I tillegg til å være fritt, har Linux en fordel i minoritetsspråkssammenheng sammenlignet med kommersielle, lukkede operativsystemer. I søknaden til Kommunal- og regionaldepartementet skriver oversetterene av nordsamisk:
Mens inkludering av språkstøtte i slike systemer alltid vil være resultat av ei kommersiell vurdering og graden av velvilje hos eierne til programvaren og operativsystemet, har ikke åpne systemer som Linux denne begrensningen. Hvis noen vil lage en nordsamisk eller lulesamisk versjon av et program, eller til og med et helt brukergrensesnitt, så er det rett og slett bare å gjøre det. Det samme gjelder når en vil ta med støtte for tastaturer og andre støttefunksjoner. I og med at kildekoden til programmene er åpne er det fritt fram for alle å modifisere dem og lage det man trenger. Resultatet blir like god språkstøtte for alle.Det viktigste hovedmålet med Skolelinux er å tilby brukerprogram på nynorsk, samisk og bokmål. Vi leverer også med fransk, tysk og spansk arbeidsflate og ordlister. Ytterligere språk kan enkelt gjøres tilgjengelig for alle brukerne uten lisenskostnader. Språket i KDE kan endres med et par museklikk, og da har elever og lærere full mulighet til å bruke andre språk i språkundervisningen. KDE støtter 42 språk. På den måten kan f.eks. skoler i Oslo tilby elevene brukerprogram på morsmålet, noe som kan styrke språkopplæringen gitt at lærere gjøres kjent med mulighetene.
I alt er det oversatt over 340 større eller mindre brukerprogram og tjenester til nynorsk og bokmål. Når det gjelder samisk oversetting er tastatur og tegnsett på plass, samt en foreløpig oversettelse av nettleseren Konqueror og e-post programmet KMail. Konqueror og KMail følger med som standard i KDE.
Det er store forkjeller i oversettelsesarbeidet med de forskjellige brukerprogrammene. Noen brukerprogram må sies å være svært store og krever årsverk å oversette. OpenOffice.org har for eksempel langt over 5 000 ord som må oversettes for å sikre brukermenyer på nynorsk, bokmål og samisk. I tillegg kommer hjelpetekstene. Andre program, f.eks. en enkel kalkulator, har 44 enkeltord som er oversatt. Sun Norge anslår at kostnaden ved å oversette OpenOffice.org til ett språk er på rundt tre og en halv millioner kroner. Et mindre program tar ikke mer enn en time for en trent oversetter å gi norsk språkdrakt.
Oversettelsesarbeidet består av tre hoveddeler. Den ene er å oversette brukerflaten, den andre å oversette hjelpetekster, og til slutt må en kvalitetssikre arbeidet slik at det er konsistens og sammenheng på skjermen. Dette må gjøres som en kvalitetsikringsprosess etter kravene fra norske språkmyndigheter.
Oversetting av dataprogram er en spesialdisiplin som stiller andre krav enn for eksempel skjønnlitterær oversetting. Programoversetting er vanskeligere fordi en sjekker dynamiske forhold, der kvalitetsarbeidet går på å sjekke skjermbilder og menyer, i tillegg til hjelpetekster med mer. I tillegg skal den pedagogiske verdien av hjelpetekstene, såvel som brukerintuitiviteten i både grensesnitt og hjelpestrukturer, kvalitetssikres.
Dette kapittelet vil gi en oversikt over hvilke program som skal oversettes og kvalitetssikres. Vi har tatt med flere program enn de som strengt tatt er nødvendig i henhold til læreplanene av 97, og reform 94 i den videregående skolen.
Noe av gevinsten med fri programvare er at man ikke behøver å oversette alt på en gang. Store programpakker som KDE og GNOME er delt opp i moduler og enkeltprogrammer. På den måten blir det enkelt for oversetterne å prioritere det viktigste først, og det blir mulig å kjøre et todelt løp der man arbeider samtidig mot reelle, fungerende alternativer på kort sikt og mot fullstendige oversettinger av hele pakker på en noe lengre tidshorisont.
