Bli kjent med Skolelinuxarbeidsflaten













Laget av Helge Lyvad (lyvhel@skolelinux.no) og Lasse T. Berger (berglas@skolelinux.no)

fra HjemmePC profil gruppa.

Sist oppdatert 27.02.2003


Innholdsliste

1.0 Bli kjent med hovedelementene i KDE 3

1.1 K-Menyen 3

1.2 Konqueror 3

2.0 Bli kjent med e-post-programmet Kmail 5

2.1 Hovedvinduet: 6

2.2 Lage og sende en epost/motta epost: 7

3.0 Bli kjent med Nettleseren 8

3.1 Konqueror: 8

3.2 Opera: 9

4.0 Bli kjent med OpenOffice 10

4.1 Tekstdokument (OpenOffice.org Writer) 10

4.2 Regneark (OpenOffice.org Calc) 11

4.3 Presentasjon (OpenOffice.org Impress) 11

4.4 Avansert matteverktøy (OpenOffice.org Math) 11

5.0 Egentrening 12

5.1 Bli kjent med hovedelementene i KDE - egentrening 12

5.2 Bli kjent med e-post-programmet Kmai - egentrening 12

5.3 Bli kjent med nettleseren - egentrening 12

5.4 Bli kjent med OpenOffice – egentrening 12

6.0 Generelt 13

6.1 Lagring 13

6.2 Åpning 13

6.3 Docking 13

6.4 Logge av 13

7.0 Nyttig informasjon 14

7.1 Internett 14

7.2 Hjelp 14






1.0 Bli kjent med hovedelementene i KDE




1.1 K-Menyen


K-menyen er det stedet der du finner alle programmene dine. For å åpne K-menyen klikker du på det første ikonet i menylinjen (et tannhjul med en stor K). Du vil da få opp en lang rekke med valg. Noen av valgene har en svart pil i seg. Beveges pekeren over disse vil en undermeny åpne seg. Helt øverst i K-menyen er en liste over de sist brukte programmene. For å starte et program, klikker du helt enkelt på det programmet du vil starte.




1.2 Konqueror


Konqueror er filbehandleren i KDE. Du åpner den ved å trykke på det sjette ikonet fra venstre i hovedmenyen. Programmet som starter vil se slik ut:


Innholdet i bilde vil avhenge av hva som er laget av filer og kataloger i din hjemmekatalog.

I filbehandleren kan du opprette og slette mapper og filer. Du kan navigere rundt på filsystemet eller åpne filer.


Åpne filer/kataloger:

For å åpne en mappe eller fil dobbeltklikker du på den mens pekeren er over ikonet.


Opprette mapper:

Høyreklikk mens pekeren er i det store feltet i Konqueror. Du får da opp en meny. Velg «Lag ny» og så «Katalog..» Tast inn navnet på katalogen, og trykk ok.


Opprette filer:

Høyreklikk når du er i den mappen du vil ha filen i, velg «Lag ny» og så den filtypen du vil lage.


Slette mapper og filer:

Marker det du vil slette, og trykk på <DELETE> knappen på tastaturet. Du vil da få spørsmål om du vil legge det aktuelle materialet i papirkurven. Svar ja.


Lete etter mapper og filer:

Helt til venstre er det et felt med en oversikt over katalogtreet. Hver linje på dette treet representerer en katalog. Hvis katalogen har en + foran seg betyr det at den har underkataloger. Klikk på den og den viser disse også:




Når du klikker på en mappe får du se innholdet i den store rammen til høyre.


Flytte og kopiere filer og kataloger:

Marker de filene og/eller de katalogene du vil flytte. Klikk en gang på ett av de valgte elementene og hold knappen inne. Dra pekeren til den mappen du vil flytte til, og slipp.

Velg enten «Kopier hit» eller «Flytt hit».





2.0 Bli kjent med e-post-programmet Kmail



KMAIL kan du enkelt starte ved å trykke på den store “E”en som står sammen med et brev på menylinjen.


Før man kan ta i bruk KMAIL må det stilles inn riktig. Dette kan man enkelt gjøre ved å gå på:


Du får nå en meny på venstre side og vi begynner øverst:


Identitet:

Her kan du begynne å fylle ut informasjon om deg selv, “Navnet ditt” og “Epostadresse“ samt “Svaradresse” bør du fylle ut. Du kan også fylle inn en signatur nederst. En signatur er en melding som blir sendt med hver mail og dukker som regel opp på bunnen av epostene du sender.


Nettverk:

Dette krever noe informasjon du enten får fra nettverksadministrator eller epostleverandøren din.

