Linux i skolehverdagen'>
"https://localhost:10000/"'>
"https://tjener.intern:10000"'>
"http://rom-o-matic.net"'>
"http://www.chiark.greenend.org.uk/~sgtatham/putty/"'>
]>
Knut
Yrvin
knuty@skolelinux.no
Harald
Thingelstad
harald@skolelinux.no
Kurs i Skolelinux
Klaus Ade
Johnstad
klaus.johnstad@holmlia.gs.oslo.no
v1.3, 21. juli 2007
1.3
2007-07-21
Petter Reinholdtsen
Relisensiert som GPL, se <200707170200.12642.holger@layer-acht.org> på
debian-edu@lists.debian.org.
1.2
2003-06-09
Knut
Lagt til kapittel om Knoppix (en enkel måte å komme igang).
1.1
2003-03-20
Knut
Lagt til kursoppgaven. IKT-drift og investeringsbudsjett. Skolens datanettverk.
1.0
2002-09-25
Harald
Kursdokumentasjon og oppgaver er frigitt i første utgave
0.9
2002-09-20
Knut
Relicensed under the GFDL.
0.8
2002-09-14
Knut
Dette er kursdokumentasjonen for Skolelinux. Kurset lisensiert under
GNU
General Public License som sikrer at læremidlene er
fritt tilgjengelig.
Frihet er ikke det samme som
gratis. Lisensen bestemmer at du skal gjøre mot
andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Definisjon av frihet i
det gyldene bud er ikke det samme som gratis. Bruksretten til
kursdokumentet kan også sammenliknes med lærebøkene i skolen. Bøkene
er fritt tilgjengelig for elever og lærere, men ikke
gratis. Artikkelen Tvilsomme
sengekamerater av den prisbelønnede forfatteren
Eirik Newth forklarer hvorfor Skolelinux-prosjektet ønsker å styrke
dine brukerrettigheter til elektroniske dokumenter. Artikkelen ble
først publisert på kulturnett.no 18. desember 2002.
Lærekreftene i skolen koster mange ganger mer enn læremidlene. Lærere
er der for å sikre en solid og grundig læringsprosess. At kunnskapen
er fri betyr ikke at det er gratis å lære. Lærere framfor noen vet
dette. Tar man tiden til hjelp er det fullt mulig å lære seg Linux på
egenhånd uten en solid og grundig læringsprosess. Vi anbefaler deg å
følge veiledet kurs når man prøver ut Skolelinux. Anbefalingen gjelder
spesielt om man er IT-veileder eller IT-ansvarlig i skolen. Dette
koster litt, men ikke mer enn alle timene man sparer ved å gjøre alt
selv. Læringsprosessen koster selv om læremidlene er fritt
tilgjengelig.
Noen lærere har erfart relativt store problemer med Skolelinux. De får
ikke installert, man kommer ikke ut på Internett, eller andre tekniske
forhold som ser ut til å være uoverstigelige. Andre lærere rapporterer
om gode resultater hvor det også er avholdt nynorskeksamen
med Skolelinux og OpenOffice. For å unngå de
mest uheldige vurderingene ved utprøving av Skolelinux har vi samlet
sammen et knippe med
testskoler. I oversikten finner du
e-post-adresser til lærere som har fått det til, og kan gi gode
råd. Forbrukerreådet har også laget en artikkel om
Brukte PC'er i skolen. Her forteller
Martin Langsjøen hvordan man går fram. Et av de viktigste rådene er å
lage et testnettverk av brukte datamaskiner, gjerne i samarbeide med
en av brukt-PC-leverandørene.
Innledning
Det er ikke brukerterskelen som er problemet med innføring av Linux
skriver adjunkt og IT-ansvarlig Frode Stiansen på Birkenlund
barneskole i Arendal:
Brukerterskelen er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til
win95.
Dette følges opp av Marit Strømsøe, mediatak og
IT-ansvarlig på Holumskogen skole.
Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg
tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det
Utfordringene med innføring av Linux ligger helt andre steder
forteller:
Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter
på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem.
Kommuneansatte IT-folk fortsetter å anbefale Windows selv om flere
skoler og mange kommuner velger fri programvare. Man må forvente seg
motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne
krefter, rapporterer nettmagasinet Landbruk. Bindinger mellom kjøper
og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler
av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å
få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme
innhold og samme virkning til en lavere pris.
I april 2003 vedtok Kommunenes sentralforbund å støtte utvikling og
bruk av programvare med åpen kildekode. Målsetninger er å bidra til
økte valgmuligheter og lavere kostnader mht. anskaffelse og bruk av
programvare.
Begrunnelsen er at enkelte leverandører har tilnærmet monopol for sine
produkter innenfor kommunesektoren. Det gjelder særlig innenfor
kontorstøtteprogrammer, operativsystemer for PC, databasesystemer og
nettlesere. Monopoler kan bidra til å hemme utviklingen når det
gjelder kvalitet og innovasjon og gi generelt høyere priser. Derfor er
det i flere land tatt initiativ til bruk av åpen programvare i
offentlig forvaltning. KS vil støtte utvikling og bruk av åpen
programvare, fortrinnsvis i samarbeid med sentrale myndigheter.
Formannskapet i Trondheim bestemte 8. oktober 2002 at kommunen skal
gjøre en reell evaluering av "gratis-alternativer" når det gjøres
beslutninger/innkjøp av standardisert programvare.
I forbindelse med ankaffelse av kontor-programvare (i grunnskolen) bes
rådmannen teste ut en løsning med (for eksempel) OpenOffice (evt også
Skolelinux) på en av skolene, med evaluering og påfølgende
rapportering om erfaringene. I tillegg til pedagogiske og
driftsmessige erfaringer fra skolene, bør rådmannen innhente relevant
informasjon om totale levetidskostnader ved kommersiell programvare
vs. "gratis-alternativer". Skolene oppfordres til å melde seg som
"forsøksskoler", og den/de skolen(e) som velges får disponere den
(eventuelle) økonomiske gevinsten over eget driftsbudsjett.
Høsten 2001 sa Knut Yrvin: Spørsmålet er ikke om skolene vil ta
i bruk fri programvare. Spørsmålet er om skolene vil tvinges til
innføring av fri programvare sammen med budsjettkutt. Rektor må si opp
lærere samtidig som kommunens IKT-avdeling bevilges millionbeløp til
programlisensene som forutsetter langt mer kostbare
PC-oppgraderinger. I en slik situasjon har ikke rektor mulighet til å
priortiere opplæring av IKT-lærere. Hun må prioritere
skolemyndighetenes krav til utbredelse av dataustyr og bredbånd i
skolen.
En undersøkelse viser at kun 1 av 10 kommuner har en IKT-plan. I løpet
av de to siste årene med Skolelinux har vi kun funnet tre IKT-planer
med sammenliknende budsjett. Hamar kommune har laget en plan hvor de
gjøre sammenlikner forskjellige driftsløsninger. Birkenlund barneskole
har laget et IT-budsjett over tre år. Harestad skole i Rogaland har
også laget en IKT-plan.
Et gjennomgående trekk i planene er hvor lite penger hver skole har
til investeringbudsjett. Lærere på ungdomsskoler i Nittedal forteller
at de har 666 kroner i årlig investeringsbudsjett for hver
datamaskin. Skolene har samlet investeringsbudsjett på 40 000 kroner
for 60 maskiner. Dette er penger som skal dekke lisenser, utskriftning
av utslitte datamaskiner og alt annet utstyr.
Hver lærer har 2-3 timer i uka som brukes på brukerstøtte og
drift. Totalt utgjør dette rundt 120-150 timer årlig. Om en
lærerstilling koster skattebetalerne 500 kroner timen, snakker vi om
et personalbudsjett på 50 000 til 60 000 kroner til drift og
brukerstøtte. Det kan hende kommunen har en sentral IKT-koordinator
for alle skolene. I Nittedal har IKT-koordinatoren en stilling på 40
prosent. Totalt har en ungdomsskole et årlig IT-budsjett på 100 000
kroner. Fordelt på 386 elever og ansatte snakker vi om 260 kroner i
brutto IKT-budsjett pr. bruker eller 1666 kroner pr. PC.
Til sammenlikning betaler regionssykehuset i Akershus 30 000 kroner
pr. datamaskin i årlig drift til IKT-staben i Akershus
fylkeskommune. I Nittedal har de 3 fulltids IKT-ansatte som drifter
400 datamaskiner for kommunen. Samlet sett har skolene i Nittedal ett
årsverk til drift av 450 datamaskiner. Årsverket inkluderer all
arbeidstiden til alle skolens driftsansvarlige samt kommunens
IKT-koordinator. Alle beløp er langt fra de 60 000 kronene Telenor
bruker i året pr. PC, eller de 80 000 kronene driftselskapet Eterra
tar i årlig drift av hver kontordatamaskin i datanett.
Kort sagt er det ingen mulighet i skolen til å flotte seg med dyrt og
nytt utstyr. IT-budsjettet til skolen er i beste fall på 1/5 av hva
kommueadministrasjonen har. Skolene har mindre enn 10% av hva Telenor
bruker på IKT-drift hvert år. Med slike beløp er det neste utrolig å
høre IKT-driftsfolk og IT-sjefen i Skoleetaten i Oslo som slår fast at
de har standardisert alt på Windows-plattformen. På samme tid kuttes
134 lærerstillinger i Oslo-skolen.
De få IKT-planene som finnes har et sterkt fokus på utbredelse av IKT
i skolen. Planene viser at Linux koster det halve av hva tilsvarende
løsninger koster med programvare fra Microsoft. Det finnes ingen
faglige eller økonomiske argumenter mot innføring av fri
programvare. Systemene er trygge, sikre og brukervennlige. Rektor kan
velge mellom 10 Linux-maskiner eller 4 Windows-maskiner. Selv om fokus
på økonomi er viktig, er det vel så viktig med faglig-pedagogisk bruk
av IKT i skolehverdagen. Planen for utbredelse av IKT bør også
fokusere på faglig-pedagogisk bruk. Skolen bør også lage en plan for
læring med IKT. Dette kurset fokuserer på utbredelse. Den
faglige-pedagogiske bruken bør også planlegges med samme nøysomhet som
er gjort i IKT-planen til noen få skoler i Norge.
Kurset er delt i seks hoveddeler.
Anskaffelse av utstyr og installasjon av systemet.
Oppsett av tynne klienter.
Opprett brukere
Installere skriver
Gjøre seg kjent med brukerprogram, datanettverket og nett-tjenester.
Hvordan planlegge og budsjettere investering og drift av
datanett i skolen.
Kursoversikt: Lego og kake
Å sette igang med Linux er som og spise opp en hel kake med
marsipanlokk og det hele, alene! Det blir for mye og for
mettende. Derfor anbefaler vi å begynne stykkevis. Man "spiser" Linux
i kakestykker. I tillegg bygges datanettverket opp av
byggeklosser. Det er nesten som lego der byggeklossene består av
skrivere, datamaskiner, kabler osv. Derfor sier vi at man tar i bruk
Linux som man bygger med legoklosser og spiser kakestykke med ett
stykke ad gangen.
Advarsel
. . . jeg er enig i at "datamaskinen er for alle", men jeg er
ikke enig i at drift og system-ansvar er for alle. Jeg mener at
det er og skal være forskjell på bruker og systemansvarlig. Her
syns jeg at man kan sammenligne en datamaskin med en bil; hvor
mange vanlige bilsjåfører kan også reparere sin bil? Det er
forskjell på en bilsjåfør og en bilmekaniker, slik skal det også
være i data-verdenen. Dere som leser dette skal bli
"bilmekanikere", dere er nå lærlinger. Dere skal ikke skjønne
alt med engang!
Du får derfor ha meg unnskyldt hvis det blir litt teknisk her
og der, noe skal jo Linux-konsulentene leve av også :-)
-- Klaus Ade Johnstad - IKT-lærer Holmlia ungdomsskole i
Oslo
&figKake;
Knoppix
Mange er ikke kjent med arbeidsflaten eller skrivebrodet til et
Linux-system. Arbeidsflaten er en samlebetegnelse for det du ser på
skjermen. For å unngå ta man blir bergtatt av et avansert tjenersystem
som Linux er, finnes en forenklet Linux-utgave som kjører direkte fra
en CD. Ved bruk av Knoppix kan man tjustarte med utprøving av
standardprogram i Linux. I går vi mer inn på
hvordan dataprogram kan brukes i nettverk. Programmer som utnytter
datanett for kommunikasjon går gjerne under samlebetegnelsen
gruppevare. E-post er et eksempel på et
gruppevareprogram. Innledningsvis skal vi kun prøve ut arbeidsflaten
og enkle standardprogram. Gruppevare kommer som sagt senere.
Målsetninger:
Se om datamaskinen virker med Linux
Bli kjent med Linux på skrivebordet
Bli kjent med enkle brukerprogram
Standard programvare
Målsetninger:
Prøve ut en rekke standard brukerprogrammer
Bli kjent med mengden tilgjengelige programmer.
Hva slags standard programvare finnes, og for hvor finner man
programmene.
&figStykke5;
Skrivebrod med KDE
Skrivebordsveiviser
Når du logger deg på første gang, vil KDE starte veiviseren for
skrivebordsinnstillinger. Du er ikke nødt til å gjennomføre
veiviseren, hvis du er fornøyd med standardoppsettet. Da klikker du
bare på knappen "Hopp over veiviseren" og "Lukk" i det dialogvinduet
som dukker opp.
Gjennomgang av veiviseren tar ikke lang tid, så du kan like gjerne
gjøre det. Da får du også satt litt personlig preg på arbeidsmiljøet
ditt. Alle trinn har også gode forklaringer i selve veiviservinduet.
Trinn 1: Valg av land og språk. Dette burde være opplagt for
alle. Velg ønsket språk for grensesnittet og programvare. Alt av
programvare som er oversatt til valgt språk vil da "prate" dette
språket. Hvis oversettelse mangler, brukes det engelsk. Klikk "Neste"
når du er ferdig med valget. Dette gjelder for øvrig alle trinn i
veiviseren.
Trinn 2: Systemoppførsel. Her setter du måten du ønsker at systemet
skal reagere til mus og tastatur. Skal de brukes dobbelklikk eller
enkelklikk osv. Når du velger en profil, du kan se i beskrivelses-rute
hvordan profilen virker på oppførselen.
Trinn 3: Det lille ekstra. Her justeres utseende til KDE-miljøet. Hvis
du vil gjøre detaljerte valg, kan du klikke på "Vis detaljer" og få en
liste der du kan velge hvilke effekter osv. du ønsker. Det anbefales
nok at man skrur av de fleste effektene, da disse øker prosessorens
arbeidsmengde uten å være nødvendig for bruk av systemet (dette
påvirker spesielt tynnklient- tjeneren).
Trinn 4: Temavelger. Valg av tema påvirker hovedsakelig farger og vindusdekorasjoner til
KDE-miljøet.
Trinn 5: Ferdig. Du kan nå lagre oppsettet ved å velge "Avslutt".
OBS! Veiviser for skrivebordinnstillinger i KDE versjon 2.2.2 har en bug som gjør at når
du er ferdig med veiviseren, blir skrivebordsbakgrunnen hvit. For å bøte på problemet, logg
ut og logg inn igjen. Da skal alt være i orden.
Kicker
Når du har logget inn i Skolelinux-klienten vil du se
skjermbildet som kanskje er nesten identisk med figuren
nede. Vi sier nesten, fordi du kanskje valgte et annet
bakgrunnsbilde enn det son finnes i bildet. Vi skal nå se litt
på de forskjellige tingene som befinner seg på skjermen. Hvis
man er kjent med Windows-grensesnittet fra før av, ser ikke
ting så annerledes ut.
&figSkrivebord;
Det ligger noen ikoner på "skrivebordet". Prøv å klikke på
dem, se hva som skjer! Det er lett å legge til nye
"snarveier" til for eksempel filer eller kataloger: hold
musepeker over en ledig plass på skrivebordet og klikk på
høyre musknapp. Du vil se en meny som lar deg legge til ting
på skrivebordet. Standardoppsett i KDE er slik at man trenger
kun å klikke på på et ikon en gang (ingen dobbelklikking) for
å åpne filen eller katalogen osv. den representerer. Dette kan
selvfølgelig forandres på, dersom man vil det. Mer om dette i
seksjonen om KDE's Kontrollsenter.
