Til Kultur- og kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep,
0030 Oslo
Fra Skolelinux
v/Knut Yrvin
Kontoradresse:
IT-staben i Akershus fylkeskommune
Schweigaards gate 4
0185
Oslo
E-post: knuty(at)skolelinux.no
Mob: 90895765
Saksbehandler Knut Yrvin 20.4.2004
20. januar 2004 inviterte Kultur- og kirkedepartementet en rekke høringsinstanser til å skissere tanker om behov de selv har som det kunne være ønskelig å få dekket av et sentralt statlig språkorgan, og dessuten på hvilke områder de selv mener å kunne bidra i det samlede språkpolitiske arbeidet. Det er ønskelig at høringsinstansene skisserer på hvilke måter og i hvilke former man kan tenke seg å samarbeide med og delta i den nye institusjonens språkpolitiske arbeid.
Skolelinux er glade for at Departementet vil legge om sitt språkpolitiske arbeide. I våre øyne har Språkrådet manglet muskler i forhold til norsk språk på den elektroniske landevei. Dette har gitt store mangler knyttet til språkkvaliteten til veiskiltene på den elektroniske landevei. Slik vi ser det har språkrådets rammevilkår vært til hinder for nyskapning. Dette har hindret konkurranse i markedet, og budratt til å fremme digitale klasseskiller. Vi siterer fra Sosialdepartementets Stortingsmelding nr. 40 om: «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer».
Det er et stort potensial for å bedre hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Samtidig er det også farer knyttet til nye former for eksklusjon fra samfunnsdeltagelse. Valg av brukergrensesnitt og teknologi er avgjørende.
Utdanningsstatsråd Kristin Clemet slår fast at «digitale ferdigheter» stadig blir viktigere. Ferdigheter til å bruke IKT omtales som den fjerde basisferdighet i tillegg til å lese, regne og skrive. Vi trenger ferdigheter fordi vi lever i et veldig leseintensivt samfunn sier statsråden. Den enkeltes personlige velferd, muligheten for å delta i demokratiet, muligheten for å bidra til verdiskapingen enten det er den materielle eller immaterielle. Den er avhengig av gode basisferdigheter bl.a. i norsk. Skolelinux sitt utgangspunkt for vår språktilnærming er «Program for digital kompetanse 2004-2008» fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).
Med dette som utgangspunkt mener Skolelinux at et omdannet «Språkråd» har følgende utfordringer:
Teknologisammensmelting – også kjent som konvergens. Tempoet i den teknologisk utviklingen og kravet til oppdatert kunnskap er mye høyere enn tidligere. Internett er i ferd med å bli en erstatning for radio og TV. Vi har fått digital tilgang til mye informasjon, musikk, film og andre kulturuttrykk. Dette åpner for nye muligheter for alle, samtidig som det stiller nye utfordringer.
Digitale barrièrer. Med moderne IKT-systemer kan blinde eller hørselshemmede få tilgang til tekst og bilder. Blinde kan lese tekst vi ser på skjermen gjennom en leselist. Døve kan «lese» tale omformet til tekst gjennom avanserte systemer for talegjenkjenning. Med ny teknologi kan man bygge ned funksjonshemmende barrièrer. Dette gjelder også for skolelever og voksne som kan bruke dataprogram på sitt morsmål. Dessverre er vi ikke der i dag. Problemstillingen er godt beskrevet i: «Handlingsplan for norsk språk og IKT».
Eiendomsretten på den elektroniske landevei. Avtalevilkårene som følger godseid programvare er så dårlige at de ikke ville stått seg i forhold til forbukerlovgivningen og finanslovgivningen. «Godseid programvare garanterer ikke for kvaliteten i den hensikt å unngå rettslig ansvar», står det i kapittel 4 i E-handel og Utviklings-rapport 2003 fra FN-konferansen for handel og utvikling: Fri og åpne programvare: Implikasjoner for IKT-politikken og utvikling.
Retten til å omforme digital innhold til brukernes behov - brukermedvirkning. IKT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. For å hindre nye klasseskiller i tilgangen på digital informasjon og eksklusjon av svake grupper må prinsippet være at alle har en mulighet til å omforme, utbedre og tilpasse teknologien. Dette er også regulert av arbeidsmiljølovens §12.3. På godt norsk heter dette brukermedvirkning.
2. Norsk og samisk på den elektroniske landevei
3.
Universal tilgang
4. Markedsmuligheter
5. Brukermedvirkning
A.
Litt om Skolelinux
Vi starter med en kort innledning om språkdiskriminering i IKT-anbud vil vi ta opp norsk og samisk på den elektroniske landevei, universal tilgang, markedsmuligheter, og brukermedvirkning.
Et eksempel er rammeavtale for overføring av nyere brukt datautstyr fra næringsliv og offentlig virksomhet til skoleverket skriver Læringssenteret (sent i 2003):
Etter avtale med Microsoft, kan maskinene leveres med Windows ME eller Windows 2000 Pro kostnadsfritt for Kunden. Dersom det er ønskelig fra Kundens side, skal datamaskin kunne leveres med annet operativsystem f.eks. Skolelinux.
Opplæringsloven har bestemt at alle læremidler i skolen skal være på nynorsk og bokmål uavhengig av medium. Det er er gitt unntak for leverandører av kontorprogrammer i skolen. Læringssenteret har anbefalt å oppheve unntaket hvor produsenter av kontorprogram slipper å levere kontorprogrammer på nynorsk. Samtidig inngås rabattavtale med en eneste dataleverandør hvor programvare ikke finnes på nynorsk. Dette er bare et eksempel på språkpolitisk praksis og urimelige og favoriserende handelspolitisk forfordeling av de som tjener mest penger på salg av programvare til bruk i skolen. Norsk språk blir betydelig svekket gjennom Læringssenterets innkjøpspraksis. Læringssenteret bør levere alle sine læremidler på nynorsk inklusive MS Windows med bundlede program som Internet Explorer og Windows Media Player og alle de andre programmene slik det står i forskriftene i opplæringsloven.
I tillegg er det et handelspolitisk problem at Læringssenteret inngår en ensidig rabattavtale med en eneste produsent av dataprogram. Vi er selvsagt glade for at Skolelinux tas med som en mulighet i anbudsrunden. Men hadde Læringssenteret laget avtale om å levere datamaskiner med Skolelinux, hvor Windows ME eller 2000 Pro var et av flere andre alternativ, ville Microsoft ha reagert. Skolelinux mener at Læringssenteret enten må levere Skolelinux, Mac OS X, FreeBSD og Windows som standard, eller intet operativsystem i det hele tatt - da dette er opp til skolen å velge. Det bør også nevnes at det kun er Skolelinux som støtter nynorsk på arbeidsflaten.
Språkrådet har laget en rekke planer som vi har sett lite til. Vi nevner «Handlingsplan for norsk språk og IKT» og norsk språkbank etter forbilde fra en rekke land i Europa. I våre øyne stiller dette nye krav til eier- og formidlerrollen til en gjennoppfrisket satsing på norsk språk. I tillegg stiller dette nye krav til hvordan «Språkrådet» tilgjengeliggjør sitt materiale. Før vi griper inn i deler av hovedutfordringene nevnt over, så vil vi peke på hva andre Depertement har sagt om språk på den elektroniske landevei.
Statsråd Laila Dåvøy skriver i behovet for norsk språk i Skolemagasinet (nr. 4/2003) etter lanseringen av nettstedet www.nordicos.no i regi av Nordisk ministerråd og forbrukermyndighetene i fem land:
Åpen programvare betyr at kildekoden til dataprogrammet er fritt tilgjengelig. Slike programmer kan fritt brukes, endres, forbedres, utvides og distribueres videre av alle som måtte ønske det, om man overholder vilkårene i lisensen for åpen kildekode. Slik kan programmer fritt oversettes og dermed støtte opp under språklig og nasjonal identitet. For Norges del finnes det allerede viktige programmer med åpen kildekode både på samisk, nynorsk og bokmål. [...]
I pressemeldingen fra ministermøtet står det klart og tydelig at nordiske forbrukere nå kan minske avhengigheten av dominerende programvareprodusenter, og bygge videre på den språklige og kulturelle særstilling de nordiske landene har. Den er det vel verd å videreføre.
I praksis handler dette om lik rett til verktøy og informasjon på sitt morsmål. Veiskiltene på den elektroniske landevei må være på et språk folk forstår. Det handler også om å bygge ned funksjonshemmende barrièrer hvor de som har behov selv har en uinnskrenket rett til å omforme digitalt innhold tilpasset sine behov. Informasjonsteknologiens muligheter skal utnyttes best mulig for bedre å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og sosialt liv.
IKT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. For å hindre nye klasseskiller i tilgangen på digital informasjon og eksklusjon av svake grupper må prinsippet være at alle har en mulighet til å omforme, utbedre og tilpasse teknologien. Det må skapes nasjonale og globale lover og avtaler som sikrer fri tilgang til informasjon i kunnskapssamfunnet.
Nordisk ministerråd mener at fri programvare bygger videre på den språklige og kulturelle særstillingen til de nordiske landene. De ønsker å videreføre arbeidet med dette. Vi mener dette griper rett inn i kjernevirksomheten til et omdannet «Språkråd». Det handler om universell utforming, digitale barriérer og konkurransesituasjonen på den elektroniske landevei. Derfor videresender vi deler av vårt høringssvar til Nærings- og handelsdepartementets rapport "Åpen programvare i Norge" fra 31. januar 2004:
For Skolelinux er det avgjørende at veiskiltene er på et språk folk forstår når de ferdes på den elektroniske landevei. Med dette som bakgrunn vil vi ta tak i tre av de fem spørsmålene NHD spør om i denne høringen:
forholdet mellom offentlig og privat sektor på området, herunder de ulike rollene det offentlige kan og eventuelt bør innta når det gjelder bruk av åpen programvare,
hvilke samfunnsområder (helse, sosial, skole, forsvar, etc) som kan være velegnet for å ta i bruk åpen programvare, og hvilke som anses som uegnet,
om det offentlige bør støtte/fremme bruk av åpne standarder, og i så fall, hvilke tiltak som kan iverksettes av det offentlige,
Vi vil belyse hvordan et offentlige ikke stiller krav til norsk språk ved IKT-anskaffelser, og hva slags språkkvalitet som er i dataprogrammene i dag.
Teleplan-rapporten beskriver muligheten ved at fri programvare finnes på mange språk, og støtter minoritetsspråk. Skolelinux blir trukket fram med støtte for 10 språk. Virkeligheten er at det støtte for 42 hvor de språkene som ikke følger med på Skolelinux-CD-en fritt kan installeres fra Internett. Det pågår også arbeide med å oversette 33 nye språk. Med andre ord vil det etterhvert bli støtte for 75 av verdens over 250 skriftspråk for brukere av fri programvare. Det er verdt å merke at brorparten av arbeidet med oversettelser gjøres på dugnad.
Statsråd Laila Dåvøy skriver i behovet for norsk språk i Skolemagasinet (nr. 4/2003) etter lanseringen av nettstedet www.nordicos.no i regi av Nordisk ministerråd og forbrukermyndighetene i fem land:
Åpen programvare betyr at kildekoden til dataprogrammet er fritt tilgjengelig. Slike programmer kan fritt brukes, endres, forbedres, utvides og distribueres videre av alle som måtte ønske det, om man overholder vilkårene i lisensen for åpen kildekode. Slik kan programmer fritt oversettes og dermed støtte opp under språklig og nasjonal identitet. For Norges del finnes det allerede viktige programmer med åpen kildekode både på samisk, nynorsk og bokmål. [...]