I alt er det hittil nedlagt 5 700 timer på frivillig basis gjennom Skolelinux til oversettingsarbeid. Dette betyr at ganske mye rå oversetting allerede foreligger i nettverket. Det gjenstår imidlertid et løft på kvalitetssikring og på oversetting av gjenstående deler av hovedpakken på 50 pedagogiske programmer. I tillegg må kontorstøttepakken OpenOffice.org oversettes, fortrinnsvis på en kort tidshorisont, dersom man skal kunne gi et reelt alternativ til kommersielle kontorstøtteprogrammer.
Behovet for vedlikeholdsarbeid omtales i neste avsnitt.
Vi ser derfor for oss en framdrift herfra som er tredelt:
Oversetting er ikke et engangsarbeid, det krever kontinuerlig innsats. I Skolelinux bruker vi i dag KDE 2.2.2, men KDE 3.0 er alt kommet ut og utviklingen fortsetter i høyt tempo. I tillegg til at programmene stadig blir bedre, er det viktig for troverdigheten til fri programvare at vi klarer å holde tritt med denne utviklingen.
Det bør derfor sikres opprettelse og drift av et apparat som kan ivareta denne oppgaven i praksis, kontinuerlig og på sikt. Ett mulig alternativ til en slik språklig driftsorganisasjon skisseres under kapittel 8.4.
Alle program har hjelpetekster, men svært få av disse er i dag oversatt. Oversetting av hjelpetekster er ofte mer omfattende enn arbeidet med selve programtekstene. Dette er fordi mye av det pedagogiske innholdet ligger nettopp på hjelpetekst, og det er kvaliteten av hjelpetekstene som avgjør hvor enkelt programmet blir å benytte for elevene.
Vi mener det bør prioriteres å legge et solid stykke arbeid nettopp i hjelpetekst, for å sikre at elevene får utbytte av programmene og for å flytte lærerens veiledningsoppgave bort fra det programtekniske og over på den pedagogiske bruken. I praksis betyr dette at læreren kan konsentrere seg om undervisningen av faget der datahjelpemiddelet inngår, i stedet for å måtte bruke en uforholdsmessig stor del av tiden på å undervise i bruken av verktøyet, altså programmet.
Skolelinuxprosjektet har allerede sikret et samarbeid med Læringssenteret, som har tilbudt seg å bistå med pedagogisk veiledning og overordnet kvalitetssikring langs den pedagogiske aksen i dette arbeidet. For mer utdyping av dette (og øvrige) samarbeid, se punkt 8.4.
Alle oversettinger skal korrekturleses og kvalitetssikres, også de som allerede er utført. I første omgang blir dette gjort internt, men dersom Skolelinux skal løftes opp på et gjennomførbart, operasjonelt nivå, kommer man ikke utenom profesjonell bistand på dette området. Vi skisserer en mulig organisering og løsningsmodell for dette i punkt 8.4.
StarOffice-pakken er i dag kanskje det beste alternativet når det gjelder kontorstøtteprogram for Linux. Pakken er brukervennlig og svært omfattende. Overgangen fra Microsoft-produkter til StarOffice er liten. StarOffice er et kommersielt produkt, men finnes også i en nesten identisk, fri versjon som heter OpenOffice.org. Sun Norge sitt bidrag til Skolelinux er å frigi kildekoden til StarOffice som OpenOffice.org. Akershus fylkeskommune prioriterer satsing på OpenOffice.org, men det mangler muligheter til å finansiere oversetting til nynorsk og bokmål. Oversetting på dugnad tar betydelig med tid, og minimumsoversettelser vil være ferdig mot våren 2003.
Profesjonelt vil oversetting og tekstlig/pedagogisk kvalitetssikring av OpenOffice.org kunne gjennomføres innenfor en tidshorisont på 2 måneder. Dette betyr at dersom en beslutning foreligger innen 1. juni 2002, vil OpenOffice.org være tilgjengelig som et reelt og operasjonelt alternativ til kommersielle kontorstøtteprogrammer allerede fra kommende skoleår, altså i august 2002.
Lærersamarbeidet GnuSkole i Danmark har gjort et betydelig arbeide for å finne, og oversette gode programmer til skolebruk. De har utvekslet forslag og ideer med utviklere i fjernt og nært over Internett. Programmene er ut fra forslagene skrevet om, og forbedret. Grunnet lærernettverket i Danmark finnes foreløpig flere skoleprogrammer oversatt til dansk på Linux enn til nynorsk, bokmål og svensk. Ofte kommer programmene på programmererens eget språk med dansk som eneste «fremmedspråk».
