next up previous contents
Next: 5 Gevinst/tap analyse Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 3 Personvern og datasikkerhet   Contents

Subsections


4 Fri programvare

Fri programvare kjennetegnes ved at brukerne har rett til fritt å bruke eller forbedre dataprogram etter behov på et ubegrenset antall datamaskiner. Fri programvare har et krav om at endringer og forbedringer av programkoden må publiseres for alle om programkoden skal distribueres videre. Brukerne må ha tilgang til programmets kildekode for å få til dette.

Fri programvare er ikke gratis. Gratisprogrammer, eller «freeware» som mange kaller det, betegner kompilerte[*] programmer som distribueres fritt. Det finnes mange gratisprogrammer. Alt fra enkle hjelpeprogram til produktet Internett Explorer fra Microsoft. Kommersiell programvare, ofte omtalt som proprietær programvare, selges som oftest uten tilgang til kildekoden og de endringsmuligheter som kjennetegner fri programvare.

1 Stor utbredelse

Fri programvare er i flittig bruk. Kurven viser utbredelsen av forskjellige Internett-tjenere. Apache som publiseres med en fri programvare-lisens har en utbredelse på i overkant av 60 %. Internet Information Server fra Microsoft har en utbredelse på rundt 28 %[*]



\resizebox*{12cm}{7cm}{\includegraphics{inetstat.eps}}



Det er mange årsaker til utbredelsen av fri programvare. En av de viktigste er standardiseringsarbeidet i Internett-samfunnet. Forutsetningen for Internett er at forskjellige datamaskiner må fungere sammen uavhengig av driftsplattform. Internett-standardene bestemmes av World Wide Web Consortium http://www.w3c.org (W3C) og Internet Engineering Task Force http://www.ietf.org (IETF). For å få en offisiell status som en standard må det være laget to uavhengige programmer som implementerer standarden. Programmene må fungere sammen uten problemer. Det er laget standarder for elektronisk post (SMTP), elektroniske dokumenter (XML), overføring av filer (FTP) osv. Standardene er ikke spesielt kompliserte, men krever at forskjellige programutviklere og firma følger standardene.

2 Sterk industriell oppslutning

IBM har en omfattende Linux-satsing. Firmaet annonserte at de ville satse 1 milliard dollar på Linux i år 2001. I februar 2002 annonserte IBM at de på litt over ett år har tjent inn milliardinvesteringen, noe som er betydelig raskere enn hva som er vanlig ved IT-satsinger.

Hewlett-Pachard har også en betydelig satsing på Linux. I Norge er det oljeindustrien og universitetene som har kjøpt løsningene. Sun har også valgt Linux for sine mindre tjenermaskiner. I april for tre år siden rapporterte Nettavisen:

Popularitetsbølgen til Linux vil fortsette i flere år fremover, og systemet vil bli en seriøs konkurrent til Microsoft, tror analyseselskapet International Data Corporation (IDC). De spår i en fersk rapport en sterk årlig vekst på 25 % for den kommersielle spredningen av Linux-systemet frem mot 2004, mens konkurrentene vil måtte nøye seg med en årlig vekst på 10 %.
Ved slutten av år 2001 var utbredelsen av Linux på 27 % på tjenermaskiner. Det spås en vekst til 32 % i år 2002.

I 1998 ble Linux brukt til filmeffektene i storfilmene Titanic. Dette har fortsatt, og filmer som Ringenes herre og Star Wars er laget med hjelp av Linux.

Linux brukes i dag i verdensrommet av NASA med Flightlinux http://flightlinux.gsfc.nasa.gov/ og ESA i følge Linux In Space http://linux.org.mt/article/space. Systemet brukes internt i romstasjoner, og til sammenkobling av ubemannede service-romfartøy.


3 Datasikkerhet

Mangelfull datasikkerhet fører til usikkerhet rundt daglig bruk og tapt arbeidstid. Skolens datasystemer er vanligvis tilknyttet Internett, og kan bli et lett bytte for uønsket bruk, både fra elever og lærere, men også fra data-kriminelle som utnytter svakheter i datasystemene.

Kåre Willoch advarer kraftig mot å undervurdere betydningen av datasikkerhet. Som leder av Sårbarhetsutvalget holder Willoch et oppsummerende foredrag (Et sårbart samfunn http://www.mil.no/pressesenter/tale/20010116_samfunn.html) i Oslo Militære Samfund 15. januar 2001:

Jeg må understreke at datateknologien også er en særlig viktig bidragsyter til den mer omfattende nye risiko for samfunnet som det er mitt oppdrag å tale om nå. (...) Når man ser hva amatør-"hackere" kan få til, bør man bli bekymret over hva som kan skje dersom ressurssterke grupper eller stater vil lamme våre datasystemer.
Willoch plasserer også ansvaret for datasikkerheten:

Utvalget anbefaler at man beholder den grunnleggende retningslinje for sikkerhetsarbeidet som man har bygget på gjennom svært mange år nå, nemlig at den instans som har ansvaret for driften av en virksomhet, har også ansvaret for at sikkerheten er god nok. Men vi erkjenner at dette ikke alene kan bli godt nok, av særlig to grunner. Den ene er den normale tendens til at sikkerhetsarbeid altfor lett kan komme i bakgrunnen når tid eller økonomi er presset, hvis det ikke er noen utenfor vedkommende instans som passer på at man ikke forsømmer det. Den andre grunn til at man trenger en fornyelse av hele opplegget er det uvanlig høye tempo i de teknologiske og økonomiske forandringer.
Sårbarhetsutvalget har fokusert på datasikkerhet som skal hindre stopp i store deler av transportvirksomheten, stans i livsviktige forsyninger, stans i betaling med den lammelse av annen virksomhet som det etter hvert vil føre til, og lammelse av Forsvaret mot militære og kriminelle angrep, med den risiko det innebærer for økonomi, helse og endog liv.

Men datasikkerhet er også viktig for elever og lærere i skolen. En av grunnen er at myndighetene satser på distribusjon av elektroniske læremidler over Internett. Et annet forhold er skolens bruk av Internett til informasjonssøk, dokumentutveksling og publisering av elektroniske dokumenter og oppgaver. Selv om dette ikke er livsviktig aktivitet, så vil skader på skolens datasystemer stanse planlagt skolearbeid, eller skape usikkerhet i undervisningssituasjon.


1 Utbredelse av virus

Mangelfull datasikkerhet fører til tapt arbeidstid og usikkerhet rundt daglig bruk. Filterselskapet MessageLabs[*] stoppet 1 628 750 virusmeldinger i 2001. År 2000 var betraktelig roligere. Knappe 184 257 virusmeldinger ble stoppet. En av 370 e-post-meldinger du fikk i 2001 var virus. MessageLabs skriver at mengdeforholdet virus/e-post har gått fra 1/1400 i 1999, via 1/700 i 2000, til 1/370 i 2001. Den første uken i desember var vi oppe i mellom 1/57 og 1/73 rapporterer MesssageLabs. Heftigst spredningstakt har likevel ILoveYou-ormen, som var i én av 28 e-post-meldinger den fjerde mai 2000.

