I mars 2001 publiserte Statskonsult rapporten: Anvendelighetene av Linux og annen åpen programvare i statlig forvaltning (Rapport 2001:7 Åpen programvare).
Bakgrunnen for at Statskonsult har utredet åpen programvare er de antatte mulighetene denne programvaretypen har til å redusere leverandøravhengigheten i statlig sektor redusere kostnadene til anskaffelse av programvare i statlig sektor.Statskonsult konkluderte med følgende punkter.
Faglærer Kjell Aarflot på Jessheim videregående mener StarOffice/OpenOffice.org
versjon 5.2 og 6.0 er fullt på høyde med det skolen benytter i dag
fra Microsoft. Han har hatt ansvaret for å prøve ut programpakken
for Akershus fylkeskommune siden høsten 2001. PC World![[*]](/usr/share/latex2html/icons/footnote.png){kind=icon}
i New Zealand har vurdert brukerflaten på Windows XP, Mac, og KDE
for Linux. Når det gjelder brukbarhet skriver bladet:
Usability Winner: Linux/KDE 2 This is a controversial and subjective decision. KDE 2 wins because it works the way the majority of desktop GUI users expect - like classic Windows but with refinements. You get drag-and-drop, right-click context-sensitive menus, Windows-like keyboard shortcuts (even the Windows keys on the keyboard work). The Konqueror file manager supports internet URLs, and is one of the best web browsers currently available for Unix. Up to 16 virtual desktops are available and you can customise any element of the GUI behaviour you don't like.Skolene er i utgangspunktet storforbrukere av Windows 98 og Office 97. Windows XP er på de fleste måter betydelig bedre, både som operativsystem, og som brukermiljø. PC World kåret også XP som testens vinner selv om Linux og KDE kom hakk i hel.
I løpet av arbeidet med forprosjektet til Skolelinux har vi spurt forskjellige IKT-driftsansvarlige og IT-sjefer om de har gjort beregninger av de totale kostnadene av forskjellige IKT-løsninger i skolene. Etter vår kjennskap er det ingen i Norge som har regnet ut livstidskostnadene til IKT-bruk i skolen. Om det er laget innkjøpsanalyser enkelte steder, så kan det virke som analysene er mangelfullt dokumentert selv om alternative løsninger er satt opp mot hverandre. Ofte brukes tommelfingerregler, og ensidige erfaringer ved vurdering av framtidig bruk av IKT i skolen. Dette gjelder både ved bruk av Windows og Linux.
Vårt inntrykk er at IT-sjefer i en rekke fylker og kommuner jobber med og vil ha et bedre grunnlag for valg av driftsmiljø for framtida. En del fylker kjører programmer i blandede driftsmiljøer, og stiller mer grunnleggende spørsmål rundt faglige og pedagogiske forhold, økonomi og opplæring av forskjellige brukere og driftsansvarlige. Eksempler på dette ser vi i Vestfold fylke der IT-sjefen sender IKT-driftsansatte på kurs for å lære forskjellige driftsmiljøer å kjenne. Begrunnelsen er at en skal være i stand til å vurdere forskjellige løsninger når det er aktuelt. Akershus fylkeskommune er svært opptatt av å legge faglige og pedagogiske forhold til grunn i valg av brukerprogram i den videregående skolen. Sør-Trøndelag fylke kjører blandede miljøer for å spare penger og sikre stabil drift av sine datanettverk til skolen. En rekke kommuner som f.eks. Nøtterøy og Sandnes jobber intensivt med nye IKT-løsninger for å vinne erfaring med hvilke valgmuligheter som finnes.
Utdanningsmyndighetene i USA har gjennomført en større undersøkelse om hvordan kostnadene fordeler seg ved IKT-bruk i skolen. De sammenlikner også ressursbruken med arbeidslivet. Konklusjonen er at skolene i penger bruker kun halvparten av det arbeidslivet bruker på IKT. I skolene brukes datamaskinene gjennomsnittlig i fem år, mens de byttes ut etter tre år i arbeidslivet for øvrig. Amerikanske skolemyndigheter har heller ikke satt opp noen skikkelige investerings- eller driftsanalyser for bruk av IKT der en vurderer forskjellige løsninger opp mot hverandre - og hvordan dette kan slå ut. Selv ikke utstyrsutvalget på Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo la slike vurderinger til grunn da de som en prøveordning vurderte bruk av arbeidsstasjoner med Windows NT som erstatning for Unix i 1997.
Det internasjonale analyseselskapet Gartner Group (GG) lager stadig kostnadsanalyser for innkjøp og drift av IKT-systemer. Dette gjøres fortrinnsvis av store og mellomstore bedrifter der en sammenlikner kostnader mellom forskjellige firma i samme bransje, og mellom bransjer. Verdipapirsentralen i Norge er et eksempel på en databedrift som har gjennomført analyser rundt IKT-drift i regi av GG. Tallene er ikke tilgjengelig for publikum, men gir klare svar, både økonomisk og faglig, på hvorfor en fortsatt bør kjøre samfunnskritiske datatjenester på store datamaskiner framfor mange små tjenere.
