next up previous contents
Next: 3 Personvern og datasikkerhet Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 1 Sammendrag   Contents

Subsections


2 Forventningene til Skolelinux

For å kunne gi en god beskrivelse av forventningen til et IKT-system i skolen, er en også avhengig av en god situasjonsbeskrivelse. Med 200 000 kroner i forprosjektmidler er det urimelig å pålegge Skolelinux-prosjektet autoritet i forhold til en utfyllende og komplett situasjonsbeskrivelse i den norske skolen. Vi har også benyttet en «gjørokratisk»[*] behandling av berettiget kritikk. Det betyr at personer som mener vi har utelatt noe, eller burde ha fortalt ting på deres måte, har umiddelbart fått oppdraget å skrive innspill og forbedringer selv. Vi er altså glade for endringer og forbedringer - og innspill fra personer som deler ervervet kunnskap. På det viset våger vi å påstå at vi har sortert vekk synspunkter fra personer som tilskriver prosjektet eller systemer egenskaper som bygger på tru, ikke på kunnskap.

Vi har også benyttet flere virkemidler for å sikre innsikt i skolenes IKT-hverdag. Virkemidlene for å avklare forventninger og brukssituasjonen i skolen kan deles inn i tre kategorier:

Skolelinux-prosjektet har vært i kontakt med en rekke lærere, rektorer og IKT-driftsansvarlige for å sikre rimelig grad av brukermedvirkning. Det meste av systemutviklingen, utformingen av IKT-driftshåndbok og utformingen av realistiske innføringsprogram har skjedd sammen med IKT-ansvarlige og lærere med bred erfaring fra IKT-bruk i grunn- og videregående skole. Arbeidet er ledet av personer med høgskoleutdanning eller hovedfag innen informatikk, eller annen høyere universitetsutdannelse. Selve systemutviklingen og utprøving av systemer har skjedd på Bjerke videregående skole i Oslo, i regi av NIO-prosjektet, og etter hvert Holmlia ungdomsskole på våren 2002.

1 Situasjonsbeskrivelsen

For å beskrive IKT-situasjonen i skolen har vi tatt utgangspunkt i fem forskjellige skoler som er listet opp i tabellen under. Vi har også fått god situasjonsbeskrivelse av Tom-Erik Romøren som er IKT-ansvarlig i Nøtterøy kommune. For oss har innspillene vært helt avgjørende da vi kan redusere fokus på teknologi og øke fokus på elev- og lærersituasjonen.

Skole elever ansatte maskiner Stilling IKT-drift
Høle barne- og ungdomsskule 150 26 40 1*
Bjerke videregående skole 370 60 65 0,5
Holmlia ungdomsskole 500 55 35 0,3
Jessheim videregående skole 900 ca. 100 ca. 300 1,2
Rønholt skole 233 35 43 0,1

*) Det er totalt 3 på Høle som er med i NIO-prosjektet.

1 Den faglig-pedagogiske siden

Det er svært varierende bruk av IKT i skolen. Siden IKT brukes i hele det 14-årige skoleløpet, er tilbakemeldingen delt i to. Vi ser på tilbakemeldinger som gjelder grunntrinnet først, for så å se på situasjonen i den videregående skolen.

1 Grunnskolen

På Høle barne- og ungdomsskole starter de med bruk av IKT allerede i andre klasse på barnetrinnet. Elevene lager tegninger de sender til skoleklasser i utlandet. I musikkforming komponerer elevene musikk med et musikkprogram.

Rektor Odd L. Leiren på Vassmyra skole i Lindesnes forteller at kontorprogram er av marginal interesse i en faglig-pedagogisk sammenheng. Elevene bruker gruppevare for utveksling og publisering av forskjellig skolearbeide og innleveringer, og da trenger en kun et enkelt skriveprogram med stavekontroll.

IKT-ansvarlige i Borre kommune (Tønsberg) fortalte at drillprogram var et savn. Det kunne være drillprogram i regning, rettskriving eller til mestring av tastaturet. Drillprogram var ikke det viktigste ble det framholdt, men programmene kunne fylle en faglig funksjon i enkelte situasjoner.

2 Videregående skole

Kjell Aarflot er IKT-lærer og lærebokforfatter på på Jessheim videregående skole. De har på oppdrag for Akershus fylkeskommune forsøkt ut StarOffice og OpenOffice.org fra Sun som et alternativ til Office fra Microsoft. Konklusjonen er at Office-verktøyene fra Sun er fullt på høyde med tilsvarende fra Microsoft. I enkelte tilfeller er kontorverktøyene fra Sun bedre enn tilsvarende fra Microsoft, framholder Aarflot.

Bjerke videregående skole har benyttet StarOffice i godt over to år. De samarbeider i dag med Jessheim videregående skole. En lærer på Bjerke har utarbeidet et IT-kort for elevene der de sertifiserer seg i bruk av presentasjonsprogram, tekstbehandler og regneprogram. Elevene øves i ferdigheter med å behandle tekst, presentere denne og annet relevant skolearbeide. IT-kortet er ikke det samme som Datakortet fra Microsoft der en fokuserer på å bla i menyer, og drilles i hvordan det bestemte produktet fungerer. IT-kortet fokuserer på læring med IKT.

I samtaler med IKT-ansvarlige er det spesielt to programmer som peker seg ut som problematiske om en kjører Linux i den videregående skolen. Det ene er «Mat på data» som brukes i kostholdslære. Det andre er eksamen i database for elever som tar IKT-driftsfag. Som en løsning for å få kjørt programmet «Mat på data» har IKT-driftsansvarlige på Bjerke lagt opp Windows terminal-tjener som kjører mot Linux som tynn klient. Når det gjelder eksamen i database så er selve oppgaven knyttet opp mot programmet Access fra Microsoft. Det gjør at eksamen favoriserer elever som har benyttet databaseproduktet fra Microsoft. Høgskolelærer Ola Bo fra Høgskolen i Molde har uttalt at eksamen i database favoriserer produktbruk som er lite relevant for hva elevene må kunne om databaser.

I august 2001 framholdt IKT-koordinator Stein Lier hos Akershus fylkeskommune at elektroniske dokumenter på word-formatene var industristandard, og det var helt avhengig av å ta hensyn til dette ved eventuelt skifte av IT-verktøy i den videregående skolen. Enkelte lærere og enkelte i forlagsbransjen har også gitt uttrykk for at bruk av Microsoft-programmer gir jobbtrygghet, og at dokumentformatene er helt avgjørende for valg av IT-system.

2 Språksituasjonen

I dag er det kun de skolene som har valgt Unix som driftsplattform som kan tilby brukerprogram på nynorsk. Ifølge oppdaterte data fra NIO-prosjektet er det rundt 870 reine nynorskskoler med elever fra 6 til 19 år. Lovdata har oppdaterte tall på målvedtak i norske kommuner:

målform antall prosent
Nynorsk 116 27
Bokmål 164 38
Nøytral 155 35
Totalt 435 100

Det var rundt regna 590 000 elever i grunnskolen fordelt på 3 260 skoler i skoleåret 2000-2001. I skoleåret 1999-2000 var det rundt 164 200 elever i 505 videregående skoler i Norge.

3 Språkvalg i Linux

Brukergrensesnittet til rundt 340 større og mindre programmer for Linux er oversatt til bokmål og nynorsk. To program er foreløpig oversatt til nordsamisk. Et betydelig arbeide er i gang for å oversette hjelpetekster, men her gjenstår fortsatt en hel del. Skolelinux-prosjektet kjenner til i underkant av 15 skoler som har lagt om til Linux.

StarOffice, og den åpne utgaven OpenOffice.org, er den mest utviklede kontorprogrampakka for Linux. Kontorprogrammene fungerer fint på Windows og Solaris fra Sun i tillegg. Utveksle filer med Microsoft er viktig for mange, spesielt ved kontorrelatert arbeide. Dessverre er ikke StarOffice- og OpenOffice.org oversatt til nynorsk og bokmål, men arbeide er i gang - selv om det går sent når alle jobber på dugnad.

1 Kvaliteten på teksten i oversettelsen av programmene

I Handlingsplan for norsk språk og IKT fra Norsk språkråd (juni 2001) står det:

Den språklige kvaliteten i dataprogram som er oversatt til norsk, varierer fra ganske bra til så dårlig at originalspråket skinner tydelig gjennom. Dette gjelder også for program oversatt fra bokmål til nynorsk. Iblant har man ikke engang tatt seg bryderiet med å oversette all tekst i programmets brukergrensesnitt.
I tillegg til å være for engelskpåvirket kan de oversatte programteksten også være plaget av inkonsistens, slik at samme engelske term får ulik oversettelse i ulike deler av den norske versjonen.

For kommersiell programvare er prosessen med å oversette programmene en lukket prosess. Jobben kan bli satt bort til et firma eller gjort internt, men prosessen er i alle tilfelle unndratt innsyn utenfra. Prosessen med å oversette programmene i Skolelinux er svært forskjellig. Arbeider foregår i full offentlighet, resultatene blir fortløpende lagt ut på nettet, og diskutert i åpne fora med stor deltakelse. Selve prosessen med å sikre konsistens er ikke så forskjellig fra den som blir brukt for proprietær programvare, i begge tilfelle fins det gode verktøy som går gjennom de oversatte teksten og peker på inkonsistens i termbruken.

