Referat fra UFDs møte med Skolelinux 24.09.2002 Utdannings- og forskningsdepartementet inviterte Skolelinux på møte med IT-direktør Øystein Johannessen og seniorrådgiver Jan Peter Strømsheim tirsdag 24.09.2002. Møtet varte i 30 minutter fra 13:02-13:32. Departementet mottok forprosjektrapporten i mai. Rapporten er også oversendt Kirke- og kommunaldepartementet. Rapporten er en prosjektportefølje der man ruller ut en meny av mulige innsatsområder. Det er også et spenstig "kampskrift" i positiv forstand. Departementet har sett det er aktivitet rundt skole og Linux i mange land. De har fått spørsmål fra den politiske ledelsen om hvordan Skolelinux kan videreføres. Det er gitt positive signaler om videreføring av Skolelinux-prosjektet. Man ønsker å starte med den delen av Skolelinux som gir sikre og gode driftskonsepter. Det betyr ikke at man utelukker andre deler av prosjektet, men det er ikke handlingsrom for å kjøre prosjektet i full skala. Det legges opp til kost/nytte-vurderinger (som er departementets område). Målsetningen er å sikre gode driftskonsepter. I en skala der man kan velge mellom alt fra 0 til 10, er det overnevnte greit å starte med. Årsaken til at driftskonseptet er viktig å få grep på er at man har gjort for lite, eller ingen ting rundt dette til nå. På hver skole går det med opptil et helt årsverk på IT-vedlikehold. Dette blir mye i løpet av ett år. Det pågår et prosjekt i Oslo med flerkulturelle skoler. Tre skoler og USIT er med der man satser på tungt utstyr, kompetanse og bredbånd. Her kan Skolelinux være "testbenk" for fjerndrift. Det ble spurt om hvilke tanker Skolelinux hadde. Yrvin nevnte kontakten med fem fylker der man har en noe annen struktur på brukerorganisasjonene en prosjektet med flerkulturelle skoler. Dette kan bli en fin kombinasjon der USIT har god erfaring og kompetanse på fjerndrift, utrulling med mer. Dette er sider Skolelinux mangler i dag. I samtaler om dette med USIT i august 2001 sa vi derfor at Skolelinux måtte tilpasses Fiberskoleprosjektet. Denne jobben er i gang, men har ikke ønsket tempo fra vår side. Dette kan henge sammen med hva slags kompetanse vi har. Yrvin mente også at Skolelinux må kunne stille krav til egeninnsats fra deltakende kommuner og fylkeskommuner. Dette går på ting som oppkobling av nettverk. Anskaffelse av tjenere og brukte datamaskiner osv. Vi har forsøkt ut noe av dette i Nittedal og har vunnet noe entrepriseerfarin på dette. En rekke fylker og kommuner har gitt signaler om å delta. Til nå har vi kun laget en overordnet prosjektskisse i forhold til Departementets spørsmål om et prosjekt med Linux i skolehverdagen. Arbeidstittelen er: tre pluss tre. Det er tre fenomen som må håndteres og tre nivåer i skolen. I praksis er det: 1. Nettverket 2. Drift 3. Innføring og bruk Dette gjelder tre "skoletrinn": 1. Grunn- og mellomtrinnet 2. Ungdomstrinnet 3. Videregående skole. Departementet påpekte at det var av betydning å prøve ut driftskonseptet på alle skoletrinnene. Departementet mente prosjektforespørselen kan virke fri. Men prosjektet vil ha få løse tråder. Det handler om utprøving, muligheten til å vinne erfaring med klare krav til kompetansespredning, rapportering og dokumentasjon. Man skal også sjekke antakelser om økonomiske forhold. Det blir tillagt stor vekt å få fram god praksis som gir overføringsverdi. Departementet ønsket en styringsgruppe bestående av UFD, Læringssenteret, USIT og Skolelinux. Det vil arrangeres et nytt møte. Yrvin fikk i oppgave å melde inn alle våre relasjoner med kommuner, fylker og andre interessenter til Departementet. Yrvin fikk i oppgave å utarbeide en prosjektskisse. Departementet vil innkalle til nytt møte for å sikre koordinering mellom overnevnte parter. -- Knut Yrvin 24.09.2002