversette gitt at ett av målene er oversatt fra før. Har en brukt to uker på å oversette en hjelpesider til et program til nynorsk, vil oversettelsen til bokmål gå på 2/3 av tiden. Fordelen med å bruke det andre har oversatt går begge veier. Tabellen uttrykker denne fordelen i en retning. Det vil si at om bokmål blir oversatt først, så vil en «spare» rundt 1 800 timer på oversetting til nynorsk. Gitt at en arbeider smart - noe en allerede gjør i dag da ingen ønsker å kaste bort tid, så må vil en bruke i overkant av 6 300 timer, eller i underkant av fire årsverk for hver målform.

De oversettinger som i dag foreligger fra Skolelinux er produsert med frivillig innsats, basert på felles retningslinjer som er i tråd med læreboknormalen. Skal realitetsalternativet foreligge ferdig for praktisk bruk, kreves imidlertid et løft, der bruk av profesjonelle krefter må påregnes.

Kommunikasjonshuset Gazette as har sagt seg villige til å foreta profesjonell språkvask, gjenstående oversetting og samlet kvalitetssikring, i nært samarbeid med Norsk Språkråd og Læringssenteret, og koordinert inn i en samlet prosjektinnsats i samarbeid med språkkordinatorer i Skolelinux-prosjektet og for eksempel Norsk Regnesentral som praktisk prosjektkoordinator. Gazette har i samarbeidskoalisjonen forpliktet seg til å holde de tidsmessige rammene som er skissert i denne rapporten, inkludert implementerbar ferdigstilling av kontorstøttealternativ innen skolestart 2002, forutsatt en beslutning om dette innen 1. juni 2002.


8 Videre arbeide

1 Generelt

Den organisasjonsdrevne, frivillige oversettingsinnsatsen fortsetter løpende. Det samme gjør arbeid med retningslinjer og opplæring for implementering og IT-drift.

Det profesjonelle løftet på oversetting og kvalitetssikring er planlagt gjennomført på følgende måte:

  1. Retningslinjer og ressursbase for oversetterne gjennomgås og kvalitetssikres.
  2. Gjenstående grensesnittoversettinger gjennomføres.
  3. Gjenstående oversetting på hjelpetekster gjennomføres.
  4. Kvalitetssikring for programmene som helhet gjennomgås. Læringssenteret konsulteres løpende for pedagogiske retningslinjer.
  5. Norsk Språkråd og Sametingets språkavdeling foretar stikkprøvekontroll.
  6. Læringssenteret kontrollerer det pedagogiske innholdet.
Parallelt med dette arbeidet igangsettes prosessen med å etablere en vedlikeholdsorganisasjon. Denne påregnes å være operasjonell fra august 2002, slik at den kan overta vedlikeholdsarbeidet med de oversettinger som da er ferdigstilt, og dessuten kan bidra inn på videre oversettings- og kvalitetssikringsarbeid.

En slik vedlikeholdsorganisasjon kan for eksempel være sammensatt på følgende måte:

Skolelinux-organisasjonen bidrar med koordinering av frivillig innsats. Organisasjonen er også instrumentell på problemstillinger knyttet til teknisk implementering og IT-drift. Organisasjonen er formell «eier» av prosjektet.

Norsk Regnesentral bidrar med praktisk prosjektledelse og koordinering i forbindelse med prosjektgjennomføring og i forbindelse med opprettelse og drift av vedlikeholdsorganisasjonen.

Gazette as bidrar med supplerende oversetting og kvalitetssikring, i nært samarbeid med Læringssenteret og Norsk Språkråd.

Akershus Fylkeskommune er pilotkommune og bidrar løpende med høstede erfaringer, behovsanalyse, gjennomføringsanalyse og erfaringer på implementering og drift.

Det er naturligvis også rom for eventuelle andre aktører og interessenter, både i prosjektgruppen og i vedlikeholdsapparatet.

Når et slikt vedlikeholdsapparat er på plass, er det naturlig at videre oversetting, implementering og drift utover løftet fram mot august 2002 legges under denne paraplyen.

Etter dansk modell anbefaler vi månedelige utviklersamlinger med alle oversettere da det å utarbeide felles ordlister, maler, og språklig forståelse forutsetter samarbeide der oversettere og utviklere treffer hverandre. Danskene har kortere reisevei, noe som gjør slike samlinger mer tidkrevende i Norge da reisevei er lengre, mer kostbart, og tar mer tid.

