Kurs i Skolelinux

1.1. Standard programvare

Målsetninger:

1. Prøve ut en rekke standard brukerprogrammer

2. Bli kjent med mengden tilgjengelige programmer.

Hva slags standard programvare finnes, og for hvor finner man programmene.

1.2. Skrivebrod med KDE

2.1. Utstyr

Dette kurset skal i hovedsak dreie seg om å sette opp en såkalt tynnklienttjener. Dette er en maskin som lar deg koble til mange gamle og ellers ofte ubrukelige maskiner, og la hver av disse klientene bruke tjeneren som om det var en kraftigere maskin en satt ved.

I løpet av denne leksjonen skal vi se på hvordan utstyret for en skolelinux-installasjon settes opp. Dere skal få tak i utstyret som trengs for en første gangs test-installasjon og sette det opp så dere mener det fungerer. Vi skal gjøre oss klar for resten av kurset, for installasjon, uttesting og utforsking av systemet.

For å få prøvd dette ut er vi nødt til å sette opp et lite test-nettverk bestående av noen få maskiner og noe nettverksutstyr. Vi skal ikke bruke så mye tid på teori, meningen er å trampe i klaveret og lære av det.

Dere trenger derfor å få tak i utstyret dere trenger så snart som mulig. Hvis dere får tak i mesteparten av dette til neste leksjon, så er det rom for en leksjon til mens dere venter på det som er igjen. Ting har for vane å gå galt på dette området, så det er like greit å komme i gang.

Vi trenger tre datamaskiner. En som skal fungere som tynnklienttjener, en som skal være koblet på som tynnklient og en brannmur som isolerer testinnstallasjonen vår fra resten av nettverket.

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus.

• Tjenermaskinen må minimum ha:

  • Prosessor: 300MHz.

  • Minne (RAM) : 128 Mb.

  • Harddisk: 3 Gb.

  • Skjermkort av med PCI-buss eller fortrinnsvis AGP-buss

  • To nettverkskort koblet til PCI-bussen på maskinen.

  • CDrom-spiller.

  Dette er det du trenger for å få koblet til en tynnklient til forsøksvirksomhet.

  For å kunne koble til fire tynnklienter og bruke dem trenger du å øke internminnet fra 128 Mb. til 256 Mb. Skal du ha flere klienter koblet til, kreves mer av maskinen.

• Tilsvarende trenger tynnklientmaskinen:

  • Prosessor: 90 MHz pentium eller bedre.

  • Minne: 16 Mb

  • Et skjermkort. PCI-basert eller bedre.

  • Nettverkskort med boot-prom, en ekstrafunksjon som gjør at en maskin kan starte opp fra nettverket.

  Maskinen trenger ikke noen harddisk koblet til. Har den det, trenger den ikke røres. Den kan brukes til andre ting.

• Maskinen som skal brukes til brannmur kan klare seg med ganske lite, men noe må til:

  • Prosessor: 133 Mhz pentium eller bedre.

  • Minne: 12 Mb

  • To nettverkskort, et for "utsiden" av brannmuren og et for "innsiden". Støttede nettverkskort:

    • 3com 3c509, 3c59x og 3c90x. Det vil si de fleste av de noenlunde moderne 3com-kortene.

    • NE2000-kompatible kort. NE2000 er et gammelt nettverkskort som lenge har fungert som felles standard for mindre leverandører.

    • Tulip-baserte kort. Kanskje den beste og mest komplette brikken man kan basere et nettverkskort på.

    • Intel EtherExpress PCI-kort. Populært kort blant mange.

    • RealTek rt8139 og rtl8139+. Mange nyere, billige nettverkskort er basert på disse systembrikkene.

  • Diskettstasjon. Vanlig type.

  Maskinen trenger ikke harddisk. Vanligvis trenger den heller ikke mus, tastatur eller skjerm.

• En arbeidsstasjon bør minst ha:

  • Prosessor: 133 MHz

  • Minne: 64 Mb

  • CD-ROM

• Minimums-spesifikasjon for en HUB er:

  • Hastighet: 10 Mb/s

  • Porter: 4 stk

• I tillegg til overnevnte utstyr gjenstår skriver og nettverkskabler. Nettverkskablene må passe til nettverkskort og HUB. Det antas her at det er et eksisterende nettverk på stedet som systemet skal testes mot.

2.2. Oppstartsløsning

Det er ikke nødvendig med alt det overnevnte utstyret før under kursets siste to-tre leksjoner. Forenklingen gjøres for å redusere eventuelle feilkilder. Dette gjør det enklere å konsentrere seg om innholdet og veiledningen av kurset. Videre gir det oss muligheten til å vise hvor modulært et Skolelinux-systemet er bygd opp. Det kan sammenliknes med et slags Lego-byggesett.

• En skoletjener 450 MHz, 128MB RAM med to (PCI) nettverksort, boot-bar CD-ROM, 3GB Harddisk, tastatur, skjerm og mus.

• En tynnklientmaskin med 133 MHz, 32MB RAM med et nettverkskort med boot-prom. Man kan også her ha med skjerm, tastatur og mus om man ikke satser på en skjermbryter slik at begge datamaskinene kan bruke samme mus, tastatur og skjerm.

• En maskin som kan brukes til brannmur.

• To kryssede nettverkskabler. En som skal stå mellom tynnklienten og tjenermaskinen og en som skal stå mellom tynnklienttjeneren og brannmuren. I tillegg må vi ha en kabel som skal sitte mellom brannmuren og internettforbindelsen.

• En skriver

I begynnelsen kan det være enklere å bruke bedre utstyr enn minimumskravene til Linux. Man sparer tid både under installasjon og tilpasning av forskjellige maskindeler. Selv om Linux er overlegent på å utnytte brukte datamaskiner, så kan nyere bruktutstyr være enklere i begynnelsen. Hensikten er først å lære seg litt om Linux for så å kunne koble opp eldre utstyr da man allerede har kjennskap til hvordan ting skal være.

2.3. Oppgaver

1. Hva er den absolutt minste datamaskinen (i prosessorytelse og minne) som kjører Linux?

2. Hva er de minste maskinkravene til tynnklienter i et Linux-nettverk?

3. Hva er det minste datamaskinkravene til en tynnklienttjener i et Linux-nettverk?

4. Skaff minimumsutrustningen for å kjøre første 9 leksjoner av kurset i Skolelinux.

Vi regner med at det vil ta et par uker å anskaffe nødvendig utstyr. Noen har kanskje utstyr stående, og da er saken enkel. Men det mangler ofte noe utstyr, og da tar tingene litt mer tid. Siden vi regner med at det vil ta noe tid, vil neste leksjon ta for seg hvordan man sikrer seg svar på spørsmål når man lurer på noe. Dette er kanskje den viktigste delen på kurset, og gjør at man sikrer seg gode relasjoner med hundrevis av hjelpere som har svaret på dine spørsmål.