I pressemeldingen fra ministermøtet står det klart og tydelig at nordiske forbrukere nå kan minske avhengigheten av dominerende programvareprodusenter, og bygge videre på den språklige og kulturelle særstilling de nordiske landene har. Den er det vel verd å videreføre.
Skolelinux vil peke på følgende lovbestemte krav til elektronisk kommunikasjon som ikke er nevnt i nevneverdig grad av respondentene i Teleplan-rapporten:
I følge Strategi for IKT i offentlig sektor er samisk og norsk likeverdige språk. Dette er regulert av Sameloven § 1-5. Et sentralt mål når det gjelder å oppnå økt bruk av samisk språk, er å gjøre det mulig å bruke samisk tegnsett i IKT-sammenheng. Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere.
Det forventes at offentlige virksomheter oppfyller Sameloven språkregler og tilrettelegger for skriftlig kommunikasjon på samisk. Offentlig informasjon må tilrettelegges også for den samiske befolkningen, noe som medfører at f.eks. offentlige skjemaer også må finnes på samisk. Også samiske navn, stedsnavn, adresser osv. må kunne registreres korrekt.
Videre omtales kravene til norsk språk i opplæringsloven. Forskriftene til opplæringsloven forutsetter at alle læremidlene skal være oversatt til nynorsk og bokmål uavhengig om de er i trykt eller elektronisk utgave. Sameloven forutsetter at norsk og samisk sidestilles. Vi siterer fra brev av 3. januar 2002 fra Språkrådet til Utdannings- og forskningsdepartementet:
Hovedregelen for språklige parallellutgaver av læremidler er fastsatt i § 17-2 i forskriftene til opplæringsloven under henvisning til lovens § 9-4. Regelen gjelder uten hensyn til om et læremiddel er papirbasert eller i elektronisk form ("trykte eller ikkje-trykte element"). Siden 1999 har unntakene fra hovedregelen, i forskriftenes § 17-3, omfattet "administrativ programvare". Med "administrativ programvare" menes i forskriftene "tekstbehandling, rekneark, databasereiskapar og publiserings- og presentasjonsreiskapar" (jf. høringsbrev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 14. januar 1999)
Skolelinux registrerer at de som tjener mest på salg av programvare i norsk skole har fått det mest fordelaktige unntaket i forhold til kravene i opplæringsloven. Samtidig er det ingen ting som tyder på at lovkravet om at alle andre elektroniske læremidler får en språklig utforming i samsvar med forskriftene.
Skolelinux sin erfaring med offentlige anbud er at norsk- og
samisk-oversatte dataprogram oppfattes som en valgfri funksjon.
Læringssenteret og Språkrådet har begge anbefalt å
oppheve unntaket som i praksis favoriserer markedslederen av
kontorprogrammer. Vi er svært overrasket over at det offentlige
gir store lettelser til distributører av godseide
kontorprogram, samtidig som de krever at alle andre dataprogram som
brukes i skolen skal være på norsk. Se brev og
høringsuttalelser fra Norsk språkråd:
http://www.sprakrad.no/nhdkd020.htm
http://www.sprakrad.no/ufd2002.htm
Men dette handler om noe mer. Det offentlig oppnevnte Makt- og demokratiutredningen gir følgende beskrivelse av den aktuelle situasjonen for norsk språk:
Det klareste uttrykket for den aktuelle situasjonen for norsk språk er bruk av engelsk i sammenhenger hvor kommunikasjonen ikke krever det, men hvor det skal signalisere noe fremtidsrettet, dynamisk og moderne, som i reklamespråket. Budskapet mellom linjene er at norsk er utidsmessig og på siden av tidens stil. I dette ligger det en symbolsk og ideologisk maktmekanisme. Det er utvilsomt funksjonelt å kunne kommunisere på engelsk i en globalisert verden. Det er gode grunner til størst mulig perfeksjon i engelsk som andrespråk også i Norge. Det er ikke her den lingvistiske imperialismen ligger. Den ligger i at engelsk fortrenger norsk på en rekke sentrale samfunnsområder. Dermed går språklig kompetanse tapt. Norsk utvikler seg ikke som moderne kulturspråk i full bredde, mens den engelsken som erstatter norsk er langt fattigere og svakere kulturelt forankret enn i gamle engelsktalende land. Tilbakegangen for norsk språk er særlig markert innenfor forretningsliv og reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi og forskning. Det er dette som kalles det norske språkets domenetap.
Skolelinux registrerer at språkpolitikk er løftet opp på nordisk nivå. Vi er særlig bekymret for morsmålets stilling og status på den elektroniske landevei. I Norge har språkpolitikken lang tradisjon, og har i stor grad vært omgitt av stridigheter sprunget ut av forskjellige unioner med våre naboland, og Norges kamp for frigjøring. Selvmotsigende nok blir det hevdet at denne kampen kan ha gått på bekostning av arbeidet om å hegne om fellesverdier som morsmålet representerer. Etter å ha besøkt Skolverket i Sverige mener vi å se at arbeidet med fri programvare har økt bevisstheten om våre nordiske språk. Vi mener også at Makt- og demokratiutredningen har rett når de skriver:
«det offisielle Norge har svak selvtillit på vegne av norsk språk».
På samme måte som Makt- og demokratiutredningen mener Skolelinux at det offisielle Norge har svak selvtillit på vegne av norsk språk. Selv ikke i Finnmark gjøres det solide grep for innføring av samisk-oversatt programvare i kommuner hvor samene er i flertall. Som i mange andre sammenheng er det økonomiadvdelingen og administrasjonsavdelingen som stadig vekk er mer opptatt av utveksling av Word-dokumenter enn å sikre at programmene de skaffer støtter eget skriftspråk.
Vi mener norsk lov ikke blir fulgt i forhold til nynorsk, bokmål og samisk. Kun en enste gang har vi sett krav til norsk språk ved IT-anskaffelser, og det var ved sentralavtalen til Kommunenes sentralforbund. Selv der var kravene valgfrie, selv om loven krever programvare oversatt til norsk (nynorsk, bokmål) og samisk. Vi opplever myndighetenes krav til produsentene som tannløse, uten konsekvens ved lovbrudd.
Skolelinux-prosjektet har bistått med oversetting av OpenOffice i snart 7000 timer. I over 10 000 timer har frivillige oversette godt over 300 brukerprogram i KDE- og GNOME-verdnen til nynorsk, bokmål og delvis nordsamisk. Alle oversettelser ligger fritt tilgjengelig på Internett. De som ønsker kan bistå i arbeidet med oversettelsene. Gjennom Skolelinux har vi lært opp over 40 frivillige oversettere. Vi har også fått råd av Språkrådet om hvordan man bør sikre språkkvaliteten i dataprogrammene. Med dette som utgangspunkt stiller vi oss bak vurderingene gjort i Handlingsplan for norsk språk og IKT.
Den språklige kvaliteten i dataprogram som er oversatt til norsk, varierer fra ganske bra til så dårlig at originalspråket skinner tydelig gjennom skriver Språkrådet i sin handlingsplan for norsk språk og IKT. Dette gjelder også for program oversatt fra bokmål til nynorsk. Iblant har man ikke engang tatt seg bryderiet med å oversette all tekst i programmets brukergrensesnitt, avslutter Språkrådet. http://www.sprakrad.no/iktrev.htm
Vi har mye erfaring med at originalspråket i dataprogrammene kan være dårlig. Dette har kommet spesielt godt fram ved oversetting av OpenOffice til nynorsk og bokmål. Før OpenOffice ble frigitt som fri programvare, var det et godseid produkt. Gjennom å levere ut programvaren har mange frivillige og noen profesjonelle tatt tak arbeidet med oversetting. Dette har ført til svært mange tilbakemeldinger om at det engelske originalspråket ble brukt på en dårlig måte. Dette førte til en fullstendig språkrevisjon mellom utgave 1.0 og 1.1 av programpakken.
Skolelinux stiller også spørsmål til det offentliges vilje til å vurdere språkkvaliteten i dataprogrammene. På samme måte som vårt forslag til å etablere godkjenningsordninger og forskrifter ved IKT-anskaffelser, mener vi at språket også bør godkjennes i de viktigste dataprogrammene - spesielt siden det er så store forsømmelser på området.
Å oversette og vedlikeholde dataprogram på vårt eget morsmål koster lite. Det krever fra 4-6 årsverk i arbeidsinnsats for å oversette og vedlikeholde OpenOffice og 75 brukerprogram som fri programvare på nynorsk. Med tanke på at det i nynorskkommunene sannsynligvis er litt over 10.000 lærere, så er det svært lave kostnader knyttet til denne innsatsen - en innsats hvor mye gjøres på dugnad. Vi mener det offentlige bør gripe denne muligheten ved IT-anskaffelser.
Skolelinux mener at det offentlige bør etablere en godkjenningsordning for norsk språk i dataprogrammene. I praksis finnes ikke krav til dette i dag.
Teleplan foreslår at programoversetting kan være en ikke-kommersiell aktivitet. Skolelinux har satt svært stor pris på å bli invitert på rundebordskonferanse med toppsjef Steve Ballmer i Microsoft i regi av Microsoft-Norge sjef Birger Steen. Opera Software fortalte Ballmer på møtet at nettleseren Opera er i nynorsk utgave. De oppfordret Microsoft-direktøren til å gjøre det samme med Windows. Ballmer svarte at nasjonale språk var et konkurransefortrinn. Vi er ikke sikker på om et handelspolitisk råd fra en dataleverandør i et land med 250 millioner innbyggere har rett. Vi er heller ikke sikre på om Språkrådet har rett når de mener det samme som Steve Ballmer, at konkurranse vil sikre nynorsken på den elektroniske landevei.
Snarere tvert imot er det gitt helt enestående lettelser i kravene til norsk språk fra foretak med milliardomsetning i programvare. Dette gjelder ikke bare Microsoft. Det gjelder en hel rekke leverandører. Årsakene til lettelsene skal visstnok skyldes kostnadene forbundet med oversetting.
Noregs mållag rapporterte at kostnadene med oversetting av Microsoft Office og Windows kostet rundt 30 millioner kroner. Så ble beløpet redusert til 10 millioner. Microsoft mener nå at oversetting til nynorsk koster rundt 3 millioner. Vi er ikke sikre på om dette inkluderer hjelpetekstene da kun menyene er oversatt til nynorsk i MS Office 2003.
Oversetting av OpenOffice til to språk tar rundt 10-12.000 timer. Jobber man ineffektivt i arbeidet med oversetting øker kostnadene fort til det dobbelte. Mangelfull finansiering og/eller uheldig kommunal organisering av arbeidet fører fort til ineffektivitet ved oversetting viser erfaringsrapportene fra prosjektet. Det finnes ordlister på nynorsk og bokmål fritt tilgjengelig på Internett.
Det pågår flere initiativ fra bl a Kultur- og kirkedepartementet med ønske om å etablere en norsk språkbank etter forbilde fra en rekke land i Europa. Spørsmålet om språkbank er behandla i St.meld. nr. 48 (2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014. En Prosjektgruppe oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet leverte en rapport om spørsmålet i oktober 2002. De skriver:
Språkteknologi kan effektivisere mange arbeidsprosessar. Eit par enkle reknedøme kan illustrere dette, og vi hentar det første frå sjukehusverda. Meir enn 3000 årsverk er relaterte til skriving av journalar etter diktat, og lønnskostnadene er på meir enn kr 300 000 pr årsverk. Det betyr ein årleg kostnad på om lag ein milliard kroner. Erfaringar frå Philips viser at sekretærar kan produsere rapportar opp til 40 % raskare ved å bruke dikteringsverktøy. Dersom ein kan få ein effektiviseringsgevinst på 10 % knytt til diktering ved sjukehusa, noko som er eit svært nøkternt overslag, dekkjer ein inn utgiftene til språkbanken sitt minsteomfang på berre eit driftsår ved sjukehusa.