Det spanske firmaet Panda Software http://www.pandasoftware.com/indexnet.htm som har spesialisert seg på datasikkerhet har publisert en liste over de ti mest utbredte virus i år 2001. Listen inneholder kun virus som virker på Microsoft-plattformer:

Plass Navn prosent av alle infeksjoner
1 W32/Sircam 24,20
2 W32/Disemboweler 12,50
3 W32/MTX 9,40
4 W32/Hybris 8,30
5 VBS/Help 8,07
6 W32/Magistr.B@mm 5,60
7 W32/Navidad.B 5,10
8 W32/Badtrans.B 5,10
9 W32/Nimda.A 5,09
10 W32/Nimda.D 3,30

Netcraft har ført statistikk over dette og andre sårbarheter ved bruk av Microsoft-teknologi for Internett (Netcraft survey oct. 2001 http://www.netcraft.com/Survey/index-200110.html):



\resizebox*{12cm}{7cm}{\includegraphics{security.eps}}



Det er viktig å påpeke at det ikke er noen tilfeldighet at det ikke finnes «Linux-virus» på denne listen. Rent historisk har Microsoft sine operativsystemer sitt utspring i PC-en (Personal Computer). Det hadde derfor ingen mening å begrense adgang til vitale deler av systemet fra andre brukere. Dette muliggjorde en del snarveier på vegne av brukerne, som senket terskelen for å utnytte systemet - for brukerne, må vite. Da maskinene så fikk Internettilknytning, var det ingen innebygde stengsler som forhindret automatisk utnyttelse av den manglende sikkerheten. Unix, og dermed GNU/Linux er skapt i miljøer hvor mange mennesker deler store datamaskiner. Typisk har man en stor tjenermaskin i et sentralt EDB-rom og en terminal i hvert kontor. Da har man også behov for å skjerme brukernes data og skjerme systemet fra brukerne. Derfor kan ikke virus spre seg i Unix-miljøer - med mindre systemet er dårlig vedlikeholdt.

På den annen side vil ikke brukerne av Microsoft sine operativsystemer finne seg i å merke stengsler i bruken av sine maskiner. Det er derfor ikke markedsmessig mulig å sikre Windows-systemer. Gartner Group har derfor nylig utvidet sin kritikk av Microsoft Must Plan - Not Patch - for Software Security (Microsoft Must Plan - Not Patch - for Software Security http://www3.gartner.com/DisplayDocument?id=352798&acsFlg=accessBought) til å så tvil om muligheten av å kunne sikre Microsoft Windows i det hele tatt uten å begynne helt på nytt, ved å omskape hele systemarkitekturen - med endring av brukergrensesnittet til følge.


2 Innebygde svakheter

Det finnes en rekke eksempler på at et enkelt-firma knytter sammen bruker-applikasjoner med operativsystemet stikk i strid med hva som regnes som IT-faglig forsvarlig. Av de rundt 500 punktene Microsoft ble dømt for i USA, handler ett av hovedpunktene om at nettleseren Internet Explorer og filsystemet i Windows 98 henger i hop. Dette for å gjøre det vanskeligere for brukere og underleverandører å fjerne nettleseren.

Microsoft har beviselig holdt fast ved knytningen mellom bruker-applikasjoner og operativsystem i senere utgaver Windows. Microsoft selv argumenter for at designvalget bedrer brukbarheten til deres produkter. «Forbedringene» har vist seg å være en invitasjon til virus[*], Internett-ormer[*], og såkalte exploits[*]:

Analysefirmaet Gartner Group http://www.gartner.com har advart kraftig mot konsekvensene ved bruk av Microsoft sin Internett-tjener. De anbefaler foretak og institusjoner å utsette bruk av Microsoft sitt Internett-produkt til det er fullstendig skrevet om, ordentlig og offentlig testet, i ny utgave:

As a "rollup worm," Nimda bundles several known exploits against Microsoft's Internet Information Server (IIS), Internet Explorer (IE) browser, and operating systems such as Windows 2000 and Windows XP, which have IIS and IE embedded in their code.

Gartner recommends that enterprises hit by both Code Red and Nimda immediately investigate alternatives to IIS[*], including moving Web applications to Web server software from other vendors, such as iPlanet and Apache. Although these Web servers have required some security patches, they have much better security records than IIS and are not under active attack by the vast number of virus and worm writers. Gartner remains concerned that viruses and worms will continue to attack IIS until Microsoft has released a completely rewritten, thoroughly and publicly tested, new release of IIS. Sufficient operational testing should follow to ensure that the initial wave of security vulnerabilities every software product experiences has been uncovered and fixed. This move should include any Microsoft .NET Web services, which requires the use of IIS. Gartner believes that this rewriting will not occur before year-end 2002 (0.8 probability).
Det amerikanske føderale politiet (FBI) følger opp med advarsler mot Microsofts nyeste operativsystem mot slutten av år 2001. Operativsystemet inneholder sikkerhetshull som lar crackere få full tilgang til en hvilket som helst PC med Windows XP og UPnP (Universal Plug and Play) installert. Microsoft har lansert oppdateringer som bøter på problemet, og mener problemet ikke er så omfattende som hva FBI og pressen mener. Men det belyser at utviklere hos Microsoft har tatt feil om effektiviteten til den medfølgende brannmuren mot direkte UPnP-angrep. Fortsatt tillates ufiltrert trafikk mot viktige grensesnitt i systemet. Windows XP er allikevel sannsynligvis det sikreste operativsystemet fra Microsoft så langt.

Forsker Gisle Hannemyr på Universitetet i Oslo har omtalt designstrategien til Microsoft i flere artikler (PC-World Norge utgave 7 2000 Microsoft elsker deg... http://hjem.sol.no/gisle/ms04.html):

Ved å utstyre sine operativsystem med kraftige scriptspråk og sørge for at disse er tilgjengelig fra innsiden av sluttbruker-anvendelser som e-post-lesere og tekstbehandlere har Microsoft skapt de ideelle omgivelser for spredning av datavirus og destruktiv programvare som LOVE-LETTER. Hva som gjør hva i hvilken omgivelse blir rett og slett uoverskuelig, tydeligvis også for Microsoft selv.

Microsofts Windows Scripting Host er en invitasjon til åpent hus, stilet til verdens digitale vandaler og terrorister.
Microsofts Internett-tjenere betjener 30 % av verdens nettsteder. 62 % av disse er beskadiget i følge Netcraft http://www.netcraft.com, og Alldas Defacement Archive http://www.alldas.org/ sine månedlige studier av vev-tjenere og drifts-plattformer. Andre drifts-plattformer er også utsatt for beskadigelse, men flere ganger mindre enn Windows-produktene.

3 Sikrere alternativ

Som nevnt over anbefaler Gartner Group andre drifts-plattformer for datasystem som tilbyr Internett-tjenester. iPlanet og Apache blir nevnt. IBM har nedlagt forbud mot å bruke Microsoft-teknologi på sine Internett-tjenere. IBM bruker stort sett Lotus sin Internett-tjener i stedet. Selv om forbudet er så og si fullstendig, så drifter IBM tre av sine over 200 Internett-tjenere med Microsoft Internet Information Server. Samtlige tre Internett-tjenere finner en på listen over beskadigede (Defaced-list http://defaced.alldas.de/?archives=os) Internett-tjenere som har vært rammet av virus, ormer, eller exploits.

National Security Agency (NSA) i USA har bl.a. som oppgave å øke datasikkerheten, og fastslår at dataprogram med åpen kildekode spiller en økt rolle i føderale IT-systemer:

Recognizing the critical role of operating system security mechanisms in supporting security for critical and sensitive applications, National Security Agency (NSA) researchers have been investigating an operating system architecture that can provide the necessary security functionality in a manner that can meet the security needs of a wide range of computing environments. The NSA is pleased to announce that it has developed, and is making available to the public, a prototype version of a security-enhanced Linux system http://www.nsa.gov/selinux/. (...)