Kilder:

Nå har vi gjennomgått hva som er nødvendig for å gjennomføre en testinstallasjon av Skolelinux-systemet.

2.4. Tilvalgstoff

3.1. Arbeidsmetoder for å løse problemer

Du har helt sikkert et sterkt behov for å få løst en rekke problemer ved bruk av data i skolen. Men det er ikke like lett å få svar på de spørsmålene du har, og man står fort i fare for å brenne inne med det man må ha svar på. Det er rimelig innlysende at man må ha noen å spørre for å få et svar, men det er ikke alltid like lett.

Noen vil forsøke å spørre en godt utdannet person, kanskje en dataingeniør. Så viser det seg at man heller ikke får hjelp fra den kanten. Dette kan skyldes at dataingeniøren er flinkere på andre felt. Man oppdager raskt at det finnes få om ingen verdensmestre i data. Selv om det arrangeres Nordisk og norsk mesterskap i programmering er det ikke sikkert denne kunnskapen er relevant for din skole, eller ditt system. Folk mangler tid til å hjelpe deg, og man må finne andre måter å dele erfaringer på.

Mange med IT-ansvar i jobber i "lukkede" miljøer. Man får kanskje kontakt med andre på konferanser eller møter. Da kan man utvekslet erfaringer, men neppe så mye at det endrer arbeidsmåten i driftshverdagen. Konsulentbistanden man burde fått er sannsynligvis kostbar samtidig som man mangler innsikt i hva man burde gjøre for å løse eventuelle problemer.

Hensikten med denne kursdelen er at du blir etablert i brukerfora utenfor selve kurset. På denne måten får man kontakt med hundrevis av likesinnede som har svaret på de spørsmålene du lurer på. Selv om du melder deg på epost-lister og følger med, så vil du oppdage at dette kun er en start i å gjøre deg kjent med de mulighetene som nettsamfunnet gir for å hjelpe deg. Derfor forklarer vi litt om noen av ulempene da dette skal hindre deg i å kaste bort egen dyrebar tid.

3.2. "Samtaleform" på Internett

For å få hjelp stilles det "enkle" krav til saklighet. Man står overfor minst tre utfordringer når man spør på Internett.

1. Ansiktsuttrykk og ironi er nærmest umulig å overføre skriftlig ved f.eks. elektronisk post. Ved å tro at mottaker forstår at du er morsom står du i fare for å få sinte brev tilbake. Folk blir sinte selv om det du skrev var gjort i beste mening. Det er som når man kjører bil og kjefter på andre sjåfører fordi man ikke ser andres ansiktsuttrykk. På Internett får man ofte svar på tiltale. Dette har ledet til uttrykket "flamewar".

2. Du kan oppleve å motta en haug av ubrukelige svar. Det krever trening i kildekritikk og trening i å formulere seg godt. Man beveger seg i et landskap av informasjonsoverskudd med en rekke deltakere som skiver mer enn det antall ord som kommer når to mellomamerikanske kvinner prater sammen. Man må lære å sortere ut og måle verdien av andres og egen kunnskap og kompetanse.

3. Dine spørsmål blir møtt med øredøvende taushet. Du mener selv at du har et perfekt spørsmål, men opplever at ingen bryr seg med hva du skriver. Du står like fast med de problemene du sliter med. Dette kan skyldes at mottakerne mener du ikke holder deg til saken, eller temaet for eventuelle spørsmål og svar. Det kan også skyldes at fora på Internett er befolket av personer som oppfører seg som særinger.

3.3. Unngå bråket (Netikette)

Det er laget forslag til kjøreregler for posting på Internett. Kjørereglene er praktisk begrunnet med gode eksempler. Kjørereglene er rådgivende, og hensikten er å hindre misforståelser som alt for lett oppstår grunnet begrensninger i Internett-mediene.

• Nettside om netikette

• Samleside for netikette

3.4. Steder for å hjelp

Her vil vi gå igjennom hvordan du kan melde deg på et par epost-lister, eller IRC [Internet Relay Chat]. Fordelen ved å være påmeldt tror vi er større enn bekymringen man måtte ha når man ikke finner svar på noe man lurer på.

• bruker-lista til Skolelinux

• Velg en av følgende tjenere: irc.pvv.ntnu.no, irc.ifi.uio.no, irc.uib.no. Velg kanal: #skolelinux

• Hjelp med Skolelinux

3.5. Oppgaver

1. oppgave: Med deg på epostlistene: linuxiskolen@skolelinux.no, bruker@skolelinux.no

2. oppgave: Gjør deg kjent med nettstedene:

   • Sverige: Linux i skolan

   • Danmark: GnuSkole

   • Norge: Skolelinux

   • Edu Educational Application Index

   • Linux Hardware Database

3. oppgave: Send et spørsmål du lurer på til gruppene og dokumenter spørsmålet og svaret du fikk til kursansvarlig.

   Du kan godt vente litt med denne oppgaven hvis det umulige skulle skje og det ennå ikke er noe du lurer på, men alle skal ha kontakt med miljøet bak Skolelinux i løpet av kurset. Dette er en viktig ressurs i arbeidet framover.

4.1. Forberedelser

Det er visse ting man bør vite, som man likså godt kan finne ut av før man setter i gang.

• Du setter standard skriftspråk ved installasjonen. For de fleste vil nok dette være ganske enkelt, men likevel: Bokmål, nynorsk eller nordsamisk?

• Du er nødt til å ha et såkalt root-passord som må være sikkert og som du må huske. Dette er det eneste passordet som lar deg fikle med, og også ødelegge, alt på systemet. Vokt det som gull, og ikke la noen uvedkommende få vite det. Den som har root-passordet, skal også ha ansvar for at alt står bra til med datasystemet.

• Adresse til en navnetjener på internett. (Eller DNS-server, på godt norsk.)

  Datamaskiner kaller hverandre med nummer og serier av nummer, på samme måte som man bruker telefonnummer. For at maskinene skal kunne bruke navn, trenger de en "telefonkatalog"-tjeneste.

  Systemet vi skal installere inneholder selv en slik navnetjener, men for at den skal kunne virke på internett er den nødt til å kunne laste ned adresser fra internettet.