Etter hva vi erfarer er ikke skolesektoren vurdert av GG, men det
finnes en relativt ny rapport som sammenlikner totalkostnader ved bruk av tynne og tykke klienter
i foretak. En annen rapport belyser plattformtrender i lys av totale eierkostnader. Rapporten
om tynne klienter slår fast at det ikke er sikkert at en oppnår lavere
eierkostnader ved overgang fra tykke til tynne klienter da det avhenger
av hvordan driftsavdelingen opererer. Derfor er arkitektur, valg av
utstyr, programvare og opplæring viktige innsatsfaktorer for å sikre
gevinstrealisering om en legger om til systemer som sikrer valgfrihet.
Et svensk eksamensarbeid fra Linkøping Universitet (Life Cycle Cost för datanätverk http://www.ep.liu.se/exjobb/eki/2000/allek/026/) 30. mai 2000 analyserer totale levetidskostnader ved bruk av Linux og Microsoft-produkter i en typisk bedriftssituasjon. Undersøkelsene er grundige og bygger på intervjuer i 10 forskjellige bedrifter. Kostnader til innkjøp, installasjon, opplæring, støtte og vedlikehold er tatt med.
Vi gjengir hovedresultatene i undersøkelsen der man har sett på hvordan kostnadene påvirkes av antall arbeidsstasjoner som er tilknyttet datanettet:
| Antall arbeidsstasjoner | Linux | Win NT | Linux/Win NT |
| Totalkostnad, 25 st | 427 516 kr | 977 214 kr | 736 016 kr |
| Totalkostnad, 50 stk. | 490 016 kr | 1 364 839 kr | 1 077 016 kr |
| Totalkostnad, 75 stk. | 552 216 kr | 1 752 464 kr | 1 418 016 kr |
Resultatet av dette arbeidet viser at Linux-alternativet er vesentlig rimeligere i bruk. Med 25 arbeidsstasjoner i nettverk er de totale levetidskostnadene ved bruk av Linux halvparten av Windows NT. Med 75 arbeidsstasjoner er levetidskostnadene ved bruk av Linux en tredjedel av tilsvarende for Windows NT.
En kombinert løsning der arbeidsstasjonene benytter Microsoft Windows NT, mens tjenermaskinene kjører Linux er også merkbart billigere enn en ren Microsoft-løsning.
Den danske Forbrugerinformationen har gjort en vurdering av de kostnadene de har spart ved å gå over til fri programvare i deres virksomhet (Casestory tilsendt Statens IT-råd http://www.fi.dk/forbrugerinformationen/altomfi/fistrategier/opensource/casestory/). Deres konklusjon var at engangsutgiftene for fri programvare-løsningen kom på kr. 80 000, mens alternativet med kommersiell programvare hadde tilsvarende kostnad på kr. 1 060 000. I tillegg sparer de kr. 140 000 i løpende kostnader hvert år.
Vi har valgt å se på tre hovedelementer i en analyse av kostnadene
ved bruk og oppsett av et skolenettverk. Disse innebærer ikke en fullstendig
analyse av totale levetidskostnader. En slik analyse ville kreve betydelig
arbeid utenfor rammen av denne rapporten. Vi anbefaler at det offentlige
gjør analyser av levetidskostnader av sine datanettverk. Vi anbefaler
resultatet fra undersøkelsen av 10 bedrifter i Sverige fra Linkøping
Universitet i avsnitt 5.1.1 side ![[*]](/usr/share/latex2html/icons/crossref.png){kind=icon}
.
Vi gjør vurderinger av:
Vi har valgt å se på tre forskjellige oppsett av et skolenettverk. Dette er oppsett som fungerer og brukes i skolene i dag. I tillegg finnes kombinasjonsløsninger hvor en relativt enkelt kan bruke Windows-programmer i et Unix-nettverk. Hensikten er å illustrere hvordan en kan forlenge levetiden på eldre maskinvare selv om en leier de nyeste produktene fra Microsoft, uten å betale mer enn nødvendig for drift, utstyr og programvare. Norsk Regnesentral har valgt en slik løsning og rapporterer om betydelige innsparinger på innkjøp av programvare, drift, og levetiden på maskinvaren.