Both the President's National Coordinator for Security, Infrastructure Protection, and Counter-Terrorism and the President's Information Technology Advisory Committee have recently called for increasing the federal government's role as both user and contributor to open source software. "Open source software plays an increasingly important role in federal IT systems. I'm delighted the NSA's security experts are making this valuable contribution to the open source community," said Jeffery Hunker, Senior Director for Critical Infrastructure at the White House National Security Council.
I NOU 2000:24, Et sårbart samfunn, står det:

Det har vist seg at noen leverandører har oppnådd tilnærmet monopol for utvikling av programvare. Ulempene ved slikt monopol ligger ikke bare i markedsmakten og økte kostnader i mangel av konkurranse, men også avhengighet og stort nedslagsfelt for negative konsekvenser dersom noe skulle gå galt.
Fra Statskonsult Rapport 2001:7:

Monopolsituasjoner kan føre til saktere produktutvikling, dårligere tjenester, høyere priser og større sårbarhet fordi kun et bestemt produkt benyttes.


4 Pålitelighetundersøkelser

University of Wisconsin har gjennomført flere pålitelighetsundersøkelser av forskjellig type programvare dokumentert i rapportserien Random Testing with "Fuzz": A Decade of Random Testing http://www.cs.wisc.edu/ bart/fuzz/fuzz.html. Målet ved bruk av vilkårlig testing er å stresse brukerprogram. En simulerer inndata fra brukere med forskjellige brukerprogram som kjøres på ulike Windows- og UNIX-plattformer. På den måten kan en sammenlikne påliteligheten mellom brukerpåliteligheten til systemene, og hva som gjør at programmene krasjer eller blir hengende (gitt at forskerne har tilgang til kildekoden).

Feilraten til forskjellige versjoner av UNIX som ble testet (IBM, SGI, DEC og NEXT) varierte fra 15 % til 43 %. Feilraten for Linux var nest lavest på 9 %. Feilraten på offentlig tilgjengelige GNU-verktøy var på 6 % som var testens laveste. Feilraten på Windows NT 4.0 og 2000 varierer mellom 21 % og 24 %. Opptil 100 % av Windows-applikasjonene krasjet når de ble utsatt for tilfeldige inndata. Det skyldes mangler ved meldingsgrensesnittet win32 som brukes mellom programmer på Windows-plattformen.

Påliteligheten til basis-verktøyene fra GNU og Linux er betydelig bedre enn tilsvarende i kommersielle systemer konkluderer pålitelighetstestene.

5 Plassering av ansvar

Kåre Willoch spør om ikke eierne av elektroniske systemer selv vil sørge for at de blir sikre nok:

Men det er dessverre ikke så enkelt. Hard konkurranse betyr at eierne kan finne det umulig å bruke betydelige midler for å forebygge ulykker som mest sannsynlig ikke inntreffer, selv om de blir fryktelige hvis de kommer. Det gjelder generelt at når skaden ved et sammenbrudd, i data eller andre systemer, blir relativt større for samfunnet enn for eieren, kan det være behov for at staten stiller krav om større sikkerhet enn eierne finner forretningsmessig riktig.
Willoch har tilsynelatende rett. Han beskriver eiernes motiver ut fra en mer tradisjonell forestilling om hvordan sikkerhet forvaltes av firma som eier eller utvikler elektroniske systemer.

EU har vedtatt resolusjoner mot programmer som leveres som lukket kildekode. EU anbefaler åpen kildekode for å unngå spionasje, lekkasje av industri-hemmeligheter og bedring av personvernet i nettsamfunnet. EU er også på vei til å vedta lover mot personovervåkning som begrenser muligheten for private foretak å spore nettbevegelser. Datatilsynet i Norge følger arbeidet i EU med stor interesse, og sier at enkelte deler av personvernlovgivningen i Norge allerede er på linje med det EU ønsker å vedta.

4 Avtaleforvaltning

Forståelsen av hva slags avtaler som gjelder for Skolelinux må ses i sammenheng med hvilke lover som gjelder for bruk av dataprogrammer. Det ligger betydelig med økonomiske interesser i hvordan avtalene utformes. Brukerrettighetene og betingelsene til rettighetshaverne må også ivaretas. Derfor er det viktig å gi en oversikt over vanlige former for avtaleforvaltning rundt bruk og eierskap til programvare.

Videre er dette et grunnlag for å sikre en god eierform, og skikkelig brukerrettigheter i forhold til det som utvikles i regi av Skolelinux-prosjektet. Fri programvare er ikke det samme som gratis programvare. Derfor er avtaleforvaltning viktig for å sikre en realistisk finansiering av utviklingen av Skolelinux. Avtaleverket må avspeile dette.

Avtaleforvaltning og lisensbetingelser knyttet til programvare er et omfattende felt. Vi trekker derfor fram noen betydelige endringer i forhold til avtalene rundt datamaskinprogrammer, hvordan kopisperrer forvaltes, og til slutt forhold rundt fri programvare.


1 Tilgang til programvaren

Forvaltere av den industrielle opphavsretten har uttrykt sterk bekymring for piratkopiering. Ved overgang til nytt årtusen har intens lobbyvirksomhet fra informasjons- og programvarekarteller ført til betydelig omlegging av lovverket som regulerer opphavsretten. Omleggingen består av en rett til å kontrollere all tilgang til opplevelsen av et verk. Det betyr at hvis du åpner en bok for å bla i den uten opphavsmannens tillatelse, er det en krenkelse av hans åndsverk.

Vi har sjekket med jusprofessor Jon Bing om det nye EU-direktivet for vern av datamaskinprogrammer[*]. Fram til høsten 2001 var det lovlig å byttekopiere programmer.

Etter EU-direktivet om vern av datamaskinprogrammer er det helt på det rene at å bytte kopier av programmer ikke er tillatt, programmer tillates ikke kopiert til privat bruk. Det er riktig at jeg har stilt meg sterkt skeptisk til den rettspolitiske begrunnelsen for dette forbudet, men det er likevel utvilsomt en del av europeisk og norsk rett (for Norge, åndsverkloven § 12). Det er også riktig at jeg tror det nylig vedtatte InfoSoc-direktivet går for langt i vern av "Technical Protection Devices".
Bing var sterkt skeptisk til omleggingen fordi det lovfestes en betydelig ubalanse mellom bruker av et verk, og de som eier verket. Dette er spesielt viktig da håndhevelsen av opphavsrettslig vern medfører betydelige innskrenkelser i bruksretten, legitimerer overvåkning og innskrenker retten til privatliv. Bing sier:

Talsmennene for den industrielle opphavsretten forsøker å presse sine eneretter til åndsverket så langt det går - da risikerer de at de presser dem så langt at det brekker.

En bieffekt av kontrollmekanismene for bruk av programvare er at leverandørene kan bli sittende igjen med informasjon om hva du liker og når du brukte systemene. Hvis du laster ned en låt eller film, vil systemet vite hvilken film og når og hvor ofte du spiller den. Jeg, og mange andre, synes dette er ubehagelig.
Lovverket har sementert en ubalanse mellom forbrukere og eiere av programvare. Det som før var fullt lovlig bruk av opphavsrettslig materiale, kan nå stoppes av nye EU-direktiver. Straks en bok blir gjort tilgjengelig som et elektronisk dokument knyttet til et dataprogram, eller bestemte formater som faller innunder ny lovgivning, så kan opphavsrettshaver hindre at du låner bort en bok, eller lytter på musikk i bilen samtidig som andre hører samme musikken i stua.

Dette aktualiserer fordelen med bruk av fri programvare. Da kan en bruke programvaren på den måten han eller hun ønsker, på så mange maskiner som er ønskelig, og i enhver situasjon det er ønskelig (Rapport 2001:7 Åpen programvare http://www.statskonsult.no/publik/publikasjoner/2001-07/).