Nederst på skjermen er det et panel som inneholder, blant
annet, mange ikoner. Vi skal nå se litt nærmere på hva de
forskjellige ikoner og ting kan brukes til. Fra venstre mot
høyre: (1)K-meny (hovedmeny der du finner alle programmene),
(2)Vis skrivebord (minimerer alle åpne vinduer slik at du kan
se "skrivebordet"), (3)kommandoskall (åpner et terminalvindu),
(4)kontrollsenter, (5)hjelp, (6)hjemmekatalog (alle dine filer
er her), (7)konqueror (nettleser og filhåndterer), (8)Kmail
(epost), (9)Kwrite, (10)Kspread, (11)Kpresenter. Circa midt
på har vi en matris (12) med fire ruter som har tall
1-4. Disse rutene er snarveier til forskjellige virtuelle
skrivebord som du har tilgjengelig. Standardinnstilling for
alle er 4 virtuelle skrivebord, men det er mulig å ha opptil
16! Du kan velge antall virtuelle skrivebord du vil ha i
kontrollsenter. Ved siden av denne matrisen er det en tynn
uthevet seksjon (13) som har en liten svart trekant som peker
til høyre. Klikk på det så får du opp et snarveipanel som
lister alle virtuelle skrivebord samt aktive programmer i
disse. Etter denne har vi en "tom" seksjon (14). I denne
seksjonen vil det komme en knapp for hvert programvindu du
åpner. Standardoppsett er slik at du vil se knapper for alle
programmer i alle virtuelle skrivebord. Innstillingen kan
forandres på i kontrollsenter. På venstre siden av seksjonen
er to knapper. Disse brukes til å låse skjermen (15) og logge
ut (16). Ved siden av klokken (19) finnes to ikoner. Det til
venstre (17) åpner "Klippern", som er et hjelpeverktøy til
håndtering av forskjellige utklipp i utklippstavlen. Ikonet
til høyre ser ut som en tabell (18) og åpner KDE sitt
kalenderprogram -KOrganizer.
Det er lett å forandre innhold i Kicker etter dine egne
preferanser. Hvis du vil legge til for eksempel en snarvei til
et program, peker du bare på en ledig plass og klikker på
høyre musknapp. Du vil da få opp en kontekstmeny der du kan
velge hva du vil legge til. Like enkelt er det å fjerne ting
også: pek, høyreklikk og velg
Fjern.
Kontrollsenter
Kontrollsenteret i KDE er programmet du bruker for å stille
inn skrivebordsmiljøet slik du vil ha det. I tillegg gir
kontrollsenteret verdifull informasjon om maskinvare og endel
systeminnstillinger. Noen av disse systeminnstillingene er kun
tilgjengelige for administratoren på dataanlegget, men en del
informasjon kan brukerne også lese uten at det er fare for å
endre på oppsettet av systemet.
Vi skal se på kontrollsenteret i to omganger, først som
vanlige brukere, og deretter som administrator.
Vi kan starte kontrollsenteret på tre forskjellige måter: Den
mest iøynefallende er kanskje ikonet på kicker
som vi kan trykke på for å starte
kontrollpanelet. Den neste måten ligger i k-menyen,
som kommer frem når vi trykker på 'K' i kicker. [De litt
viderekommende kan også starte kontrollsenteret med å velge
'kjør kommando' i k-menyen
skrive 'kcontrol'
i vinduet som dukker opp og trykke 'kjør', eller simpelthen
skrive kommandoen 'kcontrol &' i et konsoll.]
Uansett hvilken av disse måtene du velger for å starte kontrollsenteret, dukker det
opp et nytt vindu som ser slik ut.
Helt øverst er det en liten meny med noen enkle valg. Prøv
litt ut dersom du ønsker det. Til høyre i vinduet står det en
kort oppsummering av maskinen og systemet som du er logget inn
på. Til venstre i vinduet er det listet opp en masse greier:
'Enheter', 'Filbehandling', Informasjon', 'Lyd', 'Nettverk',
'Personliggjøring', 'Strømkontroll', 'System', 'Utseende og
oppførsel' og 'Weblesing'.
Vi skal nå gå gjennom disse tingene i tur og orden :)
Dersom du trykker på det lille '+' tegnet til venstre for en
slik systemkategori, åpner du treet slik at det også viser de
elementene som ligger i hver slik systemkategori. Husk at så
lenge du er vanlig bruker, kan du trygt eksperimentere med
disse innstillingene.
Start med å åpne opp 'Enheter'. Nå har du adgang til
systeminnstillinger for mus og tastatur. Trykk på elementet
'Mus' og legg merke til at det høyre feltet i vinduet endrer
innhold. Det høyre feltet er delt opp i to sider med
arkfanene 'Generelt' og 'Avansert'. Den første siden, den som
har arkfanen 'Generelt', er delt i tre hovedfelt:
'Knappeoppsett', 'ikoner' og nederst har vi et felt med
trykk-knapper.
Dette nederste feltet er svært likt for alle modulene i
kontrollsenteret; Knappen helt til venstre aktiverer
hurtighjelp. Hurtighjelp er en såkalt 'online-hjelp' som er
meningen at den skal gi deg relevant informasjon i forhold til
det du holder på med. Trykk på knappen 'hurtighjelp': Som du
ser er dette ikke ferdig oversatt ennå, og om en behersker noe
Engelsk er hjelpen du kan få her svært utfyllende og
nyttig. For å avslutt hurtighjelpen, og du er tilbake i
kontrollsenteret. Den neste knappen, 'Bruk standard oppsett',
tilbakestiller innstillingene på siden du ser på til slik de
var første gang du logget på kontoen din. Knappen merket
'Bruk', aktiverer alle endringene du har gjort i denne
modulen. 'Nullstill' -knappen tilbakestiller innstillingene
til slik de var sist du lagret endringene. Denne knappen kan
du bruke dersom du har gjort endringer du ikke ennå har lagret
(aktivert) som du angrer på.
Det øverste feltet ('Knappoppsett') bruker du til å bestemme
om musa skal optimaliseres for høyre eller venstre
hånd. Feltet under ('Ikoner') bruker du bl.a. til å bestemme
om du skal bruke enkel- eller dobbel- klikk bl.a. på
skrivebordet, om du skal ha ekstra stor muspeker osv.
På den neste siden, den med arkfanen 'Avansert', har du
mulighet til å bestemme mer detaljert hvordan musa vil oppføre
seg.
Trykk nå på modulen for tastaturoppsett. Det er godt mulig at
det nå dukket opp en dialogboks med melding om ulagrede
endringer. Dersom du ønsker å ta vare på de endringene du
eventuelt gjorde i modulen for mus, trykker du 'Bruk', ellers
kan du trykke 'Forkast' for å gå videre uten å lagre
endringer.
Prosessbehandler
Hvis du går inn på "Start"-menyen (den merket med en K) og
deretter inn på "System" og "Prosessbahandler" får du
prosessbehandleren kpm. Dette er et program som viser deg
hvilke prosesser som kjøres på maskina og hvor hardt belastet
den er. Du kan også endre prosessorer som brukeren din har
innflytelse over. Det betyr stort sett dine egne dersom du er
logger inn som vanlig bruker eller alle hvis du er logget inn
som root.
Pakkeadministrator
Pakkeadministrator er et lite verktøy som kan brukes til å se på, installere og fjerne programpakker fra systemet. Det er greit å bruke for nybegynnere, selv om aptitude (som startes fra kommandolinja) er et mye kriftigere og mer effektivt program.
KwickDisk
Beskrivelse av KvickDisk.
Diskettformatterer
Beskrivelse av Diskettformatterer.
Arkivbehandler
Beskrivelse av Arkivbehandler.
DIV
alternativ montering/avmontering av medium.
xkill
Beskrivelse av xkill.
Kate
Beskrivelse av Kate.
Skjermdumper
Beskrivelse av Skjermdumper.
Paint
Beskrivelse av Paint.
PS/PDF fremviser
Beskrivelse av PS/PDF fremviser.
Bildefremviser
Beskrivelse av Bildefremviser.
NoteEdit
Beskrivelse av NoteEdit.
Lydmikser
Beskrivelse av Lydmikser.
Krecord
Beskrivelse av Krecord.
KDE Mediaspiller
Beskrivelse av KDE Mediaspiller.
CD-Spiller
Beskrivelse av CD-Spiller.
Menyredigerer
Beskrivelse av Menyredigerer.
Quanta Plus
Beskrivelse av Quanta Plus.
KBabel
Beskrivelse av KBabel.
KBabel-ordbok
Beskrivelse av KBabel-ordbok.
Kontour
Beskrivelse av Kontour.
Kchart
Beskrivelse av Kchart.
Kpresenter
Beskrivelse av Kpresenter.
Koffice arbeidsområde
Beskrivelse av Koffice arbeidsområde.
Oppgaveplanlegger
Beskrivelse av Oppgaveplanlegger.
KDirAdm
Beskrivelse av KDirAdm.
Utstyr og oppsett
Målsetninger:
Forstå grunnlaget for systemet vi skal sette opp.
Få tak i nødvendig datautstyr for gjennomføring av kurset.
&figStykke1;
Utstyr
Dette kurset skal i hovedsak dreie seg om å sette opp en såkalt
tynnklienttjener. Dette er en maskin som lar deg koble til mange gamle
og ellers ofte ubrukelige maskiner, og la hver av disse klientene
bruke tjeneren som om det var en kraftigere maskin en satt ved.
I løpet av denne leksjonen skal vi se på hvordan utstyret for en
skolelinux-installasjon settes opp.
Dere skal få tak i utstyret som trengs for en første gangs
test-installasjon og sette det opp så dere mener det fungerer.
Vi skal gjøre oss klar for resten av kurset, for installasjon,
uttesting og utforsking av systemet.
For å få prøvd dette ut er vi nødt til å sette opp et lite test-nettverk
bestående av noen få maskiner og noe nettverksutstyr. Vi skal ikke bruke så
mye tid på teori, meningen er å trampe i klaveret og lære av det.
Dere trenger derfor å få tak i utstyret dere trenger så snart som mulig.
Hvis dere får tak i mesteparten av dette til neste leksjon, så er
det rom for en leksjon til mens dere venter på det som er igjen.
Ting har for vane å gå galt på dette området, så det er like greit å
komme i gang.
Vi trenger tre datamaskiner. En som skal fungere som tynnklienttjener,
en som skal være koblet på som tynnklient og en brannmur som isolerer
testinnstallasjonen vår fra resten av nettverket.
Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til.
Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus.
Tjenermaskinen må minimum ha:
Prosessor: 300MHz.
Minne (RAM) : 128 Mb.
Harddisk: 3 Gb.
Skjermkort av med PCI-buss eller fortrinnsvis AGP-buss
To nettverkskort koblet til PCI-bussen på maskinen.
CDrom-spiller.
Dette er det du trenger for å få koblet til en tynnklient til forsøksvirksomhet.
For å kunne koble til fire tynnklienter og bruke dem trenger du
å øke internminnet fra 128 Mb. til 256 Mb.
Skal du ha flere klienter koblet til, kreves mer av maskinen.
Tilsvarende trenger tynnklientmaskinen:
Prosessor: 90 MHz pentium eller bedre.
Minne: 16 Mb
Et skjermkort. PCI-basert eller bedre.
Nettverkskort med boot-prom, en ekstrafunksjon som gjør at en maskin
kan starte opp fra nettverket.
Maskinen trenger ikke noen harddisk koblet til. Har den det, trenger den
ikke røres. Den kan brukes til andre ting.
Maskinen som skal brukes til brannmur kan klare seg med ganske lite, men noe må til:
Prosessor: 133 Mhz pentium eller bedre.
Minne: 12 Mb
To nettverkskort, et for "utsiden" av brannmuren og et for "innsiden".
Støttede nettverkskort:
3com 3c509, 3c59x og 3c90x. Det vil si de fleste av de noenlunde
moderne 3com-kortene.
NE2000-kompatible kort. NE2000 er et gammelt nettverkskort som
lenge har fungert som felles standard for mindre leverandører.
Tulip-baserte kort. Kanskje den beste og mest komplette brikken man
kan basere et nettverkskort på.
Intel EtherExpress PCI-kort. Populært kort blant mange.
RealTek rt8139 og rtl8139+. Mange nyere, billige nettverkskort
er basert på disse systembrikkene.
Diskettstasjon. Vanlig type.
Maskinen trenger ikke harddisk. Vanligvis trenger den heller ikke mus, tastatur eller skjerm.
En arbeidsstasjon bør minst ha:
Prosessor: 133 MHz
Minne: 64 Mb
CD-ROM
Minimums-spesifikasjon for en HUB er:
Hastighet: 10 Mb/s
Porter: 4 stk
I tillegg til overnevnte utstyr gjenstår skriver og
nettverkskabler.
Nettverkskablene må passe til nettverkskort og HUB.
Det antas her at det er et eksisterende nettverk
på stedet som systemet skal testes mot.
Oppstartsløsning
Det er ikke nødvendig med alt det overnevnte utstyret før under
kursets siste to-tre leksjoner. Forenklingen gjøres for å redusere
eventuelle feilkilder. Dette gjør det enklere å konsentrere seg om
innholdet og veiledningen av kurset. Videre gir det oss muligheten til
å vise hvor modulært et Skolelinux-systemet er bygd opp. Det kan
sammenliknes med et slags Lego-byggesett.
En skoletjener 450 MHz, 128MB RAM med to (PCI) nettverksort, boot-bar
CD-ROM, 3GB Harddisk, tastatur, skjerm og mus.
En tynnklientmaskin med 133 MHz, 32MB RAM med et nettverkskort med
boot-prom. Man kan også her ha med skjerm, tastatur og mus om man ikke
satser på en skjermbryter slik at begge datamaskinene kan bruke samme
mus, tastatur og skjerm.
En maskin som kan brukes til brannmur.
To kryssede nettverkskabler. En som skal stå mellom tynnklienten og
tjenermaskinen og en som skal stå mellom tynnklienttjeneren og brannmuren.
I tillegg må vi ha en kabel som skal sitte mellom brannmuren og internettforbindelsen.
En skriver
I begynnelsen kan det være enklere å bruke bedre utstyr enn
minimumskravene til Linux. Man sparer tid både under installasjon og
tilpasning av forskjellige maskindeler. Selv om Linux er overlegent
på å utnytte brukte datamaskiner, så kan nyere bruktutstyr være
enklere i begynnelsen. Hensikten er først å lære seg litt om Linux
for så å kunne koble opp eldre utstyr da man allerede har kjennskap
til hvordan ting skal være.
Oppgaver
Hva er den absolutt minste datamaskinen (i prosessorytelse
og minne) som kjører Linux?
Hva er de minste maskinkravene til tynnklienter i et
Linux-nettverk?
Hva er det minste datamaskinkravene til en tynnklienttjener
i et Linux-nettverk?
Skaff minimumsutrustningen for å kjøre første 9 leksjoner
av kurset i Skolelinux.
Vi regner med at det vil ta et par uker å anskaffe nødvendig
utstyr. Noen har kanskje utstyr stående, og da er saken enkel. Men det
mangler ofte noe utstyr, og da tar tingene litt mer tid. Siden vi
regner med at det vil ta noe tid, vil neste leksjon ta for seg hvordan
man sikrer seg svar på spørsmål når man lurer på noe. Dette er kanskje
den viktigste delen på kurset, og gjør at man sikrer seg gode
relasjoner med hundrevis av hjelpere som har svaret på dine spørsmål.
Kilder:
Nå har vi gjennomgått hva som er nødvendig for å gjennomføre en
testinstallasjon av Skolelinux-systemet.
Tilvalgstoff
Nettverk
Skolelinux er basert på at man kobler maskinene sammen i nettverk.
Det brukes samme type nettverksutstyr som man vanligvis bruker,
i dag vil det si ethernet.
&figArkitektur0;
Den øverste delen av denne figuren viser nettverket på en skole
slik vi vanligvis ser det. Arbeidsstasjoner med og uten skrivere
er satt sammen i et nettverk. Kanskje er det en
filtjener (server) koblet til, og en internettilknytning via
bredbånd eller en isdn-ruter. Gjerne også en brannmur, men denne
er ikke tegnet inn.
Det vi finner nederst på tegningen, i den stiplede ramma,
er det vi først og fremst skal konsentrere oss om i dette kurset.
En tynnklient-tjener, og tynne klienter koblet til denne via et
eget lite nettverk. I løpet av kurset skal vi bruke en brannmur
for å skille testnettverket vårt fra resten av nettverket, men
når vi skal ta dette i bruk skal brannmuren være koblet mot
internettforbindelsen for at inntrengere ikke skal komme inn på
skolenettverket.
Grunnene til at vi bruker en brannmur mot resten av nettverket er
som følgende:
Skolelinux er laget for å installere raskt og problemfritt
uten alt for mange spørmål. Foreløpig betyr dette at det
brukes ferdiginnstilte ip-nummer-serier som ikke er så
lette å endre. Heller enn å endre nettverket til å passe
Skolelinux lager vi et nettverk innenfor nettverket som
passer til det vi trenger det til.
Skolelinux-installasjonen setter opp en dhcp-tjener på
nettverket. Mange nettverk har en dhcp-tjener fra før,
og hvis to dhcp-tjenere settes til å håndtere det samme
nettverket virker ikke dhcp lenger.
Det er derimot ikke grunn til å frykte at testnettverket vårt
skal kunne få resten av nettverket til å svikte når problemene
nevnt ovenfor er fikset.
Linux og andre Unix-varianter bruker nettverksstandarden TCP/IP,
den samme man bruker på internett. Slik nettverkstrafikk påvirker
sjelden andre maskiner enn de som har bedt om det. Man rører ikke
et MSwindows-nettverk i det hele tatt. Med mindre man installerer
en tjeneste for å integrere MSwindows-nettet mot Linux, selvfølgelig.
Noe vi ikke kommer til å gjøre i dette kurset.
En Linux-maskin er satt opp for å kunne håndtere et bortimot
ubegrenset antall brukere samtidig. Den kan dele ut mange
skjermbilder samtidig, og kommunisere med mange enheter.
Den eneste begrensningen
vi behøver å bekymre oss for er datakraften, ressursene som
er tilgjengelige på maskinen som skal brukes.
Nå er det selvfølgelig et problem at det ikke er så lett å
koble et ubegrenset antall skjermer og tastaturer til en
enkelt maskin. Men maskinen kan dele ressursene sine over
et nettverk. Ikke bare på den måten at man kan se på noen
nettsider, overføre data eller se på et tekstvindu. Maskinen
kan dele ut skjermbilder, lyd og annen datatrafikk, og den kan
hente inn data fra mus, tastatur og andre enheter.
Dette er rollen de tynne klientene har. De får inn
skjermbilde og andre data fra tynnklienttjeneren, og den sender
data om tastetrykk, musbevegelser og andre inn-enheter tilbake.
I gamle dager ville vi kalt det en terminal, og det er
en slags avanserte terminaler det er snakk om. Selv om de grønne
tekstskjermene ikke lenger er noe annet enn et vagt minne.
Skjermbildet er det samme som om du satt foran en hvilken som
helst pc med Skolelinux på, og så lenge det ikke er snakk om
multimedia der større deler av skjermen oppdateres på en gang,
er forsinkelser heller ikke et problem man behøver å bekymre
seg for.
La oss nå se litt nærmere på dette.
Tynnklientnettet
&figArkitektur1svitsj;
En tynnklienttjener har to nettverkskort, og er koblet til to
forskjellige nettverk.
Det ene nettverkskortet kobler maskinen
til skolens nettverk, med andre selvstendige maskiner som
arbeidsstasjoner, internett og en eventuell filtjener og kanskje
også en nettverksskriver eller fem.
Det andre nettverkskortet er koblet til tynnklientene.
Forbindelsen mellom en tynnklienttjener og dens klienter håndteres
av et eget nettverk. Dette har flere årsaker, og det kan nevnes:
Hvis man har mange tynne klienter på et nettverk, kan
dette belaste nettet ganske hardt. Hver klient krever rundt
2 Mbit kapasitet på nettet.
Nettverkstrafikken mellom tynnklienttjeneren og klientene
er ikke fullt så sikker som den burde være i et
lokalnettverk. Det gjør seg rett og slett best på et litt
ekstra isolert nettverk. Ikke at det dagens typiske
lokalnett er mindre sårbart, men vi som står bak
skolelinux er idealistiske nok til å ville forbedre
et og annet.
Sist men ikke minst, det er mye enklere å organisere.
Det er mye man kan trikse seg til, men man møter ofte
seg selv i døra.
Hver av tynnklientene skal ha et nettverkskort. Nettverkskabel
skal koble både klientene og tjeneren sammen i en hub eller
svitsj.
Framover i kurset kommer vi stort sett bare til å bruke ordet
"svitsj". Huber fungerer i nøyaktig like
godt som svitsjer, og det finnes mange gamle huber som kan
utmerket godt kan brukes. Men når det gjelder nyere utstyr
utnytter svitsjer nettet bedre til en ubetydelig ekstrakostnad.
De fleste av de gamle hubene har også bare kapasitet på
10 Mbit/s, og det betyr at det bare går an å koble mellom tre og
fem tynnklienter til den før man får problemer med overbelastning.
&figArkitektur1krkabel;
I stedet for en svitsj mellom tjeneren og klienten kan vi
bruke en såkalt krysset kabel.
Svitsjen (eller huben) fungerer som en slags
"telefonsentral" og sørger for at dataene blir sendt riktig
i nettverket. Men dette trenger vi ikke når vi bare skal koble
sammen to maskiner.
En krysset kabel sørger for at "ut" på den ene
maskinen blir "inn" på den andre, og motsatt. Det er det
eneste vi trenger. Ikke bare kan man spare seg utstyret,
krysset kabel er ofte greit å ha der man mistenker at svitsjen
svikter.
Mer om tynnklienter
LTSP - Linux Terminal Server Project - v3.0
Hjelp
Målsetninger:
målsetning: Bli kjent med hvor man får hjelp til å bruke Linux
målsetning: Meld deg på brukerfora for Skolelinux
Arbeidsmetoder for å løse problemer
Du har helt sikkert et sterkt behov for å få løst en rekke problemer
ved bruk av data i skolen. Men det er ikke like lett å få svar på de
spørsmålene du har, og man står fort i fare for å brenne inne med det
man må ha svar på. Det er rimelig innlysende at man må ha noen å
spørre for å få et svar, men det er ikke alltid like lett.
Noen vil forsøke å spørre en godt utdannet person, kanskje en
dataingeniør. Så viser det seg at man heller ikke får hjelp fra den
kanten. Dette kan skyldes at dataingeniøren er flinkere på andre
felt. Man oppdager raskt at det finnes få om ingen verdensmestre i
data. Selv om det arrangeres Nordisk og norsk mesterskap i
programmering er det ikke sikkert denne kunnskapen er relevant for din
skole, eller ditt system. Folk mangler tid til å hjelpe deg, og man
må finne andre måter å dele erfaringer på.
Mange med IT-ansvar i jobber i "lukkede" miljøer. Man får kanskje
kontakt med andre på konferanser eller møter. Da kan man utvekslet
erfaringer, men neppe så mye at det endrer arbeidsmåten i
driftshverdagen. Konsulentbistanden man burde fått er sannsynligvis
kostbar samtidig som man mangler innsikt i hva man burde gjøre for å
løse eventuelle problemer.
Hensikten med denne kursdelen er at du blir etablert i brukerfora
utenfor selve kurset. På denne måten får man kontakt med hundrevis av
likesinnede som har svaret på de spørsmålene du lurer på. Selv om du
melder deg på epost-lister og følger med, så vil du oppdage at dette
kun er en start i å gjøre deg kjent med de mulighetene som
nettsamfunnet gir for å hjelpe deg. Derfor forklarer vi litt om noen
av ulempene da dette skal hindre deg i å kaste bort egen dyrebar tid.
"Samtaleform" på Internett
For å få hjelp stilles det "enkle" krav til saklighet. Man står overfor
minst tre utfordringer når man spør på Internett.
Ansiktsuttrykk og ironi er nærmest umulig å overføre skriftlig ved
f.eks. elektronisk post. Ved å tro at mottaker forstår at du er
morsom står du i fare for å få sinte brev tilbake. Folk blir sinte
selv om det du skrev var gjort i beste mening. Det er som når man
kjører bil og kjefter på andre sjåfører fordi man ikke ser andres
ansiktsuttrykk. På Internett får man ofte svar på tiltale. Dette har
ledet til uttrykket "flamewar".
Du kan oppleve å motta en haug av ubrukelige svar. Det krever
trening i kildekritikk og trening i å formulere seg godt. Man
beveger seg i et landskap av informasjonsoverskudd med en rekke
deltakere som skiver mer enn det antall ord som kommer når to
mellomamerikanske kvinner prater sammen. Man må lære å sortere ut
og måle verdien av andres og egen kunnskap og kompetanse.
Dine spørsmål blir møtt med øredøvende taushet. Du mener selv at du
har et perfekt spørsmål, men opplever at ingen bryr seg med hva du
skriver. Du står like fast med de problemene du sliter med. Dette
kan skyldes at mottakerne mener du ikke holder deg til saken,
eller temaet for eventuelle spørsmål og svar. Det kan også skyldes
at fora på Internett er befolket av personer som oppfører seg som
særinger.
Unngå bråket (Netikette)
Det er laget forslag til kjøreregler for posting på
Internett. Kjørereglene er praktisk begrunnet med gode
eksempler. Kjørereglene er rådgivende, og hensikten er å hindre
misforståelser som alt for lett oppstår grunnet begrensninger i
Internett-mediene.
Nettside om netikette
Samleside for netikette
Steder for å hjelp
Her vil vi gå igjennom hvordan du kan melde deg på et par
epost-lister, eller IRC [Internet Relay Chat]. Fordelen ved å være
påmeldt tror vi er større enn bekymringen man måtte ha når man ikke
finner svar på noe man lurer på.
bruker-lista til Skolelinux
Velg en av følgende tjenere: irc.pvv.ntnu.no, irc.ifi.uio.no, irc.uib.no. Velg kanal: #skolelinux
Hjelp med Skolelinux
Oppgaver
oppgave: Med deg på epostlistene: linuxiskolen@skolelinux.no,
bruker@skolelinux.no
oppgave: Gjør deg kjent med nettstedene:
Sverige: Linux i skolan
Danmark: GnuSkole
Norge: Skolelinux
Edu Educational Application Index
Linux Hardware Database
oppgave: Send et spørsmål du lurer på til gruppene og dokumenter
spørsmålet og svaret du fikk til kursansvarlig.
Du kan godt vente litt med denne oppgaven hvis det umulige skulle skje og
det ennå ikke er noe du lurer på, men alle
skal ha kontakt med miljøet bak Skolelinux i løpet
av kurset. Dette er en viktig ressurs i arbeidet framover.
Installasjon
Målsetninger:
Å ha prøvd å installere systemet på skoletjeneren.
Bli kjent med hva root/superbruker er.
Bli kjent med filsystemet og håndtering av filer.
&figStykke2;
Forberedelser
Det er visse ting man bør vite, som man likså godt kan finne ut av før man setter i gang.
Du setter standard skriftspråk ved installasjonen.
For de fleste vil nok dette være ganske enkelt,
men likevel: Bokmål, nynorsk eller nordsamisk?
Du er nødt til å ha et såkalt root-passord som må
være sikkert og som du må huske.
Dette er det eneste passordet som lar deg fikle med,
og også ødelegge, alt på systemet. Vokt det som gull,
og ikke la noen uvedkommende få vite det. Den som
har root-passordet, skal også ha ansvar for
at alt står bra til med datasystemet.
Adresse til en navnetjener på internett.
(Eller DNS-server, på godt norsk.)
Datamaskiner kaller hverandre med nummer og serier
av nummer, på samme måte som man bruker telefonnummer.
For at maskinene skal kunne bruke navn, trenger de en
"telefonkatalog"-tjeneste.
Systemet vi skal installere inneholder selv en slik
navnetjener, men for at den skal kunne virke på
internett er den nødt til å kunne laste ned adresser
fra internettet.
Hvis du ikke kjenner disse adressene,
sjekk opplysningene du har fått fra
internettleverandøren. Eventuelt ring dem og
spør etter faste ip-adresser til DNS-tjenere.
Testinstallasjonen vi skal gjøre i kurset blir
en alt-i-ett-løsning, formålet med dette er å unngå
å bruke for mange maskiner.
Det er ikke vanskelig å få til en installasjon med
flere forskjellige maskiner, og man bør gjøre det
når man installerer Skolelinux for bruk i en
faktisk driftssituasjon. Men for å få en begynnelse
hvor ikke alt for mange faktorer spiller inn, er
kurset lagt opp for å installere alt på en maskin.
Det blir litt om de forskjellige
installasjonsvalgene i tilvalgsstoffet, og dere kan
prøve det ut på eget ansvar hvis dere måtte ha
lyst til det.
Installasjon av Skolelinux-tjeneren.
Installasjonen av Skolelinux kan se stygg ut foreløpig, det
er et av de områdene som er under mest utvikling
og man bryr seg ennå ikke så mye om hvordan det ser ut.
Det gis en masse feilmeldinger, men dette er ikke farlig.
Det kommer av at systemet prøver en masse drivere og
innstillinger for forskjellig utstyr, og at de som ikke
finner noe utstyr å koble seg til, klager.
Det viktigste er derfor at de viktige tingene skjer, ikke
at det kommer en masse feilmeldinger.
Det kommer opp en nummerert meny etter hvert, men vi skal
ikke følge verken rekkefølgen eller anbefalte valg på denne
menyen. Man skal ordne dette etter hvert, men tydeligvis
ikke ennå.
På den andre siden får man en del ja/nei-svar under
installasjonen. Her kan man stort sett alltid velge
standardsvaret, man har bare ikke fått seg til å fjerne
spørsmålene ennå.
Første del av installasjonen.
Først skal det grunnleggende operativsystemet installeres.
Nok til at systemet kan starte opp på egen hånd
fra harddisken og bruke et minimum av programmer
for å kunne håndtere systemet.
Boot fra CD. Trykk [enter] ved 'boot:'-prompt,
og vent til det kommer opp en meny med to valg.
Velg "Detect CDROM devices and mount the CD
in /cdrom". Svar 'No' ([enter]) på spørsmål om
ide-scsi skal lastes.
Velg "Finish setting up the Debian installer"
Vent til ny meny kommer opp.
Velg "Choose language", og velg hvilket språk
du ønsker skal være standard for systemet.
Bokmål, nynorsk eller nordsamisk?
Velg "Choose profile", og plukk ut hvilke
pakkeprofiler som skal installeres på maskinen.
De valgte pakkeprofilene blir markert med
"(selected)". Valg av profil styrer
partisjoneringen og installasjon av pakker.
Vi skal her velge "1: Server" og "3: LTSP-server".
Det gjør ikke noe fra eller til om valg 2:
Workstation er valgt, da valg 3: LTSP tar med
seg alt fra Workstation fra før av.
Velg "Scan for IDE/SCSI-controllers", og
trykk [enter] som svar på alle spørsmål.
Velg "Automatically Partition Hard Drives
(unsafe)", og trykk [enter] som svar på alle
spørsmål hvis det er greit å miste alle
data på harddisken.
Dette valget vil _SLETTE ALLE DATA
PÅ ALLE HARDDISKENE I MASKINEN_!
Velg "Install the base system".
Velg "Install GRUB on a hard disk".
Hvis du bruker IDE-disker, velg "hd0"->[enter]
på spørsmål om hvilket device GRUB skal
installeres på. Med scsi-disker får du i stedet
"sd0"->[enter].
Velg "Finish the installation and reboot",
og ta ut CD-en slik at maskinen starter på
nytt fra harddisk.
Andre del av installasjonen
Når du er kommet så langt kan det være smart å
sette opp BIOS-oppsettet slik at maskinen
ikke lenger starter fra diskett eller
CDrom-spiller.
For å sikre systemet mot fikling fra
utenforstående bør man
gjøre dette på systemer som settes i bruk.
Hvis man i tillegg låser tilgangen til å endre
BIOS-oppsettet med et passord, må man skru
fra hverandre maskinen for å kunne fikle
med systemet uten å ha passord.
Trykk [enter] når det kommer spørsmål om
MD5- og shadow-passord. Begge disse valgene
øker passordsikkerheten på systemet.
Les og forstå informasjonen om root-passord
(sjefsbruker-passord), fyll så inn ønsket
root-passord to ganger.
Velg deretter 'No'/[enter] på spørsmål om å
opprette lokal bruker. Dette gjør vi senere,
når systemet er skikkelig i gang.
Følg oppfordringen om å sette på plass CD-en
som ble tatt ut for boot fra CD, og trykk så
[enter].
Det følger nå en lang installasjon, hvor
systemet pakkes ut fra CD-en og settes opp.
Det hender av og til at du får noen spørsmål,
og du kan svare ja (y) på alle disse.
Vent på forespørsel om å fjerne pakken
pcmcia-cs, og trykk [enter]. Denne
programpakken er ment for bærbare maskiner,
og den trenger vi ikke.
Vent på informasjon om at installasjonen har
vært vellykket, eventuelt først at noe har
gått galt, og deretter at installasjonen har
vært vellykket. Trykk [enter] for å komme
videre.
Installasjonen skal nå være over, og alt skal
være satt opp til å fungere ut av boksen.
Det kan være at du må starte maskinen på nytt
for å få alt til å virke skikkelig.
Installasjon av brannmur.
Brannmuren vi bruker i dette kurset heter floppyfw, og
prosjektets internettsider finner vi på
http://www.zelow.no/floppyfw/
. På kurssidene skal det være lagt ved en utgave
som er stilt inn for Skolelinux.
Når det finnes en dhcp-tjener på nettverket utenfor brannmuren
får floppyfw den nødvendige informasjonen fra denne, og
man kan bruke diskettbildet uten å forandre å det.
Men hvis ikke, er man nødt til å sette disse innstillingene
manuelt. Kanskje ønsker du å bruke noe annet enn floppyfw, f.eks IPCOP, coyote. Husk å sku av DHCP-serveren på din brannmur/router.
Nettverksinnstillinger på brannmur/router:
IP:10.0.2.1
Broadcast:10.0.3.255
Network:10.0.2.0
Nettmask:255.255.254.0
Nedlasting og skriving til diskett.
Last ned fila med brannmuroppsettet på en datamaskin.
Så skal innholdet på fila skrives til diskett.
Har du fila på en linux-maskin er det ganske greit.
Hvis du har lastet ned fila floppyfw-2.0.3.img på
hjemmeområdet ditt, kan du sette inn en diskett,
åpne kommandolinja og skrive
"dd if=floppyfw-2.0.3.img of=/dev/fd0"
(uten klammetegnene) og trykke linjeskift.
Dataene skal da skrives til disketten og en skal få
en mellom om hvor mye som er skrevet og lest.
Ta ut disketten etterpå og sett den i maskinen.
(Forøvrig, en annen kommando som er mye brukt er
"cat floppyfw-2.0.3.img >/dev/fd0".)
Å bruke en maskin med for eksempel MSwindows 98
skal også gå bra. Last ned floppyfw-2.0.3.img til et
sted du kjenner, for eksempel "c:\tmp". Last ned og
pakk ut Rawrite3 til samme mappen.
Trykk "Start"->"Avslutt" og noe i retning
"Gå ut i MSDOS-modus". Du får da et tekstbilde over
hele skjermen. Gå til katalogen du lagret filene i.
Hvis du lagret dem i "c:\tmp", gjør du det ved å
skrive "c:" og linjeskift, deretter "cd \tmp" og et
nytt linjeskift.
Skriv så kommandoen "rawrite3" og et nytt linjeskift.
Programmet ber det om fila du skal legge inn, og
den heter "floppyfw-2.0.3.img". Etter at ette er lagt
inn spør den kanskje om hvor dataene skal legges,
og så skriver den.
Hvis ikke, les dokumentasjonen som følger med.
På samme måten skal du kunne bruke programmet
NTrawrite for å skrive til diskett med MSwindows NT,
2000 og XP-maskiner. Her skal du ikke behøve å bruke
kommandolinja. Men dette programmet er mindre
utprøvd enn de andre, og det har vært problemer.
Innstilling av brannmuroppsettet.
Hvis brannmuren kan bruke en dhcp-tjener på nettverket
utenfor skolelinux-nettet vårt til å skaffe seg
opplysninger, så skal den klare det. Da er det ikke
nødvendig å gjøre noe.
Men hvis det ikke finnes noen slik tjeneste, må vi
stille inn litt.
Stikk inn disketten i en MSwindows-maskin, og bruk
en tekstbehandler som notepad til å endre på fila
a:/config.
Ikke endre på linjeskiftene selv om de kan virke litt
rare. Standardene er litt forskjellige, og det ser
helt flott ut på en linux-maskin.
Et sted rundt linje 30 finner du
"#OUTSIDE_IP=". Fjern kommentar/skigard-tegnet foran
denne og legg til ip-adressen som du vil at maskina
skal ha fra utsiden av nettverket.
Legg til en "#" foran linja "OUTSIDE_IP=DHCP".
Rundt linje 45 har vi noen linjer
"OUTSIDE_NETMASK=", "OUTSIDE_NETWORK=" og
"OUTSIDE_BROADCAST=" som også skal fylles inn.
På en MSwindows98-maskin kan du finne disse
opplysningene ved å kjøre Start->Kjør, skrive inn
"winipcfg" i tekstvinduet og trykke "OK". Ellers
må du spørre den som har satt opp nettverket.
Skriv endringene tilbake til disketten, ta den ut
og prøv å starte brannmurmaskinen med den. Går det
ikke og du får feilmeldinger, kan det hende kablene er
byttet om. Prøv å bytte om kablene en gang til, start
opp på nytt og se om det virker bedre da.
Du skal få opp en kommandolinje på maskinen, og
funksjoner som ping og traceroute skal fungere som
normalt. Prøv kommandoen "traceroute norsknettskole.no"
(og linjeskift) og se om det virker.
Hvis alt er bare bra da, er vi ferdige med å sette
opp brannmuren.
Litt innstillinger til slutt
Vi har ennå ikke nok til å få nettverket til å virke
som det skal.
Oppsettet til navnetjeneren mangler, den som forteller
oss navn på maskinene på internett.
For å gjøre slike innstillinger logger du inn som
brukeren "root" på systemet (du husker passordet
du lagde?). Så får du noen spørsmål som du skal svare på
når når du skal sette opp skrivebordet. Alle
standardsvarene er greie, så du kan bare klikke "ja" og
"neste" til du er ferdig.
Så åpner du en nettleser. Opera kan du starte ved å
trykke på K-en nederst i venstre hjørne, deretter på
"internett", "debian" og "opera".
Så går du inn på adressen &urlWebminLocalhost;
Det blir spurt om du skal godta sertifikatet, det kan
du svare ja på, da det er sertifikatet installasjonen
selv bruker.
Så blir det spørsmål om brukernavn og passord.
Brukernavnet er "root" og passordet det du laget ved
installasjonen. Da får du opp webmin,
konfigurasjonssystemet Skolelinux bruker.
Gå inn på "Servers" -> "Bind DNS Server" ->
"Forwarding and transfers". Her skal du legge inn
adressene for navnetjenerne du skal bruke, en
nummerserie per linje.
Hvis brannmuren får nettverksinnstillingene sine fra
en dhcp-tjener, får den gjerne også opplysninger
om navnetjener herfra. Brannmuren kan mellomlagre
og videresende navnedata, så hvis den kjenner til
en navnetjener den kan hente data fra kan den også
selv fungere som en navnetjener.
Hvis brannmuren får opplysningene fra en dhcp-tjener
på nettverket utenfor, kan vi derfor regne med å sette
den første adressen til brannmuren. Skriv inn "10.0.2.1".
Hvis du måtte legge inn faste adresser på den brannmuren
og brannmuren ikke har fått vite om noen navnetjener,
må du legge inn adressene du fikk av den som installerte
nettverket. Du kan uansett legge dem inn, da det er greit
å ha noen i reserve i tilfelle den første på lista er
for opptatt til å svare.
Da har du lagt inn de opplysningene som trengs.
Trykk "Save" nederst til venstre på bildet og deretter
"Apply changes" nederst på vinduet du kom tilbake på.
Da er systemet oppdatert, og du kan sjekke om det virker
som et skal. Få opp et nytt vindu på nettleseren og se
om du får tilgang på noen sider.
Verktøy
Det er enkelte verktøy vi av og til ikke kommer unna, og som vi må gjennomgås kort.
Kommandolinja
Av og til har man behov for å gi maskinen noen kommandoer på tekstform.
Det er den mest grunnleggende måten å gi maskinen beskjed på i Linux, og
også MSwindows har sine aner herfra.
Man kommer ikke alt for langt i å styre et datasystem uten noen
tekstkommandoer. Det er en fleksibel måte å jobbe på, og en tekstlinje kan gjerne
erstatte en hel bråte museklikk.
Nå er ikke målet med dette kurset å lære seg slikt, vi vil forsøke å unngå det så
mye som mulig. Skal du gjøre noe som man vanligvis ikke gjør på et linux-system
er det likevel ikke til å komme unna.
Felles for alle slike tekstsystemer er:
Tilvalgsstoff
Men når man skal bruke Skolelinux med mange maskiner
det i bruk, i en faktisk driftssituasjon, blir en
slik løsning ganske keitete. Man kjører flere
tjenester på en og samme maskin enn hva praktisk er,
det svekker sikkerheten, og maskinen
man installerer på blir lett overbelastet.
Skolelinux er laget for å kunne spre installasjonen
over et nettverk. Man velger en profil, et sett
av filene som finnes på installasjons-CDen som man
installerer på maskinen.
Tynnklienter
målsetning: Sett opp tynnklienter på en eldre datamaskin.
Hvordan setter man opp tynnklienter og printer
&figStykke3;
Det å sette opp en tynn klient er noe av det mest kompliserte vi skal gjøre, det er ikke
vanskelig, bare komplisert.Vi kommer ikke til å klare det på første forsøk, det er det ingen
som klarer, men kanskje på andre, eller på tredje forsøk :-)
&figTkUlsrud;
Før dere setter i gang med å installere er det visse ting dere trenger å vite om maskinen.
Hva slags nettverkskort som sitter i den tynne klienten.
Hvis maskinen skal startes fra en diskett, harddisk eller hva som helst annet enn rett fra
nettverkskortet, trenger man å vite hva slags nettverkskort som sitter i maskinen.
Programmet som skal til for å starte maskinen fra nettverket er forskjellig fra kort til
kort, på samme måten som driverne til nettverkskortene er forskjellige. Hvis programmet sitter
på nettverkskortet er det jo greit, men ellers..
Det finnes to vanlige standarder for hvordan du kan starte en tynnklient fra nettverkskortet.
Nettverkskort som kan starte klienten med DHCP / BOOTP støttes av skolelinux, mens
nettverkskort som bare starter med PXE fortsatt krever en del arbeid. Det jobbes med å få
med dette i skolelinux-installasjonen, men det fortsatt noe arbeid igjen. Imens
får nettverkskort som startes med PXE la være å gjøre dette, og jeg viser heller hvordan man
kan starte klienten fra en diskett.
Dette går det an å finne ut av på mange måter. Hvis man har MSwindows installert, kan man gå inn
på Instillinger -> Kontrollpanel -> Nettverk og se hvilket kort som er installert der.
Er det ingen ting installert på maskina må en skru den fra hverandre og se nærmere på kortet.
Navn og modell.
MAC-adressen til nettverkskorten i den tynne klienten.
Hvert nettverkskort er utstyrt med en unik adresse fra produsenten, en såkalt MAC-adresse.
Dette er den mest grunnleggende adressen som brukes til å kjenne igjen maskinene i nettverket.
Særlig når vi har litt eldre maskiner som skal settes opp tynnklienter, må vi sette opp
spesielle instillinger for hver enkelt maskin. Og da trenger vi å vite MAC-adressen på
klientmaskinen.(Jo eldre maskin, jo mer fikling blir det som regel.)
En MAC-adresse består av seks grupper av to tegn. Den kan være for eksempel 00:20:AF:9F:06:DC .
Noen liker å sette et punktum eller en bindestrek mellom tegnene for å skille dem fra hverandre,
men når det skal legges inn i oppsettet på tynnklienten senere, skal det være skilt med kolon
som i eksempelet ovenfor.
Har du skrudd fra hverandre maskinen kan du ofte lese MAC-adressen fra en klistrelapp på
nettverkskortet. Hvis ikke, er det enkleste å sørge for at maskinen starter fra nettverket
først, fra en brikke på nettverkskortet eller fra en diskett. Da kommer MAC-adressen opp på
skjermen en kort stund. Starter du maskinen på denne måten et par ganger, får du med deg
MAC-adressen.
Hva slags skjermkort som sitter i den tynne klienten.
Mange skjermkort, særlig de eldre, trenger litt ekstra opplysninger for å kunne fungere.
Ting som er verdt å notere seg er merke, modell, hva slags hovedbrikke som sitter på kortet,
hvor mye minne det har og hva slags oppdateringsfrekvenser det klarer. Du får neppe tak i alle
disse opplysningene for hver eneste maskin, men det trenger du ikke alltid heller.
Det går an å prøve seg fram hvis du kommer i en knipe, bare se til at antall muligheter du har
å prøve ut er til å leve med.
På noen maskiner er grafikkortet en del av hovedkortet, det store kortet inne i maskinen som
alt det andre utstyret er koblet til. Da kan du ofte finne igjen hovedbrikken for grafikken
og lese av hva som står på denne. Hovedbrikken ligger i nærheten av utgangen (pluggen) til
skjermen, den er gjerne kvadratisk, 2-3 cm. langs hver av sidene. Koksgrå slik de fleste slike
kretser er, med massevis av tynne ben og gjerne flatere enn de fleste andre du finner av denne
størrelsen. Typiske merkenavn er "Tseng" og "ATI", men det kan også være andre.
Hvis man må starte tynnklienten fra diskett, må man hente dette
diskettbildet på internett. Gå inn med en nettleser, til
adressen &urlRomOMatic;.
Velg siste versjon typisk 5.0.7. Under punkt 1, "Choose NIC/ROM
type:" velg det som best beskriver kortet du har i maskinen.
For litt flere opplysninger, trykk på linken i "PCI IDs for
available NICs are documented here.", eller sjekk
http://tldp.org/HOWTO/Hardware-HOWTO/nic.html
.
Last ned diskettbildet og skriv det til diskett på samme måten
som dere lagde disketten for brannmuren.
Så skal vi koble sammen tynnklienten og tjeneren med en krysset kabel. Den ene enden av ledningen
skal i sitte i nettverkskortet på tynnklienten, den andre enden skal sitte i det andre nettverkskortet
på tynnklienttjeneren, kortet som ikke er koblet til brannmuren.
Sørg så for at du har MAC-adressen tilgjengelig, start klienten hvis du trenger det for å få notert
den ned. Du kan også se hvor langt klienten kommer i oppstarten, hvis alt går automatisk kan det
hende den starter opp med en gang.
Likevel bør du låse fast klienten til en fast ip-adresse.
Dette gjør du ved å gå inn på webmin. Dette gjør du ved å starte en nettleser og gå inn på adressen
&urlWebminLocalhost;. Skriv inn brukernavn og passord for brukeren root. Gå inn på "servers"
og velg "DHCP server". Klikk deretter på den første ledige klienten på lista, den som er kalt "tk-010".
(tk10 betyr Tynn Klient nummer 10, tk11 betyr Tynn Klient nummer 11 osv.)
Da skal du få opp et vindu med en del felt. I feltet "hardware address" skal feltet "ethernet" være som
det er, men skriv MAC-adressen for klienten inn i feltet etter. Trykk "Save" for å lagre innstillingen.
Hvis vi har et isa nettverkskort, noe vi ikke bør ha i dette kurset her hvis vi bør unngå problemer,
må vi inn i "edit client options" legge til 2 opplysninger i feltene "Custom Option":
"Number=128 Value=e4:45:74:68:00:00" og
"Number=129 Value="NIC=ditt_nettverkskort" (for eksempel NIC=3c503). Trykk "Save" i dette feltet også,
når du er ferdig. Det er viktig å få med seg at tallsekvensen i det første feltet ("Number = 128 ...")
ikke er en MAC-adresse eller noe, og at den virkelig skal være e4:45:74:68:00:00. Det er en kode som
forteller systemet at det skal lese nummer 129 (og andre numre over 128).
Når dette er gjort og vi er tilbake på siden "DHCP Server", skal du rulle helt ned til bunnen av siden
og trykke "Apply changes" for å få DHCP-tjeneren til å ta med seg de nye innstillingene.
Nå er det på tide å starte tynnklienten på nytt. Med diskett eller oppstart fra tynnklienttjeneren.
Sørg for at den kryssa nettverkskabelen forbinder tjeneren med den tynne klienten.
Vi har garantert ikke fått det til på første forsøk, nå må vi feilsøke.
Det lønner seg å ha en konsoll åpen på tynnklienttjeneren. Hvis du har logget deg inn kan du trykke på "konsoll"-ikonet, en svart skjerm med det skjell foran.
I konsoll øverst i venstre hjørnet under fil finner vi Root-konsoll trykk på den, da får du
root/superbruker-rettigheter, hvis du da ikke allerede er logget inn som root.
Hva sier logg-filene?
Prøv med kommandoen tail -f /var/log/syslog i konsollvinduet. Du vil da kunne se fortløpende
hva som blir registrert av datamaskinen. Denne filen pleier å inneholde en
pekepinn på hva som ikke er i orden.
Ser du noe slikt på skjermen til den tynne klienten?
Probing.. [3C90X] No adapter found
Da er din oppstartsdiskett som du lastet ned fra &urlRomOMatic; feil.
Det nettverkskortet du har i din tynne klient stemmer ikke overens med den
disketten du lastet ned. Dobbeltsjekk at du lastet ned for riktig nettverkskort.
Ser du noe slikt på skjermen til den tynne klienten?
"ERROR! Failed to install the NIC driver module!
This could be caused by the wrong module for your particular
network interface card. Double check the 'option-129' entry
in your /etc/dhcpd.conf file.
Kernel panic: Attempted to kill init!"
Denne feilmeldingen tyder på at du for din klient har de såkalte
option-128 og option-129 skrudd på.
Disse opsjonene skal kun brukes hvis du har et nettverkskort av typen
ISA i din tynne klient. Du må gå inn i webmin->Servers->dhcp server->
tk010->Edit client options. Der må du fjerne
feltene option-128 og option-129.
ISA kort er den "gamle" typen nettverkskort.
Disse er nesten ikke å få kjøpt lenger, et nytt
nettverkskort vil være av typen PCI.
PCI-kort skal altså ikke ha option-128 og option-129
skrudd på.
Tynnklienten starter opp. men skjermkortet virker ikke som det skal.
Dette her skjer ganske ofte, dessverre.
Logg inn som brukeren "root".
Start programmet kedit på tynnklienttjeneren, som du kommer til ved å trykke på
K-menyen, deretter på "Tekstredigerere" og "Tekst redigerer".
I denne åpner du fila /etc/ltsp/lts.conf.
Her kan du stille inn ting som hvilken skjermdriver som skal brukes, hvilken
oppløsning man skal ha og oppdateringsfrekvensen for skjermen.
Standardinnstillingen for alle tynnklientene er øverst, hver av tynnklientene kan
stilles om i feltene under. Bruk eksemplene som ligger nederst i fila. Instillinger
for tynnklienter som skal tas i bruk, skal ha de samme navnene som er satt i
dhcp-oppsettet i webmin. Dhcp-oppsettet setter navnet på hver enkelt maskin, og i
dette feltet her bruker man disse navnene til å kjenne igjen maskinene man skal
stille inn.
Et eksempel som jeg har måttet sette opp for en grafikkbrikke fra Tseng Labs er:
[tk-010]
XSERVER = XF86_SVGA
X_MODE_0 = 800x600
Lagre innstillingene, og endringene kommer i bruk neste gang du prøver å starte
tynnklienten. Det kan hende det trengs litt eksperimentering her, så det er
greit å vite mest mulig om det du har på forhånd.
Du har fått et grått skjermbilde med et kryss i midten, og ikke noe mer.
Den viktigste endringen for å få ting til å virke er å åpne fila
/etc/kde2/kdm/kdmrc med kedit, slik det er gjort i forrige punktet på lista her.
I linje 87, to linjer under feltet [Xdmxp], skal du sette "Enable=true" i stedet
for "Enable=false". Oppsettet blir ikke helt riktig, men det skal ihvertfall
være mulig å logge seg inn.
For at denne endringen skal få effekt, må du starte grafikksystemet på
tynnklienttjeneren på nytt. Dette gjør du ved å kjøre "/etc/init.d/kde restart"
fra et konsollvindu (som brukeren root), eller eventuelt logge ut og starte
maskinen på nytt.
ALT HAR GÅTT PERFEKT
Hvis alt har gått perfekt, så vil du nå se et innloggingsbilde på den tynne klienten.
Da er det bare å logge seg inn.
Muligheter for bruk av cdrom, diskettstasjon og lydkort på tynnklientene vil komme senere.
Det finnes løsninger for dette, men de må bygges inn i Skolelinux.
Skriverinstallasjon
Målsetninger:
Installér en skriver og skriv ut en testside eller to
så du ser det virker.
Bli kjent med utskriftstjenestene i Skolelinux
Skolelinux bruker utskriftssystemet CUPS til å håndtere utskriftene.
CUPS står for Common Unix Printing System, og er forholdsvis nytt.
Det har fordelen at det er enkelt å håndtere samtidig som det er
stabilt. Det finnes også andre utskriftssystemer for Linux som
ikke er så enkle å håndtere, men disse kommer vi til å holde
oss langt unna i dette kurset.
CUPS gir oss to måter å sette opp skrivere på, hver med sine fordeler
og ulemper. Før vi går inn på disse skal vi imidlertid se til at
brukerflaten vår er stilt inn til å bruke CUPS.
Det har vi dessverre ikke fått systemet til å gjøre automatisk for oss
enda.
Den ene metoden bruker skrivebordsinnstillingene. Dette er greit
å gjøre når vi bruker KDE, og det gjør vi jo.
Det andre vi kan gjøre er å koble en nettleser til en spesiell adresse,
og styre skriverne derfra.
Å sette brukerflaten til å ta i bruk CUPS
Brukerflaten vi bruker i skolelinux, KDE, har en egen innstillingsmeny
for skrivere. Denne finner vi hvis vi går inn i kontrollsenteret,
&figKontrollsenter;
deretter inn på
System
Utskrifts-styrer
.
Helt nede i høyre hjørne på vinduet finner dere en rute hvor det står
Vanlig UNIX LPD skriversystem (default)
.
&figKontrollsenterSkriver0;
Dette valget er litt gammeldags for oss, og skal endres til CUPS.
Å sette opp en skriver fra KDEs kontrollsenter.
Når du har koblet en ny skriver til maskinen du arbeider med, trykk på
"tryllestaven" øverst i vinduet.
&figKontrollsenterSkriver1;
Da får du en veiviser som lar deg sette opp skriveren.
&figKontrollsenterSkriverLeggtil0;
Trykk
Neste
, og vi får en meny der vi må velge hva vi skal sette opp.
&figKontrollsenterSkriverLeggtil1;
Her velger vi
Lokal skriver
. De andre valgene er ikke aktuelle ennå,
og vi skal senere se at det ikke er mye som skal til for å dele en
skriver over nettverket.
&figKontrollsenterSkriverLeggtil2;
Da er vi kommet til hvilken skriver vi skal velge, og hvordan
den er koblet til. I dette tilfellet er det en OKI-skriver
koblet til på parallellporten, og jeg velger denne.
På tide å velge hvilken driver du skal bruke til skriveren.
Ofte er det ikke noen driver tilgjengelig med navnet på akkurat den
skriveren du har, men mange skrivere er nesten like på dette området
og så lenge man velger en i samme familien skal det gå bra. Vi
kommer snart til en meny der vi skal stille inn skriveroppsettet
nøyere, og da tar vi oss av det meste som skulle være av detaljer.
&figKontrollsenterSkriverLeggtil3;
Det finnes ikke mange drivere for OKI-skrivere tilgjengelig, men
mange skrivere har flere forskjellige "skriverspråk" tilgjengelig
og kan late som det er en annen skriver enn det den er.
Hvis en sjekker i dokumentasjonen for denne skriveren finner man ut
at den kan virke som en HP LaserJet 6P, og driveren for
"HP LaserJet 6 series" fungerer utmerket. Jeg velger denne.
Så trykker jeg
Neste
, og velger
Innstillinger
. Det er alltid en del detaljer som bør tilpasses.
&figKontrollsenterSkriverStillInn0;
Først og fremst:
Standardvalget i CUPS er å sette opp skriverne så de bruker papirformatet
"letter". Dette blir selvfølgelig litt keitete her i Norge, og vi velger
A4.
Dette gjør vi ved å merke av
Generelt
Media størrelse
og endre til
A4
i menyen nedenfor.
Gjør gjerne også noen andre innstillinger, slik det måtte passe. Trykk
OK
og ta en testutskrift.
Går det helt galt med utskriften kan det hende du må gå tilbake i
menyen og velge en annen driver.
Trengs noen flere innstillinger, gjør det og ta testutskrifter til
du er fornøyd. Det hender du blir spurt om administrator-passord
av og til, dette er helt normalt. Skriv inn og fortsett.
&figKontrollsenterSkriverLeggtil4;
På neste side kan man velge om man vil ha med en ekstra side før og
etter utskriften. En ekstra forside til utskriften kan være grei hvis
mange brukere deler på en skriver og man har problemer med å finne
hvem som er hvem. Ellers er det stort sett bare sløsing med papir.
Neste side.
&figKontrollsenterSkriverLeggtil5;
Her skal man gi skriveren et kort navn som man kan kjenne den igjen på,
deretter si noe om hvor den er plassert, og nederst en nærmere
beskrivelse av skriveren.
På neste skjerm blir man bedt om å bekrefte valgene.
Trykk OK når du er fornøyd, det går alltid an å stille inn senere,
eller fjerne oppsettet og legge det inn på nytt hvis ting likevel
ikke er som de skal være. Da kommer du tilbake til kontrollpanelet.
Å stille inn en skriver fra KDEs kontrollsenter.
Når man først ha satt opp en skriver, kan man også stille den inn.
De viktigste valgene
Brukeradministrasjon
Målsetninger:
Kjenne litt til de forskjellige profilene i Skolelinux og hvordan ting er satt opp.
Kunne legge til, endre og slette brukere
Hvordan legger man inn og forvalter brukere? Hva slags tjenester har
brukerne tilgang til?
&figStykke4;
Litt om profiler og tjenester
Nå skal vi ha satt opp en skolelinux-installasjon, og vi skal se på hvordan systemet skal administreres. Da er det på tide å vite litt om hva slags system vi har foran oss.
Når systemet ble installert, måtte en velge en eller fler av disse tre profilene.
Server
LTSP-server
Workstation
Hver av disse profilene sørger for at et visst sett med programpakker blir satt opp maskinen, for at den skal gjøre et visst sett med oppgaver.
Profilen "Server" inneholder komponentene som tar seg av deling av filer over nettverket, og holder orden på nettverket. Det blir en fil- og nettverkstjener, den sørger for å sentralisere ting som bør sentraliseres:
Brukernavn og passord for alle brukerne på nettet.
Hjemmekataloger. Filområder som deles ut til hver enkelt bruker privat. Brukerne kan logge seg inn på hvilken som helst maskin på nettet og få opp sin eget brukeroppsett og ens egne filer.
Andre delte filområder som man måtte ønske å sette opp.
Nettsider ("web-sider"), både felles og for brukere.
Epost. Hver bruker sin epostadresse på lokalnettet. Litt arbeid, og en skal også kunne koble dette til internett. (Denne funksjonen er ennå ikke satt opp i Skolelinux, men har vært planlagt lenge.)
Mellomlagring av nettsider fra internett. Når noen laster ned en nettside fra internett blir denne lagret. Hvis noen henter opp disse dataene på nytt innen rimelig tid blir det hentet fra herfra og ikke via internettforbindelsen. Kan lette belastningen på internettforbindelsen flere ganger.
Gir nettverksadresse og navn til de selvstendige maskinene på nettet (dvs. ikke tynnklientene).
Det kan bare være en maskin på nettverket som er satt opp med denne profilen, men jobben den gjør krever ikke så mye av maskinen og det skal fint gå an å koble til noen hundre maskiner så lenge tjeneren ikke er alt for treg.
Profilen "Workstation" installerer det grafiske brukergrensesnittet på maskinen, så man kan jobbe med bilder og ikoner på skjermen og ikke bare noen linjer med tekst. Brukerprogrammer som tekstbehandler, nettleser og tegneprogram kommer også med i denne profilen. Alt som skal til for en selvstendig datamaskin på nettet, en maskin som kjører sine egne programmer men hvor brukernavn, passord og filområder ligger på fil- og nettverkstjeneren.
"LTSP" står for "Linux Terminal Server Project" og profilen "LTSP-server" sørger for alt som skal til for at maskinen skal fungere som en tynnklient-tjener. Den skaffer alle tjenestene som trengs over nettverket av terminaler / tynnklienter:
Navn og adresse på nettverket.
Filområder tynnklientene kan hente det de trenger.
Innstillinger for den enkelte klient.
Og viktigst av alt: Transport av data fra og til.
Når man velger å installere "LTSP-server" blir profilen "Workstation" automatisk tatt med. Enkelt sagt kan man si at en tynnklienttjener er en arbeidsstasjon som deler ut ressursene sine til andre maskiner som "henger bakpå" på et ekstra nettverkskort.
For hovednettverket (det vi finner mellom tjenermaskinen og brannmuren) ser det bare ut som en arbeidsstasjon med mange brukere, hvilket ikke gjør noe verken fra eller til. Man kan fint ha mange tynnklienttjenere rundt om på nettet, og det gjør ikke noen forskjell så lenge de er koblet til samme fil/nettverkstjener.
Alle tre profilene ble installert, noe som gjør at vi får en "alt-i-ett"-maskin. Dette er ikke den beste måten å gjøre ting på, spesielt ikke når man skal ha mange maskiner koblet til nettverket. Det blir veldig mange oppgaver på en maskin, og det kan lønne seg å ha litt mer orden på sakene. Men til utprøving går det jo fint.
Brukeradministrasjon med LDAP
Brukeradministrasjon
Skolelinux bruker en katalogtjener for administrasjon av brukere, en
database over de mest nødvendige dataene systemet trenger for hver enkelt bruker.
Dette gjør at lærere og elever kan logge seg inn på hvilken som
helst datamaskin på skolen. Man får tilgang til epost, hjemmeområde,
skrivere og annet. Her følger en forklaring
på hvordan systemet virker, og hva man må gjøre for å etablere noen
brukere for å prøve ut systemet.
Når man installerer profilen for fil- og nettverkstjenester ("Server")
blir katalogtjeneren automatisk satt opp. Dersom du ønsker å sette opp lignende ting ved
hjelp av andre Linux-distribusjoner, må du gjøre det selv - se
listen over lenker helt nederst for mer informasjon om dette.
&figLdapBrukeradmWebLt;
Her skriver du inn de dataene som gjelder for brukeren.
Webmin - enkel administrasjon av Skolelinux
Webmin er et webgrensesnitt for administrasjon av Linux som gjør at du
slipper å forholde deg til kommandolinjen for å administrere
Skolelinux. Når du har installert en Skolelinuxserver er Webmin klar
til bruk.
Opplegget for å legge inn nye brukere i systemet er under utvikling; det skal bli bedre. Den største begrensningen så langt er at en bare kan legge inn en bruker av gangen.
Det finnes også andre verktøy å opprette brukerkontoer på maskina. Felles for disse er at de bare legger inn dataene på datamaskinen du er koblet til, og at brukeren bare "virker" på den ene maskinen. Og det blir jo ille når man skal ha et større nettverk. Så selv om det er litt begrensninger med dette opplegget enda, er det lurt å bruke det.
Rett nettleseren din mot logg deg på som
root. Deretter går du til modulen som heter "Administer users in
Ldap", den ligger under "others". Pass på at du ikke velger modulen
"Users and Groups" som ligger under System.
For å sette opp nye brukere logger du deg inn på maskina som har profilen for fil-/ nettverkstjener installert. Så starter du en nettleser og går inn på nettverksadressen &urlWebminTjener;.
&figAutorisering;
Skriv inn brukernavn "root" og passordet du laget for denne, og du inne på webmin. Klikk på "Others" og deretter "Administrate users in LDAP". Her får du opp et skjermbilde som du ser under.
&figWebminUser;
Her kan du legge til og endre brukerinformasjon for brukerne i
systemet ditt. For å legge inn en bruker skriver du inn fullt navn,
brukernavn (i utgangspunktet er fornavn + forbokstavene i mellom og
etternavn ok brukernavn - husk at de må være unike - og at brukernavnet
ikke må være lenger enn sju tegn!) og passord. Husk på at lærere og gjerne også elever skal ha passord som ikke er mulig å gjette!
&figWebminGrohb;
Trykk på knappen "Send in".
&figWebminAdded;
Etterhvert vil det også bli utvidede muligheter for å bestemme hvor
ofte brukere må skifte passord, låsing av brukere og styring av
grupper.
Hvordan det virker - tilvalgsstoff
Hva er en katalogtjener?
Av
Tarjei
Huse
tarjei@linpro.no
En katalogtjener er et program som kan dele ut nyttige data i et
datanettverk. Ofte brukes katalogtjeneren til å dele
adresseopplysninger, informasjon om brukere, eller opplysninger om
datamaskiner i datanettverket.
De fleste katalogtjenere bygger på LDAP-protokollen. LDAP står for
Lightweight Directory Access Protocol. Det er en forenkling av en
eldre utgave av systemet som ble kalt DAP (Directory Access
Protocol). DAP ble ansett for å være for komplisert i bruk sammen med
Internett-programmer. LDAP støttes av firma som Apache, Novell, Sun,
IBM/Lotus, SGI, og AT&T.
OpenLDAP er en mye brukt LDAP-tjener. Den er
svært rask og utvidbar. Flere organisasjoner har koblet over en halv
million brukere til systemet. OpenLDAP har også avanserte muligheter
for smart kopiering og deling av data i LDAP-treet.
En katalogtjener er ikke en database slik du for eksempel finner på en SQL-tjener.
Slike mer tradisjonelle databaseverktøy lagrer
data i tabeller ut fra strenge regler for hvordan dataene lagres og
hvordan tabellene brukes sammen.
Informasjonen i en LDAP-tjener er lagret i en trestruktur. Tenk deg en
rekke kataloger og filer. Hver gren på treet er en katalog og bladene
er filer som inneholder dataene. I utgangspunktet ser Skolelinux sitt
LDAP-tre slik ut:
(fig.1.skolelinuxLDAPtre)
En oppføring i et LDAP-treet består enkelt sagt av tre deler: Et unikt
navn (eng. distinguished name [DN]) med en eller flere klasser og
attributter.
DN og er en unik referanse til et bestemt objektet. DN blir satt
sammen av "grenen" med "bladene" på treet som ble forklart
over. Objektklassen beskriver hvilke attributter et objekt kan og må
ha. Eller sagt på godt norsk: Det bestemmer hva man kan skrive inn i
datafeltene. For eksempel om man ønsker oppføring av en bruker
etableres klassen posixAccount som krever brukernavn, brukernummer, og
hjemmekatalog.
Merkelig nok er det dette som gjør LDAP til et mektig verktøy. Man kan
utvide innholdet i treet. Det er enkelt å legge til filtjeneren Samba
for å få tak i datafiler om man har koblet til en datamaskin med
Windows i datanettverket. Dette kan gjøres uten å legge om alle
opplysningene som allerede er lagt inn. I stedet kan man legge inn en
ekstra klasse og legge til nødvendige attributter. På den måten kan
man endre hele datastrukturen uten å endre alt man har lagt inn fra
før.
Det er alt for omfattende å lære seg LDAP ut fra det lille som er
nevnt her. Man har ikke behov for dette ved bruk av Skolelinux. Man
har fått litt bakgrunnsinformasjon for hva det hele handler om. Ønsker
man å vite mer kan man følge lenkene i listen under.
Koblingen inn i systemet
En LDAP server er lite verdt uten klienter som bruker den. I
Skolelinux går dette hovedsakelig gjennom tre pakker, PAM/NSS-ldap,
Limacute og webmin.
NSS og PAM
NSS er en del av C-biblioteket som kommer med Debian. NSS står for
NameService Switch og brukes av programmer for å finne informasjon om
brukernavn, datamaskiner, ip-adresser, dns oppføringer og passord fra
forskjellige databaser. NSS-ldap er en modul for at NSS kan bruke LDAP
som en av disse databasene. Andre databaser er for eksempel
/etc/passwd filen eller en DNS server. PAM-ldap oppfyller samme
funksjon for autentiseringssystemet i Linux, PAM (se egen boks).
Begge konfigureres automatisk ved installasjon av Skolelinux. Dersom
du skal legge til en annen Linux-maskin til å bruke samme
brukerdatabase gjør du dette ved å legge følgende inn i filen
/etc/pam-ldap.conf og /etc/libnss-ldap.conf:
host ldap.intern 127.0.0.1
base ou=People,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
ldap_version 3
binddn cn=proxyuser,dc=skolelinux,dc=skole,dc=no
bindpw
pam_filter objectclass=posixAccount
pam_password exop
(de fleste andre valg trenger du ikke å røre)
For andre Linuxdistribusjoner utenom Debian som Skolelinux er basert
på, må dette legges inn i filen /etc/ldap.conf og ikke
pam_ldap.conf. I tillegg må du endre nsswitch.conf fila og legge inn
"ldap" i oppføringene for passwd, group og shadow og sette opp PAM
slik at den bruker pam-ldap.
Limacute
Limacute brukes i Skolelinux til å styre hvordan epost
sendes. Limacute er en eposttjener som er utviklet av Linpro. I
utgangspunktet kan en si at Limacute er limet mellom katalogtjeneren
og e-postsystemet som er en kombinasjon av Exim og Courier. Se fig 3
for å se hvordan det henger sammen. Limacute kommer ferdig ut av
boksen og trenger ikke noe særlig omtale her. Limacute bruker
oppføringene under Domains til å bestemme hvor epost skal sendes.
Videre muligheter
Når du først har satt opp en katalogtjener er det ikke vanskelig å
integrere denne i andre operativsystemer. Samba har meget god støtte
for LDAP og det er også mulig å kjøre OSX opp mot en Skolelinux
katalogtjener. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for
hva du kan integrere OpenLDAP med.
Lenker og referanser:
Optimalisering av OpenLDAP:
http://marc.theaimsgroup.com/?l=pamldap&m=101312541301991&w=2
OpenLDAP administratorguide:
http://www.openldap.org/doc/admin20/
Linux-PAM System Administrators' Guide:
http://www.kernel.org/pub/linux/libs/pam/Linux-PAM-html/pam.html
Samba-LDAP:
http://samba.idealx.org/
ftp://kalamazoolinux.org/pub/pdf/ldapv3.pdf
Pam-ldap:
http://www.padl.com/
Limacute:
http://www.limacute.org/
Brukerrettigheter på filer og kataloger.
Alle filer og kataloger i Linux er utstyrt med informasjon om hvem som
kan gjøre hva med den. Disse tillatelsene styres av
operativsystemkjernen og det er ikke enkelt å snike seg rundt. Enten
har en bruker lov til å bruke fila slik man vil, eller man ikke lov
til det, uansett hvordan man gjør det eller hvilket program man
bruker.
Brukernavnet avgrenser også hvilke jobber på maskinen du kan gjøre noe
med. Brukere som har logget inn på systemet kan avslutte sine egne
programmer. De kan også stoppe programmer midlertidig, starte dem
igjen eller sette det til å kjøre sakte i bakgrunnen så det ikke
fortyrrer andre programmer på maskina.
Brukerer "root" er spesiell. Logget inn som root har du mulighet til å
endre alt. Du kan endre filer og rettigheter over alt på systemet,
styre programmer og stort sett gjøre som du vil. Med denne makten
kommer det på andre siden et ansvar.
Folk som er logget inn som root kan lese andre brukeres filer, uten
hensyn til hvor privat en måtte regne dem. Det går an å kryptere
filer, kode dem så de blir uleselige for alle andre enn dem som
kjenner passordet, men det er få som gjør dette.
Det er derfor viktig at den som styrer datasystemene er sitt ansvar
bevisst, og at man man passer godt på root-passordet. Ingen som
absolutt trenger å vite det har noe å gjøre med det. Pass også på at
det ikke går an å gjette seg fram til. Ord som finnes i en ordliste, i
en hvilken som helst ordliste, er fy-fy. Det beste er å ta utgangspunt
i et ord du kjenner, endre litt på det, bytte litt på store og små
bokstaver og putte inn noen tilfeldige tall.
Endre tilgangsrettigheter
Det hender både titt og ofte at man må endre de rettighetene folk har
til å kunne lese, skrive og kjøre filer.
Når du lagrer en fil på hjemmeområdet ditt, blir det lagret slik at
alle har tilgang til å lese fila hvis du ikke ber om noe annet. (I det
minste er det slik i den utgaven av Skolelinux som blir sendt ut i
begynnelsen av kurset.) Du vil ofte måtte stille inn slik at det er
bare du som har tilgang til et område. Det kan hende du har laget et
lite program du vil kjøre, eller at andre skal kunne endre på filer
som er lagt ut.
Logg deg inn med et brukernavn du har opprettet. Se til at det er
lagret noen dokumenter på hjemmeområdet, hvis det ikke er det kan du
skrive touch filnavn for å opprette en tom fil ved
navn filnavn. Da kan du skrive ls -l for å liste ut
katalogen du står på. Da kan du få ut noe som dette:
-rw-r--r-- 1 harald harald 0 2003-03-02 09:22 filnavn
Hvis vi leser fra vanstre til høyre:
Fila vi har, er an vanlig fil, det er ikke en katalog eller noe annet
sært (-). Den kan leses og skrives til av brukeren som eier fila, men
ikke kjøres som et program (rw-). Den kan bare leses fra av gruppen
som fila tilhører (r--) og alle andre kan bare lese fila
(r--).
Ikke den viktigste opplysningen man behøver å bry seg med
med det første, men et katalogtre som vi ser på her består av en rekke
pekere til forskjellige steder på harddisken, og denne fila har
nøyaktig en peker som peker til den. Det er mulig å ha flere
oppføringer i katalogene som peker til en og samme fil (undersøk for
eksempel kommandoen ln). Hvis det ikke finnes noen
lenker til en fil, er den slettes. Det er vanlig at det finnes flere
lenker til en katalog, men dette er ikke noe vi har direkte styring
over.
Fila eies av brukeren harald.
Fila er koblet til gruppen harald. En gruppe er en liste av brukere. I
utgangspunktet settes en fil til å tilhøre en gruppe med samme navn
som brukeren. Hvis man ikke legger til noen flere brukere i denne
gruppa er det bare brukeren med dette navnet som er med her. Men fila
kan settes til å tilhøre en annen gruppe, som for eksempel kan være
alle lærerne eller alle elevene i en klasse.
Fila har en størrelse på 0 tegn. På fagspråket er den 0 bytes stor,
det er en tom fil.
Fila er sist skrevet til den 2/3-2003 klokka 09:22.
Fila heter "filnavn"
Endre bruker- og gruppenavn
Eksempelet vi skal bruke i dette avsnittet er et hvor vi ofte må sette brukerrettigheter - ved publisering av nettsider. (Eller websider på norsk.)
Maskinen hvor profilen for fil- og nettverkstjenester er installert ("server") er satt opp for å dele ut nettsider for lokalnettverket.
Du kan forsøke å ta opp en nettleser og skrive inn adressen http://tjener, og du får opp innholdet i fila i katalogen /var/www.
Gruppevare
Bli kjent med brukerprogram for datanettverk (gruppevare).
E-post er den mest utbredte gruppevaren som finnes. Gruppevare sørger
for at utveksling av informasjon hele tiden er oppdatert og
tilgjengelig på en strukturert og brukervennlig måte. Eksempler på
informasjon er brev, skjema, håndbøker, prosedyrer,
produktbeskrivelser, telefonlister osv.
Informasjonen kan med fordel gjøres tilgjengelig via
Internett. Elevene kan lese e-post hjemme. Læreren kan legge ut
oppgaver og læreplaner på egen nettside. Fra 1. juli 2003 skal alle
skoler i Danmark skal ha egne vevsider har folketinget
bestemt. Hensikten er at danskene enkelt og greit skal kunne
sammenlikne studietilbud og kvalitet på landets skoler og
utdanningsinstitusjoner.
Skolelinux tilbyr flere tjenester med gruppevare-funksjonalitet. Alle
lærere kan nettpublisere dokumenter fra egen hjemmekatalog. Alle
elever og lærere kan sende e-post. Skolen kan sette opp egen
publiseringsløsning via eZ-publish. Klasseforstander skal kunne
e-poste alle elevene samtidig på en enkel måte. Disse tjenestene er
lokale tjenester som kan driftes på Skolelinux-tjeneren, eller de kan
driftes på en Skolelinux-tjener hos kommunen.
Det finnens en rekke andre gruppevareløsninger. Eksemper på dette er
de mye omtalte læringshåndteringssystemene som Class Fronter eller
It's learning. Class Fronter er fullstendig Linux-basert. Apache som
er verdens mest utbredte vevtjener er også et eksempel på gruppevare
selv om de fleste ikke ser det slik. Dette kurset vil ikke gå i detalj
på eksterne gruppevareløsnigner, men konsentrere seg om hva som finnes
på Skolelilnux-tjeneren, og som kan tas i bruk uten ekstra kostnader.
KMail
KMail er et epostprogram. Det er forholdsvis enkelt, men støtter
likevel de aller fleste behovene en måtte ha. Den kan håndtere
html-formattert epost, flere epostkontoer på en gang, filtre,
kryptering og signering av epost med mere.
Første gang du
starter den vil du gjerne sette den til å bruke en epostkonto som er
satt opp et sted. Du kan legge inn og endre innstillinger ved å gå inn
på "Innstillinger" og "Nettverk".
KBear
KBear lar deg overføre filer fra en maskin til en annen via FTP (eller
File Transfer Protocol som det også heter). Hvis du har prøvd andre
program av denne typen ligner dette ganske mye.
Først ser du en oversikt over nettsteder som allerede er registrert i
arkivet. Du kan legge til nettsteder i denne lista, eller du kan
fjerne de som ikke interessterer deg.
Bak dette bildet finner du en samling vinduer. Det ene viser filer på
hjemmekatalogen din, et annet viser stedet du kobler opp til. Det
tredje vinduet viser hva som gjøres så langt.
Kobler du til et nettsted blir du nå og da spurt om brukernavn og
passord. Hvis du skriver inn "anonymous" som brukernavn og
epost-adressen din som passord kommer du inn på alle områder med
offentlig tilgang. Du kan lete deg rundt i katalogene og du kan dra og
slippe filer fra det ene området til det andre.
KSirc
Hvis du er ute etter en pratekanal på internett kan du bruke
KSirc. Dette er et såkalt IRC-program, og virker på samme måte som
mIRC i MS Windows.
Med dette kan man finne meningsfeller, man kan diskutere, prate, og
rent generelt sløse bort mange timer som man heller kunne ha brukt
foran TV-en. Man finner kanaler for bortimot et hvert formål, hvis man
bare tar seg litt tid til å gjøre seg kjent.
Det er vanlig at man bruker "kallenavn" på slike kanaler, mer eller
mindre anonyme navn som man kan gjemme seg bak. Dette har vært
omdiskutert i media, men det har sine grunner. Det er greit å kunne ha
et kort navn som ikke blander sammen med andre, men den viktigste
grunnen er at man har mulighet til å være anonym. Noen liker å leke
med identiteter, prøve ut væremåter på siden av slik man vanligvis
er. Det kan like så gjerne være bråkmakeren som finner et rolig
avbrekk fra sine rolleforventninger eller den sky eleven som finner
likesinnede langt der ute hvor interesser er det viktigste og utseende
ikke spiller noen rolle, som den pedofile som er ute etter sitt neste
offer. Og til fornuftig prat blant folk som jobber sammen over
internett. Det skal likevel sies at de færreste "bytter identitet" mer
enn de må. Man bygger opp en vennekrets etterhvert, og å bare forlate
denne til fordel for noe annet gjør man helst ikke. Her som så mange
andre steder er bevissthet og måtehold langt det beste. Og at man ikke
gir ut navn og adresse med mindre man virkelig har grunn til å stole
på vedkommende. Folk som ikke aksepterer slike grenser har ingen ting
der å gjøre, og blir som regel fort luket ut. I tillegg må man huske
på at IRC egner seg dårlig for informasjon man ikke vil dele med
andre.
Når man starter KVirc får man opp et par vinduer man bare kan trykke
"OK" på, og man er inne i programmet. Så lønner det seg å trykke litt
rundt på de forskjellige menyene for innstillinger. Hvis man går inn
på "server options", den venstre av tre knapper med skiftenøkkel på,
kan man velge hvilket nett man skal gå inn på.
Hvert nettverk består av en samling tjenere man kan koble
til. Tjenerne prater seg i mellom, og sørger for at en melding som
blir skrevet på en tjener spres til alle de andre tjenerne på nettet
slik at alle som sitter på det samme nettet kan se de samme
meldingene.
Har man koblet seg opp på et nettverk, kan man velge å følge med på en
eller flere kanaler. Kanaler er grupper, eller rom, hvor alle som
følger med på den samme gruppa ser beskjedene som er skrevet til
hverandre. Er man førstemann, er man gjerne den som oppretter
kanalen. Det finnes likevel mange godt innarbeidede kanaler med faste
operatorer som kan kaste ut folk som ikke oppfører seg
skikkelig. Disse er gjerne folk med en del fartstid på kanalen, og som
de andre operatorene føler de kan stole på.
Så la oss prøve å koble inn på kanalen ircnet. Gå inn på "server
options" og velg denne. Tjenerne irc.pvv.unit.no (i Trondheim) og
irc.ifi.uio.no (i Oslo) er greie. Trykk OK. Nå trykker du på
"connect", stikkontakten øverst i venstre hjørne. Da begynner du å
koble til. Hvis du sitter bak en brannmur kan det gjerne ta litt tid
før du får kontakt.
Når du har fått koblet til kan du skrive inn /join
#skolelinux. Da kommer du inn på skolelinux-kanalen, som
mange av utviklerne bruker for å prate, diskutere og spørre om
ting. Du kan spørre du også, bare husk på at mange er koblet opp hele
tiden og ikke ser på vinduet mer ann av og til. Det kan ta litt tid
før noen svarer, men er en diskusjon først i gang pleier folk å våkne
etter hvert. Du kan koble fra ved å bruke kommandoen
/quit.
Konqueror
Konqueror er en av flere nettlesere som følger med Skolelinux. Den
brukes også til å gå gjennom filområder på harddisken, på samme måte
som man kjenner fra Explorer i MSwindows.
I knapperaden nede til venstre på skjermen har du to standardoppsett
for Konqueror. Ett for å bla gjennom filer og ett for å koble til
internettsider. Forskjellen mellom de to er likevel ikke større enn
hva som skrives i adressefeltet og valg av felter som skal vises på
skjermen.
En nettleser som konqueror kan brukes til mye annet også. Skriver man
for eksempel man:konqueror i adressefeltet får
man opp manualsidene for konqueror. Tilsvarende vil
gg:salamander søke opp ordet "salamander" på
søkemotoren Google.
Kadressebok
Beskrivelse av Kadressebok.
Læreplanen
Målsetninger:
Bli kjent med program som passer i læreplanen
Programmer som passer læreplanen (L97/R94)
Skolens datanettverk
Målsetninger:
Bli kjent med kursoppgaven (som er å sette opp et investering og driftsbudsjett).
Bli kjent med de forskjellige byggeklossene i datanettverket (fysisk arkitektur)
Bli kjent med tjenester (tjenestearkitektur)
Kursoppgaven
Kursoppgaven går ut på å lage et budsjett for investering og drift av
skolens datanettverk. For å få det til har vi lagt ved IKT-planen for
Harestad skole (2003-2006) i Rogaland. Vi har også lagt med et
regneark med IKT-busjettet til Birkenlund barneskole i Arendal. I
tillegg har Agder Linux User Group lagt ut en erfaringsrapport med
Linux i skolehverdagen fra adjunkt og IKT-ansvarlig Frode Stiansen på
Birkenlund.