Du må skrive inn en utgående epost server. I de fleste tilfeller skal du velge SMTP (eks. smtp.online.no). Med mindre annet er oppgitt av administrator så lar du “Port” konfigurasjonen være urørt.

Nå kan du sende epost men ikke ta i mot. For å få til dette så må du velge “Legg til”, du får da tre valg. Du må da se på informasjonen du har fått.

Når du så har funnet riktig kontotype så trykker du “OK”. Da kommer det opp et vindu som ber deg fylle inn navnet ditt, brukernavnet til epost kontoen, samt et passord. For at du skal slippe å skrive inn passordet hver gang så kan du huke av i “Lagre POP-Passordet i oppsettfila”. (Dersom du gjør dette må du være klar over at enhver som får logget seg på som deg i det lokale nettverket vi få tilgang til å sjekke om du har noen nye epost.) I “Vert” så fyller du inn adressen til epostserveren (eks. pop.online.no).


Trykk så “OK” for å lagre innstillingene, det skal nå fungere å både motta og sende mail.



Utseende:

Her kan du forandre farger og utseende i Kmail programmet, men de originale innstillingene er å anbefale.


Ny melding:

Her kan du stille inn hvilket program du vil bruke som tekstbehandlingsprogram og diverse standarder for videresendte, eller besvarte meldinger. Dette er satt opp standard og trenger ikke forandres på.


Mime-hoder:

Dette er for avanserte brukere og trenger ikke forandres på.


Sikkerhet:

Det er mange sikkerhets innstillinger, disse omfatter i stor grad “PGP” som betyr “Pretty Good Privacy”. Dette er et krypteringsprogram, å kryptere eposten gjør at andre ikke kan lese den uten å ha en krypteringsnøkkel. Dette er for avanserte brukere og vi tar ikke for oss dette her.

Forskjellig:

Her kan du stille inn diverse nyttige funksjoner for å holde epostboksene dine ryddige. Den mest nyttige funksjonen er kanskje at du kan bli varslet når det har kommet en ny mail


2.1 Hovedvinduet:

Hovedvinduet er tredelt. Til venstre har du oversikt over epostboksene dine. Innboks er der den posten du har fått er. I utboksen ligger de mailene som skal sendes, sendte e-post er ganske selvforklarende. Når du sletter en epost havner denne i “Papirkurv”.







Dette er vinduet som møter deg i Kmail (hovedvinduet). Du kan se på verktøylinja: “Arket” som åpner sende epost dialogen og “Sjekk epost” knappen.












2.2 Lage og sende en epost/motta epost:

For å lage en epost så må du trykke på knappen som ser ut som et blankt ark (helt til venstre på verktøylinja). Da får du opp et nytt vindu. Her kan skrive inn epostadressen til mottakeren eller trykke på knappen med de tre punktumene i enden av adresselinja, da vil du få tilgang til adressene i adresseboka di (bruk av adressebok kommer senere i denne manualen). Normalt skriver man så en kort melding i emnefeltet for å fortelle mottakeren hva eposten din handler om. Dersom du vil legge ved en fil se Vedlegg.

Når du har skrevet det du vil trykker du på “brevet” på verktøylinja for å sende eposten. Nå sender den og mottar epost.

Vedlegg:

Hvis du ønsker å legge ved en fil (eks. et Open Office dokument eller et bilde), så trykker du på bindersen som er på verktøylinja når du lager en ny epost. Du finner så frem til fila du vil legge ved og trykker “OK”, så kan du legge inn en beskrivelse av fila. Dette er ikke nødvendig så du kan bare trykke “OK” en gang til så vil fila bli sendt med eposten.


Adressebok:

For å ta i bruk adresseboka må du først legge til en eller flere epostadresser. Dette gjør du enkelt ved å trykke på “boka” på verktøylinja. Da får du opp et nytt vindu, dette er adresseboka. For å legge til en mottaker i adresseboka så trykker du på “Arket” på verktøylinja. Da får du opp et nytt vindu som ber om masse informasjon om mottakeren. Du må ikke fylle ut alt dette, men det er nødvendig å legge inn et navn under “Arkiver som”, samt en epostadresse. Du kan legge inn flere postadresser ved å trykke på pila ved siden av der det står “E-post”.



Når du er fornøyd med det du har lagt inn av informasjon om mottakeren, så trykker du “OK”. Da kommer du tilbake til adresseboka og kan legge til en ny mottaker om du ønsker det.

Hvis du vil sende en epost til en mottaker i adresseboka di, så kan du gjøre dette på flere måter. Du kan åpne adresseboka, trykke på mottakeren og trykke på “Send” knappen. Da åpner ny epost vinduet seg, med riktig epostadresse.

En annen måte å gjøre det samme på er å trykke på ny epost, deretter trykker du på de tre prikkene etter adresselinja, da åpner en dialog med adresseboka.

      3.0 Bli kjent med Nettleseren


3.1 Konqueror:


Konqueror er det samme programmet som filbehandleren, men startes den opp som en nettleser er er knapper og hurtigmenyer mer tilpasset Internett. Konqueror er det syvende ikonet fra venstre på menyen.



For å komme til et sted på Internett må du skrive adressen i adressefeltet. F.eks. www.vg.no eller www.skolelinux.no. Hvis du ikke vet adressen til stedet du vil kan du gå til en søkeside. Eksempler på søkesider er www.google.com, www.altavista.com, www.kvasir.no. De fleste Internett adressene starter med «www». Dette står for World Wide Web. De ender også med en to eller tre bokstavers kode. «no» betyr at det er en norsk side, «com» er amerikansk, «se» er svensk» osv. Når siden lastes inn i nettleseren vil den komme opp i det store grå feltet. Ved å klikke på en link vil nettleseren gå til den siden istedet. Ved å benytte de blå pilene i toppen av vinduet kan du hoppe frem og tilbake i de sidene du har vært på.


Bok merker:

Når du er på en siden du besøker mye, eller du vil huske på, kan du lage et bokmerke til den. Gå til den siden du vil lage et bokmerke til, trykk på «bokmerker» i den øverste menyen, og klikk «Legg til Bokmerke».

For å hente opp en side som du har laget et bokmerke til klikker du på «Bokmerker» i den øverste menyen, og velger den siden du vil fra listen.





3.2 Opera:


Opera er også en nettleser. Den har akkurat den samme funksjonaliteten som Konqueror, men den ser litt annerledes ut.



Også her skriver du inn adressen i adressefeltet, og navigerer frem og tilbake med pilene.


Bokmerker:

Gå til den siden du vil lage bokmerker til, og klikk på «Legg til» knappen til venstre, under bokmerker. Du vil da få opp en meny hvor du kan tilpasse bokmerket ditt. Du kan bestemme i hvilken mappe den skal ligge i, og om du vil ha et kallenavn på den.

For å hente opp en side med bokmerke klikker du bare på bokmerket i panelet på venstre siden, og siden blir lastet opp.

    1. Bli kjent med OpenOffice



OpenOffice er en gratis programpakke, som ligner veldig på «Microsoft Office». Du vil finne de fleste funksjonene i OpenOffice som du har i Microsoft sin versjon. Det er noen unntak, men også noen funksjoner i OpenOffice som ikke er i Microsoft Office. Å dele et dokument mellom de to programpakkene er ikke noe problem. OpenOffice kan både lese og lage dokumenter for Microsoft Office. Dette forutsetter at du lagrer filene i et format Microsoft Office skjønner, dette velger du når du lagrer første gangen, eller om du velger lagre som, da kan du forandre formatet på fila.



OpenOffice finner du på K-menyen under «OpenOffice.org». Et godt tips som ikke bare gjelder OpenOffice, men de fleste programmene er at dersom du holder musepekeren over et ikon, eller et valg på menyene så vil det komme opp en veldig kort beskrivelse av hva denne funksjonen gjør.

Generelt så gjelder det i alle programmene i OpenOffice pakken at dersom du skal lagre et dokument så gjør du dette ved å trykke «Fil» og «Lagre», eller ikonet med en diskett på verktøy linjen. Hvis du vil åpne et dokument så blir det nesten det samme, på «Fil» velger du «Åpne», eller trykker på mappen med en pil på verktøy linjen. Felles er også at når du åpner et OpenOffice dokument så får du opp et vindu som viser forskjellige stiler, for å benytte disse så må du «dobbelt klikke» på den stilen du vil bruke så forandres standard innstillingene.

Dersom du ønsker å skrive ut noen av dokumentene dine så må du bare trykke enten på ikonet av en skriver på verktøylinja, eller så går du på «Fil» og «Skriv ut...». Dette forutsetter da at det er satt opp en skriver til maskinen din eller i nettverket ditt.

Det følger med utmerkede hjelpefiler med OpenOffice, det er bare å trykke «Hjelp» og «Innhold», eller trykke «F1» på tastaturet.


4.1 Tekstdokument (OpenOffice.org Writer)

For vanlig betjening av dokumenter, som lagring og åpning så foregår dette på «Fil» menyen. Dersom du ønsker å sette på stavekontrollen, så har du en verktøy linje helt til venstre i vinduet ditt. Her trykker du på «ABC» ikonet som har en rød bølge under seg. Nå vil du få en slik rød bølge under ord stavekontrollen ikke skjønner.