Vi har mottatt noen interessante synspunkter fra en IKT-konsulent ansatt i en kommune på Vestlandet med skolene som ansvarsområde:
Jeg har aldri gått på noen som helst kurs for å lære meg systemadministrasjon av Windows NT. Etter mitt syn er NT intuitivt oppbygd og det har vært ganske lett å lære seg bruken.Han fortsetter:
Jeg kjenner etter hvert til enkel drifting av Windows NT Server 4.0 (og delvis Windows 2000 Server). Hvis jeg skulle ha erstattet NT-serverne med Linux måtte jeg på mange måter ha startet med blanke ark. Jeg hadde nok møtt en bratt og nesten uoverkommelig læringskurve.I arbeidsmiljølovens §12 pkt. 3 om styrings- og planleggingssystemer står det:
Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem.Denne rapporten er ikke skrevet for å føre polemikk med IKT-driftsansatte på Vestlandet eller andre i kommuner som påviselig bryter norsk lov ved innføring eller planlagte oppgraderinger av IT-systemer. Vi skal heller ikke argumentere mot personer som uttaler seg friskt om påståtte mangler i andre datasystemer, da det er nok å vise til den norskutviklede og prisbelønnede administrasjonsløsningen fra Trustix http://www.trustix.com. Webmin http://www.webmin.com/ er også et aktuelt verktøy som brukes av lærere i videregående skoler i Akershus til åpning og Stenging av rom på Internett http://www.rom141.net/prosjekt/linux.htm.
Hensikten med sitatene er å illustrere noen prioriteringer som gjøres i kommune-Norge, og hvilke premisser som ligger til grunn for opplæringsbehovet av IKT-driftsansatte. Mye tyder på at lovpålagt opplæring og brukermedvirkning blir prioritert ned til fordel for økte faste driftskostnader som et resultat av skolenes produktorienterte innkjøpsordninger.
En IKT-ansvarlig rapporterte om brukeropplæring eller mangel av sådan i skolen ved overgang fra Windows versjon 3.1 til versjon 95 eller 98.
Å innføre Linux ville medført store opplæringskostnader. Der jeg jobber var det en del ståhei når vi skulle gå fra Windows 3.1 til Windows 9x. Nå har folk endelig blitt vant med Windows 9x og jeg tenker med gru på hva slags reaksjoner som hadde oppstått hvis vi skulle ha forlatt Windows for å gå over til Linux.15. mars 2002 ble Skolelinux-prosjektet presentert for 30 IKT-lærere på Høyskolen i Buskerud. Flere lærere rapporterte følgende:
[...] skolene tilordner 400 kroner i året til videreutdanning pr lærer, og det blir det ikke mye skolering av. I tillegg sliter de med at mulige økonomiske gevinster kommer dem ikke til gode - om de skulle greie å spare 100 000 kroner i året [...]IKT-ansvarlige i skolen har ofte langt flere datamaskiner å passe på enn hva som er vanlig i private foretak med tilsvarende maskinpark og utvalg av programvare. En driftsansvarlig pr. 160 datamaskiner er et nøkkeltall fra Skoleetaten i Oslo.
Med dette som utgangspunkt finnes tusenvis av IKT-ansvarlige som ikke har tilbud om skikkelig IKT-opplæring. Det mangler insentiv til å omdisponere eventuelle besparelser til kompetanse i faglig-pedagogisk bruk av IKT. På den måten blir skolene fanget i en produktlås uten mulighet til å fokusere på intensjonene fra forskerne om fremholder at elevene skal lære med IKT, ikke om IKT.
Skoleverket er i dag en integrert del av en digitalisert hverdag. Elever, lærere og administrasjon bruker datamaskiner i mange situasjoner, både i undervisningssammenheng og i andre situasjoner. Denne bruken av digitale hjelpemidler brer stadig mer om seg etter hvert som disse vokser i utbredelse i samfunnet for øvrig. Og det koster penger å benytte disse. I dag benyttes ofte total levetidskostnad for å vise hvor store disse kostnadene er og hvordan de forholder seg til hverandre. Vi kjenner ikke til noen publiserte rapporter som har dokumentert kostnadene forbundet med databruk i det norske skoleverket. Statskonsult sier noe vagt at det kan være store kostnader å spare. Ved to skoler i Norge, Høle grunnskole og Bjerke videregående skole (tidligere Linderud) er det dokumentert konkrete besparelser ved valg av en løsning basert på fri programvare framfor lukket. Disse besparelsene er i overkant av 100 000 kroner per år, i det alt vesentlige relatert til rene lisenskostnader.
Vi vet at fra kommune til kommune er det stor forskjell på hvordan IT-kostnadene i skolen håndteres. Noen steder tar kommunen sentralt de fleste kostnader med innkjøp, drift og lisenser mens det i andre kommuner kan være skolene selv som står for disse kostnadene. Derfor er det også stor forskjell på hvordan kostnadene vurderes og forståelsen for hvilken størrelse disse har. Uansett hvilken etat i den offentlige organisasjonen som tar disse kostnadene vil det være et vedvarende fokus på å redusere dem.