2 Kopisperrer

Leverandører av proprietær programvare har flere måter å håndheve sine bruksbegrensende lisensbestemmelser. «Man kjøper en rett til å bruke programmet, ikke selve programmet», for å sitere Statskonsult. Håndhevelsen varierer. Enkelte kommersielle leverandører har full tillit til at dataprogrammene brukes i henhold til lisensbestemmelsene. Andre satser på full overvåkning av bruken. Det finnes også en rekke mellomløsninger der brukeren må ha en spesiell nøkkel for å bruke bestemte program. Her nevnes noen måter å bruk av dataprogrammer:

Kopisperrer var også vanlig på begynnelsen av åttitallet, men ble forlatt[*] [*] . Sperrene var lite til hinder mot piratkopiering. Det var upassende for ærlige kunder. Produktene fikk høyere underholdskostnader. Kopisperrer fungerer som en magnet på crackere, og hver eneste beskyttelsesmekansisme ble brutt. Fravær av kopisperrer har sannsynligvis vært delvis ansvarlig for Microsoft sin framskutte posisjon i markedet for operativsystem og kontorprogrammer.

3 Produktaktivisering

For sine nye produkter Windows XP, Office XP, og senere utgaver av Office 2000 bruker Microsoft åttitallets mekanismer for kopisperring. Hensikten er å hindre tilfeldig kopiering av programvare. Microsoft knytter programvaren til en bestemt PC gjennom noe som kalles produktaktivisering. Programsystemet som forvalter produktaktiviseringen heter Passport. Dette tvinger brukeren til å følge «End User License Agreement http://www.microsoft.com/education/license/eula.asp» (EULA) (What's Wrong With Product Activation http://www.j-walk.com/ss/excel/activation.htm).

Når du installerer et produkt som trenger aktivisering, må du innen et gitt antall dager etter installasjon, kontakte Microsoft for å aktivisere produktet. Dette kan gjøres automatisk over Internett, eller via telefon. Gjør du vesentlige endringer på datamaskinen må du aktivere produktet på nytt for å bruke det.

Produktaktiviseringen gjelder konsumentutgaven av Windows XP, Office XP. Altså gjelder det skoleelever der foreldrene stiller med datautstyr i hjemmet, privatkundemarkedet, og mindre og mellomstore foretak.

I følge kilder som har vært i kontakt med personer som har i oppgave for å gi produktaktivisering pr. telefon, så har Microsoft en del tillegg som ikke står nevnt i EULA:

Det er en rekke forhold som endrer seg i forhold til bruk av programvaren. Det oppstår mer forvaltning, mer usikkerhet rundt installasjon av programvaren, og forkorting av tiden du kan bruke programvaren om du gjør endringer på maskinen, eller skifter eier. Dette kompliserer installasjon og bruk av noe som allerede kan være komplisert fra før.

Det er ingen måte å deaktivisere programvaren. En må ringe Microsoft for å få lov til å reinstallere programvaren på et nytt system, uten at personen i andre enden av telefonen kan etterprøve om en har avinstallert programvaren på sin gamle maskin.

Microsoft kan fjernpassifisere dine programmer om de har mistanke om ikke legitim installasjon. Persondata lagres sammen med aktiveringsdata i sentrale datasystem der personopplysninger kan kompromitteres eller utsettes for uhell. Et virus kan slå ut aktiviseringsinformasjon du trenger for å bruke systemet. En har heller ingen garantier for hva som vil skje med produktaktivisering 3-4 år fra nå.

Microsoft-representanter i Norge forteller det er enkelt å få ny nøkkel til aktivering om du skulle ha reinstallert eller bygget om PC-en for mange ganger. Signaler tyder på at Microsoft Norge har endret opplegget noe sammenliknet med hvordan brukere rapporterer at lisensforvaltningen er i andre land.

4 Tilgift

Ved installasjon av de nyeste programmene fra Microsoft blir en også knyttet til banktjenester, e-post og andre tjenester på Internett. Ønsker en ikke å benytte seg av tilleggstjenestene til Microsoft, må en avvise tilbudet om dette hele seks ganger under installasjon, rapporter flere datablader. Teknisk direktør i Microsoft, Craig Mundie, forteller hensikten med tjenesten (Computerworld: Brygger opp til uvær med Hailstorm http://web1.computerworld.no/cwi.nsf/ed3330f856e98024c125657000153346/30f27bcb17ed4635c1256aff00033147?OpenDocument):

Windows XP, som lanseres i løpet av få uker, er den første Windows-versjonen som har en fot i .Net-verden. Hailstorm og Passport, som begge begynte som interne msn-tjenester er de første .Net-tjenestene.

Med .Net kunne Shawn Fanning ha startet et nytt, lovlig Napster som han kunne tjene penger på. Og med et enkelt tjenestekall kunne han sendt nødvendig informasjon til VISA. Uten .Net er det veldig vanskelig å få til, påpeker Mundie[*].
Vi har hørt på kritikken og lagt opp til at dette ikke skal være noe begrensning for lovlige brukere, forteller Seierstad i Microsoft Norge. Han avviser at Microsoft forsøker å tvinge brukere til å registrere seg som Passport-brukere fortelles det i datapressen.

Men en avtale - når de dikterer og jeg signerer? Det er ikke akkurat noen likeverdig forhandlet avtale mellom meg og Microsoft om min bruk av Windows? spurte Andreas Wiese jusprofessor Jon Bing i Dagbladet 17.6.2001. På ingen måte, svarte Bing. Forbrukervernet er da heller ikke ivaretatt godt nok i opphavsretten. Og teknologien utvikler stadig nye måter å kontrollere opphavsrett og bruk på, fortsatte Bing.

De nye systemer og tjenester som følger med Microsoft sitt operativsystem kommer i tillegg til at produsenten tidligere har lagt ved nettleser, og e-postprogram. Det kan sammenliknes med at vi skal kjøpe TV hos Elkjøp og får med lenestol på kjøpet.

Leverandøren hevder at sammenbinding av operativsystem og tilleggstjenestene er svært gunstig for forbrukerne. Men teknisk må skoler som ønsker økt fokus på datasikkerhet fjerne programmene grunnet betydelige sikkerhetshull og mangler. Skoleetaten i Oslo rapporterer at de anbefaler skolene andre program til lesing av e-post. For skolenes driftsansvarlige tar det uker å forvalte denne form for kopidistribusjon av programvare fordi driftsansvarlig må endre oppsettet til alt fra 50 til 300 datamaskiner lokalt. Dette for å tilby et minimum av sikkerhet. Det har gått så langt at Oslo kommune har gått til innkjøp av et i utgangspunktet utdatert og ressurskrevende tredjepartsprodukt for å bøte på betydelige svakheter i systemene.

I tillegg til de tekniske og faglige komplikasjoner sammentvinning av brukerprogram og operativsystem gir, enten det er fare for virus eller ustabilitet - så er sammenbinding av operativsystem og applikasjoner en opplagt handelspolitisk beslutning fra leverandøren. Norske forbrukermyndigheter har spurt om hvordan dette henger sammen under en orientering om fri programvare i forbrukeravdelingen i Barne- og familiedepartementet den 4. januar 2002.