  Hvis du ikke kjenner disse adressene, sjekk opplysningene du har fått fra internettleverandøren. Eventuelt ring dem og spør etter faste ip-adresser til DNS-tjenere.

• Testinstallasjonen vi skal gjøre i kurset blir en alt-i-ett-løsning, formålet med dette er å unngå å bruke for mange maskiner.

  Det er ikke vanskelig å få til en installasjon med flere forskjellige maskiner, og man bør gjøre det når man installerer Skolelinux for bruk i en faktisk driftssituasjon. Men for å få en begynnelse hvor ikke alt for mange faktorer spiller inn, er kurset lagt opp for å installere alt på en maskin. Det blir litt om de forskjellige installasjonsvalgene i tilvalgsstoffet, og dere kan prøve det ut på eget ansvar hvis dere måtte ha lyst til det.

4.2. Installasjon av Skolelinux-tjeneren.

Installasjonen av Skolelinux kan se stygg ut foreløpig, det er et av de områdene som er under mest utvikling og man bryr seg ennå ikke så mye om hvordan det ser ut.

Det gis en masse feilmeldinger, men dette er ikke farlig. Det kommer av at systemet prøver en masse drivere og innstillinger for forskjellig utstyr, og at de som ikke finner noe utstyr å koble seg til, klager. Det viktigste er derfor at de viktige tingene skjer, ikke at det kommer en masse feilmeldinger.

Det kommer opp en nummerert meny etter hvert, men vi skal ikke følge verken rekkefølgen eller anbefalte valg på denne menyen. Man skal ordne dette etter hvert, men tydeligvis ikke ennå.

På den andre siden får man en del ja/nei-svar under installasjonen. Her kan man stort sett alltid velge standardsvaret, man har bare ikke fått seg til å fjerne spørsmålene ennå.

4.3. Installasjon av brannmur.

Brannmuren vi bruker i dette kurset heter floppyfw, og prosjektets internettsider finner vi på http://www.zelow.no/floppyfw/ . På kurssidene skal det være lagt ved en utgave som er stilt inn for Skolelinux.

Når det finnes en dhcp-tjener på nettverket utenfor brannmuren får floppyfw den nødvendige informasjonen fra denne, og man kan bruke diskettbildet uten å forandre å det.

Men hvis ikke, er man nødt til å sette disse innstillingene manuelt. Kanskje ønsker du å bruke noe annet enn floppyfw, f.eks IPCOP, coyote. Husk å sku av DHCP-serveren på din brannmur/router.

• Nettverksinnstillinger på brannmur/router:

• IP:10.0.2.1

• Broadcast:10.0.3.255

• Network:10.0.2.0

• Nettmask:255.255.254.0

4.4. Litt innstillinger til slutt

Vi har ennå ikke nok til å få nettverket til å virke som det skal. Oppsettet til navnetjeneren mangler, den som forteller oss navn på maskinene på internett.

For å gjøre slike innstillinger logger du inn som brukeren "root" på systemet (du husker passordet du lagde?). Så får du noen spørsmål som du skal svare på når når du skal sette opp skrivebordet. Alle standardsvarene er greie, så du kan bare klikke "ja" og "neste" til du er ferdig.

Så åpner du en nettleser. Opera kan du starte ved å trykke på K-en nederst i venstre hjørne, deretter på "internett", "debian" og "opera". Så går du inn på adressen "https://localhost:10000/" Det blir spurt om du skal godta sertifikatet, det kan du svare ja på, da det er sertifikatet installasjonen selv bruker.

Så blir det spørsmål om brukernavn og passord. Brukernavnet er "root" og passordet det du laget ved installasjonen. Da får du opp webmin, konfigurasjonssystemet Skolelinux bruker.

Gå inn på "Servers" -> "Bind DNS Server" -> "Forwarding and transfers". Her skal du legge inn adressene for navnetjenerne du skal bruke, en nummerserie per linje.

Hvis brannmuren får nettverksinnstillingene sine fra en dhcp-tjener, får den gjerne også opplysninger om navnetjener herfra. Brannmuren kan mellomlagre og videresende navnedata, så hvis den kjenner til en navnetjener den kan hente data fra kan den også selv fungere som en navnetjener.

Hvis brannmuren får opplysningene fra en dhcp-tjener på nettverket utenfor, kan vi derfor regne med å sette den første adressen til brannmuren. Skriv inn "10.0.2.1".

Hvis du måtte legge inn faste adresser på den brannmuren og brannmuren ikke har fått vite om noen navnetjener, må du legge inn adressene du fikk av den som installerte nettverket. Du kan uansett legge dem inn, da det er greit å ha noen i reserve i tilfelle den første på lista er for opptatt til å svare.

Da har du lagt inn de opplysningene som trengs. Trykk "Save" nederst til venstre på bildet og deretter "Apply changes" nederst på vinduet du kom tilbake på. Da er systemet oppdatert, og du kan sjekke om det virker som et skal. Få opp et nytt vindu på nettleseren og se om du får tilgang på noen sider.

4.5. Verktøy

Det er enkelte verktøy vi av og til ikke kommer unna, og som vi må gjennomgås kort.

4.6. Tilvalgsstoff

Men når man skal bruke Skolelinux med mange maskiner det i bruk, i en faktisk driftssituasjon, blir en slik løsning ganske keitete. Man kjører flere tjenester på en og samme maskin enn hva praktisk er, det svekker sikkerheten, og maskinen man installerer på blir lett overbelastet.

Skolelinux er laget for å kunne spre installasjonen over et nettverk. Man velger en profil, et sett av filene som finnes på installasjons-CDen som man installerer på maskinen.

4.1. Å sette brukerflaten til å ta i bruk CUPS

Brukerflaten vi bruker i skolelinux, KDE, har en egen innstillingsmeny for skrivere. Denne finner vi hvis vi går inn i kontrollsenteret,

deretter inn på System->Utskrifts-styrer .

Helt nede i høyre hjørne på vinduet finner dere en rute hvor det står Vanlig UNIX LPD skriversystem (default) .

Dette valget er litt gammeldags for oss, og skal endres til CUPS.

4.2. Å sette opp en skriver fra KDEs kontrollsenter.

Når du har koblet en ny skriver til maskinen du arbeider med, trykk på "tryllestaven" øverst i vinduet.

Da får du en veiviser som lar deg sette opp skriveren.

Trykk Neste , og vi får en meny der vi må velge hva vi skal sette opp.

Her velger vi Lokal skriver . De andre valgene er ikke aktuelle ennå, og vi skal senere se at det ikke er mye som skal til for å dele en skriver over nettverket.