Eit anna døme er gjenfinning av informasjon som eksisterer i elektronisk form. Eit gjennomgåande problem er at informasjon blir utilgjengeleg når informasjonsmengda aukar. Språkteknologi kan bøte på dette ved å automatisere informasjonsindeksering og informasjonsgjenfinning ( digitale bibliotekarar ).
Eit tredje døme er automatisk omsetjing mellom engelsk og norsk, eller datastøtta omsetjing mellom desse to språka. Mengda av omsette tekstar både i offentleg og privat sektor er svært stor, og mykje ressursar går med til manuell omsetjing. Dette er arbeid som må utførast av høgt kvalifisert personale for at til dømes teknisk og juridisk informasjon skal bli omsett korrekt. Det er vanleg å rekne med 20 40 % mindre tidsbruk ved datastøtta maskinomsetjing. Om ein går ut frå at det blir brukt eit par tusen årsverk årleg til omsetjing mellom norsk og engelsk, vil relevante verktøy føre til store innsparingar i offentleg så vel som i privat sektor. Investeringane i språkbanken vil raskt bli tente inn.
Den totale etableringskostnaden for en norsk språkbank vil være på rundt 100 milloner kroner, skriver prosjektgruppa. Finansieringen må gjøres av det offentlige er rådet.
Realistisk sett må finansieringa vere offentleg. Norsk språkteknologisk industri har ikkje styrke til å kunne vere med på finansieringa i særleg grad. Større land og språksamfunn i Europa enn Noreg finansierer hovuddelen av ressursane med offentlege midlar, trass i at dei har sterkare språkteknologisk industri og fleire ressurssamlingar frå før. http://www.sprakrad.no/sbank2.htm
Mye tyder på at innsatsen med en kommersiell Nordisk
språkbank ikke har gitt den ønskede effekt. Nordisk
språkteknologi har vært truet av konkurs mange ganger,
hvor Det kommunale eiendomsselskapet i Voss sendte selskapet til
skifteretten 31. oktober 2003. Selskapet eksisterer i dag som
samarbeidspartner med IBM. Selskapet har utviklet et talesyntese
sammen med IBM.
http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article205686
http://www.nst.as/
I dag finnes flere firma som oversetter program til bokmål, og noe til nynorsk. Dette er foretak som stort sett greier seg. Spørsmålet er heller om det offentlige har etablert rammebetingelser for å ta i bruk norsk og samisk på den elektroniske landevei. Vi ser at det er gitt betydelige språklettelser til foretak som her de absolutt beste markedsvilkårene gjennom favoriserende innkjøpsordninger.
EF-domstolen har i en helt ny kjennelse avklart balansen mellom hva det offentlige kan engasjere seg i av utviklings- og tilpasningsarbeidet, og hva som ikke er greit.
Dommen fastslår at det er anledning for det offentlige å gi tilskudd til virksomheter som utfører tjenester av allmenn økonomisk interesse, men kun i den utstrekning som er nødvendig for å dekke omfanget av en offentlig pålagt oppgave. I Norge er det en rekke virksomheter som er leverandører av tjenester av allmenn økonomisk interesse.
Se den juridiske redegjørelsen på hjemmesiden til Kommunens sentralforbund: http://www.ks.no/templates/Page.aspx?id=8256
Skolelinux mener en rekke dataprogram er av allmenn økonomisk interesse. Her kan nevnes kravene til IKT-basert eksamen våren 2004 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Internett kan brukes i forberedelsene. Elevene vil etterhvert også gjennomføre eksamen på Internett. Med dette utgangspunktet mener Skolelinux at det offentlige kan fullfinansiere oversetting og oversettelsesvedlikehold av fri programvare som brukes i Skolen. http://bite.intermedia.uib.no/index.html
Sålenge det offentlige ikke tar konsekvensen av lovpålegg ved programanskaffelser, så favoriserer det offentlige engelsk på den elektroniske landevei med de politiske og samfunnsmessige konsekvensene dette har. Da har blitt økonomi- og administrasjonsavdelingen som utformer språkpolitikken, ikke brukerne av systemet.
Vi mener som Teleplan at oversetting av programvare kan være en ikke-kommersiell aktivitet. Samtidig er det slik at det offentlige står fritt til å kjøpe oversettelsestjenester fra oversettelsebyråer. Skolelinux mener det offentlige kan sette ut oversetting og vedlikeholdsoversetting av fri programvare på anbud. Vi mener også at offentlige brukerorganisasjonene selv kan oversette dataprogram som en del av sin primærvirksomhet. Det er opp til politikerne å bestemme om de er mest tjent med at det private leverer tjenester av allmenn økonomisk interesse, eller at det offentlige gjør dette selv. For Skolelinux er dette er spørmål som skal avgjøres i demokratiske styringsorgan, ikke av et privat foretak eller stiftelse.
Uavhengig om man skulle velge en markedsløsning eller en løsning hvor brukerorganisasjonene oversetter dataprogrammene selv, så må resultatet komme hele almenheten til gode - da det er befolkningen som betaler. Med andre ord kan ikke det offentlige bruke de diskriminerende avtalevilkårene som kjennetegner godseid programvare. Eiendomsretten til arbeidet må frigis hele befolkningen under en balansert eiendomsavtale som sikrer friheten til å skape og dele.
I 2001 mente Posten at over halvparten av all skriftlig informasjon ble sendt over Internett. Det forventes at IKT skal brukes i nesten alle fag i grunnskolen. Skolelinux opplever at det offentlige hverken har etablert et marked, eller tar vare på norsk språk på den elektroniske landevei. At dette har dyptgripende konsekvenser for Norge som kulturnasjon er hevet over tvil.
Skolelinux er sterk tilhenger av brukermedvirket utvikling. På samme måte som Sosialdepartementet er vi også sterkt opptatt av universal tilgang til teknologien. Brukermedvirkning og universal tilgang er begge deler et uttrykk for at det er brukernes behov som må komme først. Universal tilgang og brukerbehovene er viktig da teknologiske muligheter åpner for økt samfunnsdeltakelse for nye grupper.
Med moderne IKT-systemer kan blinde eller hørselshemmede få tilgang til tekst og bilder gjennom omforming av digitalt innhold. Blinde kan lese tekst vi ser på skjermen gjennom en leselist. Døve kan «lese» tale omformet til tekst gjennom avanserte systemer for talegjenkjenning. Også folk flest blir berørt av muligheten til å «omforme» digitalt innhold. Et eksempel er muligheten av å få dataprogram og elektronisk innhold på norsk, et område hvor det er betydelige mangler rapporterer Språkrådet og Lærringssenteret.
Hovedutfordringene er å skape bevissthet og kunnskap omkring funksjonshemmende forhold, skape vilje til å bygge ned funksjonshemmende barrièrer, formidle kunnskap om universelle løsninger, stimulere til utviklingsarbeid for å skape nye universelle løsninger og bidra til å øke tilbudet av varer og tjenester som er produsert etter dette prinsippet. Dette gjelder både for funksjonshemmede og folk flest.
I praksis handler det om lik rett til verktøy og informasjon på sitt morsmål. Veiskiltene på den elektroniske landevei må være på et språk folk forstår, også for funksjonshemmede. Det handler også om å bygge ned funksjonshemmende barrièrer hvor de som har behov selv har en uinnskrenket rett til å omforme digitalt innhold tilpasset sine behov.
Skolelinux stiller seg bak Stortingsmelding 40 fra Sosialdepartementet som skriver: Regjeringen mål er:
IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper.
Offentlig informasjon over Internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI).
Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter.
Det kan pekes ut to områder hvor IT har en betydning overfor personer med nedsatt funksjonsevne:
Tilgjengelighet og universell utforming av IT-verktøy og IT i andre verktøy
Aktiv bruk av IT for å inkludere grupper i arbeidsliv og samfunnsdeltagelse
Skolelinux mener at informasjonsteknologiens muligheter skal utnyttes best mulig for bedre å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og sosialt liv.
IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. For å hindre digitale klasseskiller og eksklusjon av svake grupper må prinsippet være at alle har en uinnskrenket rett til å omforme, utbedre og tilpasse teknologien. På den måten reduseres farer knyttet til nye former for eksklusjon fra samfunnsdeltagelse hvor valg av brukergrensesnitt og teknologi er avgjørende.
Departementet spør:
forholdet mellom offentlig og privat sektor på området, herunder de ulike rollene det offentlige kan og eventuelt bør innta når det gjelder bruk av åpen programvare,
om det offentlige bør støtte/fremme bruk av åpne standarder, og i så fall, hvilke tiltak som kan iverksettes av det offentlige,
de forskjellige hindringer/utfordringer som er knyttet til å ta i bruk Linux.
Teleplan gjengir en advarsel mot for billig programmer. Dersom kunder forventer at en stor andel av programvaren skal være gratis, vil dette kunne påvirke inntektsmulighetene for programvareselskapene. Skolelinux mener slike "ekspertuttalelser" faller på egen urimelighet av flere grunner. Vi vil belyse dette ved å ta opp selve lisensen som følger med godseid programvare, og hvordan leverandører av godseid programvare kontrollerer egne kunder.
Skal man uttale seg om inntektsmulighetene knyttet til programvaren må man lese avtalevilkårene. Har man rett til å tjene penger på det arbeidet man gjør, eller er det knyttet ugunstige vilkår som svekker muligheten man har til å tjene penger på jobben man gjør? Rett skal være rett, og Teleplan gjengir kun bekymring fra andre "eksperter". Men disse ekspertene uttaler seg mot bedre vitende. De uttaler seg om egen kostnadsside som om det var inntekter - da de har kjøpt mange godseide programmer til høy kostnad, som må betales før man kan gjøre utvikling, som igjen har betydelige begrensninger, noe som belyses i Shared Source-lisensen fra Microsoft.
Få om ingen har lest programvarelisensene som følger med godseid programvare. La meg ta noen høydepunkter fra Shared Source-lisensen med Microsoft. Produsenter av f.eks. håndholdte datamaskiner kan tilpasse program til sitt utstyr uten å betale lisensavgift til Microsoft for selve tilpasningen. Programmet fra Microsoft må man fortsatt betale for. Produsentene kan tvinges til å levere endringene til Microsoft uten betaling. Microsoft selv har enerett til å selge endringene videre til andre. På den måten får selskapet tilgang til andres forskning og utvikling uten å betale for det.
Teknisk direktør i Microsoft, Craig Mundie svinger pisken mot bruk av fri programvare i håndholdte systemer, står det i en artikkel på groklaw.net. GNU-lisensen tvinger utviklere å publisere koden, noe som fører til tap av opphavsretten, mener han. Med Windows CEs kommersielle lisens har man ikke samme risiko mener Mundie. Analytikeren Roger Kay hos IDC sier at denne lisensen gjør at produsenter gjør arbeide for Microsoft uten betaling.
I motsetning til hva Microsoft mener, sikrer GNU General Public License både opphavsretten, og muligheten til å ta seg betalt for programvaren. Opphavsretten følger utvikler. I tillegg kan man ta betalt for å gi garantier:
You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.
- General Public License version 2, June 1991
Med andre ord reduserer Microsoft muligheten for andre å tjene penger på programutvikling. Går man med på vilkårene i Shared Source, taper du retten til å tjene penger på jobben du gjør. GNU-lisensen gir eksplisitt rett til å tjene penger på det arbeidet man gjør, enten det er ren kopiering, utvikling av programvare, eller begge deler. Man kan også ta betalt for å gi garantier med fri programvare. Med programvaren fra Microsoft gis det ingen garantier overhode.