Den best egnede metoden for vurdering av den typen kostnader som påløper ved bruk av IKT er sannsynligvis den som benyttes for å vurdere levetidskostnader. Denne har til hensikt å ta med alle kostnader forbundet med å ta i bruk en teknologi eller å gjennomføre et prosjekt. Disse innbefatter i tillegg til selve innkjøpsprisen kostnader forbundet med drift, vedlikehold, opplæring, utrangering. Restverdi skal også tas med. Metoden er effektiv for å beregne objektive kostnader, men også for å vurdere beslektede prosjekter mot hverandre. Da kan man isolere de elementene som har forskjellig verdi og få fram en kostnadsdifferanse uten at de totale kostnadene kommer fram.
Som regel deles de totale kostnadene inn i et antall elementer. I en amerikansk rapport fra januar 2001 (oppdatert august 2001) utført av Education Commision of the States (http://www.ecs.org/clearinghouse/23/39/2339.htm) vurderes kostnadene i skoleverket slik:
| Kostnadselement | Prosent av total kostnad |
| Maskiner og programmer | 25 % |
| Ledelse/styring | 21 % |
| Støtte | 16 % |
| Utvikling | 5 % |
| Kommunikasjon | 4 % |
| Brukers egenhjelp (tapt produktivitet) | 21 % |
| Nedetid | 7 % |
Man kan imidlertid stille spørsmål ved en slik nedbryting av kostnadene. Det vil være en situasjonsbetinget fordeling, som er lite egnet som kriterium for vurdering av ulike systemer mot hverandre, slik vi vil forsøke å gjøre. men uansett sine begrensninger illustrerer den en mye utbredt feil: å rapportere investeringskostnadene som de totale kostnadene ved bruk av IT. Disse er, basert på tallene over, omtrent en fjerdedel av de totale kostnadene.
En vurdering av de totale kostnadene ved bruk av de to løsningene må ta i betraktning alle elementene, eventuelt ved å gjøre forenklinger i form av f.eks. å anta at enkelte elementer er like uansett hvilken løsning som velges. I denne rapporten har vi ikke analysert de totale levetidskostnadene. En slik analyse krever stor arbeidsinnsats for å ha noen verdi, og vi har ikke hatt anledning til å legge ned så mye arbeid. Tallene viser imidlertid en trend. Det er liten grunn til å anta at de relative kostnadene ville vært dramatisk annerledes dersom alle kostnadselementene hadde vært inkludert.
Vi ser på ulike sett av løsninger, der antallet arbeidsstasjoner beregnet på elever varierer. De tilfellene som benyttes er
Disse premissene har noen tekniske implikasjoner og attributter det er viktig å være klar over.
I en sammenligning mellom ulike løsninger må funksjonsbeskrivelser settes opp nøyaktig slik at man er sikker på å sammenligne like for like. Vi har valgt en enkel funksjonsbeskrivelse for å vise eventuelle forskjeller i nivået mellom de ulike løsningene. I dette tilfelle er dette funksjonsspesifikasjonen:
Her vil det være mange meninger om hva som er en fornuftig minimumsløsning. Vi har valgt denne
Også for denne klassen maskiner vil det være ulike meninger om hva som er en god minimumsløsning. Linderud vgs er et eksempel på en skole som har satt opp en fullgod løsning med begrensede maskinvare-ressurser. De har flere applikasjonstjenere som hver betjener et relativt lavt antall tynne klienter. Disse applikasjonstjenerne har begrenset lagringsmulighet og vil i sin tur være betjent av en filtjener som deler ut lagringsplass til applikasjonstjenerne i en tre-lags struktur.
For både Linux og NT4 er det lite konkret og entydig informasjon å finne om hvilke krav som stilles til slike maskiner. For begge løsningers del vil antall brukere og deres bruksmønster (hvilke og hvor mange programmer de benytter) være avgjørende. Linux vil med X11-protokollen stille større krav til båndbredde i nettverket enn Microsofts løsning. NT4 ser ut til å stille større krav til RAM i tjeneren enn Linux. Uansett valg av maskinvare og infrastruktur vil det være forskjell på optimale og akseptable løsninger. Det meste av dokumentasjon angir at man i hvert tilfelle må prøve seg fram. Dette er ikke mulig for oss, og vi har valgt følgende eksempelkonfigurasjon:
| MS Windows | Linux | |
| Prosessor | Intel/AMD 450 MHz | Intel/AMD 450 MHz |
| RAM | 1 GB | 1 GB |
| Disk | 10 GB | 10 GB |
| Nettverkskort | 100 Mbit/s | 100 MBit/s |
| Tastatur | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Mus | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Skjermkort | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Skjerm | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Operativsystem | NT 4 minimum | Linux med arbeidsstasjonsinstallasjon |
Ved denne størrelsen installasjon nærmer man seg en vurdering av utvidelse av tjenermaskinen. Vi har valgt å endre både minne og prosessor i begge løsninger.
