Nittedal -- fremdriftsrapport. * Planen for gjennomføring i Nittedal var i hovedtrekk som følger 1. Planlegge sommeren og høsten 2002 (med arb.miljølov §12.3 som plattform). 2. Opplæring av IT-veiledere og ansvarlige. - innføring i Skolelinux for IT-veiledere - driftskurs i Skolelinux for IT-veiledere 3. Skaffe brukte PC-er fra offentlige og privat virksomhet 4. Installere Skolelinux på to skoler, Ulverud og Holumskogen * Hva skjedde i praksis Planen følges med følgende forsinkelser - private bedrifter stilte ikke med brukt-PC-er. - de offentlige organene som hadde PC-er leverte ofte gammel HW. Rundt 30% av maskinene var brukbare. Takk til UiO - en av foreldrene kom med 30 17-tommer skjermer. Takk til Anders - vi måtte bygge datanettverket på ene skolen selv. Dette tok 320 timer - En størrre maskinleverandør brukte i underkant av 3 måneder på å levere maskinvare fra vi først var i kontakt til feilleveransen kom (fra 10. juli til 30. sept). - Vi fikk først skikkelig menge med tynnklientmaskiner i midten av desember 2002. Takk til Akershus fylkeskommune. - Bredbånd ble levert først i begynnelsen av desember 2002, en prosess som tok 3-4 ekstra måneder grunnet plassering av antenne på taket i henhold til krav fra bygningsetaten. - En del eldre HW har tatt urimelig lang tid å sette opp Vi har avdekket at kommunens IT-ansvarlige har svært lite greie på maskinvare. Selv om vi så godt vi kan gir råd over e-post osv., så ligger det stor tidsrisiko i anskaffelse av rett teknologi. Dette gjelder alt fra bygging av nettverk, anskaffelse av nettverkskort (med fare for at leverandøren leverer feil), muser til PC-er, og til slutt risiko ved anskaffelse av nye og eldre datamaskiner. Driftskurset er utsatt fordi det ikke har vært installert en skikkelig mengde med tynnklienter før 22. desember 2002. Vi hadde også to installasjonssamlinger i januar hvor vi fikk sortert maskinene, og satt opp skrivere for alle Linux-klientene (og to Windows-maskiner). Skolene har spurt etter driftskurs i hele høst, men vi har ikke hatt tid grunnet fokus på installasjon av maskinvare. Når det gjelder selve kursdelen og første del av Skolelinux-satsingen i Nittedal, har deltakende lærere uttrykt tilfredshet med opplegget så langt. Det som har skapt frustrasjon er at vi har utsatt driftskurset nyåret 2003. Det har også vært frustrasjon over at det har stått så mye brukt dataustyr utstyr rundt på Holumskogen skole. * Grovt timeregnskap - Utarbeidelse av kurs i utprøving av Skolelinux: 480 t - Kursgjennomføring for lærere: 160 t - Bygging av datanettverk (entreprise, bygging, anskaffelse): 320 t - Uttesting av maskinvare (tynnklienter): 160 t - Henting av maskinvare (tynnklienter): 100 t - Windows-integrasjon (Linux diskboot/Win 98 samba): 30 t - Installasjon av Skolelinux: 20 timer - Brevskriving: 40 t - Status og planmøter: 50 t - Korrespondanse: 40 t * Konsekvenser Totalt 1400 t brukt på Holumskogen skole. Tar man vekk timene brukt i å lage kursmaterialet, har det tatt 920 timer å kurse lærere, bygge datanett, skaffe maskinvare og installere Skolelinux på skolen. Av de 920 timene er det brukt 580 timer på anskaffelse av maskinvare og bygging av nettverk. Utbygging nettet og håndtering av maskinvare har tatt 63% av tiden i praktisk gjennomføring. Da er utarbeidelse av kursmateriale holdt utenom. Man ville ikke brukt mer enn 340 timer på skolen med installasjon, møter og opplæring -- om nettverket var klart med svitsjer, tjener-maskiner og standard ensartede tynnklientmaskiner. Kursutviklingen har tatt 480 timer, som totalt sett til nå er rundt 1/3 av hele innføringsprosjektet. Det som har tatt mest tid er utbygging av datanettet med maskinenheter. Prosjektet er foreløpig 5. mnd. etter tidsplan hvor første del skulle vært på plass 30. august. Planen var å holde driftskurs for IT-veiledere i Nittedal i september, oktober og november 2002. Betydelige forsinkelser skyldes leveranse av tjener-maskiner, og henting og sortering av brukt-PC-er. Noe forsinkelse skyldes sommel og feilleveranse fra en større maskinleverandør. Vi har bygd datanettverket til skolen med egne hender. Dette har tatt 320 timer. Vi har skaffet brukte PC-er fra offentlige virksomheter. Å satse på donerte bruktmaskiner medfører venting og mye ekstra arbeide. Nå er maskinene på plass. Vi skal kjøre driftskurs og installasjon av Skolelinux på Ulverud