That the Software comes 'as is', with no warranties. None whatsoever.
- Microsoft Shared Source License Version 1.0
AS TO ANY DEFECTS DISCOVERED AFTER THE NINETY (90) DAY PERIOD, THERE IS NO WARRANTY OR CONDITION OF ANY KIND. [...] Any supplements or updates to the Product, including without limitation, any (if any) service packs or hot fixes provided to you after the expiration of the ninety day Limited Warranty period are not covered by any warranty or condition, express, implied or statutory.
- Microsoft Windows XP Professional End User License Agreement
Forbrugerinformationen i Danmark laget i april 2001 en open source strategi.
Closed Source produkter udvikles i hovedreglen altid af ét enkelt firma. Næsten uanset dette firmas størrelse er antallet af programmører, og dermed antallet af udviklingstimer, der er medgået for at udvikle et givet produkt, relativt begrænset.
I Open Source-verdenen er antallet af potentielle programmører næsten ubegrænset. På grund af det enorme omfang, som internettet har fået, har næsten alle og enhver mulighed for at medvirke i udviklingen af Open Source-produkter.
Forbrugerinformationen har taget nogle af de bedste Open Source-produkter på markedet, arbejdet videre med dem, og samlet en fleksibel, skalérbar og meget pålidelig web-løsning.
Forbrugerinformationens web-løsning har på nuværende tidspunkt været i drift i ca. 8 måneder helt uden ufrivillig nedetid.
Open Source er en moderne måde at udvikle programmel på, den går på tværs af ideologier, måske er det en ny ideologi. Ved anvendelsen af Open Source-programmel opfinder man kun den dybe tallerken én gang. Hele budgettet anvendes til udvikling og produktforædling, til innovation.
Valget af Open Source-programmel ændrer derfor ofte arbejdsgangene i en organisation radikalt. I modsætning til traditionelle produkter er IT-administratorerne ikke længere bundet af restriktive licensbetingelser og dermed underlagt mangelfuld funktionalitet uden mulighed for teknisk indgriben.
Tværtimod.
Open Source-løsninger kan altid ændres og forbedres i det uendelige efter brugernes ønsker. Det giver Forbrugerinformationen mulighed for at lytte til de ansattes krav og efterfølgende arbejde videre med systemet, så det honorerer brugernes ønsker. Forbrugerinformationen kan tilmed lave samarbejdsaftaler med eksterne samarbejdspartnere (andre ministerier, organisationer, pressen o.l.) og skabe en synergieffekt, som kvalificerer egen og andres viden - uden væsentlige meromkostninger
Teleplan gjengir en "ekspert" som er bekymret for kunder som forventer at en stor andel av programvaren vil være gratis, noe som bidra til svekkede inntektsmulighetene for programvareselskapene. Skolelinux sitt syn er at slike "eksperter" uttaler seg til ulempe for det offentlige og publikum. De fratar det offentlige muligheten til å omdisponere større deler av IKT-budsjettet fra overprisede enkeltprodukter til produktforedling og innovasjon. Det er programlisensen som regulerer hvilke utviklingsmetoder og marked som er mulig. Lisensene som følger fri programvare styrker muligheten for å tjene penger på hva som størst verdi for brukerne.
Når "eksperter" som sår tvil om inntektsmulighetene som følger med programvaren, må man spørre hva slags politikk de fremmer. Problemet med resonnementet er todelt. Det ene gjelder selve det godseide programmet hvor det offentlige ikke har noen rettigheter i tilknyttet programmet. Skulle selskapet som lager eller selger godseide program gå konkurs, og det offentlige trenger en oppdatering eller endring, har de ingen å henvende seg til - og programmet er borte. Oslo kommune har en nettportal som ble levert på den måten hvor selskapet gikk konk, og programvaren var tapt. Fri programvare derimot er fullt tilgjengelig for brukerorganisasjonen selv om en "produsent" skulle gå konkurs. Det offentlige kan selv hyre inn andre programmerere til å vedlikeholde programmet da programvarelisensen gir full tilgang og endringsrett til kildekoden. Skal det offentlige sikre seg mot konkurser må de bruke programvare med en fri programvare lisens.
Utvikling av fri programvare handler om retten til å tjene penger på jobben man gjør. Du har ingen rett til å frata andre den muligheten. Hvis andre har lyst å tjene penger på det de gjør, sett igang. Skolelinux mener det er avtalevilkårene i lisensen som bestemmer inntektsmulighetene som følger programvaren. Vi stiller oss undrene til hvordan folk tørr å satse på godseid programvare som klart og tydelig begrenser retten til å tjene penger på eget arbeidet. Skolelinux mener det offentlige bør fremme åpne standarder, og ta i bruk fri programvare for å styrke jobbmulighetene i programvarebransjen.
Det offentlige Norge har et ansvar ved offentlige innkjøp. Gjennom ensidig støtte til leverandører av godseid programvare med sterkt ubalanserte avtalevilkår, svekker de mulighetene til inntekts ervervelse. Ulempene slår ut på to måter. På den ene siden svekkes mulighetene til konkurranse ved anskaffelser. På den andre siden svekkes muligheten for at programmere kan tjene penger med utvikling og tilpassing av programvare. Gjennom dette styrker man monopoltendensene som en naturlig del av programbransjen. Forsker Mikko Mustonen på Universitetet i Helsinki (mars 2003) dokumenterer markedsforholdene og konsekvensene når det offentlige ikke følger med: http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/val/kansa/vk/mustonen/
Det offentlige har til oppgave å fremme konkurranse og marked og bryte ned markedsmonopoler hvor dette oppstår. Det er ikke det offentliges oppgave å redde hele programvareselskap fordi de er avhengige bestemt programprodukter. Med fri programvare følger en "konkursgaranti" hvor det offentlige selv kan hyre inn andre for utbedringer, tilpasninger og hva brukerorganisasjonene måtte ønske. Det er mest usikkert å velge godseid programvare.
Skolelinux er sterke motstandere av piratkopiering. Samtidig ser vi at distributører og eiere av godseid programvare har etablert egne organer for å kontrollere bruken av sine produkter. Vi mener at piratkopiering hindrer bruk av fri programvare. Vi mener også at etterforskningsmetodene og salgsstatistikken til Microsoft og Buiseness Software Alliance er under enhver kritikk.
de forskjellige hindringer/utfordringer som er knyttet til å ta i bruk Linux.
Buiseness Software Alliance (BSA) er en av etterforskningsorganisasjonene Microsoft bruker for å «stanse» illegal kopiering av programvare. BSA sender brev til 900 utdanningsinstitusjoner. Hensikten er å få slutt med piratkopiering skriver IT-avisen 26. november 2001. Dette er bare et av mange presseoppslag om privat-kopiering som stadig dukker opp i media. http://www.itavisen.no/art/1297738.html
Norge er fortsatt verst stilt i Norden når det gjelder piratkopiering. Ett av tre programmer i bruk i norske bedrifter er piratkopiert. Dette innebærer et tap på mer enn en halv milliard norske kroner, skriver BSA i sine pressemeldinger. Tallene for 2002 viser at 32 prosent av programmene norske bedrifter bruker er piratkopiert, mot 34 prosent i 2001. I 1994 var tallet helt oppe i 53 prosent. http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/article.jhtml?articleID=557636
Påstandene om piratkopiering blir underbygd av rapporter fra analyseselskaper som IDC og International Planning and Research Corporation. Det er BSA som betaler for rapportene. Det er bare det at spørsmålsstillingen i undersøkelsene er høyst tvilsomme.
«Andelen piratkopierte program blir regnet ut fra forskernes egne estimater for etterspørsel i markedet og det faktiske salget»
http://slashdot.org/article.pl?sid=03/06/04/1230250&mode=thread&tid=185&tid=98&tid=99
Altså lager forskerne anslag over hva som burde være solgt av dataprogram, for så å måle dette mot hva som faktisk er solgt. Ved å gjøre dette slår de fast at 32 prosent av programvaren i norske bedrifter er piratkopiert. Dette ser høyst besynderlig ut når bruken av fri programvare er på over 40 prosent i offentlig sektor i følge rapporten til Teleplan. De månedlige undersøkelsene til Netcraft viser også at over 65% av verdens nettsider betjenes av Apache som også er fri programvare.
Selv om Teleplan slår fast at det er et fåtall virksomheter som oppgir å ha tatt i bruk fri programvare i vesentlig grad, så er andelen brukere av fri programvare høyere enn andelen som er piratkopiert om man tror på tallene produsert av BSA. PR-rådgiverne hyret av Microsoft Norge mener også at Teleplan tar feil. Bruksandelen for fri programvare er halvparten av 40%, altså 20% mener de.
Uansett hva Microsoft og vår spekulasjon rundt tall rapporterer The Age i Australia at BSA ikke regner inn effekten av fri programvare når de lager statistikk over piratkopiering.
eWEEK har laget en reportasje om BSAs metoder. Ledere i BSA forteller at brevkampanjen er en markedsføringsinnsats for å oppmuntre brukere til å overholde lisensene, hvor det ikke er innrettet til noe spesielt selskap. Gruppen bruker vanlige adressefirma for å lage lister. http://www.eweek.com/article2/0,4149,40345,00.asp
Det har vært rettssaker om programlisenser. Kongsberg kommune ble trukket til retten og idømt over 300.000 kroner for piratkopiering. Kommunen ble trukket i retten etter selv å ha rapportert utestående lisenser hvor de hadde til hensikt og betale det de skylte Microsoft. Selv om sjansene for å få besøk av BSA er mikroskopisk, og mange av Norges 432.000 bedrifter sikkert har piratkopiert godseid programvare, så kan kostnadene bli høye om man ikke har gjort opp for seg. Det hører også med at BSA i USA oppfordrer til politi-raid mot firma og skoler der anklagede selv må bevise sin uskyld. I Sverige utlovet BSA en kvart million kroner i belønning for tystere. I Norge rekrutteres tystere gjennom BSAs tipstelefon.
Skolelinux er overrasket over hvor mye som brukes av ressurser på lisenskontroll. Det har vokst opp en egen næring hvor forretningsidéen er å telle lisenser, og dokumentere avvik.
Skolelinux stiller seg sterkt tvilende til BSAs metoder for å anslå piratkopiering hvor fri programvare ikke er tatt med i estimatene. Vi stiller oss også tvilende til tallene for utbredelse av fri programvare brukt av Microsoft hvor metodene for framskaffelse av estimatdata er holdt skjult.
Skolelinux mener det offentlige bør fjerne behovet for kostbar administrasjon knyttet til avtaleforholdene knyttet til godseid programvare. Dette gjøres enklest ved å innføre fri programvare.
Skolelinux har hørt om skoler som ikke betaler lisenser, og dermed ikke ser behovet for å bytte til fri programvare. Vi mener at piratkopiering bidrar til å svekke konkurransen i programvaremarkedet.
Det blir også påstått at det er juridiske uklarheter knyttet til fri programvare. Det bør nevnes at den eneste saken tilknyttet fri programvare som har fått en dom, er at SCO i Tyskland måtte betale 10.000 EURO i erstatning for uriktige anklager om Linux og IBM på sitt nettsted. I Tyskland er det ikke lov å komme med uriktige anklager mot konkurrenter uten bevis, og uten rettskraftig dom. rettspraksis i USA er andreledes. Vi mener rykter om juridiske uklarheter bidrar til å hindre utbredelse av fri programvare.