| MS Windows | Linux | |
| Prosessor | Intel/AMD 1 GHz | Intel/AMD 1 GHz |
| RAM | 2 GB | 1 GB |
| Disk | 20 GB | 20 GB |
| Nettverkskort | 100 Mbit/s | 100 MBit/s |
| Tastatur | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Mus | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Skjermkort | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Skjerm | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Operativsystem | NT 4 minimum | Linux med arbeidsstasjonsinstallasjon |
| MS Windows - 2 maskiner | Linux | |
| Prosessor | 2 x Intel/AMD min 1 GHz | Intel/AMD min 1 GHz |
| RAM | 3 GB | 2 GB |
| Disk | 30 GB | 30 GB |
| Nettverkskort | 100 Mbit/s | 100 MBit/s |
| Tastatur | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Mus | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Skjermkort | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Skjerm | Hvis ønskelig | Hvis ønskelig |
| Operativsystem | NT 4 minimum | Linux med arbeidsstasjonsinstallasjon |
Det er vanskelig å finne informasjon i dag om vurdering av maskinvarekrav for NT4-baserte Windows Terminal Server. Det meste av informasjonen er basert på Windows 2000, der det ser ut til at minnehåndteringen er endret fra NT4, slik at delt minne er mer utbredt i Windows 2000 enn i NT4. Programmene som kjøres har støtte for slik minnedeling. Administratorer av slike systemer rapporterer at i praksis er reduksjonen i minneforbruk liten, i området 10 %-20 % ved 20 brukere. En tommelfingerregel synes å være at hver bruker skal ha 100 MHz prosessor og 50 MB RAM. Nettverksbelastningen er liten, ca 30 kbit/s.
PDF-dokument fra NEC/Bull: Windows 2000 Terminal Server Capacity and Scaling: ftp://ftp.citrix.com/doclib/Win2KScale.pdf
Det er også vanskelig å finne dokumenterte vurderinger av maskinvarekrav for Linux-baserte tynnklientløsninger. Den beste dokumentasjonen vi har sett er fra kommunen Largo i Florida der 230 samtidige brukere benytter en dobbel P3/933 med 3 GB RAM og 18 GB diskplass.
En sammenligning mellom Microsoft- og Linuxbaserte løsninger tyder på at de har omtrent samme minneforbruk, mens Linux krever mindre prosessorkraft, mer minne og høyere nettverkskapasitet.
For å unngå å ta stilling til de ulike kostnadene forbundet med å kjøpe inn maskiner, har vi valgt å se på forskjellene mellom de ulike løsningene. Det hevdes ofte at Linux utnytter maskinvaren bedre enn Microsofts produkter. En følge av dette burde være at man kan klare seg med eldre maskiner, men vi har i dette tilfellet sett bort fra en slik optimalisering siden det er vanskelig å påvise hvilke besparelser dette kan innebære uten et omfattende testeprogram.
Ingen forskjell
| Differanse (+ angir Linux høyere kostnad enn Windows) | |
| Resirkulert PC | Ingen forskjell |
| WinTerminal | -4 000 |
| Antall klienter | Differanse (+ angir Linux høyere kostnad enn Windows) |
| 25 | Ingen forskjell |
| 50 | -7 500 |
| 100 | -10 000 |
For en Linux-basert løsning vil det ikke påløpe lisenskostnader. Det vil dermed heller ikke oppstå kostnader forbundet med administrasjon av lisenser. Enhver oppgradering av løsningene vil også være uten kostnader for lisenser.
Man skal imidlertid være klar over at det ikke er gratis å implementere en Linux-basert løsning. Prosjektkostnader som planlegging, spesifikasjon, innkjøp av maskiner, opplæring, installasjon og implementering må tas med i beregningen - slik de må for en Microsoft-løsning. Som i alle slike prosjekter vil det påløpe ekstra kostnader dersom ulike operativsystemer skal integreres, spesielt dersom disse er såpass ulike som Microsofts og Linux.
Lisenskostnadene som gjelder for skoler er tatt fra prislisten som gjelder for Forvaltningsnett-avtalen, skolesektoren. Prislisten ble funnet på nettstedet til en av leverandørene under FNS. Lisenskostnadene som er brukt er årlige leiepriser, såkalt Upgrade Advantage. I de tilfeller der det eksisterer flere nivåer (en basis og og avansert, f.eks.) av samme programvare pakke, har vi valgt å benytte den enkleste og rimeligste av dem. Etter hva vi kan forstå er ofte forskjellen skaleringsmulighetene og evnen til å utnytte avanserte maskinvarekombinasjoner og klyngefunksjoner. Referansene er til Microsoft Windows 2000-familien av tjener-programvare. Mange skoler er ikke i stand til å bruke denne familien på grunn av maskinvarekrav. Men lisensreglene er slik at man betaler for siste versjon uansett hva man bruker. Noen av funksjonene som omtales finnes muligens ikke på Microsoft NT 4.