5 Inspeksjon og rapportering

I møte med IT-seksjonen til Akershus fylkeskommune 7. desember 2001 i forbindelse med oversettelse av kontorprogram, kunne IT-sjef Holager fortelle om hva slags avtale de hadde med Microsoft: «På våre rundt 4 000 elevdatamaskiner på videregående skoler i Akershus, betaler vi rundt 3,2 millioner kroner i årlige programvarelisenser. Representanter for Microsoft kan når som helst komme og inspisere våre datamaskiner og hva slags programvare som er installert.»

Rektor Bjarne Hugo Hansen på Høle barne- og ungdomsskule kunne fortelle om liknende praksis. De ble pålagt av Sandnes kommune om å føre lister over hvor mange datamaskiner de hadde og hva slags dataprogram som var installert på de respektive maskiner. Etter et par måneder kom en regning til skolen på et sekssifret kronebeløp. Høle hadde ikke pengene, fortalte rektor, og så seg nødt til å bytte ut programvaren på sine datamaskiner.

I november rapporterte Computerworld http://www.computerworld.no/ om tiltakene for å stanse piratkopiering:

I et forsøk på å få bukt med problemet med piratkopiering innen utdanningsbransjen, intensiverer BSA (Business Software Alliance) nå overvåkningen av utdanningsinstitusjoner i en stor satsing over hele Europa. Omlag 900 norske utdanningsinstitusjoner får brev med oppfordring om å rette opp eventuelle feil i sin programvarebeholdning, skriver organisasjonen i en pressemelding (Piratjegere overvåker utdanningsbransjen http://web1.computerworld.no/cwi.nsf/Alle/F/2C203127.11.2001).
Elektronisk Forpost Norge http://www.efn.no/ har kommentert metodene som brukes av BSA (puts the squeeze on NW schools http://www.oregonlive.com/news/oregonian/steve_duin/index.ssf?/xml/story.ssf/html_standard.xsl?/base/all_wire_stories/101386428029222529.xml):

Elektronisk Forpost Norge (EFN) ønsker ikke å legitimere ulovlig bruk av dataprogramvare. Derimot stiller vi spørsmål til etterforskningsmetodene benyttet av Business Software Alliance (BSA). BSA er en av frontorganisasjonene Microsoft bruker for å motarbeide illegal kopiering av programvare, og som etterhvert har utviklet seg til å bli en privat etterretningstjeneste. Nå retter BSA seg mot utdanningsinstitusjonene.

I Norge rekrutterer BSA tystere gjennom sin tipstelefon. Begrunnelsen er at programvareindustrien taper milliardinntekter på piratkopiering. i USA oppfordrer BSA til politiraid mot firma og skoler der anklagede selv må bevise sin uskyld. I Sverige har BSA utlovet en kvart million kroner i belønning for tystere.

EFN fastslår at BSA i praksis fungerer som et etterforskningsorgan for et monopoldømt programvarefirma. Samme selskap er under etterforskning av konkurransemyndighetene i EU. EFN er bekymret for koblingen mellom en organisasjon under etterforskning for uakseptable forretningsmetoder og private etterforskningsorgan som tøyer den industrielle opphavretten til det maksimale. Vi stiller et berettiget spørsmål om BSA tar hensyn til rettsikkerheten og personvernet ved bruk av proprietær programvare.
Tida da Microsoft-programmer er «gratis» i den forstand at de enten ble kjøpt inn til pakkepris sammen med PC-en, fulgte med en brukt PC, eller ble piratkopiert, ser dermed ut til å være over. BSA-aktiviteten, kombinert med innebygde brukersperrer og Internettregistrering av betalende brukere, gjør at utgiftene til Microsofts programvare stiger, og at de vil bli synlige for primærbrukerne.

Det brukes betydelig med ressurser på å telle lisenser, inspisere og kontrollere om utdanningsinstitusjonene følger opp avtalevilkårene til proprietære programvare. Programvarefirmaer har etablert et eget organ for å håndheve avtalebestemmelsene. Skolene, Microsoft og BSA bruker et stigende antall arbeidstimer for å sikre at skoler, kommuner, og elevene overholder innstramninger i avtalebetingelsene for å bruke lukket programvare.

5 Proprietære dokumentformater

Elektroniske dokumenter er et digitalt medium for utveksling av e-post, vedlegg, eller vev-sider på Internett. Slik er det også i grunnskolen. Elevene utveksler f.eks  tegninger med skoleklasser i utlandet. I musikkforming brukes elektroniske dokument til lagring av låter elevene lager i faget musikkforming. Elevene bruker datamaskinen som musikkinstrument. Selv tale, lyd og bilde kan oppbevares som «elektronisk dokument», selv om vi ikke lagrer bokstaver og tegn som en vanligvis forbinder med et dokument.

Som nevnt i kapittel 2.1.8 side [*] forsker Norsk regnesentral på hvordan en læringsarena i skolen kan bygges opp basert på digitalt, nettbasert innhold fra sentrale innholdsleverandører som Nasjonalbiblioteket, NRK og Aschehougs forlag. På hjemmesiden til LAVA-prosjektet står det videre:

Læringsarenaen skal støtte tema- og prosjektbasert læring slik det er definert i læreplanen L97. Det er en forutsetning at elever og lærere skal kunne søke i et rikt informasjonmateriale og på en fleksibel måte kunne kombinere alle medietyper, også video og lyd, med egenprodusert innhold.
Med andre ord er det et grunnleggende behov for å utveksle elektroniske dokumenter mellom forskjellige programmer, og leverandører av digitalt materiale.

1 Inskripsjon

Leverandører av verktøy for behandling av elektroniske dokumenter har i snart to tiår satset på at brukere skal «hjelpes» til å oppgradere til nyere utgaver av programvaren. Innledningsvis fantes det relativt gode argumenter for å oppgradere. Feil ble rettet og nye funksjoner ble lagt til. Oppgraderinger gav som regel betydelige forbedringer for brukerne.

Ved å lage nye, lukkede dokumentformater vil brukere oppleve ulemper når en skifter verktøy, eller utveksler elektroniske dokumenter med andre brukere. Men dokumentutveksling er ofte en forutsetning for bruk av elektroniske dokumenter.

Utveksling av dokumenter, spesielt elektroniske dokumenter i interne eller åpne nett, belyser situasjonen. Mange skoler benytter Office 97 (fem år gammel programvare). Straks noen sender nyere Word-dokument fra Office versjon 2000, XP, eller 2002 er Word 97 utdatert. Dette gjør det vanskelig å beholde velfungerende programvare da brukere ikke får tilgang til innholdet i dokumentet en mottar. Det er enklere å utveksle Word Perfect 5.1-dokumenter mellom de forskjellige utgavene av Word fra Microsoft fortalte lederen av Realistenes studentutvalg på Universitetet i Oslo i 1995. Dette fordi mange benyttet Word for Mac, og en var avhengig av å utveksle dokumenter mellom datasystemer.

Ut fra et brukersynspunkt bidrar stadige oppgraderinger av dokumentformater til at en tvinger brukerne til kostbar oppgradering, og sikrer at brukerne holder seg til bestemte leverandører av dataprogram. For driftsansvarlige medfører stadige kopiorienterte produktoppgraderinger til bekymringer som ikke står i forhold til de forbedringer leverandørene påstår følger med de nyeste programmene.

Fenomenet kalles inskripsjon. Bruno Latoúr beskriver dette i Aktør nettverkteorien. Det handler om mekanismer og innretninger for å styre aktørers bruksadferd. Eksemplet som ofte brukes er loddet som henger med nøkkelen til et hotellrom. Uten denne vil helt sikkert mange flere gjester glemme å levere nøkkelen ved avreise. Loddet er litt ubehagelig, noe som gjør at gjestene husker på nøkkelen. Alternativet uten lodd ville vært økte kostnader for hotellet. De måtte skifte dørlåser og nøkler på flere rom, og resepsjonen måtte fulgt mer med. Begge parter tjener på at hotellnøklen leveres tilbake ved avreise. Hotellrommene blir tryggere med færre nøkler i omløp, eieren slipper kostnader ved stadig utskifting av dørlåser, og avreisen blir hyggeligere.