SCO som selv distribuerer Linux med kildekode har gjort en god innsats med å fremme sitt milliardsøksmål mot IBM. SCOs egen jurister har endret anklagen i rettsaken fra å være et angrep på GNU-Lisensen, til å berøre avtalen med IBM. For brukere av Linux er det opprettet fond som skal holde kunder skadesløse om SCO skulle vinne fram i USA. De som støtter fondet er industrigiganter som Intel og IBM.
Det hører med at det stadig vekk er rettsaker i programvareindustrien. Vårt inntrykk er at dette er mest vanlig i USA. Det har vært en høyt profilert sak om programvare i Norge de senere årene, og det er saken mot Jon Johansen. Som kjent ble DVD-Jon frikjent. Helt nylig er Microsoft dømt for flere forhold som griper inn i selskapet programvare. Selv om dette skjer gjør selskapet flere grep for at dette skal ha liten betydning for kundene på samme måte som IBM, Intel og de andre store. Det er svært få ganger man bør heve øynebrynene over dette, selv ikke når advokatsalærene utbetales. http://www.base.com/software-patents/articles/stac.html
Skolelinux mener der knyttet langt større juridiske uklarheter i forbindelse med lisensene knyttet til godseid programvare. Det er uklarheter i forhold til eierforholdet, garantier (som er ikke-eksisterende), og markedsmuligheter. Det er også ulemper i forhold medbestemmelse regulert av arbeidsmiljøloven 12.3 som vi kommer nærmere inn på senere i vårt svar på høringen. Vi dokumenterer dette også under kapittel 6. om datasikkerhet.
Teleplan rapporterer følgende fra "eksperter":
Det samme ble potensiell manglende stabilitet i åpen programvare, ved at selskap som skal lage programvare som skal fungere på toppen av åpen programvare risikerer å måtte forholde seg til hyppige ulike versjoner av programvaren, og hyppige endringer i versjonene.
Skolelinux mener slike ensidige påstander svekker muligheten for utbredelse av fri programvare. Skolelinux arbeider med oversettelse av OpenOffice. I den forbindelse har vi vunnet god kjennskap til eventuelle problemer med forskjellige utgaver av Windows, og Linux. Vi ramser opp alle utgavene av Windows som støttes av OpenOffice:
Windows 98
Windows 98 SE
Windows ME
Windows NT (4.01)
Windows 2000
Windows XP
Windows 2003
På Windows-plattformen støtter OpenOffice 7 av 7 Windows-plattformer som er lansert de siste 5 årene. Vi har gjort en samspilltest av import/eksport av MS Office-dokumenter med forskjellig utgaver av Word, og OpenOffice. Det viser seg at MS Office 2003 ikke lot seg installere på Windows 2000 uten service-pack 5. Med andre ord støtter nyeste utgave av MS Office 2 1/2 Windows-utgaver. MS Office 97 støtter 4 1/2 av 7 Windows-utgaver da denne utgaven av MS Office må ha en ekstra lapp for å virke på Windows 2000.
Det hører med at XML-dokumenter fra MS Office 2003 ikke lar seg lese av MS Office XP/2000/97. Dette er et eksempel på hvilken ustabilitet som følger med Windows-plattformen. Konsekvensen av denne mangelfulle stabilitet ved forskjellige MS Office-utgaver kommer til uttrykk i Kommunal rapport (26. juni 2003):
Her på Drengsrud barneskole har vi 25 PC-er, forteller Simen Christofersen, en av tre IT-ansvarlige lærere på skolen i Asker kommune. Kun tre er nye, med nytt operativsystem. Resten er gamle. De fleste er gamle Pentium-maskiner, noen få litt nyere og kraftigere.
Vi er jo tvunget til å ha Windows 95 på en del av de svakeste, og det betyr at vi har en blanding av Windows 95, 98 og XP med dertil hørende forskjellige proramversjoner. Skrivere og annet periferiutstyr er også forskjellig, så i sum gir det jo et sammensurium av drivere og programmer som vi må forholde oss til. Ikke en helt enkelt utfordring, sier Christensen.
Testen av OpenOffice på Windows viser at programpakken støtter flere utgaver av Windows enn Microsoft gjør med egen kontorpakke. Med andre ord er det en større risiko forbundet med Microsoft-produkter når selskapet foretar hyppige oppdateringer, enn det er å forholde seg til fri programvare. Med OpenOffice 1.1 kunne skolene i Asker ha brukt samme kontorpakke på alle utgavene med unntak av Windows 95. Om ønsket kunne de brukt OpenOffice 1.0 - og fortsatt dokumentutveksling da OpenOffice-dokumenter leses uhindret mellom de to siste utgavene av kontorpakken. Dette ville gitt enklere driftsforhold selv om det er langt mer å hente med Skolelinux.
Nå vil man selvsagt kunne innvende at "eksperten" snakker om de hyppige oppgraderingene til RedHat og SuSE. Vår erfaring er at OpenOffice støtter fem forskjellige operativsystem, og et utall Linux-systemer. Alt dette er mulig siden kildekoden er fri, og alle som har noe innsikt kan kompilere programmet. I dag kjører OpenOffice på FreeBSD, Sun Solaris, Linux, Windows og Mac i svært mange utgaver.
Grunnet til at Skolelinux bygger på Debian er de relativt lange intervallene mellom hver gang det gjøres en oppgradering av selve distribusjonen. Dette fordi vi kjenner skolehverdagen, og vet at IKT-ansvarlig først oppdaterer hele systemet svært sjeldent (med unntak for sikkerhetsoppdateringer). Samtidig leveres Debian på 11 forskjellig prosessorplattformer. Dette og kvalitetssystemet for programpakker i Debian gjør at systemet er svært godt likt av driftsansvarlige. På en måte er dette en bekreftelse på at Skolelinux-miljøet ikke ønsker å løpe etter RedHat og SuSE når de kommer med sine halvårlige oppgraderinger.
Kort fortalt viser praktisk bruk av forskjellige utgaver av Windows at skolene opplever reell ustabilitet i det de har både 5 og 6 forskjellige utgaver. Det gir forskjellige utgaver av overliggende programvare. IKT-ansvarlig i Asker skriver at dette gir et sammensurium av drivere og programmer som vi må forholde oss til.
Skolelinux mener fri programvare reduserer ustabiliteten som følger med alle utgavene av Windows fra Microsoft. Man står fritt til å bruke fri programvare på Windows-plattformen. Med teknologistøtte fra bl a cygwin-prosjektet leveres markedsledende fri programvare på Windows-plattformen. OpenOffice, Apache og phyton er eksempler. Det gir økt stabilitet for de som ikke ønsker å oppgradere hver gang Microsoft velger å lansere en ny utgave.
MS Office-produktene støtter i beste fall kun 4 1/2 av 7 Windows-utgaver utgitt siste 5 årene. OpenOffice støtter 7 av 7 Windows-utgaver. Det er tidvis riktig at det er flere utgaver av Linux som kan skape enkelte utfordringer, spesielt de som forsøker å kopiere deler av forretningsmodellen til Microsoft.
Brukerne står fritt til å kjøre svært stabile utgaver av Linux som Debian som Skolelinux bygger på. Skolelinux kan brukes av tynnklienter på 7-8 år gamle maskiner, og på nøkterne men helt nye maskiner. Dette er mer trygt enn å forholde seg til de forskjellige utgavene av Windows som har skaper et sammensurium på grunnskoler i Asker. I motsetning til brukere av Windows kan skolene velge å kjøre svært stabilt med identisk utgave av Debian/Skolelinux på alle maskinene, også de eldre utgavene.
Problemet i dag er ikke at programvare er billig. Standard programvare koster i dag mer enn maskinvaren, hvor situasjonen for 5-10 år siden var at programvaren kun kostet en brøkdel av datamaskinen. En undersøkelse av Kommunens sentralforbund i 2002 viste at så mye som 94% av offentlige kontorer benyttet kontorprogram fra Microsoft. Som et svar på de høye kostnadene ble det foreslått på uformelt vis å lage en nordisk rabattavtale med Microsoft. Det høyst uformelle forslaget kom som spørsmål fra et utrederfirma som jobbet på oppdrag for NHD, UFD, og en av arbeidsgiverorganisasjonene i IT-bransjen.
Problemet er bare at denne formen for offentlige innkjøp begrenser muligheten for brukermedvirkning og gjenbruk, og på den måten mister muligheten for å hente ut viktig rasjonaliseringsgevinster ved bruk av IKT. Dette er til stort hinder for å ta i bruk fri programvare. Forklaringen henger sammen med med kravene i arbeidsmiljøloven og nyere forskning:
I arbeidsmiljølovens §12.3 står det:
Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem.
Programmerere av IKT-systemer er også ansatte, og er underlagt arbeidsmiljøloven. Loven stiller her klare krav til arbeidsmetode ved utvikling av programvare. Som programmerer skal man både holdes orienter, og delta i utformingen av systemene. Skal man utforme systemet har man behov for fri tilgang til kildekoden om man ønsker å jobbe effektivt. I løpet av de to siste årene er dette svært godt dokumentet av forskning finansiert av National Science Foundation (USA). http://www.nsf.gov/od/lpa/news/03/pr03132.htm
Walt Scacchi fra Institute for Software Research University of California, Irvine dokumenterer det nye utviklingsparadigmet i artikkelen: When Is Free/Open Source Software Development Faster, Better, and Cheaper than Software Engineering?. Det samme gjør Forbrugerinformationen i Danmark. Scacchi skriver:
Free/Open Source Sofware Development (F/OSSD) often entails shorter development times that can produce higher quality systems, and incur lower costs than may be realized through developing systems according Software Engineering (SE) techniques. Understanding why and how this may arise is the focus of this chapter. It presents, analyzes, and compares data collected from different F/OSSD projects, including an in-depth case study, to help develop such an understanding. The goal of this chapter is to determine the circumstances and conditions when F/OSSD represents a viable alternative to SE for the development of complex software systems. In particular, the chapter seeks to contrast differences observed in the arrangement and tooling of their respective software development practices, production resources, technical regimes, and community practices in which they are embedded. This in turn may then help identify how the practice and principles of SE might be improved. [...]
Internet time and F/OSSD projects also tend to produce incremental software releases at a much faster rate, even to the point of releasing unstable but operational daily system builds. This denotes not only a reduction in product release cycle times compared to SE practice, but also a significantly restructured life cycle process and process cycle time reduction.
http://www.ics.uci.edu/~wscacchi/Papers/New/Scacchi-BookChapter.pdf
EU har fattet flere vedtak og gitt ut flere rapporter som anbefaler fri programvare. I artikkelen EU satser på fri programvare skriver digi.no:
EU-kommisjonen har publisert en rapport der det anbefales at regjeringene deler open source-programvare, for å spare penger og slippe begrensende lisenser.
Europeiske regjeringer bør dele open source-programvare mellom seg, for å spare penger og effektivisere sine administrasjoner. Det er konklusjonen i en rapport som EU-kommisjonen nylig publiserte. Målet er å spare kostnader ved e-regjering, som bare i år vil stige med 28 prosent til 48 milliarder kroner.