Tabellen under omhandler kostnadene for lisenser som er uavhengig av antall brukere. Det er vanskelig å finne helt identiske løsninger for Linux og Microsoft-alternativene. En oversikt over funksjonene og tjenestene i Skolelinux-tjeneren med motsatsen til Microsoft finnes i tabellen under.
| Tjeneste | Linux | Microsoft | Lisenskostnad |
| Fildeling mot Unix/Linux | NFS | Tredjepart | |
| Fildeling mot MS Windows | Samba | W2k | 1 134 |
| Fildeling mot Apple Mac | Netatalk | W2k | |
| Utskrift | CUPS | W2k | |
| Webtjener med SSL | Apache | IIS/W2k | |
| Domain Name Service | Bind | W2k | |
| Web-lagring med filter | Squid | ISA | |
| Elektronisk postkontor | Limacute | Exchange | 1 681 |
| Brannmur | Netfilter | ISA, 1 CPU | 3 114 |
| Terminaltjener for tynne klienter | LTSP | W2k | |
| Fjernadministrasjon via nettleser | Webmin | Ikke tilgjengelig | |
| Klokketjener med synkronisering | NTPd | ? | |
| SQL databasetjener | PostgreSQL | MS SQL, 1 CPU | 11 036 |
| Backup | Amanda, Arkeia | Tredjepart | |
| Fjerninnlogging via kryptert kanal | OpenSSH | NNTP/W2k | |
| Ftp-tjener | ProFTPD | W2k | |
| Katalogtjener | OpenLDAP | ADS/W2k | |
| Virusvarsling, -fjerning | Ikke med | Ikke med | |
| Sum lisenskostnader | 16 965 |
| Skoleavtale | Per maskin | 25 maskiner | 50 maskiner | 100 maskiner |
| Tilsammen | 600 | 15.000 | 30.000 | 60.000 |
| Inklusive tjenerlisenser | 14 293 | 31 965 | 46 965 | 76 965 |
En typisk Microsoft-installasjon på en skole kan bestå av en NT4 eller Windows 2000 server for fildeling, utskrift og autentisering samt en Windows terminal server som kjører programmer på vegne av arbeidsstasjonene. Ved bruk av terminalserver-funksjonene vil man måtte benytte flere maskiner hvis antallet brukere kommer opp mot 100. Microsofts lisenspolitikk skifter ofte, og det kan være store forskjeller i hvordan lisenskostnadene beregnes. Derfor kan vi ikke gi noe eksakt svar på hvilke kostnader en skole vil ha. Å skaffe informasjon om disse kostnadene er overraskende vanskelig. Svært få IT-ansvarlige for skolene vet hva lisenskostnadene for datamaskinene de benytter faktisk er. Dette oppfattes som en nødvendig kostnad det ikke er mulig å unngå.
Lisensbestemmelsene er uoversiktlige og det er vanskelig å holde seg oppdatert på reglene som gjelder. Sist det var en omfattende omlegging av lisensordningene var høsten 2001. Det må beregnes tid til å drive lisensadministrasjon, der tiden gått med til å forstå og holde seg informert samt oppfylle betingelsene tas inn i kostnadene. Den reelle belastningen for denne typen oppgaver vil variere, vi har ansett at en uke per 25 maskiner er et rimelig anslag. En ukes arbeidsinnsats er kalkulert konservativt til kr. 6 000.
For våre tre eksempel-installasjoner kan kostnadene stilles opp slik.
25 arbeidsstasjoner (tall i kr)
| Microsoft | Linux | |
| Engangskostnad | 0 | 2 000 |
| Fordelt på fem år | 0 | 400 |
| Årlig lisenskostnad | 31 965 | 0 |
| Lisensadministrasjon | 6 000 | 0 |
| Sum årlig kostnad | 37 965 | 400 |
| Per arbeidsstasjon | 1 920 | 16 |
50 arbeidsstasjoner (tall i kr)
| Microsoft | Linux | |
| Engangskostnad | 0 | 2 000 |
| Fordelt på fem år | 0 | 400 |
| Årlig lisenskostnad | 46 965 | 0 |
| Lisensadministrasjon | 12 000 | 0 |
| Sum årlig kostnad | 58 965 | 400 |
| Per arbeidsstasjon | 1 179 | 8 |
100 arbeidsstasjoner (tall i kr)
| Microsoft | Linux | |
| Engangskostnad | 0 | 2 000 |
| Fordelt på fem år | 0 | 400 |
| Årlig lisenskostnad | 76 965 | 0 |
| Lisensadministrasjon | 24 000 | 0 |
| Sum årlig kostnad | 100 965 | 400 |
| Per arbeidsstasjon | 1 010 | 4 |
Tallene viser at det er store kostnader forbundet med å benytte proprietær programvare. Dersom det skal tilbys flere programmer til elever og lærere på arbeidsstasjonene vil dette også øke kostnadene. Pedagogisk programvare, programmer for å lage Internettsider, manipulere multimedia osv. vil alle øke kostnadene til hver arbeidsstasjon.