2 Vedlikeholdskostnader

Grunnet raske forbedringer av fri programvare gjennom Internett-orientert utvikling, er arbeidet med vedlikehold av språket noe som gjøres kontinuerlig.

Aktivitet Timer
KDE 3.1 hjelpetekster bokmål 1 000
KDE 3.1 brukerflaten bokmål 750
Andre bokmålsprogram 750
Kvalitetssikring 1 400
Prosjektledelse og opplæring 1 730
Totalt for bokmål 5 630
KDE 3.1 hjelpetekster på nynorsk 1 000
KDE 3.1 brukerflaten på nynorsk 750
Andre nynorskprogram 750
Kvalitetssikring 1 400
Prosjektledelse, opplæring og adm. 1 730
Totalt for nynorsk 5 630
Utviklersamlinger 2 000
Totalt 13 260

3 Samisk

Gruppa som arbeider med samisk koordineres av GustavFoseid. Oversettelsesarbeidet ledes av Børre Gaup. Samisk Senter og Samisk Institutt ved Universitetet i Tromsø er også involvert iarbeidet. Arbeidet med samisk har ikke bare innebåret oversettelse, vi har også måttet arbeide med oppsett av fonter, tastatur og sorteringsrutiner. Med utgangspunkt i erfaringer fra oversetting av programvare til nynorsk og bokmål har vi også satt opp hva det vil ta å oversette 340 program til nordsamisk.

Aktivitet Timer
KDE 2.2.2 hjelpetekster nordsamisk 1 535
KDE 2.2.2 brukerflaten nordsamisk 1 025
Andre program 1 000
Kvalitetssikring 2 000
Prosjektledelse, opplæring og adm. 1 730
Nordiske språksamlinger 2 000
Totalt for bokmål 9 290

Videre arbeid

Aktivitet Timer
KDE 3.1 hjelpetekster på nordsamisk 1 000
KDE 3.1 brukerflaten på nordsamisk 750
Andre samiske program 750
Kvalitetssikring 1 400
Prosjektledelse, opplæring og adm. 1 730
Totalt for samisk 5 630
Utviklersamlinger 2 000
Totalt 7 630

9 Timer totalt

Oversetting

Målform Timer Årsverk
Bokmål 6 340 3,7
Nynorsk 6 340 3,7
OpenOffice.org bokmål 3 400 2
OpenOffice.org nynorsk 3 500 2,06
Språksamlinger 2 000 1,18
Totalt 2 1580 12,69

Vedlikehold

Målform Timer Årsverk
Bokmål 5 630 3,31
Nynorsk 5 630 3,31
OpenOffice.org nb/nn 3 000 1,76
Språksamlinger 2 000 1,18
Totalt 16 260 9,56


10 Konvertering

I den videregående skolen brukes det pedagogiske program i flere fag. Programmene ligger gjerne ved lærebøkene lagret på en CD. Regjeringa har uttrykt sterkt ønske om å legge over til nettbasert distribusjon av læremidler. På den måten er det enklere å bruke programmene både hjemme og på skolen. Nettbasert distribusjon forenkler også oppdateringer og vedlikehold. I tillegg har Læringssenteret lagt ut en rekke programmer på sine nettsider.

Dessverre er programmene enspråklige der nynorsk er utelatt. Videre er en del program gått ut på dato i forhold til driftsplattform. Det er ikke satt av ressurser til vedlikehold av en del gode programmer, og de blir fort «gammeldagse» for skole som velger de nyeste driftsplattformene.

Noen av programmene kan med tilgang til kildekoden settes sammen på nytt uten mye arbeide om en ønsker å kjøre disse på Linux, Mac eller nyere utgaver av Windows. De fleste program trenger omfattende omskriving for å sikre språkstøtte, og plattformuavhengighet. Omskriving av dataprogram tar ofte like lang tid som å skrive disse på nytt. Besparelsene går på at en slipper å lage hjelpemanualer og læremidlene rundt på nytt. En forutsetning for å utnytte disse mulighetene er at kildekoden blir gjort tilgjengelig. Skolelinux har ikke lagt inn dette i prosjektet, men har identifisert et behov for dette.


next up previous contents
Next: 9 Installasjon og oppsett Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 7 Status på utviklingsprosjektet   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09