Ifølge pressemeldingen er rapporten, kalt POSS, eller Pooling Open Source Software, finansiert av kommisjonens IDA-program. IDA står for 'Interchange of Data between Administrations', og det er akkurat det de mener vil bli både enklere og billigere ved å opprette en sentral for klarering og utveksling av open source-programvare.
http://www.digi.no/digi98.nsf/pub/dd20020712102508_pcs_23906157
IDA er EU-kommisjonens strategiske initiativ for å ta i bruk fremskritt i IKT for å støtte hurtig elektronisk data- og informasjonsutveksling mellom medlemsstatenes administrasjoner. Målet å forbedre beslutninger i samfunnet, tilrettelegge aktiviteter i det interne markedet, og fremskynde politisk handling. Dette er en oppfølging av en rapport hvor EU-kommisjonen anbefaler at regjeringene deler fri programvare, for å spare penger og slippe begrensende lisenser. http://www.digi.no/digi98.nsf/pub/dd20020712102508_pcs_23906157
«Open Source Obeservatorium» er etablert, og gir omfattende overblikk over fri programvare-aktiviteter i nåværende og fremtidige medlemsstater i EU. I tillegg til nyhetsoppsummeringe, gir observatoriet beslutningstakere og fagfolk enkel tilgang til dybdevurderinger av frie programvareprosjekter. De første studiene er fra Det kongelige meteorologiske institutt, og LinEx-initiativet i den spanske regionen Extremadura:
http://europa.eu.int/ISPO/ida/jsps/index.jsp?fuseAction=showChapter&chapterID=452&preChapterID=0 http://europa.eu.int/ISPO/ida/jsps/index.jsp?fuseAction=showChapter&chapterID=471&preChapterID=0-452
Skolelinux mener Teleplan i for liten grad har fokusert på mulighetene for brukermedvirkning og nyskapning som fri programvare legger opp til. Rammene og prosessen for brukermedvirkning er regulert av norsk lov. Vi stiller oss undrene til avtalebetingelsene til godseid programvare som tidvis fratar arbeidstakere en lovfestet rett til brukermedvirkning.
Skolelinux mener at man ikke har sett på potensialet som ligger i gjenbruk av programvare. Godseide programlisenser er til hinder for gjenbruk av programvare, både fordi man må betale om og om igjen for det samme, og fordi grensesnitt og dokumentstandarder holdes hemmelige.
EU-kommisjonens har etablert et «Open Source Obeservatorium» som gir et omfattende overblikk over fri programvare-aktiviteter i nåverende og fremtidige medlemsstater i EU. EU vil ta i bruk fremskritt i IKT for å støtte hurtig elektronisk data- og informasjonsutveksling mellom. Vi mener at tilsvarende grep må gjøres i Norge.
Innføring av Skolelinux gir et bilde av hva som kan oppleves som hindre for innføring av fri programvare i det offentlige. I nåverdianalysen over driftskostnadene for Windows- og Skolelinux-baserte datanett ser man mest på anskaffelse av selve datamaskinene og årlig drift over 6 år. Vi mener at utbygging i mange sammenheng også betyr mye om man skal belyse hindringer og utfordringer som er knyttet til å ta i bruk Linux. Samtidig belyser dette den formidable muligheten som oppstår i det man følger arbeidsmetodene som kjennetegner fri programvare.
I regi av Skolelinux-prosjektet har vi bistått flere skoler med innføring av fri programvare. Sommeren, høsten og vinteren 2002 innførte vi Skolelinux på en skole. Arbeidsmiljøloven § 12.3 ble brukt som styringsredskap for innføringsprosessen. Innføringsprosessen ble forankret ved at skolens IKT-ansvarlige og rektor gikk sammen med kommunens IKT-koordinator for skolene. Hun fikk godkjenning av utprøvingen hos skolesjefen. I tillegg hadde politikerne vedtatt å prøve ut fri programvare i skolen 9 måneder i forveien.
Selve planen for innføring ble gjort som et gruppearbeide med skolens IKT-ansvarlige, kommunens IKT-koordinator, en IT-ansvarlig fra en naboskole, og 2-3 personer fra Skolelinux-prosjektet. Hensikter og motiver for innføringen ble klargjort, og nødvendige innføringsaktiviteter ble planlagt. Ut fra behovene ved innføring satte vi opp en oversikt over hvor mye tid lærerne måtte sette av til opplæring. Som en del av prosessen vant vi førstehånds erfaring med store deler av IKT-satsingen i skolen. Det var mye som ikke var på plass i forhold til målsetninger og læreplanen. Vi fikk også førstehånds erfaring med overgangen fri programvare.
Her følger et knippe med observasjoner fra lærere på skoler som var først ute med å innføre Skolelinux. Dette berører brukbarheten til systemet, selve innføringen, og forventningene man møter fra ulike hold.
Bruksopplevelsen blir ofte brukt som argument mot innføring av fri programvare. Ofte blir det trukket fram som et problem at fri programvare også tilbyr friheten til å velge forskjellig type brukergrensesnitt, og verktøy. Selv fra personer i forskerstillinger hevder at fri programvare er mindre brukervennlig enn godseid. Det blir trukket fram som et problem at det er to forskjellige brukergrensesnitt. En kommuneansatt IKT-konsulent illustrerer problemstillingen etter å ha erfart overgangen fra Windows versjon 3.1 til versjon 95 eller 98.
Der jeg jobber var det en del ståhei da vi skulle gå fra Windows 3.1 til Windows 9x. Nå har folk endelig blitt vant med Windows 9x og jeg tenker med gru på hva slags reaksjoner som hadde oppstått hvis vi skulle ha forlatt Windows for å gå over til Linux.
IKT-konsulentens vurdering av driftsplattform må ses i lys av hans utgangspunkt der han skriver:
Jeg har aldri gått på noen som helst kurs for å lære meg systemadministrasjon.
Torbjørn D. Moe ved Læringssenteret slår fast at vurderingene som er eksemplifisert ved uttalelsene over, kommer fra personer som ikke har erfaring fra forskjellige datasystemer. Overgangen mellom de forskjellige utgavene av Windows vil uansett føre til frustrasjon og «ståhei» for dem som kun har brukt ett system. Når man først har lært seg bruk av ett annet datasystem i tillegg til det opprinnelige, vil neste system være lett å lære.
Elevene har ikke vanskeligheter med å tilpasse seg Linux. Lærerne hadde derimot et stykke igjen.
Rektor Gro Flaten, Bjerke videregående skole som innførte Linux i 1999
«Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det»,
IT-veileder Marit Strømsøe, Holumskogen skole
Det er vel ingen sensasjon, men som IKT-ansvarlig på en skole uten noen som helst tidligere erfaring med Linux, er det en glede å ha gjennomført eksamen i norsk for en gruppe 10.klassinger uten problemer av noen art (ikke at jeg hadde ventet meg problemer heller, men likevel...) med Skolelinux og OpenOffice på maskinene!
Bjarne Nielsen, Hakadal ungdomsskole
«Brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95»
IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund Barneskole
Før vi startet arbeidet med innføring av Skolelinux satt vi med et inntrykk av at systemet ville være vanskelig å lære for lærerne. Også lærerne var av den oppfatningen. Etter gjennomføring av et ukerskurs for å bli kjent med Skolelinux, fant vi fort ut at brukergrensesnittet tok noen timer å bli kjent med. OpenOffice var ingen hindring. Lærerne var svært opptatt å finne igjen småprogrammer som de av og til benyttet i faglig-pedagogisk sammenheng. Vi fant fram Linux-utgaven av flere slike program, og lærerne koste seg med å prøve ut disse og andre programmer som fulgte med installasjonen. Vi var også nøye med å få fram at lærerne måtte sette av tid til å lete fram skoleaktuelle programmer på Internett. En prosess som likner litt på den måten man finner fram til bøker og andre læremidler til undervisningen.
Flere lærere hadde derimot mindre interesse av mer systemnære ting som installasjon og vedlikehold. Vi har inntrykk av at det er flere lærere på ungdomstrinnet som fikler med maskinene enn på grunn- og mellomtrinnet. På grunntrinnet er lærerne ekstremt opptatt av faglig-pedagogisk nytte. Det ble fremhevet at IT-verktøy ble brukt til skrivetrening, tegning og musikkforming. De hadde ikke bruk for den avanserte funksjonaliteten som fulgte med standard kontorprogram. Lærerne forventet å finne enklere program som ikke fjernet fokus fra elevarbeidet gjennom mange uoversiktlige menyer osv.
Erfaringene fra skolen stemmer med erfaringer fra bl a omfattende Linux-testing gjort med ikke-tekniske brukere. Siemens Business Systems har gjort en slik test. Bruk av SuSE eller RedHat Linux krever to dagers opplæring, det samme som de fleste foretak budsjetterer ved oppgradering av Windows/Office rapporterer selskapet. Det tar en dag å gjøre brukerne kjent med arbeidsflaten, og en dag med introduksjon i kontorpakken.
Tabellen er hentet fra statusrapporten fra innføring av Skolelinux på en skole. Til sammen brukte vi rundt 1000 timer på arbeidet. Da er alt tatt med uten utvikling av dokumentasjon til selve kurset. Dokumentasjonen ble senere brukt som utgangspunkt for Skolelinux-kurset i regi av Norsk nettskole.
Art |
Skolelinux |
Forbedring |
---|---|---|
Prosjektering |
40 |
40 |
Utdanning |
340 |
340 |
Bygging av datanett |
320 |
100 |
Anskaffelser |
100 |
8 |
Arb. med maskinvare |
160 |
12 |
Oppsett |
20 |
1 |
Total entreprise |
980 |
501 |
Mulig forbedring |
|
49% |
Erfaringstabellen belyser flere forhold etter å ha brukt i nærheten av 1000 (brutto)timer på prosjektering, utbygging og opplæring i bruk av et datanett med 30 tynnklienter og noen arbeidsstasjoner.
1/3 av tiden ble brukt på bygging av det fysiske datanettet
1/3 av tiden ble brukt på å skaffe og sette istand brukt maskinvare
1/3 av tiden ble brukt på opplæring
Skolelinux ble installert på 4 timer
Som et resultat hadde 7-8 lærere fra tre skoler fått grunnkjennskap til Skolelinux som system, hva som var viktig ved prosjektering, og hvilke hindringer skolene møter ved utbygging og innføring av datanettverk på skolen. Vi var ikke helt forberedt på at vi måtte bygge skolens datanett som manglet. I praksis tok dette 3 måneder på dugnad. Vi var noe skuffet over kvaliteten på bruktmaskiner og næringslivets manglende vilje til å lete fram bruktmaskine til skolen. Kun 30% av bruktmaskinene var nyere enn 7 år, og kunne brukes som tynnklienter (maskiner med 133-233 MHz prosessor). Anskaffelse av bredbånd tok også lengre tid en planlagt grunnet sikkerhetsforanstaltninger. Skolen kjøpte bredbånd via radiolink fra en lokal leverandør. Den aktuelle skolen kunne ikke plassere antennen på taket grunnet de mange lynnedslagene i skolen.
Den store skuffelsen fikk vi ved bestilling av tjenermaskiner. Når først maskinene kom hele 3 måneder etter bestilling, så var det feil ved leveransen. Leverandøren av tjenermaskin foreslo først at de skulle levere tjenermaskin 5 måneder etter bestilling. Vi undret oss over dette i den tro at dette var et uheldig unntak - spesielt fordi dette var den mest kritiske og kostbare komponenten i datanettet . Etter å ha opplevd tilsvarende på alle skoler vi har hjulpet med Skolelinux fikk vi bekreftet at feilleveranser var det vanlige fra en IT-sjef i en av fylkeskommunene. Han hadde jobbet med IKT-drift i 8 år i privat sektor, og mente det var lite å gjøre med problemet. I samme håndvending fortalte han at de hadde god erfaring med leveranseevnen til en maskinleverandør som baserte seg på direktesalg av tjenermaskiner.
Arbeidet knyttet til utbedringer ved feilleveringene førte raskt til økning av tidsbruken. I tillegg mistet vi dugnadsarbeidende foreldre som mistet motivasjon for videre innsats. På en skole i Oslo ble innføring av Skolelinux forsinket 5 måneder da landets største tjenerleverandør leverte dataminne feil hele 5 ganger. Vi har spurt om hvordan leveranseevnen til dataleverandørene er på mange av våre foredrag i 2002. Særlig driftsansvarlige vi har møtt i høgskolesektoren kan fortelle om liknende erfaringer. Høgskolene har mye erfaring med anskaffelse av tjenermaskiner sammenliknet med grunnskolen som ofte ikke har anskaffet slik teknologi.