Dersom man velger å benytte en løsning med Linux og fri programvare kan reduksjonene i lisenskostnader bli store. For en skole med 50 elevmaskiner er den årlige besparelsen ca. kr. 60 000 etter våre beregninger. Dette er altså ikke en engangssum, men en varig besparelse som gjentas hvert år.
Sammenlignet med de årlige frie driftsutgiftene på en gjennomsnittlig norsk skole er tallene over signifikante.
Det vil variere mye i tid som brukes på drift, feilretting og administrasjon av et antall maskiner i en skole. Imidlertid må det nevnes at tynne klienter er enklere å drifte enn tradisjonelle maskiner, som er bygget nettopp for å være en personlig datamaskin, med alle muligheter for å tilpasses brukerens behov. Når flere, sågar mange, skal kunne benytte samme maskin til ulike tidspunkter oppstår det konflikter mellom hvordan de ulike ønsker at arbeidsstasjonen skal fungere. En maskin som er basert på at slike tilpasninger er lagt lokalt vil være lite egnet til denne typen flerbrukersituasjon. I tillegg vil det alltid være en mulighet for at en kunnskapsrik elev endrer så mye på oppsettet at maskinen ikke er brukbar for andre, eller rett og slett fjerner alt innhold på den lokale harddisken. Derfor er det på norske skoler tatt i bruk mange ulike sperrer for endringer. Disse er belagt med lisenskostnader og er dyre å utvikle. Samtidig krever de administrasjon, oppfølging og vedlikehold.
Vi vet fra Bjerke vidergående skole at de reduserte fra en til en halv stilling innen IT administrasjon da de gikk over til Linux og halv-tynne klienter.Mange av fordelene med tynne klienter kan realiseres med både Microsoft- og Linux-baserte løsninger. Imidlertid er det kun Linux som gjør det mulig å benytte de maskiner som kan skaffes gjennom «resirkuleringsprogrammet» til virkelig tynne klienter uten disk. Windows-terminaler er enten spesielle maskiner eller må ha operativsystemet lokalt på harddisk.
Elevers «arbeidstid» verdsettes ikke i penger. Kostnader knyttet til at arbeidsstasjonen deres henger eller på annen måte slutter å fungere fordi programmene stanser den, er derfor vanskelige å kvantifisere. Imidlertid er det et kjent fenomen for lærere at de har forberedt elevene på en oppgave de skal utføre på datamaskinen, for så å måtte avbryte den fordi maskinen ikke virker. Læreres tid kan måles i penger.
Mulighet og evne til feilretting av stabilitetsproblemer er knyttet sterkt sammen med foregående avsnitt. Mangel på personell til å ta seg av problemer som oppstår fører gjerne til at hele systemer blir stående ubrukt fordi deler ikke virker. Det er ikke uvanlig at hele skoler må greie seg uten fellestjenester som fildeling, utskriftstjenester og tilgang til Internett fordi en tjenermaskin er nede og vil forbli det i månedsvis i påvente av ledig tekniker. Dette koster ingenting i penger, men dersom slike systemer ikke virker, kan man like gjerne la være å gjennomføre investeringene rundt systemet (arbeidsstasjoner, nettverksinfrastruktur, opplæring av lærere, osv.). Dette er alternativkostnader.
Stabilitetsproblemer er i de siste årene mye relatert til virusangrep av ulike slag. Dette er behandlet i eget avsnitt (2.2.1). Linux-plattformen er ikke immun mot virus og ormer, men antallet som er oppdaget er forsvinnende lite i forhold til Microsoft-plattformene. Brittiske myndigheter rapporterer om 60 000 virus på Windows-plattformen, på Linux er det 40. Forskjellen i arkitektur og oppbygging av de to løsningene er så forskjellig at det er grunn til å anta at dette forholdet vil seg stabilt. Kostnader ved virusangrep kan være svært reelle, siden mange av dem er grove mot både nettverk og maskinvare. I noen tilfeller blir maskiner som er angrepet helt ødelagt. Dersom man vil sikre seg mot virus, må anti-virus-programmer installeres. Disse er underlagt lisenskostnader og krever vedlikehold og administrasjon.