En veldig fin funksjon i Writer er at den kan fullføre ord for deg. Det vil du sikkert merke når du skriver, det kommer noen ganger opp et forsøk på å fullføre ordet ditt når du skriver. Dersom du vil bruke det ordet Writer foreslår så trykker du på «enter» tasten (linjeskift). Så setter Writer inn ordet for deg. Hvis du ikke vil bruke dette ordet så er det bare å skrive videre. Ønsker du å skru dette helt av kan du gå inn «Verktøy», «Autoretting/Autoformatering». Velg så «Fullføring av ord», og ta vekk merkingen ved «Fullføring av ord». Trykk så OK.

Dersom du ønsker å skifte språk (f.eks. Hvis du skriver et dokument på engelsk) så er det bare å gå på «Verktøy» øverst i vinduet, deretter «Innstillinger ...» så velger du «Språk innstillinger». Her kan du også stille inn mye annet med Writer.

Når du starter Writer så får kommer et ekstra vindu opp med masse stiler, det er absolutt å anbefale å lære seg til å bruke disse. Du kan lett lage egne stiler ved å høyre klikke i vinduet og velge «Ny ...». Stilvinduet er delt opp i flere deler, her finner du stiler sortert under hva de påvirker i dokumentet ditt. Det kan være lurt å leke seg litt med disse funksjonene, da lærer du fortere å bruke de.



4.2 Regneark (OpenOffice.org Calc)

Dette programmet ser nesten helt likt ut som Excel i Windows og har stort sett de samme funksjonene. Du får også det ekstra vinduet i Calc hvor du kan velge stiler på både celler, skrift m.m. I bruk er Calc så likt Excel at kan du bruke Excel så kan du bruke Calc, derfor så er det liten vits i å gå nærmere inn på funksjonene her da dette ville blitt en ganske tykk bok.



4.3 Presentasjon (OpenOffice.org Impress)

Dette er OpenOffice sitt svar på Microsoft PowerPoint, og har som de andre programmene i OpenOffice pakka stort sett de samme funksjonene. Når du starter Impress, starter det med en veiviser, denne er det fullt mulig å hoppe over ved å trykke på «Avbryt», da kan du begynne helt fra bunn med presentasjonen din.


4.4 Avansert matteverktøy (OpenOffice.org Math)

I Math kan du lage avanserte mattestykker også lage formler med mattesymboler.











5.0 Egentrening


    1. Bli kjent med hovedelementene i KDE - egentrening


Åpne din hjemmekatalog. Lag to mapper. Gå inn i den ene. Lag et tekstdokument og et regneark i mappen. Flytt tekstdokumentet til den andre mappen. Kopier den første mappen inn i den andre, og slett originalen.



    1. Bli kjent med e-post-programmet Kmai - egentrening


Send ukeplanen du lager i egentreningen til OpenOffice (se punkt 5.4) som et vedlegg i en mail til naboen.



    1. Bli kjent med nettleseren - egentrening


Åpne en nettleser (Konqueror eller Opera), og les nyhetene på dagbladets hjemmesider. Lag et bokmerke til siden. Gå til en søkeside og søk etter noe du interesserer deg for.

Åpne den andre nettleseren og les nyhetene på VG sine hjemmesider. Lag en link til denne siden. Gå til en annen søkeside, og søk etter noe nu interesserer deg for. Gå tilbake til de bokmerkene du lagde i både Konqueror og Opera.



    1. Bli kjent med OpenOffice – egentrening


Last ned et Microsoft Word dokument, og hent det opp i OpenOffice.

Lag en ukeplan i Writer. Bruk gjerne forskjellige stiler. Lagre ukeplanen som et Word dokument.

Gjør endringer i skolens IT budsjett slik at skolen får fler datamaskiner

Skriv ut ukeplanen din.




6.0 Generelt


6.1 Lagring

Når du skal lagre et dokument går du inn på “Fil” i menyen. Deretter velger du “lagre” eller “lagre som”. Hvis du allerede har lagret dokumentet kan du bare trykke lagre, og dokumentet vil bli lagret med samme navn som sist. Trykker du på “Lagre som” vil du kunne gi filen et navn, bestemme hvor dokumentet skal lagres og i de fleste tilfeller i hvilket format dokumentet skal lagres i. Det er også ofte mulig å bare trykke på ikonet med en diskett på øverst i menyen. Du kan også benytte deg av “hurtigtaster”. For å lagre holder du <CTRL> inne mens du trykker på S.