Da er vi kommet til hvilken skriver vi skal velge, og hvordan den er koblet til. I dette tilfellet er det en OKI-skriver koblet til på parallellporten, og jeg velger denne.

På tide å velge hvilken driver du skal bruke til skriveren.

Ofte er det ikke noen driver tilgjengelig med navnet på akkurat den skriveren du har, men mange skrivere er nesten like på dette området og så lenge man velger en i samme familien skal det gå bra. Vi kommer snart til en meny der vi skal stille inn skriveroppsettet nøyere, og da tar vi oss av det meste som skulle være av detaljer.

Det finnes ikke mange drivere for OKI-skrivere tilgjengelig, men mange skrivere har flere forskjellige "skriverspråk" tilgjengelig og kan late som det er en annen skriver enn det den er.

Hvis en sjekker i dokumentasjonen for denne skriveren finner man ut at den kan virke som en HP LaserJet 6P, og driveren for "HP LaserJet 6 series" fungerer utmerket. Jeg velger denne.

Så trykker jeg Neste , og velger Innstillinger . Det er alltid en del detaljer som bør tilpasses.

Først og fremst: Standardvalget i CUPS er å sette opp skriverne så de bruker papirformatet "letter". Dette blir selvfølgelig litt keitete her i Norge, og vi velger A4.

Dette gjør vi ved å merke av Generelt->Media størrelse og endre til A4 i menyen nedenfor.

Gjør gjerne også noen andre innstillinger, slik det måtte passe. Trykk OK og ta en testutskrift. Går det helt galt med utskriften kan det hende du må gå tilbake i menyen og velge en annen driver. Trengs noen flere innstillinger, gjør det og ta testutskrifter til du er fornøyd. Det hender du blir spurt om administrator-passord av og til, dette er helt normalt. Skriv inn og fortsett.

På neste side kan man velge om man vil ha med en ekstra side før og etter utskriften. En ekstra forside til utskriften kan være grei hvis mange brukere deler på en skriver og man har problemer med å finne hvem som er hvem. Ellers er det stort sett bare sløsing med papir. Neste side.

Her skal man gi skriveren et kort navn som man kan kjenne den igjen på, deretter si noe om hvor den er plassert, og nederst en nærmere beskrivelse av skriveren.

På neste skjerm blir man bedt om å bekrefte valgene. Trykk OK når du er fornøyd, det går alltid an å stille inn senere, eller fjerne oppsettet og legge det inn på nytt hvis ting likevel ikke er som de skal være. Da kommer du tilbake til kontrollpanelet.

4.3. Å stille inn en skriver fra KDEs kontrollsenter.

Når man først ha satt opp en skriver, kan man også stille den inn. De viktigste valgene

7.1. Litt om profiler og tjenester

Nå skal vi ha satt opp en skolelinux-installasjon, og vi skal se på hvordan systemet skal administreres. Da er det på tide å vite litt om hva slags system vi har foran oss.

Når systemet ble installert, måtte en velge en eller fler av disse tre profilene.

• Server

• LTSP-server

• Workstation

Hver av disse profilene sørger for at et visst sett med programpakker blir satt opp maskinen, for at den skal gjøre et visst sett med oppgaver.

• Profilen "Server" inneholder komponentene som tar seg av deling av filer over nettverket, og holder orden på nettverket. Det blir en fil- og nettverkstjener, den sørger for å sentralisere ting som bør sentraliseres:

  • Brukernavn og passord for alle brukerne på nettet.

  • Hjemmekataloger. Filområder som deles ut til hver enkelt bruker privat. Brukerne kan logge seg inn på hvilken som helst maskin på nettet og få opp sin eget brukeroppsett og ens egne filer.

  • Andre delte filområder som man måtte ønske å sette opp.

  • Nettsider ("web-sider"), både felles og for brukere.

  • Epost. Hver bruker sin epostadresse på lokalnettet. Litt arbeid, og en skal også kunne koble dette til internett. (Denne funksjonen er ennå ikke satt opp i Skolelinux, men har vært planlagt lenge.)

  • Mellomlagring av nettsider fra internett. Når noen laster ned en nettside fra internett blir denne lagret. Hvis noen henter opp disse dataene på nytt innen rimelig tid blir det hentet fra herfra og ikke via internettforbindelsen. Kan lette belastningen på internettforbindelsen flere ganger.

  • Gir nettverksadresse og navn til de selvstendige maskinene på nettet (dvs. ikke tynnklientene).

  Det kan bare være en maskin på nettverket som er satt opp med denne profilen, men jobben den gjør krever ikke så mye av maskinen og det skal fint gå an å koble til noen hundre maskiner så lenge tjeneren ikke er alt for treg.

• Profilen "Workstation" installerer det grafiske brukergrensesnittet på maskinen, så man kan jobbe med bilder og ikoner på skjermen og ikke bare noen linjer med tekst. Brukerprogrammer som tekstbehandler, nettleser og tegneprogram kommer også med i denne profilen. Alt som skal til for en selvstendig datamaskin på nettet, en maskin som kjører sine egne programmer men hvor brukernavn, passord og filområder ligger på fil- og nettverkstjeneren.

• "LTSP" står for "Linux Terminal Server Project" og profilen "LTSP-server" sørger for alt som skal til for at maskinen skal fungere som en tynnklient-tjener. Den skaffer alle tjenestene som trengs over nettverket av terminaler / tynnklienter:

  • Navn og adresse på nettverket.

  • Filområder tynnklientene kan hente det de trenger.

  • Innstillinger for den enkelte klient.

  • Og viktigst av alt: Transport av data fra og til.

  Når man velger å installere "LTSP-server" blir profilen "Workstation" automatisk tatt med. Enkelt sagt kan man si at en tynnklienttjener er en arbeidsstasjon som deler ut ressursene sine til andre maskiner som "henger bakpå" på et ekstra nettverkskort.

  For hovednettverket (det vi finner mellom tjenermaskinen og brannmuren) ser det bare ut som en arbeidsstasjon med mange brukere, hvilket ikke gjør noe verken fra eller til. Man kan fint ha mange tynnklienttjenere rundt om på nettet, og det gjør ikke noen forskjell så lenge de er koblet til samme fil/nettverkstjener.

Alle tre profilene ble installert, noe som gjør at vi får en "alt-i-ett"-maskin. Dette er ikke den beste måten å gjøre ting på, spesielt ikke når man skal ha mange maskiner koblet til nettverket. Det blir veldig mange oppgaver på en maskin, og det kan lønne seg å ha litt mer orden på sakene. Men til utprøving går det jo fint.