2 Kostnader ved oversetting

Microsoft har fortalt Noregs Mållag at det vil koste fra 18 til 30 millioner å oversette 4 kontorprogram og operativsystemet Windows til nynorsk. En uavhengig undersøkelse foretatt for Norsk Språkråd Michael Everson and Trond Trosterud (2000): Software Localization into Nynorsk Norwegian http://www.sprakrad.no/nynorska.pdf tyder på at denne summen er alt for høy. Å oversette 340 større og mindre brukerprogram for Unix tar i overkant av 6 000 timer pr. språk med full kvalitetssikring. Oversetting av OpenOffice.org tar rundt regnet 3 500 timer. Skolene kan allerede bruke 340 oversatte KDE- og GNOME-programmer både på nynorsk og bokmål. Akkurat nå oversettes hjelpesidene til rundt 50 utvalgte program som er anbefalt i læreplanene for skolen. Det er brukt over 1 000 timer på oversetting av dataprogrammer til nordsamisk.

Oversetting av OpenOffice.org, som er den åpne kildekodeutgaven av StarOffice, koster rundt 3,5 millioner pr. språk, forteller Sun Norge. Dette tallet er mer i overensstemmelse med våre overslag.

4 Språkverktøy

Med språkverktøy forstår vi program for å rette ortografi og grammatiske feil, og interaktive ordbøker, synonymordbøker, osv. Førstegenerasjons ordretteprogram bestod av ordformlister. Store tekstsamlinger ble rett og slett gjort om til ordformlister, og alt som ikke var ført opp der ble rett og slett merket som feilstavinger. Dette fungerer til en viss grad for engelsk, som har store tekstsamlinger og lite ordbøying, men passer dårlig bl.a. for de andre germanske språka, som alle har mer morfologi, og i tillegg en svært produktiv sammensetningsmekanisme. Veien ut av dette uføret har vært å lage mer intelligente språkverktøy.

Til forskjell fra mange av de andre modulene som fins i kontorprogrampakkene, er utarbeiding av språkverktøy relativt ressurskrevende. På grunn av den profitable monopolposisjonen sin har Microsoft vært i stand til å bruke mye ressurser på språkverktøy, og den nyeste versjonene av Microsofts kontorprogrampakker inneholder lingvistisk baserte ordretteprogrammer (for bokmål og nynorsk) og grammatikkretteprogram (for bokmål).

Linux etter hvert fått langt mer avanserte systemer enn de første ordformlistene. Dagens ordrettesystem for Linux, ispell, inneholder en morfologisk komponent som gjør at den i likhet med Microsofts verktøy kan analysere både bøying, avledning og sammensetning. De resulterende ordformene er rett nok ikke bærere av grammatisk informasjon, så veien fram til mer avanserte grammatikkretteprogram er fortsatt lang.

Det er likevel grunn til å understreke at forskjellene når det gjelder språkretteprogram ikke bunner i forskjeller de ulike plattformene i mellom, men er et resultat av at det har vært satt av noe mer ressurser for gramatikkprogram for bokmål helt mot slutten av 1990-tallet. Mye er allikevel ugjort, noe som klart framkommer i Handlingsplan for norsk språk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)[*]:

Språkrådet kan ikke godta at teknologien virker begrensende på språkbruken eller bestemmende for språkutviklingen, eller at industrien utformer løsninger som innsnevrer brukernes valgfrihet.


5 Nettverket, personvern og datasikkerhet

En lærling i Akershus fylkeskommune har sammen med IKT-ansvarlige i fylket tilrettelagt for stenging av datarom, mellomlager for nettsider, brannmur, og nettside-filter ved hjelp av Linux. Prosjektet kalles Rom 141: Internett til skolene i Akershus fylkeskommune http://www.rom141.net/prosjekt/linux.htm.

Lærere er godt fornøyd med å kunne stenge av Internett i datarommet ved eksamen og liknende. Dette kan lærere gjøre selv via nettleseren.

Flere skoler er knyttet opp til Internett via 64 kb/s ISDN, noe som gjør det vanskelig - om ikke umulig for en skoleklasse å laste ned en nettside om fire eller fem elever oppsøker samme side samtidig. Ved å mellomlagre nedlastede nettsider lokalt kan andre brukere lese sidene uten å gå ut på Internett.

1 Forskjellige filtertyper

Det er to typer filter som ofte nevnes når det kommer til datanettverk. Det ene er filtre som stanser programsnutter og systemer som sprer virus, Internett-ormer, og utnyttere. Det andre er filtrering på innhold som porno, vold, og uønsket politikk.

Å lage filtre som stanser uønsket kontakt inn i systemet er relativt enkelt, men krever oppfølging av brannmurer og program som gjennomsøker det som lastes ned over nettet. 30 videregående skoler i Akershus har brannmurløsning på Linux. Sør-Trøndelag bruker også en lignende løsning, er vi fortalt. Løsningen har også egen hjemmeside Rom 141 http://www.rom141.net/prosjekt/linux.htm, Støtteside http://linux.rom141.net/.

Det er lite kontroversielt å filtrere nettsider og Internett-trafikk med systemskadelig innhold. Men det har vært betydelig debatt om filtrering av innhold. Å filtrere alt uønsket innhold lar seg ikke gjøre. Forbrukermagasin og dataeksperter slår fast at kvaliteten på nettfiltrene ikke holder mål.

Når det gjelder innhold, er vi ikke sikre på hva skolene ønsker å filtrere vekk, og hva slags fokus lærere har i forhold til å sensurere innhold. De mest kjente produktene i denne gruppen av innholdsfiltrering selges under navn som CyberPatrol, CyberSitter og NetNanny.  Forsker  Gisle Hannemyr på Institutt for Informatikk skriver:

Dersom disse produktene hadde gjort det som de som selger dem påstår at de gjør (å sperre adgangen til pornografi på Internett), hadde de neppe vært kontroversielle. Men kontroversielle er de altså. I USA er det særlig religiøse og konservative interessegrupper som har presset på for å gjøre denne typen produkter obligatorisk på skoler og biblioteker, mens borgerrettsorganisasjoner og til dels skolen selv har vært langt mer avmålte.

Kritikken mot produktene lar seg greit oppsummere i følgende tre punkter: Produktene klarer ikke å blokkere for tilgang til pornografi. De sensurerer materiale som ikke er pornografisk. De konkrete kriteriene for sensur holdes hemmelig. (...)

Det amerikanske forbrukermagasinet Consumer Report (mars 2001) inneholder en større undersøkelse av denne typen produkt. Undersøkelsen gir i all hovedsak kritikerne rett på samtlige av de tre punkter som er gjengitt innledningsvis, og bladet konkluderer derfor med at «[f]iltering software is no substitute for parental supervision».
Som man ser er det en rekke samfunnsmessige avveininger en må gjøre ved sensur av innhold fra Internett. Det er utarbeidet kjøreregler for kildekritikk i skolen med målsetning om å unngå tyveri, sitatfusk, dårlige kilder og strykkarakterer. Dette gjelder for engelsk, men har også relevans for de fleste fag. Skolenettet refererer til læreplanen for 8. og 10. klasse Skolenettet: kjøreregler for kildekritikk http://skolenettet3.ls.no/dok/sn/fag/engelsk_gr/kildekritikk/1start.htm.

Filtrering av nett-trafikk kan også gjøres ved å redusere kapasiteten for hver enkelt bruker, eller sperre ute irrelevante nettsteder lærere vet er populære. Dette kan være sider som forstyrrer undervisningen, eller tar så mye nettkapasitet at skolearbeidet kommer i andre rekke. Lærernes mulighet til å stenge og åpne klasserommet for elevenes tilgang til Internett er derfor en slags filterløsing.

6 Ressurser til datasystemer og drift

Grunnskolene har svært knappe ressurser til kjøp av datamaskiner, nettverksutstyr og oppkobling til Internett. Høle barne- og ungdomsskule forteller at de har 320 000 kroner til drift i året for sine 150 elever og 25 lærere. Driftsbudsjettet brukes på alt fra papir og blyanter til programvarelisenser, datamaskiner og annet læremateriell. Rektor på Bjerke videregående forteller om samme knappe ressurssituasjon, selv om de er bedre stilt i videregående enn i grunnskolen.

1 IKT-ansvarlige

Det er også en betydelig utfordring i forhold til IKT-driftsansvarlige. Vi har mottatt noen interessante synspunkter fra en IKT-konsulent med skolene som ansvarsområde:

Jeg har aldri gått på noen som helst kurs for å lære systemadministrasjon av Windows NT. Etter mitt syn er NT intuitivt oppbygd og det har vært ganske lett å lære seg bruken.
Konsulenten fortsetter:

Jeg kjenner etter hvert til enkel drifting av Windows NT Server 4.0 (og delvis Windows 2000 Server). Hvis jeg skulle ha erstattet NT-serverne med Linux måtte jeg på mange måter ha startet med blanke ark. Jeg hadde nok møtt en bratt og nesten uoverkommelig læringskurve.
På foredrag for 30 lærere i videregående skole i regi av Høyskolen i Buskerud ble det fortalt at skolene tilordner 400 kroner i året til videreutdanning pr. lærer. Det blir det ikke mye skolering av, slås det fast. I tillegg sliter de med at mulige økonomiske gevinster ikke kommer dem til gode. Om de skulle greie å spare 100 000 kroner i året, vil ikke summen brukes på opplæring.

2 Maskiner

Siden 1998 har det eksistert en samordnet overføringsordning av brukte datamaskiner fra arbeidslivet til skolene. Totalt er det i løpet av de to årene ordningen har vart, overført ca. 10 000 PC-er fra næringsliv og offentlig virksomhet til skoleverket skriver Læringssenteret i sitt konkurransegrunnlag 24. oktober 2001. Minimumskrav til datamaskinene er:

Systemdel Størrelse
Prosessor Pentium 133 MHz
Minne 32 MB
Harddisk 850 MB
Skjerm 15''
Nettkort 3-com 10 Mbit
Mus  
Tastatur  
Operativsystem Windows 98

Dekningsgraden i grunnskolen er på rundt 11 %. I den videregående er den på rundt 33 %. Videregående skoler har ofte betydelig bedre datamaskiner enn minstekravet i konkurransegrunnlaget. En må regne med at 9/10 datamaskiner som brukes fra 1. til 10. klasse holder minstekravet til PC-er forteller Eva  Tokheim, IKT-konsulent i Bamble kommune. En oversikt over datautstyret på Rønholdt skole gir ett inntrykk av skolens situasjon:

Maskinoversikt Størrelse Sum
Prosessor < 486 2
  486 9
  Pentium 22
  Pentium II 6
  Pentium III 4
  Bedre 0
Sum ant. maskiner 43
RAM < 16 11
  16-59 11
  60-119 20
  Bedre 1
Harddisk: < 200 MB 6
  200-500 MB 6
  500-1000 MB 9
  1-3 GB 12
  Bedre 10
Tilbehør CD-rom 22
  Nettverkskort 35
  Lydkort 15

Det er også stor variasjon på om skolene har datanett internt og eksternt.