Enkelte ganger er inskripsjon en fordel for begge parter eksemplifisert med gjesten som husker å levere romnøkkelen i resepsjonen ved avreise. Man husker nøkkelen fordi den har et tungt vedheng, noe som gjør den «lettere» å huske. Noe annet er bruken av det proprietære dokumentformat som tvinger mottakere av elektroniske dokumenter til oppgraderinger av programmer, og datamaskiner straks en eller annen sender ut elektroniske dokumenter i nyeste utgave.

2 Åpne dokumentstandarder

Microsoft har fått mye kritikk for å «forurense» Internett (Elektronisk Forpost Norge http://folk.uio.no/thomas/efn/firsttuesday-aksjon-pm.html)ved å bryte med industristandardene for utveksling av elektroniske dokumenter. Det har medført at Microsoft har endret oppfatning, og har sluttet seg til W3C sine industristandarder for elektroniske dokumenter - herunder storsatsingen på eXtensible Markup Language (XML). Det betyr at de fleste skoler kan blir tvunget til å oppgradere til XP utgaven av Microsoft Word http://content.techweb.com/wire/story/TWB19991201S0003, som har ønsket støtte for XML om elevene skal utveksle elektroniske dokumenter med andre som har oppgradert.

Internett forutsetter bruk av åpne dokumentstandarder vedtatt av The Internet Engineering Task Force (IETF) og World Wide Web Consortium (W3C). World Wide Web ble laget for utveksling av elektroniske dokumenter i nettverk. Industristandard for elektroniske dokumenter som utveksles på Internett bestemmes av overnevnte organisasjon, ikke et datafirma. Internett har fungert slik siden det ble etablert.

Samtidig som Microsoft har lagt om til å følge industristandard for elektroniske dokumenter i sine nyeste programmer, leverer andre leverandører verktøy som har svært god støtte for åpning og lagring av alle utgaver Microsoft Word-dokumenter. OpenOffice.org frigitt av Sun importerer Word-dokumenter enkelt og raskt. Andre alternativ som kan åpne Word-formaterte dokumenter er tekstbehandlerne AbiWord, og KOffice.

Framover vil mange flere formater for elektroniske dokumenter være aktuelt for skolen. Et eksempel er Norsk regnesentral sitt prosjektstøtteverktøy for arbeid med digitalt innhold som gir elever og studenter mulighet til å redigere lyd, bilde, video, og tekst. Et annet system for å dele elektroniske dokumenter mellom elever, og mellom elever og lærere, er ClassFronter fra Fronter eller Learning Willage fra IBM. For å få til en effektiv deling av digitalt innhold er man avhengig av at verktøy som fungerer på mange forskjellige plattformer og datasystem. Underkapittel 2.2.8 side [*] tar opp problemstillingen.

6 Fangens dilemma

I dag er det produktleverandørene, ikke brukerne, som legger mye av premissene for IKT i skolen. Beslutningstakerne bruker argumenter fra 1970-tallets debatt med lange telefonkøer. I skolen brukes argumenter om bredbånd og flere datamaskiner. Det er viktigere å få selve telefon enn hva den brukes til. I skolen har det vært viktigere å få tak i selve datamaskiner enn hva de brukes til. Utgangspunktet er derfor at der er ressursknapphet i skolen - både på utstyrssiden, og på innholdssiden. Vi har valgt ut noen konsekvenser av denne ressursknappheten som går på utstyr, produktkonsum, konserverende foreldre, og programvare med brukersperrer.

1 Pressede utstyrskrav

Ifølge IT-konsulent Eva  Tokheim på skolene i Bamble kommune består 90 % av elevmaskinene av eldre datamaskiner, gjerne Pentium 90 eller 133 MHz med 32 MB minne og begrenset plass på harddisken. I oktober 2001 annonserte Læringssenteret nye krav til leverandører til ordningen med brukte PC-er i skolen. Minstekravet er 300 MHz maskiner med 32 MB minne, 850 MB harddisk, 10Mb/s 3Com nettverkskort, mus, skjerm, og tastatur. PC-ene skal ha Windows 98 forhåndsinstallert.

Om en skal oppgradere fem år gammel programvare i skolen til det nyeste fra Microsoft, må en også skaffe helt nye datamaskiner. Windows XP krever minst en maskin på 300 MHz og med minst 128 MB minne. En bør ha tilgang til 500 MHz maskiner med minst 256 MB minne om det skal være brukbart å jobbe med regneark, tekstbehandler eller presentasjoner.

Skal en følge med på oppgraderingsløpet som er forslaget fra Microsoft, må skolene kjøpe nye datamaskiner hvert tredje eller fjerde år. Dette står i sterk kontrast til dagens bruk der skoler i stor grad kjøper brukte datamaskiner til bruk i undervisningen. Det betyr at datamaskinene allerede er brukt i tre år, og kommer til å bruke maskinene i minst tre år til.

I tillegg til at skolene må skifte datamaskiner like ofte som næringslivet, så vil nye lisensbestemmelser fra hovedleverandøren av programvare presse fram økte lisenskostnader selv om prisen på programvaren er langt lavere for skolene enn for næringslivet og offentlig sektor forøvrig.

Det er lite som tyder på at Læringssenteret som rådgivende organ for utdanningsmyndighetene følger opp de nye kravene fra leverandører av datamaskiner og programvare. Læringssenteret har fornyet bruktordningen for datamaskiner.

Vi har møtt mange IKT-ansvarlige i skolen som mener at det ikke har skjedd noe nytt på datafronten de siste sju åra, og i skolesammenheng klarer de seg fint med eldre programmer framfor å betale på nytt for det samme de har fra før.

2 Skolen som reklameplass

Et selvmotsigende trekk er dagens produktopplæring i skolen. Det ville vært uhørt om man som kjøreskoleelev ble opplært på bestemte bilmerker. Hensikten med trafikkopplæringen er å kunne ferdes i trafikken på en hensynfull og trafikksikker måte i et trafikkbilde i stadig endring. Å velge bil er en helt annen historie. Det finnes et stort utvalg av merker, og typer - både i førstehånds- og annenhåndsmarkedet.

I skolen lærer elevene bruk av bestemte merkevarer. Læring ved hjelp av IKT kommer fort i bakgrunnen. Her har lærere og skolemyndighetene forsømt sin rolle som pedagogiske veiledere - spesielt fordi de på den ene siden argumenterer for en reklamefri skole, og på den andre siden slipper til kun en eneste hovedleverandør såfremt det er dataprogram. En kan bare tenke seg hva slags konsekvenser det ville fått om en hadde gitt samme spillerom for et bestemt forlag, eller stengt ute VG som mulig kilde i samfunnsfag. Vi spør:

Hva ville skjedd om Dagbladet var de som hadde enerett på digitale medier til skolen?
Mange skoler benytter brukt-PC-ordningen. Næringslivet selger sine fullt brukbare, men «foreldede» datamaskiner til rundt en tusenlapp. Skolene får arbeidsredskap som kan kjøre fire-fem år gamle dataprodukter fra Microsoft. Ut fra et produktperspektiv er dette program som er håpløst utdaterte. Foreldres håp om at elevene skal bruke den samme programvaren som foreldrene bruker på jobben kan enkelt tilbakevises. Det ligger i naturen til brukt-PC-ordningen at så lenge skolen bruker Microsoft kan ikke programvaren være oppdatert, av økonomiske grunner ...