Som et resultat av den sterkt uheldige leveransetradisjonen vi har sett fra leverandører av tjenermaskiner har Skolelinux motvillig engasjert seg med tilrettelegging av maskinvare. I all hovedsak skyldes dette at skolene kan redusere tiden med maskinanskaffelser med 240 timer. Videre unngår skolene at datanettet står ubrukt i 3 til 5 måneder grunnet gjentatte feilleveranser. Vi mener at feilleveransene også fører til at «datakyndige» IKT-lærere bygger tjenermaskiner selv da de ikke kan stole på sin leverandør.
Vi mener selvbygg er sterkt uheldig av tre grunner. Mest av alt fordi en tjenermaskin er noe helt annet enn en personlig PC hvor det å betjene 30-200 samtidige krever et robust datalager, industriell prosessorytelse, og minne med innebygd feilkorreksjon. Den andre grunnen er at datakomponentene blir svekket om maskinene bygges uten riktig utstyr og skolene mulige garantier fra maskinleverandørene. Til slutt er det svært uheldig at skolens IKT-ansvarlige bruker hundrevis av timer på å skaffe enkeltkomponenter, for så å bygge dette selv. Det er til slutt rektor som må betale for denne innsatsen som fort koster langt mer enn alt utstyret tilsammen - sammenskrudd og kvalitetssikret av IT-profesjonelle.
Til slutt er vår erfaring at det vil lønne seg å bruke fagarbeidere til kabling av datanettet på skolen. Fagfolka får som regel bedre priser på ledninger og kontakter. De gjør jobben på under halve tiden sammenliknet med en dugnadsgjeng som ikke har praksisen inne. Prisen blir kanskje noe høyere enn å jobbe på dugnad. Men det er nok helt unntaksvis at noen bygger datanett på dugnad, og man får noen å henvende seg til ved dårlig utført arbeide. Vårt råd er at skolene tester ut datanettet med utstyr før leverandør av kablingsjobben får godkjent leveransen. Vår erfaring er at profesjonelle leverer en del feilkoblinger. Velger man å bruke profesjonelle til kablingsjobben reduseres tidsbruken raskt med 220 timer. Legg merke til at dette avhenger mye av hvordan skolen er bygd, og her er det store forskjeller.
Totalt sett utgjør problemene med maskinanskaffelser og kabling av skolen en stor utfordring for skolenorge. Vår erfaringer har fort til at IKT-koordinatoren for skolene i Nittedal kommune kan gjøre kraftige reduksjoner under utbygging av IKT i skolen. Skolelinux har hjulpet databedrifter med erfaringsoverføringen slik at de kan hente ut forretningsgevinster i millionklassen ved å ta hensyn til skolens behov. I tillegg har vi tilrettelagt for Internett-basert erfaringsutveksling. Noen resultater av dette vises ved å følge disse linkene:
I grunnskolen er det gjerne «frikjøpt» en lærer med mellom 1 og 4 timer i nedsatt leseplikt. Dette er tid som skal brukes på IKT-relatert arbeide som systemdrift. I Nittedal er det i gjennomsnitt 280 elever på hver skole og rund 20 lærere. Tilsammen er det rundt 1-1½ årsverk til brukerstøtte og IKT-drift av 450 datamaskiner på 10 skoler. Kommunen har også en sentral IKT-koordinator i halv stilling. Maskinene brukes av tilsammen 3200 elever og lærere. IKT-konsulenter med Microsoft-sertifisering mener at det vil ta et årsverk å drifte 300 brukere på et tynnklientnett med 100 datamaskiner på en skole. Med slike størrelser er det sannsynlig og tro at Nittedal måtte tredoblet antallet driftsansatte i skolene sammenliknet med i dag om de skulle ha satset på Microsoft. Til sammenlikning har Nittedal kommunen 3,5 stilling til drift av kommuneadministrasjonens 400 kontordatamaskiner. For å få litt perspektiv har vi satt opp en oversikt hvor vi sammenliknet driftsmidlene til IKT i skolen med andre bransjer:
Grunnskolen har fra 2600-3000 kroner til årlig drift pr. datamaskin. Da betaler skolen for passende oppgradering av bruktmaskiner, bredbånd, og 1-4 timer i uka til IKT-drift. Med en dekningsgrad på 10-20% utgjør dette mellom 260 - 600 kroner pr. elev til IKT-drift - alt inkludert. Siemens Business Solution tar 1000 kroner i drift pr. elevkonto uten utstyr, uten bredbånd, og uten IKT-ansvarlig i driftsavtale med Skoleetaten i Oslo.
Videregående skoler har i praksis fra 9 000-10 000 kroner til IKT-drift pr. datamaskin. Dekningsgraden er fra 20-33% (altså en PC pr 3-5 elever).
Et regionssykehus i Norge betalte 30.000 i året (2.500 kr. måneden) i internpris til en fylkeskommunal driftsavdeling for drift av standard kontordatamaskiner (uten støtte til spesielle fagapplikasjoner).
Driftsavdelingene i Telenor tar 60.000 kroner i årlig drift for hver Windows-baserte kontordatamaskin. Avdelinger som ønsker flere program enn standard kontorprogram, nettleser og e-post, må betale mer for det. Det fysiske datanettet er da på plass, og inngår ikke i kostnadene.
Eterra mener tilsvarende koster 80.000 kroner i årlig drift pr. kontordatamaskin. Såvidt meg bekjent inkluderer dette mva.
På foredrag for 30 lærere i videregående skole i regi av Høyskolen i Buskerud (15. mars 2001) ble det fortalt at skolene tilordner 400 kroner i året til videreutdanning pr. lærer. Det blir det ikke mye skolering av, slås det fast. I tillegg sliter de med at mulige økonomiske gevinster ikke kommer dem til gode. Om de skulle greie å spare 100 000 kroner i året, vil ikke summen brukes på opplæring.
Forventningene til bruksopplevelse i skolen blir ikke dempet. I en artikkel publisert i Svenska Dagbladet skriver Prosjektleder Morten Søby fra Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU):
I morgendagens skole brukes tekstbehandling, regneark og Internett som naturlig del av læringsaktivitetene og når elevene skal vurderes. I morgendagens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier. Eksempelvis håndholdte datamaskiner og SMS. Gjennom en digital portfolio sikres hver elev en multimedial dokumentasjon fra arbeider og oppgaver. Det eksperimenteres med dataspill. Via høy båndbredde har alle adgang til faglig relevante tjenester og ressurser. Det er utviklet programvare som tar utgangspunkt i elever og lærernes behov. Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT.
Hamar kommune har laget en utredning som heter: FLIS - Fremtidig Løsning for IKT i Skolen. På oppdrag fra IT styringsgruppa fikk skolekontoret i oppgave å vurdere ulike alternativer for arkitektur for IKT i skolen på kort (2003) og lang sikt (2005). Utredningen skulle spesielt beskrive muligheter og konsekvenser av de ulike valgene i forhold til følgende problemstillinger:
Tilgjengelighet til skolemiljøet fra ulike arbeidssteder.
Kostnader som påføres elever/ foresatte for at elevene skal kunne gjøre IKT basert skolearbeide utenfor skolen.
Hvordan løsningen påvirker skolens mulighet til å delta i og dra nytte av nye nettbaserte læringsmiljø.
Investeringsbehov og driftskostnader.
Resultatet av arbeidet førte til følgende vurdering av kostnadene over en driftsperiode på tre år med 12 skoler i Hamar kommune:
Utgift |
Tradisjonelt nettverk kommersiell programvare |
Tradisjonelt nettverk åpen kildekode (Skolelinux) |
Alternativ løsning med fjerndrift (Skolelinux) |
||
Server sentralt |
Server lokalt |
Server sentralt |
Server lokalt |
||
Sum investering |
3 091 900 |
3 869 300 |
1 582 240 |
1 645 000 |
1 787 640 |
Sum årlig drift i 3 år |
4 776 000 |
7 080 000 |
6 516 000 |
4 230 000 |
4 092 000 |
Sum totalt over 3 år |
7 867 900 |
10 949 300 |
8 098 240 |
5 875 000 |
5 879 640 |
Bredbåndskostnader på mellom 2,5 til 3 millioner over tre år er hovedårsaken til økte kostnader knyttet til sentral tjenerløsning (Server sentral) med Skolelinux. Lokal løsning med Skolelinux kan fjerndriftes med lav båndbredde uten at dette går ut over Internett-hastigheten til og fra skolen.
For å innfri forventningene til ITU har vi laget følgende advarsler ved utbygging, oppgradering og innføring av IKT i skolen:
Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs
Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering
Øk innkjøpskompetansen
Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer
Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt
Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for faglig-pedagogisk bruk av IT
Sørg for at fagfolk bygger skolens datanett, og at det er testet og godkjent før overlevering
Som denne oppsummeringen viser går bruk av Skolelinux helt greit. Det som er vanskelig knytter seg til sterkt begrensede utbyggings- og driftsmidler til skolen. Dette bidrar til at lærere beholder dagens mangelfulle datasystemer lengst mulig selv om de er ustabile som rapporter fra mange skoler viser. Merkelig nok muliggjør skolens knappe ressurser svært effektiv drifting av IKT. Hadde det offentlige brukt 3-10 ganger mer penger på IKT i skolen, ville alle ha brukt Microsoft-produkter.
Grunnskolene har ofte bare 1/10 av midlene til IKT om vi sammenlikner med hva kommunene bruker på administrasjonen. Det er helt vanlig at en grunnskole bruker 2 600-3 000 kroner pr. PC i årlig drift - alt inkludert. Det samme i den videregående skolen er fort både 9 000 og 10 000 kroner. Fordelt på hver elev snakker vi om så lite som 260-600 kroner i IKT-drift pr. elev. Selv om den videregående skolen har tre-fire ganger mer penger enn grunnskolen til datautstyr og drift, så finnes ikke noe handlingsrom til å bygge ut IT-systemene for de beløpene kommuneadministrasjonen bruker på seg selv.
Før skolene i Nittedal tok i bruk Skolelinux var alternativet å bruke Windows 98 frem til 2008 med de kostnadene dette ville ført til med utbredelsen av datavirus og ustabilitet.
IKT-ansvarlige gjør helt forskjellige vurderinger i forhold til behovet for ekstern hjelp ved IKT-drift og vedlikehold. Noen lærere på ungdomsskolen er så og si selvhjulpne. De aller fleste lærerne er helt avhengig av ekstern hjelp til drift og vedlikehold av skolens datanettverk. Skolelinux mener sterk satsing på fjerndrift vil gi heldige effekter for skolen.
Det er et solid grunnlag for gjenbruk av erfaringer ved utbygging og drift av IKT-systemer i Norsk utdanning. Erfaringer fra skoler i Nittedal tyder på at man kan redusere tiden som brukes til utbygging med 25-50% ved å lære av andre.
Bruksopplevelsen med Skolelinux er fullt på høyde med Windows. «Skolelinux og programmene som følger med er enkle å bruke. Det krever bare litt tilvenning. De som trives best er de som ikke har for mye erfaring fra før. Et lite problem er omlæringene av de som kan en del fra før slik at de venner seg til Skolelinux», står det i evalueringsrapporten fra Statskonsult.