3 Driftsstabilitet

En IKT-ansvarlig som var deltaker på Gyldendal sin konferanse for IKT-lærere på Lillehammer i februar fortalte om en lærer som hadde laget et eget opplegg på data til naturfagtimen.

En lærer hadde brukt en uke på å lage opplegget, men datamaskinen krasjet når elevene skulle gjøre oppgavene. Når læreren opplever at tre timer går med til datakrasj, og det er to uker til neste mulighet, så velger lærere vekk muligheten til å bruke IKT som hjelpemiddel i undervisningen.
Skoleetatens IKT-avdeling i Oslo rapporterer i 2000 om 80 % oppetid på sine Windows NT-servere. Det betyr at 1 av 5 ukedager går vekk til datakrasj og driftsstans. Windows 98 har på ingen måte samme driftsstabilitet som Windows NT. I tillegg til et ustabilt system, stiller elever om på maskinene, og det florerer av virus. IKT-driftsansvarlige har derfor en kontinuerlig jobb som brannslukkere.

En IKT-ansvarlig på en videregående skole i Sør-Trøndelag fortalte at han måtte bruke hele dagen på å ta i mot feilmeldinger som han ikke fikk gjort noe med. Vedlikehold gikk ut på å installere Windows på nytt.
Driftssituasjonen for driftsansvarlig på Bjerke videregående er annerledes. Elevdatamaskinene har fungert uavbrutt i mer enn 200 dager viser driftsloggene fra systemet. Det var og er ikke driftsstans før planlagt vedlikehold. De har redusert antall driftsansvarlige fra to fulle stillinger til en halv. IKT-driftsansvarlige på Høle barne- og ungdomsskule rapporterer også om driftsstabilitet som gjør at en kan planlegge IKT-drift og fokusere på brukernes behov.

Akershus fylkeskommune bruker Linux som driftsplattform for Internett til alle sine videregående skoler. Det samme gjelder Sør-Trøndelag. Driftsansvarlige rapporterer om systemer som ikke er rammet av samme ustabilitet som oppleves på Windows-plattformen. Vi har ikke fått tallfestet ustabiliteten, men IKT-ansvarlige sier de ikke vil skifte tilbake til Windows da dette fører til merarbeid.

4 Programvare

Vi har mottatt noen lister over hva slags programvare som brukes i skolen. Rønholt skole i Bamble kommune i Vestfold starter med data allerede i 1. klasse i grunnskolen. De øves i musbruk, mengdetrening, begrepstrening og engelsk lyd. Dette er lekeprogram. I 2. klasse brukes enkle treningsprogram i norsk og matematikk. Elevene gjøres kjent med tastaturet og begynner med tegneprogram. Se også programoversikter fra forskjellige skoler under kapittelet 2.2.1 om forventninger til IKT i skolen, og om konvertering av pedagogisk programvare fra Windows til Linux under avsnitt 8.10 Pedagogisk programvare.

På videregående skole brukes pedagogiske program i de aller fleste fag, og mest i språkfaga. Programmer for fremmedspråksundervisning blir gjerne utarbeidet til de enkelte læreverkene. På samfunnsfaglinja er det mer vanlig å bruke generelle kontorstøtteprogram.

Også på yrkesfaglige studieretninger er det en omfattende bruk av programvare i den videregående skolen. I alt fra konstruksjonsprogram (Computer Aided Design) og styring av elektriske kretser, til kontorprogram og privatøkonomi. Vår programvareoversikt er her noe mindre komplett.

NIO-prosjektet har gitt flere omfattende rapporter over hva slags dataprogrammer de bruker i undervisningen. Lærere forteller at oppgaveorientering er et viktig moment for motivasjon av elevene. Det er liten hensikt å fortelle hvordan elevene skal benytte programmene. Det er langt viktigere å sette i gang elevene med forskjellige oppgaver som gjør at de bruker programmene til å utveksle informasjon, lage noe, eller lære nye ting.

7 Lisensadministrasjon

Det brukes betydelig med ressurser på lisensadministrasjon. Dette går på alt fra å telle antall programmer og tilrettelegge for ekstern inspeksjon, til stadige endringer i lisensbetingelsene. Vi har spurt flere rektorer og IKT-ansvarlige om hva de faktisk betaler for programlisenser, og hvordan prisstrukturen ser ut. Vi har truffet over 300 IKT-folk i skolen under vårt arbeide med prosjektet, men få har gitt oss klare tall.

Nøtterøy kommune har gitt jobben med å forvalte lisenser til leverandøren av programvare. Høle barne- og ungdomsskule ble for snart fire år siden pålagt å rapportere antallet installerte programmer til kommunen. Rektor mottok en regning på 128 000 kroner for det skolen hadde brukt av programvare fra Microsoft.

Akershus fylkeskommune og Sør-Trøndelag rapporterer om kontrollbesøk fra Business Software Alliance (BSA), som er et privat firma Microsoft bruker til å overvåke bruken av programvare i bedrifter og i skolen. Nå får omlag 900 utdanningsinstitusjoner brev med oppfordring om å rette opp eventuelle feil i sin programvarebeholdning, orienterer BSA på sine hjemmesider. Majoriteten av tipsene BSA får inn om mistanke om piratkopiering berører utdanningsinstitusjoner.


8 Utviklingsmiljøer

Mye av utviklingen av elektroniske læremidler i Norge skjer på åpne plattformer. Det er verdt å ta med to suksesshistorier, den ene gjelder ClassFronter fra firmaet Fronter, den andre heter LAVA fra Norsk regnesentral. Vi har også hatt noe kontakt med ett mindre utviklingsmiljø på Høgskolen i Lillehammer i forbindelse med et dialektprogram som er laget på bestilling fra Nynorsk kultursentrum.


Fronter http://www.fronter.no/

Firmaet Fronter har utviklet en en samarbeidsløsning som heter ClassFronter for læring som brukes av 80 000 studenter i norsk høyere utdanning, og 150 000 elever i grunn- og videregående skole. Fronter forsøkte innledningsvis å utvikle løsningen for Windows 2000. Daglig leder fortalte: «Vi hadde de mest vanvittige serverchrash, mye nedetid og store skaleringsproblemer.» De valgte å gå over til bruk av Linux, PHP og MySQL. Firmaet forteller:

Kundene våre har høye krav, og vi imøtekommer det med en garanti om minimum 99,5 % oppetid, inkludert nedetid for vedlikehold osv. Målinger skjer kontinuerlig, med beregning for hver tre-måneders periode. Vi har ligget over 99,9 % med 99,96 % som dårligste notering hittil. De lokale skolemyndighetene i Haag i Nederland har valgt programmet som bærebjelken i en undervisningsportal. Haag er første by i Europa med en så stor og bred skoleportal-satsing, der samtlige elever og lærere i byen er med.

Norsk regnesentral http://www.nr.no/ (NR)

NR er i gang med prosjektet LAVA http://www.nr.no/lava/lava-l/med mål om å lage en komplett verdikjede for morgendagens skoler som gir lærere og elever mulighet til å bruke nettbasert multimedia i prosjektarbeide. Prosjektarbeid er en viktig del av læreplanen av 97. Innholdstjenesten i LAVA fokuserer på å lage et pensum som vil fungere som en åpen læringsarena hvor studentene selv bestemmer hva som er relevant for dem. Systemet bygger på digitalt, nettbasert innhold fra sentrale innholdsleverandører som Nasjonalbiblioteket, NRK og Aschehougs forlag.

Alle innholdsdeler, inkludert nettoverført lyd og video, kan brukes som råmateriale for redigering av studentene. Innholdet fra kommersielle og ikke-kommersielle aktører blir nøye valgt ut for å støtte temaet i prosjektarbeidet, «Norge som et flerkulturelt samfunn» med innledende fokus på mat og kultur, og mat og religion.

Alt nettbasert råmateriale fra prosjektdeltakerene blir overført fra innholdseiernes databaser. Materialet leveres over et sikkert nett ved bruk av overføringsmekanismer som sikrer opphavsrettighetene ved bruk av digitale medier. Innholdssikkerhet og bevaring av opphavsrettslig materiale er grunnleggende forskningstemaer.

Pedagogiske forskningsdeltakere i LAVA-prosjektet er Høgskolen i Oslo og InterMedia ved Universitetet i Oslo. Teknologiforskning skjer ved Norsk Regnesentral i Oslo og NORUT-IT i Tromsø.

Sluttbrukere er Oslo-skolene, grunnskoler i Troms, Høgskolen i Tromsø, Statens utdanningskontor-Tromsø og Høgskolen i Oslo-Lærerutdanningen og muligens lærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna.

Prosjektet er nå valgt ut som et av flere større forskningsprosjekter i EU, og forskningssjef Dalip Dewan vil satse på åpen kildekode som løsning da dette fremmer samarbeid over landegrensene. Videre kan dette være måten å bygge opp en svekket norsk programvareindustri forteller Dalib. Et lite land som Norge er nødt til å samarbeide med andre land for å lykkes. Norsk regnesentral har uttrykt ønsker om at utviklingen av Skolelinux kommer i «ordnede former» med deres hjelp, noe Skolelinux-prosjektet ser nytten av.

