next up previous contents
Next: C. Casestory tilsendt Statens Up: Skolelinux-prosjektet Previous: A. Ope innhald -   Contents

Subsections


B. Skolelinux - opphavsrettslige forhold

Notat
Til: Skolelinux  
Fra: Simonsen Føyen Advokatfirma v/ Ragnar Lindefjeld
 
Dato: 25.02.02  
Vedr.: Skolelinux - opphavsrettslige forhold  

1. Innledning

Notatet drøfter noen opphavsrettslige aspekter i forhold til prosjektet Linux i Skolen. Oppdragets omfang medfører at dette notatet ikke kan gå i dybden vedrørende de forhold som tas opp, men må leses som et oversiktsnotat. Til dette kommer at det på tidspunktet for dette notatet ikke foreligger norsk lovgivning eller rettspraksis som omhandler opphavsrettslige spørsmål som en følge av bruk av Linux. Oppdraget har ikke muliggjort et grundig søk etter internasjonal praksis på området.

2. Terminologi

Linux er basert på det som kalles «Open Source software». Dette kalles heretter «åpen programvare».[*] Uttrykket blir brukt som en motsetning til «proprietær programvare» som betegner all annen programvare.

3. Problemstillinger

Hovedspørsmålet er hvilke juridiske forhold man bør være klar over dersom man velger å basere IT-systemer på åpen programvare. Om programvaren er Linux eller annen programvare med åpen kildekode er for så vidt irrelevant.

Videre er rapportens kapittel 2 gjennomgått med sikte på å kvalitetssikre de vurderinger av juridisk art som er gjort der. Til slutt nevnes andre problemstillinger av juridisk karakter Linux i skolen prosjektet bør være oppmerksomme på.

Vi understreker at notatet ikke tar stilling til om prosjektet er hensiktsmessig eller bedre enn et system som benytter seg av proprietær programvare.

4. Opphavsrettslige aspekter ved LINUX - en oversikt

Opphavsretten i Norge er i utgangspunktet regulert i Åndsverkloven[*].

Opphavsrett innebærer følgende hovedtrekk, den gir opphavsmannen en enerett til å fremstille nye eksemplarer av verket, og den gir opphavsmannen enerett til å spre eksemplarer blant almenheten.

Forutsetningen for opphavsrett er at det som er skapt har såkalt verkshøyde. Verkshøyde innebærer at verket er et resultat av opphavsmannens egen kreative innsats, og at det har en viss originalitet.

For å forstå opphavsretten er det helt sentralt at man skiller mellom opphavsretten til verket, og eiendomsretten til et eksemplar av verket.

Forskjellen illustreres ved den rådighet innehaveren får. Eiendomsrett gir rettigheter i forhold til det konkrete fysiske eksemplaret (boken for eksempel), og kun det. Opphavsrett er derimot eneretten til utformingen av eksemplaret, og dermed mangfoldiggjøring og spredning.

Hovedregelen i åndsverkloven er at skaperen av programvare har opphavsrett til denne. Den er proprietær. Dersom en tredjemann ønsker å benytte seg av programvaren må han anskaffe en bruksrett til den gjennom en avtale med opphavsmannen, en såkalt lisens.

Opphavsretten er et kompromiss mellom opphavsmennenes berettigede forventning om å tjene penger på sin intellektuelle innsats, og almenhetens (samfunnet) berettigede forventning om at nyvinninger av teknisk og annen art skal komme hele samfunnet til gode. Der det vernede verket foreligger i digital form kommer opphavsmannens enerett under et sterkt press da kopiering kan foretas helt uten generasjonstap, og spres over hele kloden via for eksempel Internett. I tillegg kommer at det digitale verket kan representere stor økonomisk verdi, og dermed er incentivet for ulovlig kopiering til stede.

Utgangspunktet i åndsverkloven er dermed det motsatte av utgangspunktet for åpen programvare. Dette er mulig å gjennomføre fordi opphavsmannen, med visse unntak, avtalemessig kan regulere hvordan andre kan utnytte hans verk.

For åpen kildekode ( i alle fall hva gjelder Linux), har dette blitt løst ved at den opprinnelige utvikleren har frigitt kildekoden under forutsetning om at visse regler for bruk og videreutvikling blilr fulgt. Disse reglene er samlet i GNU - lisensen[*]

Det grunnleggende juridiske problem vedrørende en utredning av rettighetsforhold til programvare ligger i å kartlegge brukerens hjemmel (eller rettsgrunnlag) for å foreta disposisjoner over programvaren. Dersom brukeren er den samme som utvikleren vil hans rettigheter følge av opphavsretten i den jurisdiksjonen vedkommende befinner seg. Dersom brukeren ikke er opphavsmannen må han ha et avtalegrunnlag for de disposisjoner han foretar. Utstrekningen av hans rettigheter må da søkes i avtalen.[*]

Dersom Linux velges som operativsystem i skolen vil skolens rettigheter, oppsummeringsvis, omfatte:

Det nærmere innhold av disse friheter, og på hvilke vilkår de kan utøves, fremgår av GNU. Det vil ikke bli gitt noen detaljert redegjørelse for disse her.