7.2. Brukeradministrasjon med LDAP

7.3. Brukeradministrasjon

Skolelinux bruker en katalogtjener for administrasjon av brukere, en database over de mest nødvendige dataene systemet trenger for hver enkelt bruker. Dette gjør at lærere og elever kan logge seg inn på hvilken som helst datamaskin på skolen. Man får tilgang til epost, hjemmeområde, skrivere og annet. Her følger en forklaring på hvordan systemet virker, og hva man må gjøre for å etablere noen brukere for å prøve ut systemet.

Når man installerer profilen for fil- og nettverkstjenester ("Server") blir katalogtjeneren automatisk satt opp. Dersom du ønsker å sette opp lignende ting ved hjelp av andre Linux-distribusjoner, må du gjøre det selv - se listen over lenker helt nederst for mer informasjon om dette.

Her skriver du inn de dataene som gjelder for brukeren.

7.4. Webmin - enkel administrasjon av Skolelinux

Webmin er et webgrensesnitt for administrasjon av Linux som gjør at du slipper å forholde deg til kommandolinjen for å administrere Skolelinux. Når du har installert en Skolelinuxserver er Webmin klar til bruk.

Opplegget for å legge inn nye brukere i systemet er under utvikling; det skal bli bedre. Den største begrensningen så langt er at en bare kan legge inn en bruker av gangen.

Det finnes også andre verktøy å opprette brukerkontoer på maskina. Felles for disse er at de bare legger inn dataene på datamaskinen du er koblet til, og at brukeren bare "virker" på den ene maskinen. Og det blir jo ille når man skal ha et større nettverk. Så selv om det er litt begrensninger med dette opplegget enda, er det lurt å bruke det.

Rett nettleseren din mot logg deg på som root. Deretter går du til modulen som heter "Administer users in Ldap", den ligger under "others". Pass på at du ikke velger modulen "Users and Groups" som ligger under System.

For å sette opp nye brukere logger du deg inn på maskina som har profilen for fil-/ nettverkstjener installert. Så starter du en nettleser og går inn på nettverksadressen "https://tjener.intern:10000".

Skriv inn brukernavn "root" og passordet du laget for denne, og du inne på webmin. Klikk på "Others" og deretter "Administrate users in LDAP". Her får du opp et skjermbilde som du ser under.

Her kan du legge til og endre brukerinformasjon for brukerne i systemet ditt. For å legge inn en bruker skriver du inn fullt navn, brukernavn (i utgangspunktet er fornavn + forbokstavene i mellom og etternavn ok brukernavn - husk at de må være unike - og at brukernavnet ikke må være lenger enn sju tegn!) og passord. Husk på at lærere og gjerne også elever skal ha passord som ikke er mulig å gjette!

Trykk på knappen "Send in".

Etterhvert vil det også bli utvidede muligheter for å bestemme hvor ofte brukere må skifte passord, låsing av brukere og styring av grupper.

7.5. Hvordan det virker - tilvalgsstoff

7.6. Brukerrettigheter på filer og kataloger.

Alle filer og kataloger i Linux er utstyrt med informasjon om hvem som kan gjøre hva med den. Disse tillatelsene styres av operativsystemkjernen og det er ikke enkelt å snike seg rundt. Enten har en bruker lov til å bruke fila slik man vil, eller man ikke lov til det, uansett hvordan man gjør det eller hvilket program man bruker.

Brukernavnet avgrenser også hvilke jobber på maskinen du kan gjøre noe med. Brukere som har logget inn på systemet kan avslutte sine egne programmer. De kan også stoppe programmer midlertidig, starte dem igjen eller sette det til å kjøre sakte i bakgrunnen så det ikke fortyrrer andre programmer på maskina.

Brukerer "root" er spesiell. Logget inn som root har du mulighet til å endre alt. Du kan endre filer og rettigheter over alt på systemet, styre programmer og stort sett gjøre som du vil. Med denne makten kommer det på andre siden et ansvar.

Folk som er logget inn som root kan lese andre brukeres filer, uten hensyn til hvor privat en måtte regne dem. Det går an å kryptere filer, kode dem så de blir uleselige for alle andre enn dem som kjenner passordet, men det er få som gjør dette.

Det er derfor viktig at den som styrer datasystemene er sitt ansvar bevisst, og at man man passer godt på root-passordet. Ingen som absolutt trenger å vite det har noe å gjøre med det. Pass også på at det ikke går an å gjette seg fram til. Ord som finnes i en ordliste, i en hvilken som helst ordliste, er fy-fy. Det beste er å ta utgangspunt i et ord du kjenner, endre litt på det, bytte litt på store og små bokstaver og putte inn noen tilfeldige tall.

8.1. KMail

KMail er et epostprogram. Det er forholdsvis enkelt, men støtter likevel de aller fleste behovene en måtte ha. Den kan håndtere html-formattert epost, flere epostkontoer på en gang, filtre, kryptering og signering av epost med mere.

Første gang du starter den vil du gjerne sette den til å bruke en epostkonto som er satt opp et sted. Du kan legge inn og endre innstillinger ved å gå inn på "Innstillinger" og "Nettverk".

8.2. KBear

KBear lar deg overføre filer fra en maskin til en annen via FTP (eller File Transfer Protocol som det også heter). Hvis du har prøvd andre program av denne typen ligner dette ganske mye.

Først ser du en oversikt over nettsteder som allerede er registrert i arkivet. Du kan legge til nettsteder i denne lista, eller du kan fjerne de som ikke interessterer deg.

Bak dette bildet finner du en samling vinduer. Det ene viser filer på hjemmekatalogen din, et annet viser stedet du kobler opp til. Det tredje vinduet viser hva som gjøres så langt.

Kobler du til et nettsted blir du nå og da spurt om brukernavn og passord. Hvis du skriver inn "anonymous" som brukernavn og epost-adressen din som passord kommer du inn på alle områder med offentlig tilgang. Du kan lete deg rundt i katalogene og du kan dra og slippe filer fra det ene området til det andre.

8.3. KSirc

Hvis du er ute etter en pratekanal på internett kan du bruke KSirc. Dette er et såkalt IRC-program, og virker på samme måte som mIRC i MS Windows.

Med dette kan man finne meningsfeller, man kan diskutere, prate, og rent generelt sløse bort mange timer som man heller kunne ha brukt foran TV-en. Man finner kanaler for bortimot et hvert formål, hvis man bare tar seg litt tid til å gjøre seg kjent.