Senter for livslang læring http://sell.hil.no/sellweb/index1.html (Sell)

På oppfordring fra Aasen-tunet har Skolelinux hatt kontakt med Sell. Senteret er Høgskolen i Lillehammers enhet for etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning. De har laget et dialektspill som kan brukes både på Windows og Mac. Det er mulig å få programmet til å virke på Linux-plattformen ved hjelp av såkalt «pluggins» i nettleseren, men det betinger noe tilrettelegging og plassering av video og lyd på en lokal skoletjener.

Andre løsninger og initiativ

Det finnes nordmenn som deltar i utvikling av pedagogisk programvare for Linux. Her bør nevnes KTouch http://ktouch.sourceforge.net/ for tastaturtrening, og kvoctrain http://kvoctrain.sourceforge.net/ som brukes til trening av ordforrådet ved læring av fremmedspråk.

Gjennom HP-Norge har vi mottatt en epost fra et firma som reklamerer for en løsning for svaksynte som bruker Microsoft Office. Siden Office ikke finnes for Linux, har vi spurt om ikke det var mulig å gjøre det samme for OpenOffice.org. OpenOffice.org importerer og eksporterer Word-formaterte elektroniske dokumenter uten at brukerne merker det. Vi har ikke fått svar.

Vårt inntrykk er at få kommuner samarbeider om effektiv IKT-drift og utvikling. Skal det gjøres noe som gjelder flere kommuner og fylker, henvises det stadig vekk til Læringssenteret, eller Utdanning- og forskningsdepartementet. Når det er sagt foregår det noe samarbeid mellom de fire fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Vestfold, Møre og Romsdal, og Akershus. Her fokuseres det på erfaringer, løsninger og nye muligheter.

9 Oppdateringer

Det er i hovedsak tre måter skolene i dag planlegger og gjennomfører system og programoppdateringer:

Tilfeldig.
Dette er skoler som ved en tilsynelatende tilfeldighet har mottatt en rekke brukte datamaskiner, eller penger til innkjøp av maskiner. Rektor har spurt hva slags alternative løsninger som finnes, og hva en kan velge mellom. IKT-ansvarlig har nærmest ved en tilfeldighet hatt høgskoleutdanning eller betydelig praksis i data, og kjenner både Unix og Windows. Ut fra en økonomisk vurdering både i forhold til drift og stabilitet, anbefaler IKT-ansvarlig Linux.
Lokalt.
Prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa er et lokalt drevet prosjekt. Flere pilotskoler har benyttet Linux i fra 2 til 4 år, og ønsker å få med seg flere. Dette miljøet fokuserer sterkt på faglig-pedagogisk bruk av IKT. Skolene fokuserer på språk gjennom anerkjente metoder for lesetrening i tidlige klassetrinn med målsetning om lesefart, leseforståelse, rettskriving og selvtillit: Lesekurset på Høle http://www.hole.gs.rl.no/lesekurs.htm. Dette miljøet gjør også en del for å rekruttere lærere med faglig-pedagogisk utdanning i IKT-bruk.
Sentralt.
Fylkene har en viktig rolle i koordinering av IKT-bruk i den videregående skolen. Det arrangeres halvårlige møter for IKT-ansvarlige og lærere i regi av fulltids-engasjerte IKT-koordinatorer. Leverandører får vist fram sine produkter og eksperter holder foredrag. Strategier og initiativ blir drøftet. Det er betydelige forskjeller mellom fylkene der noen kjører stramt i forhold til driftsplattformer og dataprogram. Andre har et mer lokalt orientert opplegg. Der er også store forskjeller i bruk av data mellom tekniske fag og mer allmenndannende fag i den videregående skolen.
En IKT-konsulent ansatt i Eigersund kommune har noen synspunkter på overgangen fra Windows versjon 3.1 til versjon 95 eller 98.

Der jeg jobber var det en del ståhei da vi skulle gå fra Windows 3.1 til Windows 9x. Nå har folk endelig blitt vant med Windows 9x og jeg tenker med gru på hva slags reaksjoner som hadde oppstått hvis vi skulle ha forlatt Windows for å gå over til Linux.
IKT-konsulentens vurdering av driftsplattform må ses i lys av hans utgangspunkt der han skriver:

Jeg har aldri gått på noen som helst kurs for å lære meg systemadministrasjon.
Torbjørn D. Moe ved Læringssenteret slår fast at vurderingene som er eksemplifisert ved uttalelsene over, kommer fra personer som ikke har erfaring fra forskjellige datasystemer. Overgangen mellom de forskjellige utgavene av Windows vil uansett føre til frustrasjon og «ståhei» for dem som kun har brukt ett system. Når man først har lært seg bruk av ett annet datasystem i tillegg til det opprinnelige, vil neste system være lett å lære. Rektor Gro Flaten på Bjerke videregående skole slår fast at elevene ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg de nye datasystemene. Lærerne har derimot et stykke igjen.

2 Forventninger til IKT i skolen

Opplæringsplan for IT-undervisningen ifra 1. til 10. klasse på Rønholt skole har følgende mål:

ITU sine forventninger

Torsdag 11. april 2002 kommenterer Morten Søby en evalueringen av IKT-satsing til 830 millioner i Sverige. 27 store skoleprosjekt er gjennomført siden midten av nittitallet. Vi gjengir deler av kommentaren da den beskriver en rekke premisser for IKT i skolen[*].

Den svenske KK-stiftelsen har bevilget flere hundre millioner til skoleutvikling med IKT uten å stille krav. Det betyr at det har vært mye utstyrsutplassering. For å lykkes med skoleutvikling er det viktig å bygge på erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid: Systematiske studier av skoleutvikling med IKT viser at kvalitetsmessige bedringer av læring er et samspill mellom flere faktorer:

Motivasjonen til Skolelinux

Fri programvare sikrer friheten til å velge, også fordi åpenhet, læring, og kreativitet er en forutsetning for å skape framtidens inntektsgrunnlag. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted.

De seks-sju siste åra har norske skoler gjort en betydelig omlegging i sitt syn på teknologi og pedagogikk. Verdien av faglig-pedagogiske prinsipper som åpenhet, læring, og skaperevne er redusert til fordel for et formel 1-løp i bruk av produkter, elevene lærer om IKT, ikke med IKT. En dominerende dataleverandør har fått relativt godt betalt for å bruke norske skoler som utstillingslokale for sine programmer. Produktene som er valgt i skolen er i stor grad beregnet på administrativt arbeide, og er lukket for innsyn.

I et moderne samfunn vet vi at det koster for mye at hver generasjon skal finne opp alt på nytt. Derfor er teknologiene åpne, enten det gjelder byggekonstruksjoner, elektriske installasjoner, eller transport. Byggebransjen er underlagt demokratisk kontroll der inspektører har fullt innsyn i tegninger, og kan etterprøve byggetekniske beregninger for å sikre liv og eiendom.

Skulle uhellet være ute, enten det gjelder flytrafikk, eller en elektrisk brann, så er det bestemt at en skal lære av eventuelle feil ved grundig og åpen gjennomgang av de menneskeskapte konstruksjonene. Det er viktigere å utbedre feil og mangler - enn å sette helse og eiendom i fare. Ingeniører, faglærte, og lærere er klar over at åpenhet er hele forutsetningen både for å lære teknologi, og for å sikre trygghet for framtida. Åpenhet er også nødvendig for å sikre kreativitet og skaperevne - noe som igjen er forutsetningen for å skape framtidas næringer, arbeidsplasser, og inntektsgrunnlag.

En forutsetning for læring er at kunnskapen er fri, og tilgjengelig - enten det gjelder bruk av Newtons lover i naturfaget, eller kjennskap til Norges lover fra 1814. Innsikt gir mulighet til å bygge på hva andre har erfart enten det gjelder fysikkens lover, eller historiske kjensgjerninger. Åpenhet i utdanningen gir unge mennesker virkemidlet til å skape framtida.

På samme måte bør IKT-bruk i skolen handle om et solid faglig- pedagogisk opplegg som forbereder elevene på bruk av teknologi i stadig endring. Teknologibruk må handle om læring, skaperevne, og kreativitet. Dette forutsetter at skolene kan bygge på kompetansen som ligger i tekniske systemer. Elevene må kunne tilegne seg ideer, og løsninger, på samme måte som i andre fag, enten det er i naturfagene eller i samfunnsfagene. På den måten blir elevene forberedt på å skape sin egen framtid.

Skolelinux vil gi skolene mulighet til å begrense fokuset på IKT-produkter i skolen. Skolelinux ønsker å øke fokus på IKT-bruk som fremmer læring, kreativitet og skaperevne. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted.


1 Faglig-pedagogiske forventninger

Det gir liten læringsverdi å bruke datamaskiner og programmer fortest mulig. Fokus bør være på å gjøre elevene trygge på teknologi. Målet må være å ha et utgangspunkt for å mestre et teknologisk trafikkbilde i stadig forandring. Med dette som utgangspunkt kan vi se på hvilke tilbakemeldinger som har kommet fra forskjellige instanser med interesse for faglig-pedagogisk IKT-bruk. Rådgiver Torbjørn D. Moe fra Læringssenteret og Kjell Aarflot fra Jessheim videregående skole har uttrykt skepsis til datakortet:

Datakortet lærer elevene å ferdes i produktorienterte menyer. Skal en tilby «førerkort for data» i skolen må det handle om tekstbearbeiding, oppgaveløsning og annet der dataverktøyene gir læringsverdi.
For å innhente faglig-pedagogiske krav til IKT i skolen har Skolelinux-prosjektet vært i kontakt med flere skoler, skolemyndigheter, og språkfolk. De faglige pedagogiske forventningene dreier seg om alt fra forståelig språk der «skiltene på den elektroniske landevei bør være på et språk barna forstår» - til de riktige brukerprogrammene som passer de forskjellige læreplaner som gjelder skolen.