De fleste skoler benytter eldre, resirkulerte maskiner som arbeidsstasjoner for elevene. Slike maskiner er ikke i stand til å kjøre de siste versjoner av Microsofts produkter eller Linux' grafiske arbeidsflater. Imidlertid kan de med fordel benyttes som tynne klienter mot Microsofts og Linux' applikasjonstjenere. Dette fører til at man kan benytte rimelige maskiner som gir lang levetid og lave vedlikeholdskostnader. Forskjellen mellom Linux og Microsoft sine løsninger er i denne sammenhengen at man i Linux kan greie seg helt uten lokalt operativsystem, mens man må ha dette på harddisk i en eldre standard PC med Microsoft-løsningen. En Linux-basert tynn klient kan greie seg helt uten disk, og i de fleste tilfelle også uten vifte i strømforsyningen - og da er det ingen roterende deler igjen i maskinen. Levetiden for slike komponenter er som regel kortest av alle i maskinen, som derfor får forlenget levetid. Et annet element er her at disse resirkulerte maskinene er henvist til å kjøre Microsoft Windows 95 eller 98, versjoner som Microsoft i dag hevder har vesentlig andre egenskaper enn dem man må forlange av moderne operativsystemer. I mange tilfeller er disse versjonene ikke særlig stabile og de har en egen evne til å fryse med den fryktede «blåskjermen» som resultat.
Det er vanskelig å kvantifisere verdien av forlenget levetid. Dersom man imidlertid antar at en arbeidsstasjon koster kr. 12 000 i innkjøp, vil den med en levetid på fem år ha en årlig kostnad på kr. 2 400 i rene rettlinjede avskrivninger. Dersom denne maskinen lever i ti år, vil denne kostnaden reduseres til kr. 1 200 per år. Dersom skolen kjøper resirkulerte maskiner for kr. 1 000 og beholder disse i fire år, vil den årlige avskrivningen av disse være nede i kr. 250, en tiendedel av hva det koster med en ny maskin.
Under prosjektet ble vi kontaktet av IKT-driftsansvarlige fra Holmlia ungdomsskole i Oslo og Brundalen vgs i Sør-Trøndelag. Roy Paulsen fortalte oss følgende:
Vi (Brundalen vgs) bestilte et antall maskiner (ca 10-15 stk) fra vår vanlige leverandør. Men denne gangen ba vi spesifikt om å få maskinene levert uten operativsystem (OS). Dette fordi vi likevel måtte installere på nytt, og dessuten burde det jo bli billigere ...(?) - Vi hadde tilstrekkelig med lisenser for Windows NT 40 wks fra før (vi kjøper på SELECT-avtalen). Jeg kan ikke erindre om det ble noen debatt den gangen i forhold til manglende OS - men jeg tror ikke det. Maskinene ble levert, installert (av oss) og tatt i bruk. Ca. 1 år etterpå ble jeg oppringt av vår faste kontakt hos leverandøren. Da hadde de fått en faktura fra grossisten (som bygger maskinene) på de operativsystemene som «burde» ha vært på disse PC-ene. Jeg bekreftet at vi hadde full dekning for lisensene. Vår leverandør nektet selvsagt å betale fakturaen, og den ble kreditert av grossisten (det har jeg fått bekreftet i dag). Vi vet ikke hvordan det endte, men vår leverandør tror at grossisten faktisk ble nødt til å betale for disse lisensene til Microsoft. De har nemlig ikke lov (!!!!?) til å selge maskiner uten OS (les: MS Windows av et eller annet slag). Hvis det stemmer, så er vi faktisk i besittelse av PC-er hvor både skolen og en annen part har betalt for OS på de samme maskinene.
(Jeg har lovt å holde leverandøren og grossistens navn utenfor)Driftsansvarlig på Holmlia spurte også flere leverandører om å kjøpe 10-15 datamaskiner uten operativsystem, for å kunne prøve ut Linux. De fikk beskjed av flere leverandører at de måtte betale for Windows uansett. IKT-ansvarlig på Holmlia mente dette var uhørt, og valgte DataKompaniet i Trondheim. Leverandøren som solgte maskinene testet ut datamaskinene med Linux før de ble skipet til Oslo.
Det er betydelig prisforskjell mellom kopidistribuert programvare pakket inn som et produkt, og tjenestedistribuert fri programvare.
Undersøkelser av 10 bedrifter i Sverige fra Linkøping Universitet viser at levetidskostnadene ved bruk av Linux kan reduseres til 1/3 av hva tilsvarende Windows NT-systemer koster ved bruk i næringslivet.
Tar en utgangspunkt i prisene vi har fått fra Akershus fylkeskommune, og regner at rundt 25 % elevene på norske skolene går på skoler som sidestiller nynorsk og bokmål, eller har nynorsk som hovedform, kan 177 500 elever bruke dataprogram på begge målformer. De aktuelle skolene kan frigjøre rundt minst 41,5 millioner som kan omdisponeres til etter- og videreutdanning av lærere og IKT-driftsansvarlige. Kommunene kan lettere følge opp arbeidsmiljølovens paragraf 12.3 som omhandler planlegging av arbeidet. En omleggingen gir også muligheten til: