Skolelinux-prosjektet er i full gang. Prosjektet var opprinnelig delt i tre; bestående av systemdelen, språklig del og innføringsbiten. I perioden fra 2. juli 2001 til 15. april 2002 har utviklere og oversettere jobbet rundt 11 500 timer totalt med oversetting og tilrettelegging av Skolelinux. Grensesnittet til over 340 brukerprogram er oversatt til nynorsk og bokmål. Til nå er nettleser og e-post-program oversatt til nordsamisk. I regi av Universitetet i Tromsø er det også satt i gang et omfattende arbeid med å lage dataord på nordsamisk.
I løpet av prosjektperioden har Bjerke videregående skole lansert sitt IT-kort for elever i bruk av StarOffice i en faglig-pedagogisk sammenheng. Kjell Aarflot har testet ut StarOffice og OpenOffice.org på Jessheim videregående skole fra høsten 2001. Det er opprettet kontakt mellom Bjerke og Jessheim. Det pågår også nyskapningsarbeid i NIO-prosjektet der lærere prøver ut nye studieopplegg for læring med IKT i skolen.
Norsk nettskole har allerede en rekke kurs for lærere i faglig-pedagogisk bruk av IKT i skolen. Gjermund Eikli forteller at de kan tilpasse sine kursopplegg. Det er også en innledende dialog med Torbjørn D. Moe fra Læringssenteret.
Skolelinux startet innledningvis med de tre første hoveddelene, for så å inkludere delen med elektroniske læremidler og nettbaserte kurs etter prosjektet traff to representanter fra Norsk nettskole hos Norsk kultursentrum på Ørsta 6. mars 2002.
| Hoveddel | Aktivitet | Utviklere | Brukere |
| Språk | Samisk | Oversettere | Elever/Lærere |
| Nynorsk | Oversettere | Elever/Lærere | |
| Bokmål | Oversettere | Elever/Lærere | |
| Systemet | Installasjon | Ingeniører/Studenter | IKT-ansvarlige |
| Oppsett | Ingeniører/Studenter | IKT-ansv/Lærere | |
| Innføring | IKT-driftshåndbok | Ingeniører/NIO/Forlag | IKT-driftsansvarlige |
| Veiledning | NIO | NIO-prosjektet | |
| Nettbasert kurs | NIO/Nettskolen/LS | Lærere | |
| Læremidler | Bruk av el-dok | LS/ITU/Lærere/NS/NIO | Elever/Lærere |
| Studieopplegg | LS/Lærere/NIO | Elever/Lærere |
LS=Læringssenteret, NS=Norsk nettskole, ITU=Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning, NIO=Nynorsk inn i IKT-opplæringa.
Prosjektet er langt mer komplisert enn slik det framstår i tabellen.
Kapittel 1.3 side ![[*]](/usr/share/latex2html/icons/crossref.png){kind=icon}
om bidragsytere
gir en langt bedre oversikt over antallet deltakere og roller i prosjektet.
Når «produktet» Skolelinux nærmer seg sin endelige form må kvalitetssikring
ha en mer framtredende plass.
Første prosjektgraf viser utviklingen fra 2. juli 2001 til begynnelsen av november. Den andre prosjektgrafen viser utviklingen fra november 2001 til og med mars 2002. Prosjektgrafen er delt i tre. Øverste del illustrerer utvikling og test av installasjonsrutiner og forenklet oppsett. Midtre del illustrerer oversettelsesløpet. Nedre del illustrerer samarbeidet med innføringsprosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa, og utviklingen av IKT-driftshåndbok.
Andre prosjektgraf illustrerer en rekke leveranser som installasjonsrutine, oppsett, og nordsamisk. Videre er relasjonen med Norsk nettskole tatt med.
Arbeidet så langt har tatt 11 500 timer. En så stor mengde timer gjør at det blir enklere å estimere det endelige antallet timer som vil gå med til prosjektets sluttføring. Under har vi laget en oppstilling av hvor mye tid som er brukt på oversetting av programmer til forskjellige målformer, for så å gi et estimat over hva som gjenstår.
I dag er oversettelsesprogrammene svært enkle å installere og bruke på Linux-plattformen. Det tar under en arbeidsdag å lære opp oversettere i bruk av verktøyet. Deretter handler arbeidet om å gjøre selve jobben. Selve oversettingen er relativt enkel, men å sjekke konsistens og sammenhenger krever betydelig med tid.
Når man skal starte med oversetting av et nytt språk, krever det mer i oppstarten av prosjektet. Tastatur, tegn og verktøy må tilpasses. Mangler dataord i språket må de lages. Det tar tid å utarbeide ordlister med datatermer og anbefalinger om hvilke ord som bør velges ved oversetting. I oppstartsfasen stilles det også betydelige krav til kvaliteten på oversettelsene slik at en fremmer konsistens i menyer og på knapper.
Mange undervurderer hvor viktig det er å få opplæring i oversetting. Det tar fort flere uker å sette seg inn i arbeidet før en får oversatt om man ikke har noen å spørre. Får man hjelp innledningvis bruker en rundt en dag på å lære nok til å begynne med oversetting. Dette forutsetter at utviklermiljøet er satt opp på forhånd og at oversettere kan versjonshåndteringssystemer fra før. Hvis ikke utviklingsmiljøet er på plass, og man mangler kompetanse på versjonshåndtering, så tar dette i underkant av en uke å bli kjent med for hver oversetter.
| Oppgave | Antall timer |
| Oppsett av tegnsett (50t pr bruker) | 6 x 50 |
| Verktøystøtte (70t pr bruker) | 6 x 70 |
| Oversetting/kvalitetssikring av edu-program | 50 |
| kommunikasjon (e-post ol.) | 50 |
| Oversettelse av kdelibs.po | 80 |
| Dataordliste | 60 |
| Nettleser, nspblugin, libkonqueror | 15 |
| Organisering | 40 |
| Arbeide med søknaden | 40 |
| Organisering av Petter Reinholdtsen | 130 |
| Språkmøte i regi av Universitetet i Tromsø | 7 x 16 |
| Totalt | 1 297 |
De som oversetter brukerprogram til nynorsk er stort sett kjent med Linux som utviklingsplattform. Det gjør at mye av det arbeidet oversettere av Nordsamisk må gjøre, allerede ligger på plass ved installasjon av Linux.
| Omsetjing | Menyer, knapper | Hjelpetekster |
| kdeadmin | 45 | 70 |
| kdebase | 200 | 300 |
| kdeedu | 50 | 75 |
| kdegames | 60 | 90 |
| kdegraphics | 35 | 50 |
| kdemultimedia | 50 | 75 |
| kdenetwork | 100 | 150 |
| kdepim | 50 | 75 |
| kdesdk | 120 | 180 |
| kdetoys | 10 | 15 |
| kdeutils | 55 | 80 |
| koffice | 100 | 150 |
| fellesfiler | 150 | 225 |
| Til saman KDE | 1 025 | 1 535 |
| Andre - ikkje KDE | 1 000 | 1 000 |
| Totalt | 2 025* | 2 535 |
(*er gjort allerede)
Oversetting til bokmål følger stort sett samme tempoplan som nynorskoversettelsene. Vi har erfart at nynorskoversettelsene kommer noe raskere på plass enn bokmålsoversettelsene.