De fleste pedagogiske programmene som er i bruk i norsk skole i dag, fungerer bare på DOS eller Microsoft Windows. Selv om det finnes mange Linux-programmer som er brukbare i pedagogisk sammenheng, så er få tilrettelagt for norsk eller samisk. Det er i hovedsak tre måter dette misforholdet kan rettes opp på: Eksisterende pedagogiske program kan konverteres til Linux, eksisterende Linux-program kan lokaliseres (og evt. omarbeides) til norsk og samisk, og program kan nyskrives fra bunnen av. Vi ser på mulighetene en for en.
Det er i dag en god del pedagogisk programvare i bruk i skolen, og det aller meste av det er skrevet for en eller annen DOS eller tidligere utgave av Windows. I grunnskolen er det Skolenettet http://www.skolenettet.no som er den viktigste distributøren av pedagogiske program. Fra og med KDE 3.0 inneholder KDE en egen modul for pedagogiske program; «kdeedu».
Norsk Regnesentral's egenutviklede multimedialøsning for pedagogisk bruk, LAVA Læring http://www.nr.no/lava/lava-l/, foreligger også allerede som fri programvare i systemet. Dette programmet gir elevene multimediaverktøy for bruk i alle fag, slik at lærer kan tilrettelegge opplegg der elevene selv produserer bilde, lyd, video og tekst omkring de temaer som tas opp i undervisningen.
Flere andre programmer kan også være aktuelle, spesielt dersom skoler kommer med konkrete tilbakemeldinger på hva slags programmer de ønsker. En mulighet er å konvertere eldre men gode program for DOS- og Windows-plattformen til Linux.
Grensesnittet til en rekke systemmoduler, og program må også oversettes til nynorsk og bokmål. Vi nevner:
* Webmin
* CUPS
* Skulelinux-installasjon
Enhetlig terminologi på tvers av ulike program er svært viktig. Dessuten bør terminologien være mest mulig lik på bokmål og nynorsk. Lik rettskriving er en fordel, men så lenge en holder seg innen læreboknormalen er dette ikke et absolutt krav. (Det er viktigere at arbeidet blir gjort enn at alle oversettinger følger nøyaktig den samme språknormalen.) En del program (for eksempel hele KDE-pakken) må bruke samme rettskriving fordi den benytter felles språkressurser.
Vi vil bygge opp ordlister for terminologien og generelle retningslinjer for rettskrivingen. Dette arbeidet er allerede påbegynt, og vil foreligge i en endelig og kvalitetssikret form parallelt med den løpende ferdigstillelsen av OpenOffice.org (fase 1). Det er allerede avklart at det kan trekkes inn ressurser i dette arbeidet fra aktører som Norsk Språkråd, Læringssenteret og Gazette as. (Se punkt 8.4 for roller og ressurser i samarbeidet.)
De samiske oversettingene er spesielle på flere måter. For det første trekker de bare i liten grad nytte av de eksisterende norske oversettelser. Viktigere her er de eksisterende KDE-oversettelsene til finsk, men også oversettelsene på de andre nordiske språkene har vært inspirerende. For det andre finnes det lite dataterminologi på samisk - dette er nybrottsarbeid! Til arbeidet med samisk oversetting er det allerede avklart at Universitetet i Tromsø vil være en førende ressurs. Arbeidet med terminologiutvikling vil foregå i samarbeid med Sametinget si språkavdeling (tidl. Samisk Språkråd).
Som nevnt i punkt 8.1 ser vi for oss at en optimalt effektiv framdrift nå tar utgangspunkt i et tredelt løp. Dette løpet er:
Midler til dette kan frigjøres gjennom omdisponering av lisens- og driftskostnader, eller man kan søke en kombinasjonsfinansiering der private interessenter bidrar.
Framdriften i oversettings- og tilretteleggingsarbeidet vil skje etter prioritet i forhold til viktighet. Prioriteringsinndelingen er som følger:
Her følger en oversikt over program som følger Læreplanen av 1997 (utarbeidet på Høle barne- og ungdomsskule):
Program | 1.-4. | 5.-7. | 8.-10. | Nynorsk og bokmål |
Teikne-/ | X | X | X | Kontour/Paint |
grafikkprogram | ||||
Tekstbehandling | X | X | X | KWord/AbiWord |
Rekneark | X | X | KSpread/Gnumeric | |
Nettlesar | X | X | X | Opera/Konqueror |
E-post | X | X | X | KMail |
Konferanse | X | Gnomemeeting | ||
Prateprogram (irc) | X | KVirc | ||
Nyhetsleser | X | KNode | ||
Filoverførar | X | KBear/Kruiser | ||
Presentasjon | X | KPresenter | ||
Database | X | DbDesigner | ||
Musikkforming | X | X | Noteedit/KMidi |
Brukerprogram for videregående skole (Reform 94):
Program | 1. kl. | 2. kl. | 3. kl. | Nynorsk og bokmål |
Tekstbehandling | X | X | OpenOffice.org | |
KWord/Abiword | ||||
Rekneark | X | X | OpenOffice.org | |
KSpread/Gnumeric | ||||
Tastaturtrening | X | X | KTouch | |
Ymse Internett- | Opera/KMail/KNode | |||
tenester | X | X | X | KVirc/Gnumeeting |
Database | X | Postgresql | ||
DbDesigner | ||||
Økonomisk simulering | X | SQL-Ledger | ||
Programmering | X | Java |
Alle Linux-distribusjoner trenger systemverktøy, og vår målgruppe trenger nok spesielt brukervennlige systemverktøy.
Lista er ikke komplett for en rekke yrkesrettede fag som er avhengig av spesialverktøy. Ofte finnes slike verktøy for Unix, herunder Linux. Eksempler på slike program er dataassisert konstruksjon, måleprogram, og simuleringsprogram. Danske lærere (anbefalinger http://www.gnuskole.dk/undervisningsprogrammer/oversaet.php) gjør et omfattende arbeide for å finne fri programvare som passer i skolen, og for å veilede programmerere rundt om i verden slik at aktuelle programmer får den utformingen som passer i skolen.
Skolene trenger pedagogiske programmer i tillegg til «vanlige» programmer som nettlesere og tekstbehandlere. Skolelinux-prosjektet er avhengig av tilbakemeldinger fra lærere ved utvelgelse av program som ønskes oversatt. Lærere i GnuSkole http://www.gnuskole.dk/-prosjektet i Danmark jobber kontinuerlig med å finne fram gode program som kan oversettes til dansk. Skolelinux-prosjektet ser at prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa gjør liknende aktivitet i Norge.
Grensesnittet brukerne møter til daglig må være oversatt. Dette betyr at de mest brukte programmene skal oversettes først, de mest brukte programmene skal først få hjelpetekster og de mest brukte programmene skal kontrolleres først.
Grensesnittet til over 340 brukerprogram er oversatt til nynorsk og bokmål. Hjelpetekstene til rundt 35 program som er svært aktuelle for skolen oversettes fram til versjon 1.0 av Skolelinux.