6.2 Åpning

For å åpne en fil klikker du helt enkelt på den når du er i filbehandleren. Fila vil da åpnes i det programmet som passer best. Hvis du allerede er inne i et program du vil åpne en fil i trykker du på “Fil”, og så “Åpne”. Velg så fila du vil åpne, og trykk på åpne. Ofte er det et ikon i den øverste menyen med en mappe som åpner seg. Trykker du på den vil du kunne velge hvilken fil du vil åpne. Også her finnes det en “hurtigtast”. Hold <CTRL> inne mens du trykker på O.



6.3 Docking

Øverst nest til venstre i alle vinduene som åpnes er det en tegnestift. Hvis du klikker på tegnestiften snur den seg med spissen inn i skjermen. Når tegnestiften står slik vil du få hjelp til å legge vinduer ved siden av hverandre når du flytter dem.



6.4 Logge av

Du kan enten starte K-menyen, og velge “Logg ut”, eller du kan trykke på den svarte rundingen med en strek igjennom rett ved siden av klokken i høyre hjørne. Du vil da bli spurt om du vil avslutte. Klikk OK.





7.0 Nyttig informasjon



7.1 Internett



Internett er en nærmest utømmelig informasjonskilde. For lettere å finne fram på nettet lønner det seg å bruke søkesider. En søkeside er en side på nettet som leter igjennom enkelte deler av andres internettsider. Den sammenlikner det du var interessert i med hva den fant i sidene. Det lønner seg å søke etter flere ord samtidig.



Søkeord

Antall treff

PC

Ca 58.000.000

PC bærbar

Ca 32.800

PC bærbar salg

Ca 6.860

PC bærbar salg brukt

Ca 495

PC bærbar salg brukt garanti

Ca 36

Søket er foretatt i www.google.com 23.02.2003

Det er lett å se at det å spesifisere søket sitt med ett ord minsker antall treff drastisk, og du får luket ut internettsider som ikke inneholder relevant informasjon.
Hvis du vil til internettsiden til en bedrift eller organisasjon eller liknende kan du først forsøke å bare skrive inn www.<navn>.<landkode> f.eks
www.expert.no eller www.dell.com.





7.2 Hjelp



Hvis du har problemer med Skolelinux eller noen av programmene som følger med har Skolelinux laget en mailingliste du kan henvende deg til. En mailingliste er en samling av epostadresser. Når en epost blir sendt til en spesiell epostadresse i mailinglista vil meldingen bli sendt videre til alle de andre på lista. Det betyr at om du henvender deg til et slikt sted er det veldig stor sannsynlighet for at noen kan hjelpe deg. Og, når du har vært med i mailinglista en stund vil sikkert noen ha et problem du har funnet en løsning på, og du kan hjelpe denne personen. På denne måten vil du nesten være garantert om ikke en løsning, så ihvertfall litt hjelp på veien til en løsning på ditt problem. Og ettersom folk melder seg på denne listen vil den samlede kunnskapen bare bli større og større. For å være med i mailinglista til Skolelinux må du registrere deg på denne siden: https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/bruker.

8.0 Oppdatering og vedlikehold

8.1 Programvareoppdatering

For å holde systemet oppdatert med de siste sikkerhets- og andre oppdateringer er det viktig å oppgradere programvaren din jevnlig. Det finnes to måter å oppdatere på. Fra en CD og fra internett.



Oppdatering fra CD:

Du kan oppdatere fra en CD hvis du har en Skolelinux CD som er nyere enn den du brukte da du installerte.

Start et kommandoskall. Skriv: « su - »
Tast inn passoret til root.
Skriv: « apt-get update». Det vil nå komme en del tekst på skjermen.
Skriv: « apt-get upgrade». Det vil nå komme en del tekst på skjermen. Hvis du får noen spørsmål svarer du «Y»
eller trykker <ENTER>.



Oppdatering fra internett:

Hvis du har tilgang til internett kan du hente nye oppdateringer herfra. Første gangen du gjør dette må du forandre litt i en tekstfil. (Se vedlegg A for mer informasjon).
Hvis du må bruke en oppringt internetttilkobling må du koble deg til nå. F.eks om du bruker ISDN.
Start et kommandoskall. Skriv: « su - »
Tast inn passoret til root.
Skriv: « apt-get update». Det vil nå komme en del tekst på skjermen.
Skriv: « apt-get upgrade». Det vil nå komme en del tekst på skjermen. Hvis du får noen spørsmål svarer du «Y» eller trykker <ENTER>.















.