Bruk av åpen programvare er ikke rettslig risikofri. Det kan være vanskelig for den som anskaffer et program å vite om hele eller deler av kildekoden er plagiert ulovlig fra en tredjemann. Dette kan medføre brudd både på opphavsrett og patentrett. Det kan også tenkes juridiske problemstillinger i forbindelse med avtalerettslige problemer, som for eksempel hva som skal til for å være bundet av GNU, det kan tenkes at det kan komme ufravikelige lovregler i strid med GNU osv.

Konklusjonen under dette punkt er at bruk av Linux-basert programvare vil gi rett til å oversette / tilpasse programvaren til bokmål, nynorsk, og samisk i den utstrekning man har behov for dette.

5. Hvordan kombinere åpen programvare med annen programvare?

Som et utgangspunkt er det ikke noe juridisk i veien for en integrasjon av åpen og proprietær programvare.

Det er for eksempel fullt mulig å kjøre proprietær programvare på Linux operativsystem, og det er ingen rettslige forhold som skulle gjøre det problematisk å kjøre både åpen og proprietær programvare ved siden av hverandre. Den åpne programvaren vil være regulert av en lisens, og den proprietære av en annen.

Dersom man i skolen ønsker å integrere proprietær programvare i åpen, vil det etter vår oppfatning være et forhandlingsspørsmål mellom leverandør og skole hvor mye en lisens vil koste i forhold til den bruk, antall brukere etc., som skolen har behov for. Dersom skolen ønsker rett til å tilpasse programvaren, for eksempel oversette til nynorsk og distribuere denne versjonen fritt innen skoleverket må også dette være gjenstand for forhandlinger mellom skole og leverandør.

6. Kommentarer til rapporten.

Rapporten inneholder en del vurderinger av juridisk art. Grovt sett nødvendiggjør disse ikke omfattende kommentarer. Vi skal likevel peke på et par unøyaktigheter:

Det heter i pkt. 4.4.1 første avsnitt nederst, at dersom du åpner en bok for å bla i den uten opphavsmannens tillatelse er det en krenkelse av hans åndsverk. Dette er nok en misforståelse av opphavsretten. Opphavsretten regulerer ikke hvem som har rett til å disponere over enkelteksemplarer av et vernet verk. Det reguleres av den private eiendomsrett. Det opphavsmannen forbyr leseren i eksempelet er å kopiere boken i strid med åndsverkloven. Dessuten vises til retten til å kopiere en bok til privat bruk i åndsverklovens § 12.

Vi anbefaler derfor at det første avsnittet omformuleres i tråd med dette.

Det som er nevnt nedenfor i samme avsnitt er kanskje også noe upresist. Endringen som forbød fremstilling av private eksemplarer av datamaskinprogrammer i åndsverklovens § 12 ble innført allerede i 1995 som et ledd i tilpasningen til EU-direktivet om vern av datamaskinprogrammer.

Omfanget av retten til å fremstille eksemplarer av datamaskinprogram fremgår av ådsverksloven § 39 i-h, som også ble innført som et ledd i nevnte EU-tilpasning. Dette er altså ikke noe nytt i norsk lovgivning slik rapporten gir uttrykk for.

Når det hevdes at en elektronisk bok ikke kan lånes bort er dette upresist. Dersom boken foreligger på et fysisk medium (CD-plate eller lignende) kan CD-en lånes bort. Dette følger av åndsverkloven § 19, og er et resultat av det grunnleggende skille mellom eiendomsretten til eksemplaret og opphavsretten til verket.

Retten til å disponere over eksemplaret følger som nevnt av den private eiendomsrett (på samme måte som man kan låne bort en bok, en sykkel, en bil). Det er heller ikke slik at man ikke kan kopiere innholdet av en CD med musikk til ens personlige PC og dermed avspille musikken samtidig på stereoanlegget i stuen og på PC-en på arbeidsrommet (åndsverklovens § 12.)

Derimot er det korrekt at et maskinlesbart eksemplar av dataprogram ikke kan lånes ut. Dette følger av åndsverkloven § 19 2. ledd, som er ett unntak for denne type verk.

7. Annet

Bruk av åpen programvare medfører ikke at skolene ikke blir underlagt noen restriksjoner i sin IT - bruk. Som vist over er selv bruken av åpen programvare underlagt regler (GNU-liensen.) I tillegg kommer at det er et offentligrettslig rammeverk rundt bruken av IT. Personvern er for eksempel et sentralt tema ved all databehandling, og kanskje særlig for skoler.[*]

Betydningen av bruk av åpen kildekode har ingen prinsipiell betydning for forholdet til ulike regelverk skolene er underlagt. Det har for eksempel ingen betydning for skolens forpliktelser i henhold til personvernreglene om skolen bruker åpen programvare eller ikke.


next up previous contents
Next: C. Casestory tilsendt Statens Up: Skolelinux-prosjektet Previous: A. Ope innhald -   Contents
Knut Yrvin 2002-05-09