Aktivitet | Timer |
KDE 2.2.2 på bokmål | 1 025 |
Andre bokmålsprogram | 1 000 |
OpenOffice.org | 200 |
KDE 2.2.2 på nynorsk | 1 000 |
Andre nynorskprogram | 1 025 |
OpenOffice.org | 100 |
Utviklersamlinger | 200 |
Kvalitetssikring | 160 |
Totalt | 4 710 |
Aktivitet | Timer |
KDE 2.2.2 hjelpetekster bokmål | 1 507 |
KDE 2.2.2 brukerflaten bokmål | 28 |
Andre bokmålsprogram | 2 000 |
Kvalitetssikring | 2 000 |
Prosjektledelse, opplæring og adm. | 1 730 |
Totalt for bokmål | 7 265 |
KDE 2.2.2 hjelpetekster nynorsk | 1 000 |
KDE 2.2.2 brukerflaten nynorsk | 46 |
Andre nynorskprogram | 1 320 |
Kvalitetssikring | 1 320 |
Prosjektledelse, opplæring og adm. | 1 730 |
Totalt for nynorsk | 5 416 |
Utviklersamlinger | 2 000 |
Totalt | 14 681 |
Oppgaver | Leverte timer | Gjenstående timer |
Nynorsk totalt | 200 | 3 400 |
Bokmål totalt | 100 | 3 500 |
Det er en rekkefølgeavhengighet ved oversettelse til nynorsk og bokmål. Siden nynorsk og bokmål bruker hverandre som hjelpeoversettelse kan en redusere tiden det tar å oversette gitt at ett av målene er oversatt fra før. Har en brukt to uker på å oversette en hjelpesider til et program til nynorsk, vil oversettelsen til bokmål gå på 2/3 av tiden. Fordelen med å bruke det andre har oversatt går begge veier. Tabellen uttrykker denne fordelen i en retning. Det vil si at om bokmål blir oversatt først, så vil en «spare» rundt 1 800 timer på oversetting til nynorsk. Gitt at en arbeider smart - noe en allerede gjør i dag da ingen ønsker å kaste bort tid, så må vil en bruke i overkant av 6 300 timer, eller i underkant av fire årsverk for hver målform.
De oversettinger som i dag foreligger fra Skolelinux er produsert med frivillig innsats, basert på felles retningslinjer som er i tråd med læreboknormalen. Skal realitetsalternativet foreligge ferdig for praktisk bruk, kreves imidlertid et løft, der bruk av profesjonelle krefter må påregnes.
Kommunikasjonshuset Gazette as har sagt seg villige til å foreta profesjonell språkvask, gjenstående oversetting og samlet kvalitetssikring, i nært samarbeid med Norsk Språkråd og Læringssenteret, og koordinert inn i en samlet prosjektinnsats i samarbeid med språkkordinatorer i Skolelinux-prosjektet og for eksempel Norsk Regnesentral som praktisk prosjektkoordinator. Gazette har i samarbeidskoalisjonen forpliktet seg til å holde de tidsmessige rammene som er skissert i denne rapporten, inkludert implementerbar ferdigstilling av kontorstøttealternativ innen skolestart 2002, forutsatt en beslutning om dette innen 1. juni 2002.
Den organisasjonsdrevne, frivillige oversettingsinnsatsen fortsetter løpende. Det samme gjør arbeid med retningslinjer og opplæring for implementering og IT-drift.
Det profesjonelle løftet på oversetting og kvalitetssikring er planlagt gjennomført på følgende måte:
En slik vedlikeholdsorganisasjon kan for eksempel være sammensatt på følgende måte:
Skolelinux-organisasjonen bidrar med koordinering av frivillig innsats. Organisasjonen er også instrumentell på problemstillinger knyttet til teknisk implementering og IT-drift. Organisasjonen er formell «eier» av prosjektet.
Norsk Regnesentral bidrar med praktisk prosjektledelse og koordinering i forbindelse med prosjektgjennomføring og i forbindelse med opprettelse og drift av vedlikeholdsorganisasjonen.
Gazette as bidrar med supplerende oversetting og kvalitetssikring, i nært samarbeid med Læringssenteret og Norsk Språkråd.
Akershus Fylkeskommune er pilotkommune og bidrar løpende med høstede erfaringer, behovsanalyse, gjennomføringsanalyse og erfaringer på implementering og drift.
Det er naturligvis også rom for eventuelle andre aktører og interessenter, både i prosjektgruppen og i vedlikeholdsapparatet.
Når et slikt vedlikeholdsapparat er på plass, er det naturlig at videre oversetting, implementering og drift utover løftet fram mot august 2002 legges under denne paraplyen.
Etter dansk modell anbefaler vi månedelige utviklersamlinger med alle oversettere da det å utarbeide felles ordlister, maler, og språklig forståelse forutsetter samarbeide der oversettere og utviklere treffer hverandre. Danskene har kortere reisevei, noe som gjør slike samlinger mer tidkrevende i Norge da reisevei er lengre, mer kostbart, og tar mer tid.
Grunnet raske forbedringer av fri programvare gjennom Internett-orientert utvikling, er arbeidet med vedlikehold av språket noe som gjøres kontinuerlig.