I samtaler med faglig-pedagogisk seksjon i skoleetaten i Oslo kom det også fram at de hadde en rekke fremmedspråklige minoriteter som en burde kunne ta hensyn til. Skoleetaten i Oslo har vært nøyaktige og konkrete i sin tilbakemelding til denne rapporten, og vi gjengir derfor betydelige deler av brevet til Skolelinux-prosjektet:

Fra sentralt hold vil det kunne komme en større satsing på Linux når "Strategisk IKT-plan for Skoleetaten 2002-2005" blir vedtatt.

Hvis det blir en satsing på bruk av Linuxprogramvare i Oslo, vil vi være glad for å få flest mulig programmer i norsk språkdrakt. Norsk språkdrakt vil senke brukerterskelen, slik at Linuxprogramvare kan brukes i hele det 14-årige løpet, også av elever med lærevansker. Videre blir det ingen brytning mellom engelsk i programmet og norske tekster som tastes inn. Det gjør det enklere å konsentrere seg om selve innholdet i det en driver med. Den tekniske tankevirksomheten for å mestre programmet bør være minimal. Videre vil norsk språkdrakt støtte opp under norsk identitet.

Standard programvare som er aktuell på norsk, er StarOffice. Videre er et godt tegneprogram viktig, som også kan brukes på yrkesfaglige kurs. En nettleser, et verktøy til å lage nettsider, et animasjonsprogram og et musikkutviklingsprogram må også finnes.

Utviklingen av programmer som unngår operativsystemproblematikken ved å bruke nettleseren bør det bli flere av i norsk språkdrakt. Blant annet finnes det en rekke gratis animasjoner på Internett. Da disse er laget i javascript, er de lette å oversette til norske utgaver (Læringslaben driver med det).

Når det gjelder pedagogisk programvare ellers, skulle vi ønske at en rekke programmer skulle finnes i en Linux-versjon. Høyt på lista er programmer for opplæringen i språkfag, matematikk, naturfag, idrettsfag og helsefag. I tillegg er det ønske om et program i retning av Analyse (utviklet på Hellerud v.g.s. i Oslo), som spesielt hjelper dyslektikere og minoritetsspråklige.

Når det gjelder å kostnadsberegne hvor mye det vil koste å legge om programvare til norsk språk, er estimatet avhengig av hvilke konkrete programmer det er aktuelt å arbeide med, og de kostnads-kritiske opplysninger som kommer frem i dialog med rettighetshavere.

Vi ser med glede at den pedagogisk plattform med Linux utvikles, slik at vi får mer for pengene som vi bruker til IKT.

1 Antallet programmer

Andre forventninger til programmer har vi fått fra prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa ved rektor Bjørn Hugo Hansen på Høle barne-, og ungdomsskule. Vi har mottatt opplæringsplanen for IT-undervisningen fra Rønholt skole i Telemark. IKT-ansvarlig på Nøtterøy har gitt dyktig tilbakemelding etter å ha forsøkt ut Linux på flere skoler. I begynnelsen av februar i år fortalte Tom-Egil Romøren:

Elevene fikk tilgang til for mange programmer når en installerte Linux.
Det følger med over 340 større og mindre brukerprogram i KDE-pakkene for Linux. Bjerke videregående skole løste dette i 1998 ved å redusere antallet synlige program, noe som gjør det enklere å være lærer.

Ut fra det har vi laget lister over aktuelle Linux-programmer som passer til læreplanen av 1997, og Reform 94 for den videregående skolen. Oversikten finnes i underkapittel 8.6.1 side [*]. I februar 2002 fikk vi også utkast til læreplan for faget Informasjonsbehandling i den videregående skolen.

Oppsummert kan det se ut til at rundt 40-50 dataprogram er standard om en gransker læreplanene for grunn- og videregående skole. Skolen bruker også en rekke spesielle programmer i arbeidslivsrettede fag. Det kan være måleprogrammer i forskjellige tekniske fag, konstruksjonsprogrammer, og programmeringsspråk. Vi har listet opp programmene som kan brukes i skolen i kapittel 6.3 side [*].

2 Produkt eller verktøy

De læreplaner vi har sett på omtaler IKT-programmer med verktøynavn. Det er vanskelig å finne henvisning til enkeltprodukter i læreplanene. Eksamensopplegget er mer produktorientert. Spesielt er tilbakemeldingene rundt eksamen i database, og fag der elevene lærer å programmere. Læremidlene fra forlagene følger også trenden med å lære elevene bruk av enkeltprodukter.

Faglærere har argumentert for at bruk av IKT-verktøy er viktig ved opplæring i bruk og forståelse av IKT. Når man tar førerkortet på bil, er hensikten å ferdes trygt i trafikken, ikke å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig. Elevene må mestre et trafikkbilde i stadig endring når de ferdes på den elektroniske landevei. En forutsetning for å ferdes trygt er at veiskiltene er på et språk barna forstår.

3 Målsetninger for IKT-bruk i grunnskolen

Dette underkapittelet startet med opplæringsplan fra Rønholt skole. Skolen har delt opp resten av planen i delmål for de forskjellige skoletrinn, og vi gjengir målene her:

1 Mål for småskoletrinnet, 1.-4. klasse

2 Mål for mellomtrinnet, 5.-7. klasse

3 Mål for ungdomstrinnet, 8.-10. klasse

2 Krav til språk

Da forskriften til den nye Opplæringsloven ble gitt i 1999, ble det fastsatt at elektroniske læremidler skulle foreligge i parallellutgave på bokmål og nynorsk, men det ble gjort unntak for kontorprogram. Stortingets utdanningskomité bad i juni 2000 Utdanningsdepartementet legge fram en tidsplan for opphevingen av dette unntaket, og Utdanningsdepartementet gav Læringssenteret i oppgave å utrede spørsmålet. I sin innstilling har Læringssenteret anbefalt at kravet om parallellutgaver skal gjennomføres fra 1. august 2002 for tekstbehandlingsprogram, og fra 1. august 2003 for andre kontorprogram, dvs. regneark, databaseverktøy og presentasjonsprogram.

Språkrådet slår fast at hovedregelen for språklige parallellutgaver av læremidler er fastsatt i § 17-2 i forskriftene til Opplæringsloven under henvisning til lovens § 9-4. Regelen gjelder uten hensyn til om et læremiddel er papirbasert eller i elektronisk form: Brev fra språkrådet til Utdannings- og forskningsdepartementet http://www.sprakrad.no/ufd2002.htm.

Læringssenteret har anbefalt å fjerne unntaket fra språklig parallellutgave for kontorprogram fra høsten 2002. Dette ble presisert av Læringssenteret i møte om OpenOffice.org i regi av Akershus fylkeskommune, Møre og Romsdal fylke, Sun Norge, Norsk nettskole, og Skolelinux-prosjektet.

Vi har mottatt følgende fra Gudrun Kløve Juuhl som er leder i Norsk Målungdom (17.04.2002):

Elevorganisasjonen og Norsk Målungdom står bak aksjonen som har som føremål å sikra dataprogram på nynorsk. Kravet til dei streikande elevane var at føresegnene til Opplæringslova må endrast slik at dei slår fast at ogso programvare som skal nyttast i skulen må liggja føre både på nynorsk og på bokmål. Dei krev òg at dei mest vanlege dataprogramma (Windows, Excel og Word) kjem på nynorsk i løpet av dette skuleåret. Skular over heile landet, frå Kirkenes i nord til Mandal i sør deltok i streiken, til saman var 21 000 elevar med.

3 Nettverket, personvern og datasikkerhet

Skolelinux-prosjektet ble invitert av IBM Norge til et møte med Fiberskoleprosjektet i begynnelsen av august 2002. Vi har hatt kontakt med Cynthia Smith hos Software Innovation for en vurdering om personvernet er ivaretatt i Skolelinux. Vi har også fått eksperthjelp av Lars Bahner som har skrevet om sikkerhetspolitikk i et datanettverk og kravene fra Datatilsynet i kapittel 3 side [*].

1 Fiberskoleprosjektet

UNINETTs «Fiberskoleprosjekt»[*] har som hovedmålsetning å prøve ut ulike modeller for fiberkabelutbygging mot norske grunnskoler. Derav navnet «Fiberskoleprosjektet». Prosjektet skal i tillegg til konkret fiberutbygging også fokusere på rasjonell tjenestedrift og organisering av brukerstøttetjenester for den samme målgruppen. Lokal samtrafikk mellom ulike Internett-tilbydere skal også utredes og prøves ut.

En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt AS på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet viser at bare 5 % av norske barneskoler har Internett-tilgang med høyere kapasitet enn 2 Mbps. På ungdomsskoletrinnet er situasjonen langt lysere. Her har 26 % av skolene tilknytning med mer enn 2 Mbps.
Fiberskoleprosjektet har fortalt oss at de vil anbefale Skolelinux om det tilrettelegges for sentral drift, tjenestedistribuert programvare, og lærehåndteringssystem eller Learning Management System (LMS). Eksempler på slike program er Classfronter http://fronter.com/ fra firmaet Fronter og Learing Village http://www.ibm.com/solutions/education/learningvillage fra IBM. Norsk regnesentral http://www.nr.no/ har utviklet et prosjektverktøy for læring med digitale medier der alt fra bilder, tekst og video kan kombineres, redigeres, og deles på elevenes premisser (LAVA http://www.nr.no/lava/lava-l/).