Til sammenlikning ble den første nettleseren lansert helt på begynnelsen av 1990-tallet. Nå der det over 10 år siden. I dag er det nok av arbeidstakere som bruker en nettleser og et e-postprogram på jobben. Dette har gått helt fint for de aller fleste selv om en ikke har lært å bruke Internett i egen utdanning. Selv om ikke dagens teknologiske løsninger har vært pensum i skolen har mange hatt grunnlaget for å lære seg dette i voksen alder, og de fleste har klart det. Men foreldrenes forestilling om at elevene skal lære om IKT fordi de selv ikke hadde tilgang til teknologien i egen utdanning kan illustreres med et bilde:

Til nå har skolens satsing på IKT vært som å hive en ordbok i hodet på en ettåring med følgende beskjed: «her er fasiten, lær deg å snakke.»
Bildet er helt sikkert mer nyansert da mange lærere har tilbud om ukeskurs i data. I Nøtterøy kommune kan lærerne ta ukeskurset så mange ganger de vil. Mye tyder på at fokus er i ferd med å flyttes fra opplæring i verktøy, til et ønske om lære om de pedagogisk-didaktiske utfordringer ved bruk av ny teknologi - slik det er rapportert til UFD i bakgrunnsdokument for IKT-satsingen i lærerutdanningen.

En må spørre om elevene rustes for framtida der mestring av teknologi også handler om læring av varig kunnskap som kan brukes når produktene og leverandørene endres, eller byttes ut. Situasjonen i dag ser ut til å være at:

Man kan spørre seg om elevene tvinges til ensretting ved bruk av bestemte produkter der skolemyndighetene på øverste hold fremmer innkjøpsordningene som favoriserer en eneste leverandør. På den måten mister skolene handlingsrom. Skolene må ta til takke med middelmådige, eller foreldede dataløsninger. Som et alternativ til produktopplæring vil vi sette følgende målformulering:

Hvordan kan vi sette elevene i stand til å mestre ny teknologi som vi enda ikke vet kommer?
I løpet av 1990-tallet har norske skoler brukt milliardbeløp på IT utstyr og produkter. IKT-driftsansvarlige og lærere har fått liten eller ingen opplæring i elementære IKT-spørsmål, verken drift, bruk, eller forslag til å løse de pedagogisk-didaktiske utfordringer elevene vil oppleve ved bruk av ny teknologi. Med dette som utgangspunkt er det enkelt å fortsette dagens praksis der skolene kjøper alt fra ett sted.

3 Mangelfull språkstøtte

Posten rapporterer at andelen elektronisk post hadde oversteget tradisjonell post i begynnelsen av år 2002. Ved inngangen av 1990-tallet hadde datatrafikken oversteget samtaletrafikken, forteller tekniske eksperter hos Telenor. Disse eksemplene illustrerer at måten vi utveksler dokumenter og post endres fra papirbaserte til digitale medier. Elevene bruker IRC, presentasjonsprogrammer og deler på digitalt innhold i langt større grad, og på andre måter enn det har vært mulig å forutse. Samtidig er støtten for norsk språk svekket i forhold til den eksplosive veksten av digitale medier.

Hvert eneste år forsvinner språk i verden. Det at en tredjedel av språka i verden står i fare for å forsvinne representerer en av de største truslene mot menneskehetens kulturarv i de kommende århundrene. Små språk klarer seg godt på samme måte som før så lenge talerne lever isolert fra storsamfunnet. Men så snart de blir integrert i et moderne storsamfunn, er språket deres avhengig av skriftspråk og støtte til elektronisk databehandling for å kunne forbli i bruk.

De samiske språkene lider under manglende støtte i elektroniske medier. Når de elektroniske mediene får større og større plass sammenliknet med tradisjonelle medier, stiller dette nye og endrede krav til de tilgjengelige språklige ressursene. Satt på spissen: Tidligere kunne godt språk produseres ved hjelp av penn, papir, et skriftspråk et godt språkøre. Nå trengs det en infrastruktur til bruk i EDB (koding av bokstaver, tastatur, sortering), og det trengs oversatt programvare og språkverktøy.

Skolemyndighetene har i praksis gitt etter for leverandørenes mangelfull interesse for norsk og samisk språk i elektroniske verktøy og medier. Skolemyndighetene vil selvsagt si at de følger opp med vedtak, anbefalinger og finansiering. Men når de samme myndighetene forutsetter en eneste dataløsning ved fornying av ordningen for brukte datamaskiner, uten å følge opp Opplæringslovens krav til norsk språk - så vil betydelige deler av det elevene møter i skolen være på en annen dialekt, eller på et annet språk enn morsmålet.

Det er en selvmotsigelse at den leverandøren som tjener mest penger på salg av dataprogram i norsk skole er den leverandøren som har færrest krav til norsk språk. Forskriftene i Opplæringsloven sier at læremidlene skal være nynorsk og bokmål uavhengig av om læremidlene trykte eller på elektronisk form. De som har fått unntak fra denne regelen er leverandøren av kontorprogrammer. Samtidig gjøres det et faktisk unntak for arbeidsflaten på dataprogrammene, selv om arbeidflaten er det elevene forholder seg til mye av tiden.

4 Konserverende foreldre

En lærer i Larvik uttrykte bekymring over foreldrenes syn på bruk av data. Foreldre var opptatt av at barna brukte dataprogram de hadde på jobben for å sikre at barna ble forberedt på arbeidslivet. Hun ble spurt om foreldrene brukte nettleser den gangen de selv gikk på skolen? Læreren var klar over problemstillingen, men møtte mange foreldre med urimelige og konserverende krav til skolens bruk av IKT.

De er mer opptatt av produkter enn faglig innhold. De mangler tidsperspektiv i forhold til utviklingen da bruk av data vil være annerledes når elevene går ut i arbeidslivet - en hvordan arbeidslivet bruker IKT i dag.

5 Brukerbegrensninger

Forvaltere av den industrielle opphavsretten har brukt hundrevis av millioner på å styrke sine interesser, og med det har en fremmet følgende mekanismer:

1 Oppsummert:

6 Ustyr framfor kompetanse

Skolene bruker i dag langt mer penger på datamaskiner og programvare enn på opplæring av lærere i læring med IKT eller drift. Skolene har valgt en innkjøpsform som gjør bruktmaskinordningen vanskelig å leve med fordi nyere programvare stiller helt andre krav til utstyret. Skolene favoriserer produktleverandørene framfor at Skole-Norge bruker sine trange budsjett på utvikling av faglig-pedagogiske opplegg og læremidler for læring med IKT, ikke om IKT.

Innkjøpsansvarlige lar leverandørbyråkratiet forvalte lisenspolitikken, og foreldrene er bekymret om barna får attraktiv utdanning for arbeidslivet. Selv om skolemyndighetene selv anbefaler dataprogram på norsk språk, så forutsettes valg av leverandører i innkjøpsavtalene som ikke leverer norsk språk til minst 116 kommuner, og 870 skoler i Norge.

Opplæringslovens krav til språk er ikke med når det offentlige kjøper IKT-systemer til skolen. Det er heller ikke spørsmål om opplæring av IKT-ansvarlige og lærere i faglig-pedagogisk læring med IKT. Vi er fortalt at kravet om språklig parallellitet gjelder uten unntak for alle leverandører av elektronisk innhold. Som oftest er det snakk om forlagene.