| Oversetting | Menyer, knapper | Hjelpetekster |
| kdeadmin | 45 | 70 |
| kdebase | 200 | 300 |
| kdeedu | 50 | 75 |
| kdegames | 60 | 90 |
| kdegraphics | 35 | 50 |
| kdemultimedia | 50 | 75 |
| kdenetwork | 100 | 150 |
| kdepim | 50 | 75 |
| kdesdk | 120 | 180 |
| kdetoys | 10 | 15 |
| kdeutils | 55 | 80 |
| koffice | 100 | 150 |
| fellesfiler | 150 | 225 |
| Til saman KDE | 1 025 | 1 535 |
| Andre - ikke KDE | 1 000 | 1 000 |
| Totalt | 2 025* | 2 535 |
(*er gjort allerede)
For oversetting av OpenOffice.org brukes ordlister på rundt 6 500 ord. Ordlistene oversettes først til nynorsk og bokmål før selve oversettingen av OpenOffice.org.
| Oppgaver | Timer | Gjenstående timer |
| Ordliste på bokmål | 200 | 100 |
| GUI bokmål | - | 1 100 |
| Hjelpetekster bokmål | - | 2 200 |
| Totalt | 200 | 3 400 |
| Ordliste på nynorsk | 100 | 200 |
| GUI nynorsk | - | 1 200 |
| Hjelpetekster nynorsk | - | 2 200 |
| Totalt | 100 | 3 500 |
Forslag til videre arbeide
| Oppgave | Timer |
| Prosjektledelse | 1 000 |
| Installasjonsrutinen | 800 |
| CD-plata | 550 |
| Tjenester (brannmur, cfengine osv.) | 1 100 |
| Tynn klient (HiO) | 500 |
| Kurs for oversettere | 140 |
| 10 presentasjoner | 200 |
| Totalt | 4 290 |
| Oppgave | Timer |
| IKT-driftshåndbok (NITH) | 1 000 |
| Eksterne møter | 80 |
| Totalt | 1 080 |
| Oppgave | Timer |
| Utviklersamling i februar 2002 | 720 |
| Parallelle uviklersamlinger i mars 2002: | 450 |
| Utviklersamling i april 2002 | 300 |
| Totalt | 1 400 |
| Oppgave | Timer |
| Søknadsprosess | 2 uker |
| Mandat og strategi | 1 uke |
| Møter: 22 møter à 2-3 dager | 11 uker |
| Innspill | 2 uker |
| Arkitektur | 2 uker |
| Juridiske vurderinger | 2 uker |
| Gevinst/tap | 2 uker |
| Strukturering | 4 uker |
| Skriving | 8 uker |
| Totalt | 34 uker = 162 dager = 1 296 timer |
Vi nevner her en rekke steder der Skolelinux har hatt møter med representanter og grupper fra andre organisasjoner. Totalt har vi møtt over 488 forskjellige personer fra de forum som er listet opp her:
| Forum | Dato |
| Akershus fylkeskommune | 20. august |
| Nynorsk inn i IKT-opplæringa | 30. august |
| Kommunens sentralforbund | 11. september |
| Uformelle samtaler med regjeringa | 17. september |
| Språkrådet | 14. oktober |
| Larvik kommune | 25. oktober |
| Dataamatørforeningen | 31. oktober |
| Fylkeskommunalt IT-forum | 11. november |
| Lærerkonferanse i regi av høgskolen i Vestfold | 13. november |
| Bjerke videregående skole | 22. november |
| Møre og Romsdal fylkeskommune | 30.-31. november |
| Norsk Målungdom | 12. desember |
| Forum | Dato |
| Forbrukeravdelingen i Barne-, og fam.departementet | 4. januar |
| Borre kommune (Horten) | 25. januar |
| Gyldendals IKT-konferanse | 12. februar |
| Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning | 22. februar |
| Akershus fylkeskommune (testskoler) | våren 2002 |
| FASIT (Faglig Arena for Student-IT) | 14.-15. mars |
| Høgskolen i Buskerud | 15. mars |
| Toppmøte om nynorsk programvare | 19. mars |
| Nynorsk kultursentrum | 6. mars |
| Oppland fylkeskommune | 9. april |
| Sør-Trøndelag fylkeskommune | 11. april |
| Sun Norge | 15. april |
| Norsk regnesentral | 18. april |
| Skolverket i Sverige | 27. april |