Skolelinux-prosjektet må også ta hensyn til at svært få skoler har båndbredde som tillater overføring av store datavolumer. Som nevnt tidligere i kapittel 2.1.5 side [*], så har de fleste skoler 64 kilobits ISDN-tilkobling til Internett. Med denne type begrensning stiller det store krav til hvordan skolene setter opp mellomlagre for data fra Internett. En kan med en gang slå fast følgende for skoler som har lav kapasitet til Internett:

Grunnet den begrensede båndbredden mellom skoler og Internett vil Skolelinux bruke løsningen som Akershus fylkeskommune har benyttet i over ett år:

Det stilles også klare krav til størrelsen på epostvedlegg og lagringsplass til filer for elever og lærere.

Videre vil det stilles høye krav til hvordan programvaren distribueres, lagres, og vedlikeholdes. Å laste ned f.eks. en CD over Internett vil raskt ta i overkant av ett døgn med en ISDN-forbindelse. Å laste ned OpenOffice.org vil raskt kunne ta fem-seks timer. Derfor må programoppdateringer og filoverføring skje i rolige perioder når elever og lærere har gått hjem.

Programoppdateringer i Skolelinux lagres på sentral skoletjener. Derfra kan arbeidsstasjonene oppdatere sine programvarepakker automatisk. En slik løsning brukes på Holmlia ungdomsskole i Oslo. Det er slutt på å fly rundt med en CD-plate til hver eneste datamaskin om noe går galt. Programoppdatering skjer ved hjelp av tjenestedistribusjon, ikke kopidistribusjon.

2 Datasikkerhet

Datasikkerhet er et omfattende tema. Derfor nevner vi et par grunnleggende krav vi mener er viktig ved bruk av IKT i skolen uten å påberope oss at dette er utfyllende behandlet. Noen grunnleggende forutsetninger mener vi er viktig når det gjelder sikkerhet:

Brukerne skal ha trygghet for at de vet hvem som får tilgang til sine data. Dataene skal ikke endres, eller skades av uønskede aktører. Brukere skal kunne holde private forhold for seg selv. Brukerne skal også kunne dele data med andre, og være sikker på at rett mottaker får tilgang til delte data. Datasikkerhet handler altså både om brukspolitikk og tekniske innretninger som bidrar til å opprettholde politikken - og hindre uautoriserte endringer.

Siden et datasystem for skolen vil brukes av svært mange, og blir en del av samfunnsinfrastrukturen, så har vi sett litt på hva Sårbarhetsutvalget legger vekt på når det gjelder datasikkerhet:

Kåre Willoch advarer kraftig mot å undervurdere betydningen av datasikkerhet. Som leder av Sårbarhetsutvalget holdt Willoch et oppsummerende foredrag i Oslo Militære Samfund 15. januar 2001 ("Et sårbart samfunn" http://www.nor-miltids.com/NMT2001/nr2/willoch.html):

Jeg må understreke at datateknologien også er en særlig viktig bidragsyter til den mer omfattende nye risiko for samfunnet som det er mitt oppdrag å tale om nå. (...) Når man ser hva amatør-"hackere" kan få til, bør man bli bekymret over hva som kan skje dersom ressurssterke grupper eller stater vil lamme våre datasystemer.
Willoch plasserer også ansvaret for datasikkerheten:

Utvalget anbefaler at man beholder den grunnleggende retningslinje for sikkerhetsarbeidet som man har bygget på gjennom svært mange år nå, nemlig at den instans som har ansvaret for driften av en virksomhet, har også ansvaret for at sikkerheten er god nok. Men vi erkjenner at dette ikke alene kan bli godt nok, av særlig to grunner. Den ene er den normale tendens til at sikkerhetsarbeid altfor lett kan komme i bakgrunnen når tid eller økonomi er presset, hvis det ikke er noen utenfor vedkommende instans som passer på at man ikke forsømmer det. Den andre grunn til at man trenger en fornyelse av hele opplegget er det uvanlig høye tempo i de teknologiske og økonomiske forandringer.
Willoch beskriver en ansvarsmodell ut fra en mer tradisjonell forestilling om hvordan sikkerhet forvaltes av firma som eier eller utvikler elektroniske systemer. Det har skjedd en betydelig omlegging av EU sitt syn på datasikkerhet (EU anbefalinger mot overvåkning http://fas.org/irp/program/process/europarl_draft.pdf):

EU har vedtatt resolusjoner mot programmer som leveres som lukket kildekode. EU anbefaler åpen kildekode for å unngå spionasje, lekkasje av industrihemmeligheter og bedring av personvernet i nettsamfunnet. EU er også på vei til å vedta lover mot personovervåkning som begrenser muligheten for private foretak å spore nettbevegelser. Datatilsynet i Norge følger arbeidet i EU med stor interesse, og sier at enkelte deler av personvernlovgivningen i Norge allerede er på linje med det EU ønsker å vedta.
Når det gjelder norske skoler er det rimelig å anta at det er lite fokus på datasikkerheten. Dette kan skyldes at svært mange skoler bruker en driftsplattform som ikke har noen innebygd sikkerhet, og fordi skolene mangler en synlig sikkerhetspolitikk. Det kan skyldes at man mangler systemer for å loggføre nettaktivitet og driften av datamaskinene. Amerikanske myndigheter har rapportert om situasjonen i USA i rapporten: «Cybersecurity Today and Tomorrow: Pay Now or Pay Later http://books.nap.edu/html/cybersecurity/». Rapporten viser til at den amerikanske regjeringen selv har gått i spissen for dårlige holdninger, og viser blant annet til det mislykkede Orange Book-programmet:

Myndighetene gikk først i bresjen for krav om sikre IT-systemer. Men når bransjen produserte sikrere systemer, nektet myndighetene å kjøpe dem, fordi de hadde dårligere ytelse og funksjonalitet enn usikrede systemer på markedet.
Vi har også møtt flere IKT-driftsansvarlige som har relativt gode systemer for å spore uønsket nettaktivitet. Flere har fortalt at de har avslørt elever som har begått datainnbrudd der avsløringene har ført til utestengning fra Internett.

Vi har ikke inntrykk av at fylkene har satt datasikkerheten i fremste rekke. Det er ikke penger til kurs, selv om flere IKT-sjefer nevner sikkerhet som et viktig felt i samtale med Skolelinux. Vi er også fortalt at Skoleetaten i Oslo anbefaler andre typer e-postleser enn den som følger med Windows, og at mange skoler installerer andre typer nettlesere for å unngå en rekke sikkerhetsproblemer på Windows-plattformen. Dette fører til betydelig meradministrasjon. Bare det at IKT-ansvarlig må reinstallere programvare på svært mange PC-er midt i en hektisk skolehverdag grunnet virus, tyder på at sikkerhet kommer i siste rekke.

Siden stabilitet, sikkerhet og personvern er av stor betydning for stabil datadrift, er dette beskrevet flere steder i denne prosjektrapporten. Stabilitetsundersøkelser finnes i avsnitt 4.3.4 side [*]. Undersøkelse av virus, Internett-ormer og utnyttere er oppsummert i avsnitt 4.3.4 side [*]. Hele underkapittel 4.3 side [*] handler om datasikkerhet.

3 Personvern

Siden kravene til personvern og sikkerhetspolitikk er svært omfattende, er dette behandlet i kapittel 3 side [*]. Det bør nevnes at følgende delsystemer vil inneholde personopplysninger.

4 Krav til datasystemer og drift

1 IKT-ansvarlige

Nøkkelen til effektiv IKT-drift i skolen forutsetter skikkelig opplæring av IKT-ansvarlige. I arbeidsmiljølovens §12 pkt. 3 om styrings- og planleggingssystemer står det:

Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem.
Forbrugerinformationen i Danmark skriver:

Open Source-løsninger kan potentielt ændre arbejdsgangene i en organisation, da systemerne kan udvikle sig med brugerne og ikke omvendt. For at dette potentiale kan udnyttes fuldt ud, stiller det imidlertid krav til den enkelte organisation om at have velkvalificerede IT-medarbejdere.

2 Maskiner

Bykommunen Largo bruker Linux som driftsplattform for administrasjonen. De slår fast at ytelsen på Linux er minst 4 til 5 ganger bedre enn Windows, og derfor kan en klare seg med en kraftig tjener for 400 tynne klienter. Alternativet mener Largo er å bruke Windows, og da må en gå til anskaffelse av langt flere tjenere. Driftsavdelingen i Largo anslår at de måtte ha rundt 8-10 terminaltjenere for å betjene kommuneadministrasjonen med Windows som driftsplattform. IKT-ansvarlige forteller at Largo by sparer rundt 19 millioner kroner på program- og maskinvare over en 4-5-års periode.

Læringssenterets minstekrav til datamaskiner er 133 MHz datamaskiner med 32 MB minne, og 850 MB harddisk. Vi mener at skolene er tjent med å bruke bruktmaskinene som tynne klienter koblet til en skoletjener. Skolenettverket kan også bestå av kraftigere arbeidsstasjoner som er tilpasset multimediabruk. Skoletjenerens tilknytning til omverdenen skal skje via en brannmur installert på en egen maskin. Videre er det behov for egne utskriftstjenere. Det er helt vanlig at skolene benytter datamaskinene i 5 år. I arbeidslivet avskrives en datamaskin etter tre år.

3 Driftsstabilitet

I skolene er det ofte kun en eneste personer med ansvar for at datanettet og datamaskinene virker tilfredsstillende. Skolene opplever betydelig med ustabilitet og datakrasj ved bruk av datasystemer. Vi mener at det vil være bedre å skifte driftsplattform fra eldre utgaver av Windows til nyere utgaver av Linux. Dette fordi IKT-lærere rapporterer om daglige datakrasj med Windows. Etter overgang til Linux så fungerer gjerne maskinene i 200 dager uten datakrasj. Maskinen stanses kun ved planlagt vedlikehold.