Det er etablert en konkurransearena på utstyrsleverandørenes premisser. Virkemidlene som gir skolen læringsgevinst er utelatt fra anbudsprosessen. Den jobben er overlatt ukvalifiserte selgere.

7 Avtalebestemt frihet

Det er fullt mulig å velge programvare som distribueres under en åpen programvarelisens som f.eks. GPL, BSD eller annen programvarelisens som tilfredsstiller kravene til fri programvare. En åpen programvarelisens tillater brukeren å:

  1. bruke programvaren etter eget ønske, på ubegrenset antall maskiner
  2. tilpasse programvaren til spesielle behov. Dette inkluderer feilretting, forbedringer, utvidelser og retten til å studere hvordan programmet virker
  3. videredistribuere programvaren til andre, som igjen må følge punkt 1 og 2
En forutsetning er at kildekoden må være tilgjengelig for brukere av programmet. Årsaken til at det følger med lisensbetingelser til fri programvare, er å hindre andre i å innføre bruksbegrensninger der en unnlater videredistribusjon med kildekode, eller at andre stiller opphavsrettslige krav som strider med punkt 1 og 2.

Fri programvare krever ingen kostbar avtaleforvaltning med rapportering, inspeksjoner eller produktovervåkning. Du slipper å aktivisere programvaren, og du kan benytte programvaren der du ønsker det. Brukerorganisasjoner slipper produktbindinger til bestemte leverandører, og en sikres tilgang til egne dokumenter fordi fri programvare støtter industristandarder bestemt av IETF og W3C.

8 Andre land

Det er betydelig interesse for omlegging til fri programvare i andre skandinaviske land. Forbrugerinformationen i Danmark har høy profil, og viser til gode resultater med systemene. Den tyske statsforvaltningen legger nå om til Linux på alle sine tjenere. Frankrike har vedtatt full overgang til fri programvare i utdanning og offentlig sektor. Svenskene er i full gang med etablering av Linux i skolan http://www.linuxiskolan.net/.

1 Danmark

Forbrugerinformationen i sitt råd til Den danske stat i april 2001:

1 Fremtid og fornuft: et opgør med vanetænkning

Open Source er en moderne måde at udvikle programmer på, den går på tværs af ideologier, måske er det en ny ideologi. Ved anvendelsen af Open Source-programmel opfinder man kun den dybe tallerken én gang. Hele budgettet anvendes til udvikling og produktforædling, til innovation.

Valget af Open Source-programmet ændrer derfor ofte arbejdsgangene i en organisation radikalt. I modsætning til traditionelle produkter er IT-administratorerne ikke længere bundet af restriktive licensbetingelser og dermed underlagt mangelfuld funktionalitet uden mulighed for teknisk indgriben. Tværtimod.

Open Source-løsninger kan altid ændres og forbedres i det uendelige efter brugernes ønsker. Det giver Forbrugerinformationen mulighed for at lytte til de ansattes krav og efterfølgende arbejde videre med systemet, så det honorerer brugernes ønsker. Forbrugerinformationen kan tilmed lave samarbejdsaftaler med eksterne samarbejdspartnere (andre ministerier, organisationer, pressen o.l.) og skabe en synergieffekt, som kvalificerer egen og andres viden - uden væsentlige meromkostninger

2 Sammenfattende konklusioner

GnuSkole

GnuSkole er et projekt, der har til formål at udbrede brugen af fri software (GNU/ Linux) i grundskolen i Danmark. Projektet består af:

2 Sverige

Skolverket[*] i Sverige inviterte til seminar med Linux-prosjektene i Danmark og Norge 27. april 2002. Det var 50 forhåndspåmeldte deltakere. Det bør nevnes at det var deltakere fra Statskontoret http://www.statskontoret.se/Statskontoret i Sverige, Ørebro Universitet, Umeå Universitet, og en rekke skoler. Seminaret http://www.linuxiskolan.com/artiklar/seminarium2002.php.

Svenskene har også opprettet en medlemsorganisasjon som heter Linux i skolan http://www.linuxiskolan.net/ med en rekke organisasjonsmedlemer http://www.linuxiskolan.net/medlemmar.php.

3 Frankrike

I Frankrike har myndighetene bestemt at offentlig sektor skal bruke åpen kildekode (Press Release http://petition.eurolinux.org/pr/pr15.html?LANG=en):

Paris, Munich, Amsterdam - 2001-11-21 - France Committee for e-Government announced today that the French Agency for e-Government (ATICA) would be in charge of selecting open standards to be enforced all over public administrations in order to guarantee full interoperability. The French Agency for e-Government, which is also officially in charge of promoting open source/free software, is going to select in 2002 the copyright license, based on existing open source/free licenses, under which future software developments may be published.
Fransk offentlig sektor skal bruke åpen kildekode-programvare som Linux og FreeBSD og programvare for disse plattformene gitt at det er mulig. For at vedtaket ikke bare skal ignoreres av lokale IT-sjefer, følges vedtaket opp av e-Stat betegnet med akronymet ATICA . Franske myndigheter ønsker både å senke IT-kostnadene og fremme interoperabilitet mellom de forskjellige IT-systemene i offentlig sektor.

4 Tyskland

«Jeg er overbevist om at utvikling av programvare som åpen kildekode kan forme den europeiske grunnmodell for informasjonsalderen» uttalte den tyske økonomi- og teknologiminister (Bundesministerium für Wirtschaft und Technologie http://www.bmwi.de/) Siegmar Mosdorf under Linux Day 5. juli 2000.

Ifølge Mosdorf vil den Tyske stat være pådriver i å implementere en nytekningsprosess i bruk av IT-operativsystemer i den tjenesteytende del av offentlig tjenestesektor.

28. februar vedtok Det tyske parlamentet å installere Linux på 5 000 tjenere står det i en artikkel fra Kuro5hin http://www.kuro5hin.org/story/2002/2/28/155825/814. Begrunnelsen var ikke kostnader, men leverandøruavhengighet og sterkere kontroll med datasikkerheten. Videre forutsatte Microsoft sin nye lisenspolitikk en oppdatering til de nyeste utgavene av programmene for å holde prisene lave. Dette er ikke vanlig i større organisasjoner som gjerne hopper over både to og tre versjoner av systemet.

Debatten i parlamentet gikk mest på datasikkerhet der både spionprogram og virus ble trukket fram. Å ha oversikt over kildekoden ses her på som en stor fordel.

5 Norske politiske partier

For kuriositetens skyld har vi undersøkt driftsplattformen for nettstedene til norske partier. Listen over partier er sortert alfabetisk.

Politisk parti Driftsplattform
Arbeiderpartiet Microsoft-IIS/4.0 on NT4/Windows 98
Fremskrittspartiet Microsoft-IIS/5.0 on Windows 2000
Høyre Apache/1.3.22 (Unix) (Red-Hat/Linux)
Kristlig folkeparti Microsoft-IIS/4.0 on NT4/Windows 98
Kystpartiet Microsoft-IIS/5.0 on Windows 2000
Rød Valgallianse Apache/1.3.19 (Unix)/FreeBSD
Senterpartiet Microsoft-IIS/5.0 on Windows 2000
Sosialistisk venstreparti Microsoft-IIS/5.0 on Windows 2000
Venstre FirstClass/6.0 on MacOS

Høyre og Rød Valgallianse bruker fri programvare som driftsplattform for sine nettsider. Sosialistisk venstreparti som ofte uttaler seg til fordel for fri programvare bruker Windows som driftsplattform.


next up previous contents
Next: 5 Gevinst/tap analyse Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 3 Personvern og datasikkerhet   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09