skole som er skole nr. 2 med Linux i Nittedal. IT-veileder for skolene i Nittedal forteller at de ønsker å satse på Linux på 5 ungdomsskoler i løpet av 2003/2004. * Videre plan 1. Installere Skolelinux på Ulverud skole i slutten av Mars som en slags eksamen for studentgruppene fra NITH, NTNU og HiG. Planen er å starte på en fredag, og avslutte på søndag hvor alt er oppe og går. 2. Gjennomføre IKT-driftskurs for lærere som bruker eller skal bruke Skolelinux på sine skoler i Nittedal 3. Prosjektere opp resterende skoler i Nittedal med lærdom fra prosessen vi har hatt til nå. * Anbefalinger - Maskinvare og datanett 1. La profesjonelle elektrikkere legge kabler til datanettverket. Pris for hvert kontakt er på rundt 675 kroner i følge IT-veileder på Birkenlund barneskole. Sannsynligvis ville man ha fått 50 kontakter på Holumskogen skole for 70.000 kroner (inklusive svitsjer og mva). Mye tyder på at elektrikkere får betydelige rabatter hos sine leverandører. Det betyr at man får både montasje og utstyr til samme pris som materiellet alene om man gjør jobben selv (på dugnad). 2. Inngå en avtale med en brukt-PC-forhandler med krav om enhetlig tynnklient-utstyr med standard nettverkskort (som har bootprom eller PXE), og skjermkort. Ta gjerne ut harddisken om bruktmaskinene kun skal kjøre Linux eller ICA-klient med Linux. Dette sparer strøm, demper støy, og man unngår høyere temperaturer i datarommet. Brukt-PC-ene må være ferdig utprøv med Linux fra leverandør. Brukt-PC-leverandøren har som oftest svært effektive rutiner for sortering og hånderting av kjent og ukjent maskinvare, og kan raskt avgjøre hvor maskinene kan brukes. 3. Standardiser på nøkterne gjennomtestede Linux-tjenere på skolene i kommunen. IBM og Dell har tjenere som leverer Skolelinux rett ut av boksen. IBM gjort en del tilpassing i forhold til sine leverandørrutiner med hensyn på Skolelinux. Spørsmål om Linux i skolen i deres kommune kan lett besvares av Eivind Trondsen hos IBM: - Den sosiale prosess 1. Sørg for å følge arbeidsmiljøloven 12.3 ved innføring eller oppdatering av dataprogrammer i skolen. 2. Sørg for kursing av IT-veiledere i utprøving av Linux og IKT-driftskurs. Utprøving av Skolelinux gjøres best gjennom nettbaserte kurs levert av f.eks. Norsk nettskole, eller i regi av kommunen eller fylket slik som i Møre og Romsdal fylkeskommune. IKT-drifskurs krever mer modning, og bør kunne arrangeres 5 ganger over en periode på to-tre måneder. Med en kursdag i uka eller annenhver uke har man tid til å la stoffet synke, og man kan søke råd gjennom det sterke elektroniske nettverket som finnes i Linux-miljøet. 3. Reduser forventingene. En gunnskole har gjerne 10% PC-dekning hvorav få maskiner er tilknyttet Internett. Med Linux får man 10 datamaskiner til samme pris som 4 Windows-maskiner. Man kan bygge hele skolens datanettverk for samme pris som ett års lisenskostnader med Microsoft. Skolen må leie bredbånd, og kjøpe skikkelige skoletjenere som gir en rekke Internett-tjenester. Heldigvis viser tester på Ulsrud videregående skole at en tynnklienttjener med Linux kan betjene det dobbelte antallet tynnklienter sammenliknet med en Windows-tynnklienttjener. Men selv om det er store og umiddelbare besparelser må det investeres både tid og penger i utstyr og opplæring. Dette er prosesser som tar tid -- spesielt på den administrative siden. IT-ansvarlig Frode Stiansen på Birkenlund i Arendal forteller: Størst kostnad ved innføring av Linux ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem. Han fortsetter: Brukerterskelen til Linux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95 4. Mange skoler har innført Linux uten støtte av kommunens IT-stab. I f.eks. Grimstad bruker IT-staben millionbeløp på utprøving av sentraldriftsløsning med Windows på 6 skoler. Kommunen gjør ingen utprøving med alternative systemer. Oslo kommune brukes visstnok 40 millioner på utprøving av Windows-sentraldrift på 25 skoler. De skolene som kjører Linux har stadig mottatt kritikk av ansatte i IT-avdelingen til Skoleetaten med sterke signaler om at skoler som velger ut fra funksjonalitet og pris, har valgt feil. Det er svært enkelt å sette opp et skoledatanett med Skolelinux sammenliknet med f.eks. Windows 2000 hvor man må bruke måneder og år for å lære seg systemet, og hvor det tar dagevis og sette opp tynnklienter. Av Knut Yrvin 11.02.2003.