Vi har også lagt med erfaringsrapport fra opprusting av datanettverket
på Holumskogen skole i Nittedal, og rapport fra kurs og installasjon
på Time skole laget av Ole Kristian som er IKT-ansvarlig for Time
Kommune.
IKT-planen til
Harestad Skole
. OpenOffice-dokument av
[planen]
IT-budjsettet til
Birkenlund barneskole
for 2003-2005
Erfaringsrapporten om
Linux i skolehverdagen
høsten 2002. Av Frode Stiansen
Entrepriserapport fra
Holumskogen skole
i Nittedal.
Erfaring med &urlTIME; i Time kommune
Erfaringsrapporten om
Linux i skolehverdagen
høsten 2002. Av Frode Stiansen
Som de fleste har oppdaget er det ingen enkel oppgave å lære seg de
mest grunnleggende ting man må ta hensyn til når man setter opp et
datanettverk. Det er svært stor forskjell på å administrere Windows
98 maskiner og et fullvoksent styresystem for datanettverk som Linux
og Windows 2000. Mange vil oppleve det som vanskelig i begynnelsen
samtidig som rapporter fra en rekke skoler tyder på at Linux er
enklere enn Windows XP eller Windows 2000. Dette gjelder både i bruk
for lærere i alminnelighet og de tekniske sider av systemet.
Når det er sagt må man sammenlikne like for like. Noen IKT-ansvarlige
har lang erfaring med data og har fulgt utviklingen fra åttitallet
fram til i dag. Andre har liten eller ingen erfaring med å
vedlikeholde datamaskiner. Da er kunnskapen om datanettverk,
installasjon og oppsett av tjener en langt mer avansert øvelse. Dette
gjelder uavhengig om vi snakker om Windows 2000 eller Linux.
Å installere og bli kjent med systemene på en til to maskiner er noe
fullstendig annet enn å sette opp et tjenerorientert og fullverdig
datasystem. Første delen av dette kurst gikk ut på å bli kjent med
Linux som nettverksoperativsystem. Denne delen går med til å ta
konsekvensen av det, og regne ut hva man må betale om man ruster opp
og installerer et skoledatanett på skolen. Dette er ingen enkel og
rett fram jobb -- noe erfaringsrapportene viser.
Din jobb er å lese igjennom IKT-planene til Harestad skole og
medfølgende artikler slik at du kan lage et enkelt investerings og
driftsbudsjett. For å få dette til vil vi beskrive de mest
grunnleggende tjenester som er ferdig satt opp når man installerer
Skolelinux og hva som kreves av tjenermaskiner, nettverk og arbeide
for å få det hele knyttet sammen.
Entreprise
Målsetninger:
Bli kjent med kostnader ved installasjon
Å bygge et datanettverk avhenger i hovedsak av hva skolen har fra før
og hva man ønsker av tjenestekvalitet for framtiden. Tjenestekvalitet
er et nytt ord her og har en sammensatt betydning.
Tjenestekvalitet
Kjersti Moldeklev hos Telenor har beskrevet hva dette betyr.
Et mål på hvor bra nettverket oppfører seg
Klassifisering av pakker med den hensikt å kunne gi
bestemte klasser spesiell behandling
Å gjøre internett mer forutsigbare
Å la noen brukere få bedre service enn andre
Et forsøk på å definere karakteristika og egenskaper ved
bestemte tjenester
Leveransegarantier på pakker (båndbredde, forsinkelse, tap)
Det er lett å se at tjenestekvalitet består av svært mye som går langt
utenfor hva vi har interesse av. Allikevel er det viktig å vite litt
om det fordi det sier en hel del om hva man kan forvente av et
datanettverk i skolen. I bunn og grunn handler det om elever og lærere
får tilgang til Internett, får lest e-posten sin, og vet at
programmene virker uten stans -- uten å hakke.
Datanettverket
&figArkitektur0;
Datanettverket består av ...
Nettverkskabler og kontakter (må settes opp/bygges om det mangler)
Svitsjer for å fordele trafikken på nettet (må kjøpes om mangler)
Nettverkskort for å koble datamaskinene til nettet (må kobles opp)
Tjenermaskiner (må kjøpes om de mangler)
Arbeidsstasjoner (kan gjennbrukes eller kjøpes)
Tynnklienter (kjøp eller gjennbruk brukte PC-er)
Skrivere (kjøp eller gjennbruk brukte skrivere)
Internett-oppkobling (må etableres f.eks. 1 Mbit/s ADSL)
Noen skoler må bygge alt fra bunnen av da skolen ikke har datakabler
montert opp. Andre skoler har nylig pusset opp, og elektrikkere har
installert datakabler med kontakter og kontaktpanel. Byggekostnaden
for dette varierer avhengig av hvor mye man må legge opp.
Skolelinux følger en bestemt arkitektur. Her er det meste satt opp på
forhånd slik at man unngår å bruke uker og måneder på og tilpasse et
tjeneroperativsystem til skolens behov. Arkitekturen gjør en rekke
valg mer behagelig. Man kan satse på å kjøre alle tjenester på en
skoletjener slik man gjør på Birkenlund barneskole. Man kan også dele
opp arbeidet på flere tjenermaskiner. Med en god arkitektur kan man
øke antall klienter og arbeidsstasjoner uten kompliserte og
tidkrevende operasjoner.
Skolen kan satse på tynnklienter alene, arbeidsstasjoner, eller begge
deler. Skrivere kan kobles til der det passer. IKT-veileder kan
betjene tjenermaskinene fra hvilken som helst maskin som er koblet til
i nettverket.
Erfaringer fra Holumskogen i Nittedal tyder på at det tar 63 prosent
av tiden å bygge datanett, og skaffe datamaskiner. Kursing av lærere
og IKT-ansvarlige tar bare 37 prosent av tiden. Total arbeidsinnsats
med å bygge datanettet og skaffe maskiner tok rundt 540
timer. Kursing, møter, planlegging og installasjon har tatt 340 timer.
Etter den nye installasjonsrutinen kom på plass går installering på
under 2 timer forutsatt at skolen har et tynnklientnett med like
datamaskiner som har nettverkskort med PXE. Vi har erfart dette både
på Ulsrud videregående skole i Oslo og Time skole i Time kommune
(Rogaland). Vi har også erfart at man kan kjøre 13 tynnklienter med
Windows NT på en Pentum III tjenermaskin med 1 GB minne. Systemet
krasjet. Uten systemkrasj kjørte vi opp 30 tynnklienter med Linux med
oppstart av OpenOffice og Opera på alle klientene.
Når det er sagt --- kan det hende man ikke har fått til å installere
Linux-systemet. Noe stopper opp. Man må kanskje skaffe annen
maskinvare. Noe kan være feil osv. Da skal man huske at det er ikke
alt med data som er like enkelt som reklamen sier. Det er mange
skjulte kostnader som ikke blir fortalt skolens IT-veileder, men
kommer klart til syne på skolens budsjett. Mange vil trenge
profesjonell hjelp for å få ting på lufta -- eller hjelp av
f.eks. brukt-PC-butikken for å sikre seg maskinvare som har ferdig
installert Linux (på samme måte som alle får ferdig installert Windows
fra sin maskinleverandør).
Budsjettforlaget til Birkenlund barneskole I Arendal viser at kommunen
tar 1000 kroner i arbeidskostnader for hver installasjon av
Windows. Arbeidskostnaden kommer i tillegg til lisenser og
obligatorisk oppgradering av datamaskinene. Partnere til IBM tar
25.000 kroner for å installere tjeneroperativsystem på en tjenermaskin
(dette kan være Windows eller Linux).
I Nittedal jobber det 3 personer på fulltid i kommuneadministrasjonen
med å drifte de 400 PC-ene som bruke av de ansatte. Skolene har 450
datamaskiner. IT-ansvarlig i kommunen har bare 2 dager i uka til å
betjene maskinene. Hvert år bruker kommunen minst 400.000 kroner i
Microsoft-lisenser på de kommuneansattes datamaskiner. Skolene har
ikke penger til lisenser. De standardiserte på Windows 98 og Office 97
fram til 2008. Skolenes IKT-ansvarlige hadde også fått rundt 60
brukt-PC-er fra en offentlig etat. De stod utbrukt fordi lisenser til
maskinene kostet rundt 2000 kroner pr. datamaskin.
I en rekke kommuner brukes det seks ganger mer penger på
kommuneansattes IKT sammenliknet med skolene. Om man skal innføre de
nyeste utgavene av Windows krever dette 100% utbytting av maskinvaren
på skolen. Skolene bruker ofte brukte datamaskiner som næringslivet
har solgt rimelig eller gitt bort fordi de oppgraderer til nyere
utgave av Windows langt oftere enn skolene. Alternativet for mange
skoler vil være å beholde det man har, gjerne Windows 98 og Office 97.
Kun 5 prosent av grunnskolene har bredbånd på 2 Mbit/s eller mer slås
det fast i en undersøkelse i regi av Utdannings- og
forskningsdepartementet. Noen flere skoler har fått 1 Mbit/s
bredbåndsforbindelse og noen har til og med 100 Mbit/s. Man er i et
tidsskille i teknologi. ISDN er dyrere, eller kommer til å bli dyrere
for mange skoler om man tar hensyn til hvor mye man får for
pengene. Prisene for bredbånd er også svært forskjellige. Noen skoler
betaler 2000 kroner i måneden for 1 Mbit/s linje, og andre betaler
1700 kroner måneden for 100 Mbit/s linje til skolen. Med andre ord må
man være relativt dyktig i innkjøp og teknikk for å gjøre de rette
beslutningene.
Man må vurdere:
Skal man beholde dagens løsning?
Skal man oppgradere til Windows 2000 som fører til
100% utskifting av maskinvaren på mange skoler?
Skal man gå over til Linux som av mange oppfattes som
helt nytt?
Hva trenger man av profesjonell
støtte?
Hva kan man få frivillige til å stille opp
på?
Må man oppgradere skolens datanett og skaffe
bredbånd?
Hva kreves av ytelse på tjenermaskinene som skal
kjøre tynnklienter?
Hva krever kommunens IT-stab for å hjelpe deg, og hva
må du gjøre selv?
Har skolen en IKT-strategi?
Oppheving av forbehold om gradvis innføring av IKT
Læreplan L98 .
Fordypningsstoff om tjenestekvalitet. Anders Andersen har skrevet om
Forvaltning av multimedia
tjenestekvalitet i 1995. Dette viser at
vi er innom et komplisert og sammensatt tema.
Opplæring og drift
Målsetninger:
Hva må man planlegge av kurs?
Bli kjent med arbeidsmiljølovens paragraf 12.3
Bli orientert om sider ved drift og vedlikehold av et datanettverk
Selv om noe er vellykket for noen kan det gå galt hos andre. Man kan
ha bommet på maskinvaren. Leverandøren kan levere feil. Det kan være
forhold utenfor en selv. Frode Stiansen som er IT-ansvarlig på
Birkenlund barneskole i Arendal kan overraskende fortelle: « den
tørste kostnad ved innføring av Linux ligger i tidsbruk til
overtalelse av dem som sitter på pengesekken, og andre i
administrative ledd som rådgir dem».
Arbeidsmiljøloven paragraf 12.3
Det er kanskje nytt at arbeidsmiljøloven har krav til deltakelse og
opplæring når teknologi påvirker arbeidsdagen. Selv om opplæring
burde være en selvsagt ting finnes folk med hovedfag i informatikk som
ikke er kjent med kravene til opplæring. Når man planlegger innføring
av nye systemer blir opplæring utelatt. For å være helt sikker på at
man får dette med i sine budsjetter, har vi lagt inn loven her.
« Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om
systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet,
herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den
opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal
være med på å utforme dem.
»
Aktuelt kursprogram
Vi har satt opp en oversikt over hva vi tror man bør ha vært igjennom
for å kunne betjene et nettbasert driftsplattform med Linux. Mange har
klart seg med mindre opplæring. Men ved å sikre seg god nok kunnskap
om hva man driver med gjør man en bedre jobb på kortere tid enn uten
innsikt.
Bli kjent med Skolelinux på skrivebordet (20t)
Bli kjent med Skolelinux-systemet (40t)
Driftskurs med Skolelinux på en skole (40t)
Sentraldriftskurs med Skolelinux i kommunes skoler (80t)
Man bør forvente at IKT-veileder på en enkeltskole
har fulgt følgende kursrekke:
Bli kjent med Skolelinux på skrivebordet (20t)
Bli kjent med Skolelinux-systemet (40t)
Driftskurs med Skolelinux på en skole (40t)
Man bør forvente at alle lærere har følgende kursrekke:
Bli kjent med Skolelinux på skrivebordet (20t)
Skolelinux i skolehverdagen (20t)*
* Ikke beskrevet over -- men lærere vil ha et oppfriskningsopplegg
etter 1-2 måneder med Linux i skolehverdagen.
Driftsoppgaver i skolehverdagen
IKT-drift består av mange aktiviteter og forskjellige roller for hvem
som gjør jobben. Det handler om alt fra justering av tjenester på
maskiner og hvor enkelte program skal ligge, til å sikre at lærere får
nødvendig opplæring i systemene.
Vi har listet opp en rekke driftsoppgaver her uten å nevne hvem som
burde utføre disse. Dette fordi enkelte lærere har fulgt med
datautviklingen siden åttitallet (og tidligere) og andre har begynt
med data de siste to-tre årene. Med så store forskjeller er det
vanskelig å anbefale hvem som skal gjøre hva. Men vi nevner en rekke
standard oppgaver man må gjøre uansett hva slags driftsplattform som
brukes, enten det er Mac, Windows eller Linux.
justere maskinprofiler og plassering av tjenester
vedlikeholde og legge til brukere
undersøke logger fra drifts- og overvåkningsystemene
oppdatere og vedlikeholde programmer
budsjettere entreprise og driftskostnader
bistå til å gi brukerkurs for lærere
evaluering av faglig-predagogiske programvare i skolen
Oppgaven
Juster investeringskostnadene i budsjettet fra Birkenlund barneskole
ut fra hva du mener skolen vil trenge av dataustyr.
Legg inn kostnadene til opplæring i regnearket fra Birkenlund barneskole.
Gjør deg noen tanker om hvem som burde gjøre de forskjellige
IKT-driftsoppgavene på din skole. Skal du gjøre det. Bør kommunens
IKT-ansvarlig gjøre det osv.
Oppsummering
Målsetninger:
Hva lærte man
Bli kjent neste kursdel
Lever oppgaven
&figKake;
Bruk av kommandoskallet
Kommandoskall har en lang historie. De har eksistert omtrent like lenge som dataskjermene, og prinsippene bak har eksistert like lenge som datamaskinene selv. Det er fortsatt et greit verktøy. Kanskje vanskelig å lære seg men enormt fleksibelt når man først har grepet på det. I stedet for å klikke seg gjennom mange menyer for hver ting man skal ha gjort kan man gjøre det utroligste med den rette besvergelsen i et kommandoskall.
De fleste har vel møtt kommandoskallet i en eller annen DOS-versjon, senere i "MS-DOS kommandolinje i MSwindows. Man har kanskje irritert seg over at de er temmelig tungvinne å bruke, men slike kommandoskall er temmelig primitive i forhold til det man bruker i Linux i dag. Man kan "gjette" seg fram til filer og kommandoer, bla seg gjennom og endre på ting man har gjort før pluss mye annet. Vi skal gi oss inn på det aller mest grunnleggende vi trenger for å bruke dette.
For å starte en kommandolinje i KDE, trykk på ikonet uthevet under.
&figKommandoskall0;
Man skal da få opp et tekstvindu man kan bruke til å skrive kommandoer. En kommando er det du skriver på en linje, og som du avslutter med et linjeskift (også kalt "enter", "return" mm.). Jeg kommer derfor til å skrive kommandoene med markert skrift, og ta det for gitt at du trykker linjeskift for å utføre kommandoen etter at du har skrevet den.
La oss prøve ut. Hvis du gir kommandoen
ls
skal du få en liste over filer som ligger på hjemmeområdet ditt. Fikk du det til? Hurra! La oss gå over til hvordan ting virker, og ta noen eksempler fra noe litt mindre abstrakt enn innholdet på en datamaskin: Den fantastiske husholdsroboten!
Husholdsroboten James
Husholdsroboten, la oss kalle den James, er bare inne i huset. Det er kontakt med resten av verden også, men bare gjennom det såkalte nettverket. Den kan gjøre en mengde oppgaver, men den er ikke særlig intelligent så man må fortelle den rimelig nøyaktig hva den skal gjøre.
La oss si at brukeren harald har logget seg inn for å be den gå ut på kjøkkenet for å lage en skive med gulost. Dette er hva han får opp på kommadolinja:
harald@james:~$
Dette betyr i praksis at husholdsroboten er på rommet til harald, slik det er hver gang han åpner opp et kommandolinjevindu for å gi den ordre.