Det er vanlig at man bruker "kallenavn" på slike kanaler, mer eller mindre anonyme navn som man kan gjemme seg bak. Dette har vært omdiskutert i media, men det har sine grunner. Det er greit å kunne ha et kort navn som ikke blander sammen med andre, men den viktigste grunnen er at man har mulighet til å være anonym. Noen liker å leke med identiteter, prøve ut væremåter på siden av slik man vanligvis er. Det kan like så gjerne være bråkmakeren som finner et rolig avbrekk fra sine rolleforventninger eller den sky eleven som finner likesinnede langt der ute hvor interesser er det viktigste og utseende ikke spiller noen rolle, som den pedofile som er ute etter sitt neste offer. Og til fornuftig prat blant folk som jobber sammen over internett. Det skal likevel sies at de færreste "bytter identitet" mer enn de må. Man bygger opp en vennekrets etterhvert, og å bare forlate denne til fordel for noe annet gjør man helst ikke. Her som så mange andre steder er bevissthet og måtehold langt det beste. Og at man ikke gir ut navn og adresse med mindre man virkelig har grunn til å stole på vedkommende. Folk som ikke aksepterer slike grenser har ingen ting der å gjøre, og blir som regel fort luket ut. I tillegg må man huske på at IRC egner seg dårlig for informasjon man ikke vil dele med andre.

Når man starter KVirc får man opp et par vinduer man bare kan trykke "OK" på, og man er inne i programmet. Så lønner det seg å trykke litt rundt på de forskjellige menyene for innstillinger. Hvis man går inn på "server options", den venstre av tre knapper med skiftenøkkel på, kan man velge hvilket nett man skal gå inn på.

Hvert nettverk består av en samling tjenere man kan koble til. Tjenerne prater seg i mellom, og sørger for at en melding som blir skrevet på en tjener spres til alle de andre tjenerne på nettet slik at alle som sitter på det samme nettet kan se de samme meldingene.

Har man koblet seg opp på et nettverk, kan man velge å følge med på en eller flere kanaler. Kanaler er grupper, eller rom, hvor alle som følger med på den samme gruppa ser beskjedene som er skrevet til hverandre. Er man førstemann, er man gjerne den som oppretter kanalen. Det finnes likevel mange godt innarbeidede kanaler med faste operatorer som kan kaste ut folk som ikke oppfører seg skikkelig. Disse er gjerne folk med en del fartstid på kanalen, og som de andre operatorene føler de kan stole på.

Så la oss prøve å koble inn på kanalen ircnet. Gå inn på "server options" og velg denne. Tjenerne irc.pvv.unit.no (i Trondheim) og irc.ifi.uio.no (i Oslo) er greie. Trykk OK. Nå trykker du på "connect", stikkontakten øverst i venstre hjørne. Da begynner du å koble til. Hvis du sitter bak en brannmur kan det gjerne ta litt tid før du får kontakt.

Når du har fått koblet til kan du skrive inn /join #skolelinux. Da kommer du inn på skolelinux-kanalen, som mange av utviklerne bruker for å prate, diskutere og spørre om ting. Du kan spørre du også, bare husk på at mange er koblet opp hele tiden og ikke ser på vinduet mer ann av og til. Det kan ta litt tid før noen svarer, men er en diskusjon først i gang pleier folk å våkne etter hvert. Du kan koble fra ved å bruke kommandoen /quit.

8.4. Konqueror

Konqueror er en av flere nettlesere som følger med Skolelinux. Den brukes også til å gå gjennom filområder på harddisken, på samme måte som man kjenner fra Explorer i MSwindows.

I knapperaden nede til venstre på skjermen har du to standardoppsett for Konqueror. Ett for å bla gjennom filer og ett for å koble til internettsider. Forskjellen mellom de to er likevel ikke større enn hva som skrives i adressefeltet og valg av felter som skal vises på skjermen.

En nettleser som konqueror kan brukes til mye annet også. Skriver man for eksempel man:konqueror i adressefeltet får man opp manualsidene for konqueror. Tilsvarende vil gg:salamander søke opp ordet "salamander" på søkemotoren Google.

8.5. Kadressebok

Beskrivelse av Kadressebok.

10.1. Kursoppgaven

Kursoppgaven går ut på å lage et budsjett for investering og drift av skolens datanettverk. For å få det til har vi lagt ved IKT-planen for Harestad skole (2003-2006) i Rogaland. Vi har også lagt med et regneark med IKT-busjettet til Birkenlund barneskole i Arendal. I tillegg har Agder Linux User Group lagt ut en erfaringsrapport med Linux i skolehverdagen fra adjunkt og IKT-ansvarlig Frode Stiansen på Birkenlund.

Vi har også lagt med erfaringsrapport fra opprusting av datanettverket på Holumskogen skole i Nittedal, og rapport fra kurs og installasjon på Time skole laget av Ole Kristian som er IKT-ansvarlig for Time Kommune.

IKT-planen til Harestad Skole . OpenOffice-dokument av [planen]

IT-budjsettet til Birkenlund barneskole for 2003-2005

Erfaringsrapporten om Linux i skolehverdagen høsten 2002. Av Frode Stiansen

Entrepriserapport fra Holumskogen skole i Nittedal.

Erfaring med Linux i skolehverdagen i Time kommune

Erfaringsrapporten om Linux i skolehverdagen høsten 2002. Av Frode Stiansen

Som de fleste har oppdaget er det ingen enkel oppgave å lære seg de mest grunnleggende ting man må ta hensyn til når man setter opp et datanettverk. Det er svært stor forskjell på å administrere Windows 98 maskiner og et fullvoksent styresystem for datanettverk som Linux og Windows 2000. Mange vil oppleve det som vanskelig i begynnelsen samtidig som rapporter fra en rekke skoler tyder på at Linux er enklere enn Windows XP eller Windows 2000. Dette gjelder både i bruk for lærere i alminnelighet og de tekniske sider av systemet.

Når det er sagt må man sammenlikne like for like. Noen IKT-ansvarlige har lang erfaring med data og har fulgt utviklingen fra åttitallet fram til i dag. Andre har liten eller ingen erfaring med å vedlikeholde datamaskiner. Da er kunnskapen om datanettverk, installasjon og oppsett av tjener en langt mer avansert øvelse. Dette gjelder uavhengig om vi snakker om Windows 2000 eller Linux.

Å installere og bli kjent med systemene på en til to maskiner er noe fullstendig annet enn å sette opp et tjenerorientert og fullverdig datasystem. Første delen av dette kurst gikk ut på å bli kjent med Linux som nettverksoperativsystem. Denne delen går med til å ta konsekvensen av det, og regne ut hva man må betale om man ruster opp og installerer et skoledatanett på skolen. Dette er ingen enkel og rett fram jobb -- noe erfaringsrapportene viser.

Din jobb er å lese igjennom IKT-planene til Harestad skole og medfølgende artikler slik at du kan lage et enkelt investerings og driftsbudsjett. For å få dette til vil vi beskrive de mest grunnleggende tjenester som er ferdig satt opp når man installerer Skolelinux og hva som kreves av tjenermaskiner, nettverk og arbeide for å få det hele knyttet sammen.

10.2. Entreprise

Målsetninger:

1. Bli kjent med kostnader ved installasjon

Å bygge et datanettverk avhenger i hovedsak av hva skolen har fra før og hva man ønsker av tjenestekvalitet for framtiden. Tjenestekvalitet er et nytt ord her og har en sammensatt betydning.

10.3. Opplæring og drift

Målsetninger:

1. Hva må man planlegge av kurs?

2. Bli kjent med arbeidsmiljølovens paragraf 12.3

3. Bli orientert om sider ved drift og vedlikehold av et datanettverk

Selv om noe er vellykket for noen kan det gå galt hos andre. Man kan ha bommet på maskinvaren. Leverandøren kan levere feil. Det kan være forhold utenfor en selv. Frode Stiansen som er IT-ansvarlig på Birkenlund barneskole i Arendal kan overraskende fortelle: « den tørste kostnad ved innføring av Linux ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken, og andre i administrative ledd som rådgir dem».

10.4. Oppgaven

1. Juster investeringskostnadene i budsjettet fra Birkenlund barneskole ut fra hva du mener skolen vil trenge av dataustyr.

2. Legg inn kostnadene til opplæring i regnearket fra Birkenlund barneskole.

3. Gjør deg noen tanker om hvem som burde gjøre de forskjellige IKT-driftsoppgavene på din skole. Skal du gjøre det. Bør kommunens IKT-ansvarlig gjøre det osv.

Husholdsroboten James

Husholdsroboten, la oss kalle den James, er bare inne i huset. Det er kontakt med resten av verden også, men bare gjennom det såkalte nettverket. Den kan gjøre en mengde oppgaver, men den er ikke særlig intelligent så man må fortelle den rimelig nøyaktig hva den skal gjøre.

La oss si at brukeren harald har logget seg inn for å be den gå ut på kjøkkenet for å lage en skive med gulost. Dette er hva han får opp på kommadolinja:

harald@james:~$

Dette betyr i praksis at husholdsroboten er på rommet til harald, slik det er hver gang han åpner opp et kommandolinjevindu for å gi den ordre.

Det første jeg vil gjøre er å be den gå ut på kjøkkenet. Dette gjør jeg ved å gi den kommandoen gåtil /kjøkken. Kommandolinja blir derfor seendes slik ut:

harald@james:~$ gåtil /kjøkken

Kommandoen, det man skal ha maskinen til å gjøre, er alltid det første ordet. I kommandolinja plasserer man alltid verbet først, i dette tilfellet "gåtil". Steder og andre data som hører til verbet kommer etterpå.

Videre ville han at James skulle gå til det kjøkkenet som ligger i huset som helhet, ikke det kjøkkenet som måtte finnes på rommet til Harald. Det er derfor skråstreken er lagt inn: James skal vurdere stedet "fra rota", fra huset som helhet. Hvis kommandoen hadde vært gåtil kjøkken, hadde bestemt seg for å gå til det kjøkkenet som finnes der den er akkurat da. Den hadde ganske sikkert klagd over at den ikke fant noe kjøkken i det hele tatt.

Men, James har gått inn på kjøkkenet. La oss be den undersøke hva som finnes på kjøkkenet. Harald skriver inn undersøk slik at linja blir

harald@james:/kjøkken$ undersøk

En kunne også ha skrevet undersøk /kjøkken, det hadde gått ut på det samme. Hvis en hadde skrevet undersøk /baderom, hadde James sendt ut kameraet sitt på en liten tur til baderommet, der den hadde undersøkt hva som var på baderommet for deretter å dra tilbake på kjøkkenet for å levere dataene. Føttene til James ville derimot ikke flyttet seg en centimeter.

Uansett, når James står på kjøkkenet og får kommandoen undersøk, ville James listet opp ting som ble funnet på kjøkkenet:

bord kjøleskap skap1 skap2 skuffseksjon

Da må vi be James finne ut hvor ting er på kjøkkenet, hvis vi ikke vet hvor de er:

harald@james:/kjøkken$ undersøk bord

Her listes det ikke opp noen ting. Det betyr at det ikke er noe på bordet.

harald@james:/kjøkken$ undersøk skap1

brød sardiner smør tomatpure

Der har vi brødet. Skal det være smør på også? Joa. Flytt brødet og smøret over på bordet.

harald@james:/kjøkken$ flytt skap1/brød bord

harald@james:/kjøkken$ flytt skap1/smør bord

Hvis vi nå ser etter hvs som er på bordet, bare sånn for sikkerhets skyld:

harald@james:/kjøkken$ undersøk bord

brød smør

Og hvis ser etter hva som er igjen i skapet:

harald@james:/kjøkken$ undersøk skap1

sardiner tomatpure

Men, vi har ennå ikke funnet fram alt.

harald@james:/kjøkken$ undersøk skap2

kopp mugge tallerken1 tallerken2 trefjøl

harald@james:/kjøkken$ flytt skap2/trefjøl bord

harald@james:/kjøkken$ undersøk skuffseksjon

skuff1 skuff2 skuff3 skuff4 skuff5

harald@james:/kjøkken$ undersøk skuffseksjon/skuff1

gaffel1 gaffel2 gaffel3 gaffel4 gaffel5 gaffel6 kniv1 kniv2 kniv3 kniv4 kniv5 kniv6 skje1 skje2 skje3 skje4 skje5 skje6

harald@james:/kjøkken$ flytt skuffseksjon/skuff1/kniv1 bord

harald@james:/kjøkken$ undersøk skuffseksjon/skuff2

brødkniv grønnsakkniv ostehøvel potetskreller stekespade

Nå kan vi gjøre noe nytt. Vi kan be James "gå inn i" den andre skuffen i skuffseksjonen og gjøre ting derfra.

harald@james:/kjøkken$ gåtil skuffseksjon/skuff2

harald@james:/kjøkken/skuffseksjon/skuff2$ flytt brødkniv ostehøvel /kjøkken/bord

Det går fint an å flytte flere ting på en gang, stedet man flytter til kommer sist i lista. Man må bare se til at det ikke blir så alt for mye å skrive.