Driftsstabiliteten kan dokumenteres ved å undersøke driftsloggene på Bjerke videregående skole, på Høle barne- og ungdomsskole, og Internett-maskinene som står på 30 videregående skoler i Akershus. Firmaet Fronter som leverer nettbasert læringssystem utviklet og driftet med Linux kan fortelle om en driftsstabilitet på over 99,96 % (se avsnitt 2.1.8 side [*]).

4 Programvare

Skolelinux-prosjektet mener at dataprogrammer for all utdanning bør være fritt tilgjengelig uten innebygde brukersperrer, eller stengsler. Elever og lærere må ha en kontraktsfestet medhavsrett i tillegg til den opphavsretten som følger med når man bruker programvare. Gisle Hannemyr forklarer i Dagbladet (august 2001):

Historien er nøkkelen til nåtiden. De store selskapenes PR-avdeling forsøker å gi inntrykk av at den makt disse selskapene har over kunder og markedet, er noe de har gjort seg fortjent til gjennom nyskapning. I virkeligheten er det ofte andre som står for det skapende arbeidet. Når det gjelder det å gjøre datateknologi tilgjengelig for folk flest, vil jeg særlig trekke fram J.C.R. Licklieder (initiativtakeren til Internett), Ted Nelson (skaperen av hypertekst), Kristen Nygaard (som la grunnlaget for objektorienterte grensesnitt), Lee Felsenstein ( i prosjektet Community Memory), Bob Albercht (i People's Computer Company) og Tim Berners-Lee (som laget World Wide Web). I biografiene til disse og hundrevis av andre idealister som aldri drømte om å patentere noe, finner man det nybrottsarbeid som siden har gjort Bill Gates så ustyrtelig rik.
Vi mener at utdannings-Norge bør betale selvkost ved bruk, utvikling og drift av programvare. Dette forutsetter valg av løsninger av høyere faglig kvalitet enn programvaren som brukes i skolene i dag. Kvaliteten må opp også når det gjelder programoversettelsene, nærheten til utviklermiljøet, kravet til vedlikeholdbarhet, og endring i distribusjonsmodell.

5 Lisensadministrasjon

Skolelinux har observert at det er bygd opp et betydelig lisensbyråkrati i norsk utdanning. Noen kommuner har overlatt arbeidet med å telle programlisenser til leverandøren av programvaren. Andre har egne ansatte som følger opp dette arbeidet. For oss har det vært svært vanskelig å få oversikt over hva skolene i realiteten betaler for programvaren. Noen hevder de aldri har fått en regning for programvaren, andre forteller om hvor mange hundretusener, eller millioner de betaler for lisensene. Vårt inntrykk er at prisene på programvare er i stadig endring, men ingen vet helt sikkert hva skolene betaler.

Et forutsetning for å bruke Skolelinux er at all lisensadministrasjon skal vekk. Ressursene bør heller omdisponeres slik som beskrevet av Forbrugerinformationen i Danmark:

Open Source-produkter er ikke gratis, men de er bedre til prisen. Med Open Source-programmer er det friheden, der er vigtig, og ikke så meget prisen, selvom frie programmer ofte er billigere end traditionel software.
Skolelinux-prosjektet har rådført seg med advokat Thor Z. Beke hos Simonsen Føyen Advokatfirma DA (side [*]) for å sikre at Skolelinux kan lastes ned uten lisensbyråkrati, og uten at skolene må betale for nedlastingen. Dette gjelder også alle programoppdateringer som følger med Skolelinux.

I slutten av denne rapporten ser vi på noen finansieringsmodeller for å finansiere videreutvikling av Skolelinux. Dette er et klart krav fra av flere fylkeskommunene som vurderer Skolelinux som et alternativ på elevdatamaskinene.

6 Relasjonen til utviklingsmiljøer

Skolelinux-prosjektet har flest relasjoner til utviklermiljøer i utlandet. Gjennom Schoolforge http://www.schoolforge.net/ deler Skolelinux-prosjektet erfaringer med brukere og utviklere i 72 prosjekter i 21 land:

Schoolforge's mission is to unify independent organizations that advocate, use, and develop open resources for primary and secondary education. Schoolforge is intended to empower member organizations to make open educational resources more effective, efficient, and ubiquitous by enhancing communication, sharing resources, and increasing the transparency of development. Schoolforge members advocate the use of open source and free software, open texts and lessons, and open curricula for the advancement of education and the betterment of humankind.
Skolelinux-prosjektet samarbeider med GnuSkole http://www.gnuskole.dk/ i Danmark. Vi bygger opp samarbeidet med Linux i Skolan http://www.linuxiskolan.com/ i Sverige. 27. april ble Skolelinux-prosjektet invitert til Skolverket http://www.skolverket.se/ i Sverige. Der fortalte vi om erfaringer fra prosjektet i Norge, og Danskene fortalte om sin erfaring med GnuSkole.

I tillegg til nordiske og internasjonale relasjoner har Skolelinux som mål å samarbeide med Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning ved Universitetet i Oslo (ITU http://www.itu.no/), Læringssenteret http://www.ls.no/, og Norsk språkråd http://www.sprakrad.no/. Skolelinux er allerede en forutsetning for NIO-prosjektet http://www.hole.gs.rl.no/nio/NIO.htm. Utvikling av IKT-driftskurs for lærere og driftsansvarlige skjer i samarbeid med Norsk nettskole http://norsknettskole.no/. I underkant av 3 000 lærere følger nettskolens veiledende kursopplegg på Internett. Skolen har gode relasjoner til Høgskolen i Volda og Læringssenteret.

Den 18. april ønsket Norsk regnesentral et utvidet samarbeide med Skolelinux gjennom sin strategi for programvare som leveres som åpen kildekode. Dette vil forenkle samarbeidet over landegrensene forteller Norsk regnesentral. Planen er å tilgjengeliggjøre LAVA-læring http://www.nr.no/lava/lava-l/(se side [*]) for Linux, da dette kan gjøres ved enkle grep da systemet er laget i det plattformuavhengige språket Java.

7 Oppdateringer

Akershus fylkeskommune har siden mars 2001 driftet 30 Linux-tjenere for å sikre sikker Internett-tilgang til alle videregående skoler i Akershus. Sør-Trøndelag fylkeskommune gjør det samme. Vestfold fylkeskommune, og Møre- og Romsdal vurderer overgang til Linux. Personer som jobber med datanettet ser ut til å være fornøyde, og ønsker utvidet satsing på Linux grunnet driftsstabilitet, sikkerhet og muligheten for å øke antall tjenester - er tilbakemeldinger fra Akershus.

Etter en planfase høsten og vinteren 2001 er Akershus i gang med å prøve ut StarOffice fra Sun Microsystems. StarOffice er en samling kontorprogrammer som kan erstatte Microsoft Office på de fleste datamaskinene i den videregående skole. Dette kan gi rom for betydelige omprioriteringer på IT-budsjettene. Bjerke videregående skole i Oslo, og enkelte skoler på Vestlandet har allerede benyttet StarOffice i flere år. Faglærere har evaluert programpakken fra Sun Microsystems, og konkluderer at den ikke ligger tilbake for tilsvarende kontorverktøy fra Microsoft.

Straks en velger en kopidistribuert plattform for programvare, vil installasjon, og oppdateringer ta mye tid selv om en bruker tredjepartsløsninger for programkopidistribusjon. Skolelinux-prosjektet mener denne type «flåtestyring» best skjer gjennom tjenestedistribuering av programvaren der kun nødvendige programpakker oppdateres fra en sentral skoletjener. Da slipper en å oppdatere systemer på hundrevis av megabyte, men kan konsentrere seg om sikkerhetsoppdateringer og enkelt vedlikehold når systemet er i drift. Systemene vil ikke kreve lisenstelling, produktaktivisering eller brukersperrer uten at dette kan begrunnes ut fra faglige sårbarhetsvurderinger eller personvernhensyn.


8 Jobbtrygghet

Det er også en utbredt oppfatning i skolen at opplæring i enkeltprodukter fra en eneste leverandør gir jobbtrygghet. IT-sjefer, rektorer, lærere og foreldre forteller at en ikke kan bruke forskjellige leverandører. Word-dokumenter fra Microsoft er industristandard fortelles det.

13. februar gir én av verdens ledende utviklere av Internett, Håkon Wium Lie, sitt syn på saken i Kommunal rapport. Lie krever at det offentlige bruker åpne standarder. Ved for eksempel å lagre dokumenter i et av Word-formatene, støtter det offentlige et privat monopol, sier han. I det IT-faglige miljøet er det velkjent at standarder for elektroniske dokumenter utarbeides gjennom åpne prosesser i organer som World Wide Web Consortium (W3C) http://www.w3.org/. Utbredelsen av elektroniske dokumenter på Internett er et eksempel på hvor nyttig og brukervennlig åpne dokumentstandarder kan være, enten det gjelder muligheten for å lese hva andre har skrevet, eller dele eget arbeide med andre. Forsker og Internett-gründer Gisle Hannemyr uttaler seg om fenomenet i et svar til en kronikk av høgskolelektor Sigmund Hov Moen i Dagbladet august 2001:

I sitt avslutningsavsnitt påstår Moen at det er Microsofts produkter som sikrer «kompatibilitet». Det samme argumentet framføres av Microsoft selv, hvor dette spesielle tekniske uttrykket (kompatibilitet) er nytale for den omstendighet at dersom ingen bruker noe annet enn produktene fra Microsoft (med andre ord et monopol), så bør det gå rimelig greit å få ting til å spille sammen. Helt greit går det likevel ikke! Brukere av Microsoft Office 95 kunne for eksempel ikke åpne filer som de fikk tilsendt fra samarbeidspartnere som benyttet Office 97. Nå er en ny versjon på trappene, Office XP, og foreløpige rapporter forteller at heller ikke denne er kompatibel med de tidligere versjonene. Ved å ha både et knugende grep om markedet og ved å bygge slike planmessige inkompatibiliteter inn i systemene presser Microsoft sine kunder til å betale på nytt og på nytt for de samme produktene.
«Skolen skal ikke være en plass for å eksperimentere med IKT-løsninger» framholder rektorer og foreldre. Med dette som argument anbefales fortsatt bruk av en eneste driftsplattform. Går vi tilbake i tid finnes en liknende argumentasjon da ordet bil var synonymt med T-Ford http://www.hfmgv.org/exhibits/showroom/1908/model.t.html:

The first production Model T Ford was assembled at the Piquette Avenue Plant in Detroit on October 1, 1908. Over the next 19 years, Ford would build 15,000,000 automobiles with the Model "T" engine, the longest run of any single model apart from the Volkswagen Beetle. From 1908-1927, the Model T would endure with little change in its design. Henry Ford had succeeded in his quest to build a car for the masses.
Det er relativt enkelt å tilbakevise antagelsen om at T-Ford eller Folkevogn er de mestselgende bilmodeller verden har sett (History's best-selling car http://www.suntimes.com/output/auto/car-news-car11.html):

Some people still think the top-selling car of all time is the Ford Model T or Volkswagen Beetle. Nope, it's the Toyota Corolla, the latest version of which has gone on sale as an early 2003 model. Corolla production has been staggering. More than 25 million have been sold in 142 countries since the car was launched in Japan in 1966 - and in America two years later. The new Corolla is the ninth-generation model.
Poenget med å hente fram eksempler fra teknologihistorien er å vise at det ikke finnes en løsning som gir jobbtrygghet for framtida, eller har enerett på å selge mest. Men det er en mer alvorlig antagelse som gjøres av lærere og foreldre når det argumenteres med jobbsikkerhet ved valg av dataløsninger. Jon Bing illustrere problemstillingen til fulle i et intervju med Dagbladet (17.06.2001):

Det er vanskelig å være spåmann. Det har vært to viktige endringer de siste tjue årene jeg ikke så: PC-revolusjonen og www-nettet. Jeg forutså dem slett ikke. Det er som med brukerundersøkelser. Spør du brukere hva de drømmer om, vil de ha det de bruker i dag, bare litt bedre. Hva drømmer et menneske i skrivemaskinalderen om? En rettetast. Han ville ikke komme på å be om en PC.
Bing får fram at man ikke kan forutse framtida. Om man påstår at dagens drømmer vil være teknologibruken om 10-20 år, når dagens elever skal ut i jobb, så vil en bli skuffet. Hva slags verktøy som om 10 år vil gi jobbtrygghet er vanskelig å spå. Derfor bør en legge til grunn noen andre premisser. Morten Søby har fortalt litt om hva premissene kan være i en kommentar i en evalueringsrapport fra Uppsala universitet (11. mars 2002):

I morgendagens skole brukes tekstbehandling, regneark og Internett som naturlig del av læringsaktivitetene og når elevene skal vurderes. I morgendagens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier. Eksempelvis håndholdte datamaskiner og SMS. Gjennom en digital portfolio sikres hver elev en multimedial dokumentasjon fra arbeider og oppgaver. Det eksperimenteres med dataspill. Via høy båndbredde har alle adgang til faglig relevante tjenester og ressurser. Det er utviklet programvare som tar utgangspunkt i elever og lærernes behov. Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT. Visjonene om morgendagens skole er utgangspunktet for ITUs forsknings- og utviklingsarbeid.

9 En reklamefri skole

Skolelinux-prosjektet har også som forutsetning at ingen leverandør av IT-løsninger skal bruke norsk skole som utstillingslokale for enkeltprodukter, eller levere systemer som fremmer reklame på elevdatamaskinene.

Tar en førerkort lærer en å ferdes trygt i et trafikkbilde i stadig endring. En lærer ikke å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig. Skal elevene være i stand til å skape framtida, må skolene satse på læring, kreativitet, og skaperevne.

Bruk av forskjellige produkter burde være en del av skolens bevisstgjøring av elevene i hvilke valg en står overfor ved læring med IKT. Derfor kan det være en fordel å tilby elevene bruk av både to og tre forskjellige løsninger og systemer. Elevenes personlige valg av verktøy bør få en større plass uten at dette behøver å koste mer, noe denne rapporten viser i kapittel 5 side [*].


3 Utfordringene til utviklingsprosjektet

Selv om skolene kan laste ned programvaren uten å betale, medfølger en rekke kostnader ved utvikling, oversetting, innføring og drift av skolens datasystemer. Mexico har vært uheldige ved innføring av IKT i skolen refererer Wired News (Extremadura Measures: Linux (19.04.2002) http://www.wired.com/news/business/0,1367,51994,00.html):

Det offentlige i utviklingsregioner verden rundt har ivrig omfavnet bevegelsen som lager fri programvare som et virkemiddel til å kutte IT-budsjettene. Men initiativene for bruk av fri programvare mislykkes når byråkrater tror de slipper å investere i IT-systemene. Ta for eksempel Mexicos skoler der en i 1998 skulle installere Linux i 126 000 offentlige skoler. Myndighetene sendte ut CD-er til skolene uten å lære lærere bruk av systemet, og hvordan en må kontraktere IKT-driftsansvarlige til administrasjon av systemene.
Wired News rapporterer videre om en region i Spania som har tatt i bruk Linux som sitt offisielle operativsystem i skoler og offentlige kontorer i håp om å komme ut av regionens teknologiske etterslep. Jordbruksområdet grenser til Portugal, og det vil være første gang et offentlig skolesystem i Europa skifter til programvare basert på åpen kildekode. Myndighetene har laget 80 000 CD-er med Debian Linux (som Skolelinux også bygger på). Med følger programvare som spenner over alt fra tekstbehandlere til en nettleser. CD-en sendes til et område med 670 skoler, og distribueres til offentlige skoler som vedlegg til aviser.

«Å tilgjengeliggjøre fri programvare - som er laget for bruk i utdanning, men også som en mulighet for borgerne til personlig og profesjonelt bruk - er et nøkkelpoeng for å lære det teknologiske språk,» forteller regionens utdanningsminister Vazquez de Miguel.
Prosjektet ble startet ut fra et behov for rimelig, «lett-å-bruke» system for å utstyre regionens 32 teknologisentre hvor borgere kan ta grunnleggende datakurs uten og betale. Myndighetene regner med at fri programvare vil spare samfunnet for rundt 63 millioner kroner i året.

Med tanke på hva som har skjedd i Mexico forteller Vazquez de Miguel at tilsvarende ikke vil skje i Extremadura. Her vil brukerne få opplæring, og ikke bare en CD i posten:

«Beslutningen om å inkorporere (Linux) er ikke en isolert beslutning, eller en begrenset utdeling av programvare,» forteller ministeren, og legger til at trening av Extremadura lærere i bruk av systemet, og inkorporere datamaskinene i klasserommet er prioritert av myndighetene.

Utfordringene i punktform

7. august 2001 påpekte IT-koordinator Stein Lier i Akershus fylkeskommune en rekke punkter som berører konsekvensene ved omlegging til rimeligere dataprogram. Seks av ni punktene gjengis her da de berører innføring av annen programvare i skolen, uavhengig om dette er oppgradering av dagens programvare fra dagens leverandør, eller andre leverandører:

  1. Usikkerhet mht. framtidig dugnadsvilje hos utviklerne som ofte jobber gratis
  2. Driftsproblemer ved overgang til det «ukjente»
  3. Usikker support fra støtteapparat
  4. Kompetansebehov hos skolenes systemansvarlige ved eventuelt skifte til ny plattform
  5. Manglende læremidler til undervisning i datafagene
  6. Opplærings- og kompetansebehov på lærersiden
Punktene har hele tiden vært en påminnelse for prosjektet. Spesielt da kunnskapen blant IKT-ansvarlige er lav i forhold til viktige egenskaper som stabilitet, tilgjengelighet, og brukbarhet. Premisset er ofte en iboende endringsmotstand der lærere ikke vil bytte system, uavhengig hva slags system det er snakk om. Et annet viktig premiss er at det ikke gis opplæring i mer enn ett system selv om fagplaner i f.eks. IKT-driftsfag i videregående skole har to plattformer som pensum.

I andre sammenheng har vi møtt IT-sjefer i privat sektor som slår fast at det er enkelt å få tak i tung og rimelig Unix og Linux-kompetanse. Det er langt mindre fare for å få tak i folk som ikke kan systemene om en satser på Linux. Dette står i motsats til personer med Windows-kompetanse, forteller sjefene. På Windows-plattformen har færre kjennskap til hva som skjer, og hvordan systemene skal driftes.

Den største utfordringen i svært mange skoler er at IKT-ansvarlig som oftest er en person som er utpekt til å gjøre en jobb, uten tilsvarende oppfølging i hva som skal gjøres (se kapittel 5.3 side [*]). Med dette som forventning er det passende å nevne mandatet til dette forprosjektet som fikk støtte av det daværende Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet:

Vi søker om 200.000 kroner til et forprosjekt for å sikre realistisk finansiering av utviklingsprosjektet Skolelinux som skal gi norske skoler fri programvare på nynorsk og bokmål. (...)

Skolelinux-prosjektet skal kvalitetssikre programoversettelsene til nynorsk og bokmål sammen med Språkrådet. Prosjektet skal tilby lærebok i bruk av elektroniske dokumenter, og driftshåndbok. Det skal settes opp en sentral driftsmodell som passer til fiberskole-prosjektet, noe Linux er tilrettelagt for. Det skal utarbeides kursopplegg for driftsansvarlige på skolen.


next up previous contents
Next: 3 Personvern og datasikkerhet Up: Skolelinux-prosjektet Previous: 1 Sammendrag   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09