I skolen er det arbeidet med kabling av datanettverket og anskaffelse av utstyr som er den største og mest tidkrevende utfordringen. Når nettverket og utstyret er på plass er det enklere å innføre Skolelinux - en utfordring som er enklere enn overgang til nyere utgave av Windows forteller lærere. (Se artikkel: Med nye verktøy for framtidas skole fra 12. januar 2003 på www.utdanning.no)
IKT-Norge mener at «Programvarekonkurransen må være bunnlinjeorientert og ikke politisk orientert». IKT-Norge skriver i høringen om programvarepolitikk i regi av teknologirådet 3. sept. 2003:
Store deler av norsk IKT-næring er i dag basert på utviklingsplattformen til Microsoft. Skal vi politisk regulere konkurransen vil vi også sanere store deler av norsk IKT-næringen. Når det er sagt ser vi at det også vokser opp spennende kompetanse og bedrifter basert på Open Source, men disse utgjør i dag en liten andel av den samlede IKT-omsetning i Norge. Kina kan velge en politisk løsning på sin programvarepolitikk fordi de i dag har en svært begrenset programvareindustri. Norge som et demokrati og et land med en sterk og velutviklet programvareindustri kan ikke ta en slik avgjørelse. Programvarekonkurransen må være bunnlinjeorientert og ikke politisk orientert.
President A.P.J. Abdul Kalam i India åpnet landets nye Internasjonale institutt for informasjonsteknologi den 28. mai 2003. I talen kom presidenten inn på en samtale med Microsofts styreformann Bill Gates tidligere på året. De diskuterte fremtidige utfordringer med informasjonsteknologi, inkludert spørsmål knyttet til programvaresikkerhet. Presidenten trakk fram at de så på fri programvare slik at de enkelt kunne introdusere brukerbygde sikkerhetsalgoritmer. Diskusjonen ble vanskelig da vi hadde forskjellig synspunkt, fortalte presidenten under åpningen. Microsoft sier at utviklingsmetoden til fri programvare underminerer nyskapning. Kalam sier at fri programvare tilbyr utviklingsland som India muligheten til å modernisere.
Det er svært uheldig at India ser ut til å tro på godseide løsninger, sier presidenten. Videre utbredelse av IT, som influerer vårt daglige liv, vil få gjennomgripende effekter i samfunnslivet som direkte følge av små endringer i forretningspraksisen knyttet til de godseide løsningene. Det er nettopp derfor de frie programvareløsningene må lages, noe som vil være det mest kostnadseffektive for hele samfunnet. I India må fri programvare utbres og bli brukt på omfattende vis til fordel for vår milliard av menneskeheten.
Forbrugerinformationen i Danmark beskriver mulighetene:
Open Source er en moderne måde at udvikle programmel på, den går på tværs af ideologier, måske er det en ny ideologi. Ved anvendelsen af Open Source-programmel opfinder man kun den dybe tallerken én gang. Hele budgettet anvendes til udvikling og produktforædling, til innovation.
Sett i lys av hva verdens to mest folkerike nasjoner gjør i forhold til programvare, må man spørre om hvorfor det skulle være i særnorsk interesse å beskytte egen IT-næring fra mulighetene som ligger i fri programvare, noe dagens innkjøpspraksis legger opp til. Hvis det virkelig er slik at man kan overføre hele budsjettet til utvikling og innovasjon som forskingen og Forbrugerinformationen har demonstrert, burde det offentlige gripe mulighetene til gjenbruk og nyskapning. Skolelinux mener at vi i dette dokumentet viser til gode eksempler hvordan det offentlige Norge holder liv i, og favoriserer næringsstrukturer som har gått ut på dato.
Argumentene brukt av IKT-Norge er vi godt kjent med. Det er bare det at IKT-Norge er bunnlinjeorientert i forhold til foretak som benytter det mest kostbare alternativet. I et slikt forhold glemmer man fort at inntektene fra salg fort blir en kostnad for brukerorganisasjonene som gir negative utslag på bunnlinjen. Det negative utslaget blir større ved bruk av godseid programvare - og IKT-Norge sier ingen ting om dagens favorisering av en eneste leverandør i en rekke offentlige anbud. Dette igjen svekker konkurransekraften til bransjen. På sikt vil IKT-bransjens tapte konkurransekraft føre til unødvendig tøff omstilling og tap når store og folkerike nasjoner satser landets ressurser på fri programvare.
Det hører med til teknologihistorien at det finnes mange resonnement av samme type som IKT-Norge framfører. IKT-Norge skal ha stor ros for sin evne til å pakke inn resonnementet sitt, som i praksis betyr fortsatt kjøp av Microsoft-produkter som en obligatorisk del av «verdikjeden». Når telefonselskapene truet telegrafselskapenes hegemoni for over 100 år siden kunne vi lese følgende vurderinger fra markedslederen:
Skriftlig kommentar om telefonen fra Western Union Telegraph Company (USA):
«Et telegram er et dokument. Herr Bells apparat krever bare en røst, og en røst kan ikke festes ned i konkret form. Det ville derfor ikke være dokumentert hva samtalepartnerne måtte komme til å avtale. En forretningsmann ved sine fulle fem ville aldri drive forretninger ved hjelp av et slikt kommunikasjonsmiddel.»
Sitatet er hentet fra: «Hallo?!» Norges telefonhistorie (Gyldendal)
Ren svindel!
«En mann på 46 år ved navn Joshua Coppersmith er blitt arrestert i New York for forsøk på svindel. Han har greid å overbevise overtroiske og uvitende mennesker om at han har et apparat som kan sende den menneskelige stemme over lange distanser ved hjelp av en metalltråd. Han kaller instrumentet en telefon, åpenbart for å få folk til å tenke på ordet telegraf. Dermed vil han overbevise de som ikke vet hvordan telegrafen fungerer, om at telefonen er en mulighet. Godt informerte mennesker vet at det er umulig å overføre den menneskelige stemme gjennom en tråd, og selv om det hadde vært mulig, ville apparatet være uten noen praktisk verdi.»
-- Boston-avis, USA, 1873
Argumentene sakset fra Norges telefonhistorie likner på svaret fra IT-sjefen i Larvik på en interpellasjon fra SV v/Torbjørn Kristensen om innføring av fri programvare. IT-sjefen i Sarpsborg mener det stikk motsatte etter å ha innført Linux med en reduksjon av en del kostnader med hele 80% (over 3 millioner).
Svært mange bruker opp betydelige deler av IKT-budsjettet på produkter, og da er det ikke penger igjen til brukertilpasninger av systemene. Dette er til hinder for effektiv bruk av IKT i offentlig sektor. Fri programvare bygger ned disse hindringene, og gir økt handlingsrom, også for inntektsmuligheter for programvareutviklere i Norge. Skolelinux mener det offentlige bør gjøre en skikkelig gjennomgang av programvareavtalene som følger med programvaren. Vi mener det offentlige må bruke programvare med balanserte avtalevilkår som fremmer mulighetene for gjenbruk.
Flere Universiteter i Norge har svært gode avtaler med Microsoft. Selskapet selger sine produkter til symbolske beløp sammenliknet med hva det offentlige betaler i andre sammenheng. Vi mener denne form for rabatter fjerner fokus fra rekkefølgekostnadene knyttet til IKT-investeringer og drift. Ett Universitet i Norge rapporterer at det er økonomi- og administrasjonsavdelingen som også her motarbeider bruk av fri programvare, og da er det Microsofts lave lisenskostnader som skal være grunnen.
Skolelinux mener IKT-bransjen konserverende synspunkter bør få bryne seg med en omlegging av offentlig IKT-politikk som gjenspeiler de store endringene i EU, Brasil og India. Uheldigvis forutsetter mange administrasjonsavdelinger fortsatt bruk av Microsoft i offentlige anbud - noe som hverken fokuserer på bunnlinja eller nåverdien av en IKT-investering i hele driftsperioden (levetidskostnader). Omleggingen av norsk IKT-politikk har først begynt å skyte fart etter Victor Normann gikk inn for å styrke konkurransen i programvaremarkedet. Skolelinux mener det må på plass sterkere virkemidler. De politiske resonnementene fra IKT-Norge er flagget ut fra egeninteresse. Skolelinux etterlyser samfunnsansvar for utgiftssiden. Det er opp til politikerne å vurdere om reduserte offentlige kostnader skal støtte en Microsoft-avhengig IKT-bransje, eller hentes ut i skattelette til næringslivet eller offentlig velferd.
Skolelinux er en tilpasset Debian GNU/Linux-distribusjon for skoler, bibliotek og høyere utdanningsinstitusjoner. Systemet har en installasjonsrutine med 3 spørsmål som gir 15 nett-tjenester «ut av boksen» tilpasset skolehverdagen. Resultatet er en skoleinstallasjon på norsk. Det følger med over 75 skoleaktuelle programmer på nynorsk og bokmål, herunder markedsledere som OpenOffice, Mozilla, og KDE. En betydelig andel program er også på nordsamisk. Siden Skolelinux er Debian tilpasset skoler, så kan lærere og elever velge blant over 8700 ferdige programpakker som fritt kan installeres fra Internett.
Skolelinux vil at veiskiltene på den elektroniske landevei skal være på et språk elevene forstår, enten det er nynorsk, bokmål eller samisk.
Skolelinux fremmer effektiv tjenerdrift med gjenbruk av kildekode og en velprøvd IKT-arkitektur. Dette halverer tiden på IKT-drift og dobler levetiden på maskinvaren.
Ingen foreldrebetaling for programmene elevene bruker til å gjøre lekser. Dette er mulig fordi programvaren har en brukervennlig lisens som garanterer fri bruk.
All programvaren kan installeres, oppdateres og vedlikeholdes over Internett. Systemet kan administreres via nettleseren. Skolene velger selv driftsform. Det kan gjøres lokalt, sentralt eller ved fjerndrift gjennom en kryptert oppkobling. Lærere trenger lite kunnskaper om datanett og oppsett av tjenester. Arkitekturen som følger med bygger på 8 års driftserfaring fra Universitetet i Oslo, og vil følge de anbefalinger som kommer fra UNINETT ABC.
Flere kommuner fjerndrifter Skolelinux i skolen. I dag er det nærmere 100 skoler og institusjoner som bruker Skolelinux. Vi anslår at det er fra 12.000 til 15.000 elever og lærere som bruker systemet. Mange av kommuner bruker systemet på en eller to skoler for å samle erfaringer til senere utrulling på alle skolene i kommunen. I de kommunene som har kommet lengst rapporterer skolesjefer om vellykket utrulling og bruk. Brevet fra ordføreren i Nittedal og evaluering fra evalueringstjenesten i Trondheim viser dette:
http://developer.skolelinux.no/rapporter/sv_eksamen_2004.pdf http://developer.skolelinux.no/rapporter/rapport_trondheim.html
Rektorer og IKT-ansvarlige forteller at de får dobbelt så mange datamaskiner for pengene, og halverer tiden på IT-drift med Skolelinux. IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole slår fast at «Brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole i økonominyhetene sommeren 2002.
Skolelinux er organisert som en stiftelse hvor svært mange bidrar med frivillig innsats enten det er oversetting av dataprogam, eller utvikling og vedlikehold av programvare. For å sikre grunnlaget for fremtidig verdiskapning ønsker Skolelinux å fremme læring, kreativitet og skaperevne framfor å kjøpe alt fra ett sted. Vi ønsker mangfold framfor ensretting. For oss er programvare en råvare hvor brukerne etter eget ønske og behov kan etterprøve og forbedre alle byggekonstruksjoner. Vi fremmer avtalebalanse mellom brukere og utviklere av programvare framfor avtaleubalansen som fremgår av lisensene til godseid programvare. Det viktigste av alt, programmene må være på vårt eget språk. Vi er enige med Nordisk ministerråd og statsråd Laila Dåvøy som vil bygge videre på den språklige og kulturelle særstilling de nordiske landene har.