Osten ligger antagelig i kjøleskapet, så la oss sjekke.

harald@james:/kjøkken/skuffseksjon/skuff2$ undersøk /kjøkken/kjøleskap

gulost kaviar majones middagsrester paprika salamipølse

harald@james:/kjøkke/skuffseksjon/skuff2$ flytt /kjøkken/kjøleskap/gulost /kjøkken/bord

Litt tungvint måte å gjøre det kanskje, men man får hvertfall vist hvordan man bruker absolutt adressering, altså å fortelle hvor ting er i forhold til hele huset i stedet for relativ adressering. Når man bruker relativ adressering forteller man hvor ting står i forhold til hvor James er akkurat nå. La oss gå tilbake til bordet og fortsette der.

harald@james:/kjøkken/skuffseksjon/skuff2$ gåtil ../../bord

Her brukes det relativ adressering. James er i andre skuff i skuffseksjonen på kjøkkenet. Han blir bedt om å gå til det som ligger utenfor den andre skuffen (det vil si skuffseksjonen), videre til det som ligger utenfor skuffseksjonen (kjøkkenet) og deretter bordet som er der. Hva er det som ligger på bordet nå?

harald@james:/kjøkken/bord$ undersøk

brød brødkniv gulost kniv1 ostehøvel smør trefjøl

Alt er på plass og vi kan begynne arbeidet.

harald@james:/kjøkken/bord$ flytt brød trefjøl

harald@james:/kjøkken/bord$ gåtil trefjøl

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ lag_skive --utstyr ../brødkniv brød brødskive

Her er det tatt med en parameter; en innstilling som forteller hva man skal bruke til å skjære brødskiva med. Parametere kan gjerne skrives på både kort og lang form. Til den lange bruker man gjerne to bindestreker som i "--utstyr", mens den korte er en bokstav med en bindestrek foran. James forstår dermed både "--utstyr" og "-u".

Hvis man undersøker litt ser man nå at det er kommet en brødskive på trefjøla:

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ undersøk

brød brødskive

Så vi fortsetter:

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ legg_på -u ../kniv1 ../smør brødskive

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ flytt ../gulost .

På samme måten som ".." forteller at James skal se på stedet som er utenfor der den står nå, sier "." at James skal se på stedet der den er akkurat nå. Når kommandoen ("flytt") krever at det skal stå noe om hvor en skal flytte til, må en av og til bruke "." for å fortelle James at det skal flyttes til stedet en selv er.

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ lag_skive -u ../ostehøvel gulost gulostskive

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ legg_på gulostskive brødskive

Og.. det hadde vært greit med en liten paprikaskive også.

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ flytt /kjøkken/kjøleskap/paprika .

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ lag_skive -u ../brødkniv paprika paprikaskive

harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ legg_på paprikaskive brødskive

Og da gjenstår det bare alle kommandoene for å rydde og vaske opp. Det er vel ikke noe poeng å gå inn på dette her..

Nå har en kanskje funnet ut at det ville være mye enklere å lage en brødskive med gulost selv. Og at folk som setter i gang med noe slikt må være en smule rare. Men fordelen er at når man har funnet ut av hvilke kommandoer man skal gi James, kan man lage et program; en oppskrift som forteller James hva som skal gjøres når brødskiver skal smøres. Og når man har tatt seg bryet med å definere prosedyren i første omgang, da blir alt så mye enklere etterpå. Et mer avansert program forteller også hva som skal gjøres dersom det er tomt for brød eller utstyret ikke ligger der det skal være. Og hvis man vil at James skal ta seg av hele huset helt automatisk, da blir det ganske avansert.

Det finnes også snarveier man kan ta og andre ting man kan kutte ned på, men det får vi ta når vi nå skal ta tak i kommandolinja på en linux-maskin.

Tilbake til virkeligheten

I innledningen her ble det vist hvordan man kan få opp et kommandolinje-vindu. Så har vi hatt litt om de generelle prinsippene for hvordan man bruker den. Nå skal vi begynne å se litt på virkelige kommandoer som er greie å bruke. Bare en enkel, kort innføring.

Når man trykker på ikonet for kommandolinje-vinduet, starter man også programmet bash. Det er dette programmet som er viktig i denne sammenhengen. Bash står for "Bourne again shell" som er en videreutvikling av "Bourne shell" som igjen er en videreutvikling av programmet "shell". Det finnes noen alternativer, men det er det er bash som er mest i bruk i dag, spesielt på Linux. Bash er et program som lar deg styre maskinen, grunnleggende sett på samme måten som andre (grafiske) programmer gjør det. Det kalles et brukergrensesnitt.

Bash kjører noen av de enkleste kommandoene selv, men de flest av dem starter programmer som sitter et eller annet annet på maskina. Man kan starte alle programmene man har tilgang til på maskina, og derfor en god del fler enn en kan finne i et grafisk brukergrensesnitt. Datahistorien begynte også her, grafiske programmer er mer regnet som tilpasninger for å gjøre ting mer behagelig og enkelt for alminnelige brukere. Det er derfor en god del man ikke kan gjøre med grafiske verktøy på en Linux-maskin. Ikke det alminnelige brukere gjør, men ting man trenger for å styre systemet.

Først en liste over de kommandoene som ble brukt for å styre James, og hvilke paralleller de har i Bash.

La oss prøve ut litt.

Skriv inn cd /etc på kommandolinja. Du skal da få opp en linje som harald@tjener:/etc$ på skjermen. Da har du flyttet "James" til området hvor innstillingene til datasystemet ligger.

Når du starter et kommandoskall, begynner du alltid på ditt eget brukerområde. Filområdet som er tilgjengelig for brukeren din, den du er logget inn som, til lagring av ens egne brukerdata og innstillinger. Denne har et ekstra navn, du kan kalle den ~. I tillegg kan hver enkelt brukers hjemmeområde på maskina kalles med en ~ foran brukernavnet. Når jeg er logget inn som brukeren harald, betyr ~, ~harald og /skole/tjener/home0/harald det samme.

La oss derfor gå tilbake til hjemmekatalogen:

Hvis du har en bruker med brukernavn gygrid på systemet, kan du gå til gygrids hjemmekatalig med kommandoen

harald@tjener:/etc$ cd ~gygrid

Nå er det også en del andre kommandoer som er verdt å få med seg.