Aktivitet | Timer |
KDE 3.1 hjelpetekster bokmål | 1 000 |
KDE 3.1 brukerflaten bokmål | 750 |
Andre bokmålsprogram | 750 |
Kvalitetssikring | 1 400 |
Prosjektledelse og opplæring | 1 730 |
Totalt for bokmål | 5 630 |
KDE 3.1 hjelpetekster på nynorsk | 1 000 |
KDE 3.1 brukerflaten på nynorsk | 750 |
Andre nynorskprogram | 750 |
Kvalitetssikring | 1 400 |
Prosjektledelse, opplæring og adm. | 1 730 |
Totalt for nynorsk | 5 630 |
Utviklersamlinger | 2 000 |
Totalt | 13 260 |
Gruppa som arbeider med samisk koordineres av GustavFoseid. Oversettelsesarbeidet ledes av Børre Gaup. Samisk Senter og Samisk Institutt ved Universitetet i Tromsø er også involvert iarbeidet. Arbeidet med samisk har ikke bare innebåret oversettelse, vi har også måttet arbeide med oppsett av fonter, tastatur og sorteringsrutiner. Med utgangspunkt i erfaringer fra oversetting av programvare til nynorsk og bokmål har vi også satt opp hva det vil ta å oversette 340 program til nordsamisk.
Aktivitet | Timer |
KDE 2.2.2 hjelpetekster nordsamisk | 1 535 |
KDE 2.2.2 brukerflaten nordsamisk | 1 025 |
Andre program | 1 000 |
Kvalitetssikring | 2 000 |
Prosjektledelse, opplæring og adm. | 1 730 |
Nordiske språksamlinger | 2 000 |
Totalt for bokmål | 9 290 |
Aktivitet | Timer |
KDE 3.1 hjelpetekster på nordsamisk | 1 000 |
KDE 3.1 brukerflaten på nordsamisk | 750 |
Andre samiske program | 750 |
Kvalitetssikring | 1 400 |
Prosjektledelse, opplæring og adm. | 1 730 |
Totalt for samisk | 5 630 |
Utviklersamlinger | 2 000 |
Totalt | 7 630 |
Målform | Timer | Årsverk |
Bokmål | 6 340 | 3,7 |
Nynorsk | 6 340 | 3,7 |
OpenOffice.org bokmål | 3 400 | 2 |
OpenOffice.org nynorsk | 3 500 | 2,06 |
Språksamlinger | 2 000 | 1,18 |
Totalt | 2 1580 | 12,69 |
Målform | Timer | Årsverk |
Bokmål | 5 630 | 3,31 |
Nynorsk | 5 630 | 3,31 |
OpenOffice.org nb/nn | 3 000 | 1,76 |
Språksamlinger | 2 000 | 1,18 |
Totalt | 16 260 | 9,56 |
I den videregående skolen brukes det pedagogiske program i flere fag. Programmene ligger gjerne ved lærebøkene lagret på en CD. Regjeringa har uttrykt sterkt ønske om å legge over til nettbasert distribusjon av læremidler. På den måten er det enklere å bruke programmene både hjemme og på skolen. Nettbasert distribusjon forenkler også oppdateringer og vedlikehold. I tillegg har Læringssenteret lagt ut en rekke programmer på sine nettsider.
Dessverre er programmene enspråklige der nynorsk er utelatt. Videre er en del program gått ut på dato i forhold til driftsplattform. Det er ikke satt av ressurser til vedlikehold av en del gode programmer, og de blir fort «gammeldagse» for skole som velger de nyeste driftsplattformene.
Noen av programmene kan med tilgang til kildekoden settes sammen på nytt uten mye arbeide om en ønsker å kjøre disse på Linux, Mac eller nyere utgaver av Windows. De fleste program trenger omfattende omskriving for å sikre språkstøtte, og plattformuavhengighet. Omskriving av dataprogram tar ofte like lang tid som å skrive disse på nytt. Besparelsene går på at en slipper å lage hjelpemanualer og læremidlene rundt på nytt. En forutsetning for å utnytte disse mulighetene er at kildekoden blir gjort tilgjengelig. Skolelinux har ikke lagt inn dette i prosjektet, men har identifisert et behov for dette.