Det første jeg vil gjøre er å be den gå ut på kjøkkenet. Dette gjør jeg ved å gi den kommandoen gåtil /kjøkken. Kommandolinja blir derfor seendes slik ut:
harald@james:~$ gåtil /kjøkken
Kommandoen, det man skal ha maskinen til å gjøre, er alltid det første ordet. I kommandolinja plasserer man alltid verbet først, i dette tilfellet "gåtil". Steder og andre data som hører til verbet kommer etterpå.
Videre ville han at James skulle gå til det kjøkkenet som ligger i huset som helhet, ikke det kjøkkenet som måtte finnes på rommet til Harald. Det er derfor skråstreken er lagt inn: James skal vurdere stedet "fra rota", fra huset som helhet. Hvis kommandoen hadde vært gåtil kjøkken, hadde bestemt seg for å gå til det kjøkkenet som finnes der den er akkurat da. Den hadde ganske sikkert klagd over at den ikke fant noe kjøkken i det hele tatt.
Men, James har gått inn på kjøkkenet. La oss be den undersøke hva som finnes på kjøkkenet. Harald skriver inn undersøk slik at linja blir
harald@james:/kjøkken$ undersøk
En kunne også ha skrevet undersøk /kjøkken, det hadde gått ut på det samme. Hvis en hadde skrevet undersøk /baderom, hadde James sendt ut kameraet sitt på en liten tur til baderommet, der den hadde undersøkt hva som var på baderommet for deretter å dra tilbake på kjøkkenet for å levere dataene. Føttene til James ville derimot ikke flyttet seg en centimeter.
Uansett, når James står på kjøkkenet og får kommandoen undersøk, ville James listet opp ting som ble funnet på kjøkkenet:
bord kjøleskap skap1 skap2 skuffseksjon
Da må vi be James finne ut hvor ting er på kjøkkenet, hvis vi ikke vet hvor de er:
harald@james:/kjøkken$ undersøk bord
Her listes det ikke opp noen ting. Det betyr at det ikke er noe på bordet.
harald@james:/kjøkken$ undersøk skap1
brød sardiner smør tomatpure
Der har vi brødet. Skal det være smør på også? Joa. Flytt brødet og smøret over på bordet.
harald@james:/kjøkken$ flytt skap1/brød bord
harald@james:/kjøkken$ flytt skap1/smør bord
Hvis vi nå ser etter hvs som er på bordet, bare sånn for sikkerhets skyld:
harald@james:/kjøkken$ undersøk bord
brød smør
Og hvis ser etter hva som er igjen i skapet:
harald@james:/kjøkken$ undersøk skap1
sardiner tomatpure
Men, vi har ennå ikke funnet fram alt.
harald@james:/kjøkken$ undersøk skap2
kopp mugge tallerken1 tallerken2 trefjøl
harald@james:/kjøkken$ flytt skap2/trefjøl bord
harald@james:/kjøkken$ undersøk skuffseksjon
skuff1 skuff2 skuff3 skuff4 skuff5
harald@james:/kjøkken$ undersøk skuffseksjon/skuff1
gaffel1 gaffel2 gaffel3 gaffel4 gaffel5 gaffel6 kniv1 kniv2 kniv3 kniv4 kniv5 kniv6 skje1 skje2 skje3 skje4 skje5 skje6
harald@james:/kjøkken$ flytt skuffseksjon/skuff1/kniv1 bord
harald@james:/kjøkken$ undersøk skuffseksjon/skuff2
brødkniv grønnsakkniv ostehøvel potetskreller stekespade
Nå kan vi gjøre noe nytt. Vi kan be James "gå inn i" den andre skuffen i skuffseksjonen og gjøre ting derfra.
harald@james:/kjøkken$ gåtil skuffseksjon/skuff2
harald@james:/kjøkken/skuffseksjon/skuff2$ flytt brødkniv ostehøvel /kjøkken/bord
Det går fint an å flytte flere ting på en gang, stedet man flytter til kommer sist i lista. Man må bare se til at det ikke blir så alt for mye å skrive.
Osten ligger antagelig i kjøleskapet, så la oss sjekke.
harald@james:/kjøkken/skuffseksjon/skuff2$ undersøk /kjøkken/kjøleskap
gulost kaviar majones middagsrester paprika salamipølse
harald@james:/kjøkke/skuffseksjon/skuff2$ flytt /kjøkken/kjøleskap/gulost /kjøkken/bord
Litt tungvint måte å gjøre det kanskje, men man får hvertfall vist hvordan man bruker absolutt adressering, altså å fortelle hvor ting er i forhold til hele huset i stedet for relativ adressering. Når man bruker relativ adressering forteller man hvor ting står i forhold til hvor James er akkurat nå. La oss gå tilbake til bordet og fortsette der.
harald@james:/kjøkken/skuffseksjon/skuff2$ gåtil ../../bord
Her brukes det relativ adressering. James er i andre skuff i skuffseksjonen på kjøkkenet. Han blir bedt om å gå til det som ligger utenfor den andre skuffen (det vil si skuffseksjonen), videre til det som ligger utenfor skuffseksjonen (kjøkkenet) og deretter bordet som er der. Hva er det som ligger på bordet nå?
harald@james:/kjøkken/bord$ undersøk
brød brødkniv gulost kniv1 ostehøvel smør trefjøl
Alt er på plass og vi kan begynne arbeidet.
harald@james:/kjøkken/bord$ flytt brød trefjøl
harald@james:/kjøkken/bord$ gåtil trefjøl
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ lag_skive --utstyr ../brødkniv brød brødskive
Her er det tatt med en parameter; en innstilling som forteller hva man skal bruke til å skjære brødskiva med. Parametere kan gjerne skrives på både kort og lang form. Til den lange bruker man gjerne to bindestreker som i "--utstyr", mens den korte er en bokstav med en bindestrek foran. James forstår dermed både "--utstyr" og "-u".
Hvis man undersøker litt ser man nå at det er kommet en brødskive på trefjøla:
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ undersøk
brød brødskive
Så vi fortsetter:
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ legg_på -u ../kniv1 ../smør brødskive
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ flytt ../gulost .
På samme måten som ".." forteller at James skal se på stedet som er utenfor der den står nå, sier "." at James skal se på stedet der den er akkurat nå. Når kommandoen ("flytt") krever at det skal stå noe om hvor en skal flytte til, må en av og til bruke "." for å fortelle James at det skal flyttes til stedet en selv er.
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ lag_skive -u ../ostehøvel gulost gulostskive
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ legg_på gulostskive brødskive
Og.. det hadde vært greit med en liten paprikaskive også.
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ flytt /kjøkken/kjøleskap/paprika .
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ lag_skive -u ../brødkniv paprika paprikaskive
harald@james:/kjøkken/bord/trefjøl$ legg_på paprikaskive brødskive
Og da gjenstår det bare alle kommandoene for å rydde og vaske opp. Det er vel ikke noe poeng å gå inn på dette her..
Nå har en kanskje funnet ut at det ville være mye enklere å lage en brødskive med gulost selv. Og at folk som setter i gang med noe slikt må være en smule rare. Men fordelen er at når man har funnet ut av hvilke kommandoer man skal gi James, kan man lage et program; en oppskrift som forteller James hva som skal gjøres når brødskiver skal smøres. Og når man har tatt seg bryet med å definere prosedyren i første omgang, da blir alt så mye enklere etterpå. Et mer avansert program forteller også hva som skal gjøres dersom det er tomt for brød eller utstyret ikke ligger der det skal være. Og hvis man vil at James skal ta seg av hele huset helt automatisk, da blir det ganske avansert.
Det finnes også snarveier man kan ta og andre ting man kan kutte ned på, men det får vi ta når vi nå skal ta tak i kommandolinja på en linux-maskin.
Tilbake til virkeligheten
I innledningen her ble det vist hvordan man kan få opp et kommandolinje-vindu. Så har vi hatt litt om de generelle prinsippene for hvordan man bruker den. Nå skal vi begynne å se litt på virkelige kommandoer som er greie å bruke. Bare en enkel, kort innføring.
Når man trykker på ikonet for kommandolinje-vinduet, starter man også programmet bash. Det er dette programmet som er viktig i denne sammenhengen. Bash står for "Bourne again shell" som er en videreutvikling av "Bourne shell" som igjen er en videreutvikling av programmet "shell". Det finnes noen alternativer, men det er det er bash som er mest i bruk i dag, spesielt på Linux. Bash er et program som lar deg styre maskinen, grunnleggende sett på samme måten som andre (grafiske) programmer gjør det. Det kalles et brukergrensesnitt.
Bash kjører noen av de enkleste kommandoene selv, men de flest av dem starter programmer som sitter et eller annet annet på maskina. Man kan starte alle programmene man har tilgang til på maskina, og derfor en god del fler enn en kan finne i et grafisk brukergrensesnitt. Datahistorien begynte også her, grafiske programmer er mer regnet som tilpasninger for å gjøre ting mer behagelig og enkelt for alminnelige brukere. Det er derfor en god del man ikke kan gjøre med grafiske verktøy på en Linux-maskin. Ikke det alminnelige brukere gjør, men ting man trenger for å styre systemet.
Først en liste over de kommandoene som ble brukt for å styre James, og hvilke paralleller de har i Bash.
James-kommandoer som kan oversettes til UNIX/Linux kommandolinje
James-kommando
Linux-kommando
Betydning
Kort beskrivelse
Mer hjelp
gåtil
cd
change directory
Endrer stedet kommandolinjeprogrammet "står på". En referanse som gjør at du kan oppgi filnavn i forhold til et sted, i stedet for å måtte oppgi hele adressen hver gang.
help cd, man bash
flytt
mv
move
Flytter en fil eller en katalog fra et sted til et annet. Brukes også til å endre navn på fila eller katalogen.
man mv, info mv
La oss prøve ut litt.
Skriv inn cd /etc på kommandolinja. Du skal da få opp en linje som harald@tjener:/etc$ på skjermen. Da har du flyttet "James" til området hvor innstillingene til datasystemet ligger.
Når du starter et kommandoskall, begynner du alltid på ditt eget brukerområde. Filområdet som er tilgjengelig for brukeren din, den du er logget inn som, til lagring av ens egne brukerdata og innstillinger. Denne har et ekstra navn, du kan kalle den ~. I tillegg kan hver enkelt brukers hjemmeområde på maskina kalles med en ~ foran brukernavnet. Når jeg er logget inn som brukeren harald, betyr ~, ~harald og /skole/tjener/home0/harald det samme.
La oss derfor gå tilbake til hjemmekatalogen:
Hvis du har en bruker med brukernavn gygrid på systemet, kan du gå til gygrids hjemmekatalig med kommandoen
harald@tjener:/etc$ cd ~gygrid
Nå er det også en del andre kommandoer som er verdt å få med seg.
Viktige kommandoer for UNIX/Linux kommandolinje
Linux-kommando
Betydning
Kort beskrivelse
Eksempler
man
manual
Gir en kort oversikt over hva et program gjør og hvilke parametere du kan bruke. Gir også tips om andre og tilsvarende kommandoer. Se også man man.
man gimp, man kmail
help
help
Gir korte forklaringer på de forskjellige kommandoene som ligger innebygget i kommandolinjeprogrammet bash. Disse har ikke sine egne manualsider. help gir en oversikt over kommandoene, mens for eksempel help cd gir oversikt over kommandoen cd. man bash er også til hjelp hvis du trenger det, men denne teksten er så langt at det fort blir tungvint.
help, help alias
cd
change directory
Endrer stedet kommandolinjeprogrammet "står på". En referanse som gjør at du kan oppgi filnavn i forhold til et sted, i stedet for å måtte oppgi hele adressen hver gang.
cd /etc/apache, cd ~/www
mv
move
Flytter en fil eller en katalog fra et sted til et annet. Brukes også til å endre navn på fila eller katalogen.
Endre navn: mv "Tur i skogen.sxw" turiskogen.sxw. Flytte: mv turiskogen.sxw stil_100403/
cp
copy
Kopierer en fil fra et sted til et annet, eller til en fil med et annet navn. Hvis du bruker cp -r kan du kopiere et helt katalogtre.
cp torsk.html hyse.html kopierer en fil til en annen, cp bånnulk.html ufisk/kopierer lager en kopi ufisk/bånnulk.html. cp -r ufisk akvarie kopierer hele katalogen ufisk inn i katalogen akvarie.
rm
remove
Fjerner en fil fra disken. Hvis du bruker rm -r kan du fjerne et helt katalogtre. Vær klar over at en fil som er fjernet ikke er lett å hente opp igjen, her finnes det ingen papirkurv. Så tenk over hva du gjør før du gjør det.
rm bånnulk.html sletter en fil, rm -r akvarie sletter en katalog med innhold
rmdir
remove directory
Fjerner tomme kataloger.
rmdir tomrom
cat
concatenate
Legger sammen filer etter hverandre og skriver dem ut. Brukes ofte til å liste ut innholdet av en fil på skjermen, eventuelt skrive det til en annen enhet.
cat /proc/pci, cat hode.txt brødtekst.txt fot.txt >sammenlagt.txt
less
En varient av programmet more.
Sørger for at tekst ikke bare ruller over skjermen fortere enn du kan lese det. Laster informasjonen inn i en liten tekstleser som lar deg se på det side for side. Når du oppgir et filnavn, lar den deg lese fila side for side. Tasten v gir deg en forhåndsinnstilt teksbehandler, h gir deg en liten hjelpemeny. Trykk q for å avslutte.
less /var/log/messages, zless /usr/share/doc/gzip/README.gz
ssh
secure shell
Lar deg logge inn på andre maskiner på nettverket via en kryptert forbindelse. Sikker nok til å kunne brukes over internett, og brukes ofte som en rørforbindelse for andre programmer. Ved å gi parameteret -X kan du overføre grafiske skjermbilder over nettet (eller du kan sette det som et standardvalg). PuTTY er en mye brukt utgave for MSwindows, se &urlPuTTY;. Erstatter telnet.
ssh -X root@tjener logger inn som root på maskinen som er satt opp som filtjener, med mulighet for å starte grafiske programmer der og få skjermbildet overført til skjermen du jobber med.
scp
secure copy
Lar deg kopiere en fil over nettet, via en kryptert forbindelse. Bruker ssh til transport.
scp harald@developer.skolelinux.no:lts_eksempel.conf . kopierer fila lts_eksempel.conf fra haralds konto på Skolelinux sin utviklingstjener til katalogen kommandolinja står i.
chown
change owner
Endrer eieren av filer av kataloger. Kan også endre gruppetilhørigheten i samme slengen. Se seksjonen om brukerrettigheter under.
chown kaia.klasse2b "gul mann.png", chown -R root /root
chgrp
change group
Endrer gruppetilhørighet for filer og kataloger. Se seksjonen om brukerrettigheter nedenfor.
chgrp lærer tentamensresultater.sxc
chmod
change modus
Endrer rettigheter for lesing (r), skriving (w) og kjøring (x) for eieren av fila (u), gruppa den tilhører (g) og for alle andre (o). Eventuelt både u, g og o på en gang vad å bruke a. Se nedenfor.
chmod -R a+r www, chmod go-rwx hemmelig_bilde.png
exit
exit
Lukker et program eller et kommandoskall. Du kan også gjøre dette ved å trykke Ctrl-D på en tim linje.
top
top
Viser hvor mye maskinen er belastet, hvilke prosesser som kjører på maskinen mm.
ps
process status
Gir deg oversikt over prosessene som kjører på maskinen. Kommandoen ps uten noen andre parametere gir bare programmene som er startet i den kommandoenlinja du kjører i, men ps ax gir en liste over alle kommandoene på systemet.
ps aurx, ps aux |grep bash, pstree
kill
kill
Gir et signal til en prosess (det vil si et program eller en del av et program) med et gitt prosessnummer (som du kan finne med top og/eller ps), normalt med beskjed om at den skal avslutte. Hvis du gir beskjeden kill -9 til en prosess, avsluttes den brutalt og med en gang, uansett hva det måtte være. Når du kjører et program på kommandolinja kan du trykke Ctrl-c for å avslutte det.
kill 1433, kill -9 1435
killall
kill all
Gir et signal til alle prosesser, på samme måten som kill, som har navnet du oppga. Virker selfølgelig bare på de prosessene du har lov til å påvirke. Hvis du er logget inn som en bruker (annet enn root) blir ikke andre prosesser enn brukerens egne berørt.
killall opera, killall -9 soffice.bin
shutdown
shutdown
Avslutter linux. Kan også be maskinen slå av på et gitt tidspunkt eller om et et visst antall minutter. Alle som har et kommandoskall oppe får automatisk melding. Det er bare root som kan kjøre denne kommandoen.
shutdown -h now slår av maskinen (eller gjør den klar for omstart), shutdown -r now starter den om igjen.
su
superuser
Endre bruker du opererer som til root eller en annen bruker. Bruker du su - endrer du også hjemmekatalog og andre innstillinger. su logger inn som root som standard, men er du logget inn som root kan du logge inn som andre brukere dersom du oppgir brukernavn.
su, su - harald