Det er 61 dager siden oppstarten av Skolelinux-prosjektet. 26. august ble den første testutgaven (beta-utgivelse) lagt ut på . 16. august ble vi invitert til Akershus fylkeskommune for å fortelle om Skolelinux. Torsdag 30. september møtte vi prosjektleder for Nynorsk inn i IKT-opplæringa (NIO). Skolelinux-prosjektet er invitert til uformelle samtaler med regjeringa sammen med Noregs Mållag. Ole J. Utnes har fortalt listetoppene i stortingsvalget fra Vestfold om Skolelinux. Lektorlagetet ble vist liten interesse om bærbare maskiner når Ole kunne fortelle om Firberskole-prosjektet som gir bredbånd til skolene, og muligheten til besparelser. Hans hovedpoeng var norsk språk og fri programvare, noe som ble mindre vektlagt i avisreportasjen fra presentasjonen i Sandefjord blad. Linux-magasinet har spurt om de kunne distribuere Skolelinux-CD-en i 10.000 eksemplarer. Vi har sagt at det går fint, men ikke i førstkommende nummer da vi satser på skikkelig og omfattende testing. Ting blir stabilt først på nyåret 2001. Nynorsk-oversettelsen går på skinner, og oversetterne i Skolelinux har klart å redde inn bokmålsoversettelsen til versjon KDE 2.2.1. Vi har forhandlet fram to testlokaler, det ene i regi av DAF , og det andre hos Ping . Vi har mottatt testmaskiner fra en rekke personer, firma og institusjoner. Nå har vi tilgang til 10 testmaskiner, tre-fire skjermer, og forhåpentligvis nok nettverkskort. Vi jobber fortsatt med å skaffe noen databord til å plassere ustyret. Trenger vi hubber? Prosjektet er nå inne i en test, og byggfase. Konfigureringer skal testes ut, og tilrettelegges slik at installasjonen kan gjøres enklest mulig for skolenes IT-ansvarlige. Rektor Bjørn Hugo Hansen på Høle barne- og ungdomsskole leder NIO-prosjektet sammen med fire andre skoler, har laget en elegant prosjektplan før innføring av Linux på nynorsk inn i 117 nynorsk-kommuner. De mener Skolelinux er en forutsetning for å lykkes med å få nynorsk inn i skolen. Et sitat fra prosjektplanen NIO: I offentleg verksemd, og spesielt ved IKT-avdelingane og på dei einskilde skolane utover landet har det ikkje skjedd noko utvikling for alternativ teknologi, og fordommane er mange. Frå dagspressa ser ein at det ikkje er mogeleg å skifte operativsystem /nettverkssystem. Svaret er omtrent alltid det same: "Vi kan diverre ikkje, for applikasjonane, som vert brukte i etatane, er avhengig av det operativsystemet som er i bruk. Dette er eit standpunkt som meir er basert på tru enn på kunnskap. Rektor Bjørn Hugo Hansen har også vært i Computerworld sammen med lederen av Norges Mållag, Oddmund Hoel. De fortalt at Sandnes kommune forhindret dem i å gjøre betydelige besparelser ved å forlange at skoleadministrative systemer skulle kjøres på Windows. Høle sparer årlig 128.000 på programvarelisenser, og elevene er fornøyde med Linux-opplegget. Nå vil han også spare penger i administrasjonen. Mållaget er også organisatorer av aksjonen for å få nynorsk programvare. 463 rektorer og 110 ordførere har undertegna på opprop om å få nynorsk programvare. Det betyr at toppledelsen i 110 ønsker å spare 46 millioner på programvarelisenser i Skolen. Vi må også fokuserer på lærebok i bruk av elektroniske dokumenter, og driftshåndbok for IT-ansvarlige på skoler som skal bruke Skolelinux. Det er også viktig å fokusere på de sentraladministrative fordelene ved Skolelinux. Dette vil være "killer-løsningen" for IT-avdelinger med få folk. Her kommer lista over brukerprogram om en følger læreplanen av 1997. Det er lett og se at nevnte brukerprogram og tjenester finnes for Linux: Program for grunnskulen ------------------------ Grafisk/tegne  småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Tekshandsaming  småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Rekneark  ____________, mellomtrinn, ungdomsskule Internett, (www)  småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Internett, (E-post) småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Internett, (konferanse) ____________, ____________, ungdomsskule Internett, (IRC)  ____________, ____________, ungdomsskule Internett, (NG-nyhende) ____________, ____________, ungdomsskule Internett, (FTP-filoverfør) ____________, ____________, ungdomsskule presentasjon  ____________, ____________, ungdomsskule database  ____________, ____________, ungdomsskule MIDI - muikk"forming"  ____________, mellomtrinn, ungdomsskule Fagspesifikke program  ____________, mellomtrinn, ungdomsskule * småskule 1-4 kl * mellomtrinn 5-7 kl * ungdomsskule 8-10 kl VGS-reformen av 1993 gjev foresegner om opplæring i bruk av: tekstbehandling  1kl, 2kl, ___ regneark  1kl, 2kl, ___ tastaturtrening  1kl, 2kl, ___ Alle internett-tjenester  1kl, 2kl, 3kl database  ___, 2kl (1, ___ økonomisk simulering ___, ___, 3kl (2 programmering ___, ___, 3kl (3 1) type Ms Access eller tilsvarende 2) type VisualBasic, PowerSim (Døme: Skeivang vgs.) 3) Windows-aktige ting... Skoleserver og tynn klient på Linderud vgs ------------------------------------------- (04.09.00) X-terminaler X-terminalene har installert en minimal versjon av Linux. Disse kjører kun det aller nødvendigste: et strippet operativsystem og X tjener (grafikk-tjener). Alle brukerprogrammene kjører på applikasjons- tjenere. Som X-terminal bruker vi helt ned til 486SX33, 16MB RAM, 120MB harddisk, og det går helt greit. Disse kjører som sagt et minimum av programmer og er derfor svært stabile. For et par dager siden slo jeg av en X-terminal som hadde stått og gått i 219 dager! Vi har flere maskiner som har stått enda lengre enn det, det vet jeg. Applikasjonstjener Som applikasjonstjener har vi satt opp PIII 450MHz,  256MB RAM. En helt "vanlig arbeidsstasjon". På disse kjører vi bl.a. KDE, Netscape og StarOffice, tre store programmer. X-protokollen Overføring av data mellom X-terminalen og applikasjonstjenere gjøres gjennom X-protokollen. Denne protokollen er ikke særlig effektiv, så vi har delt opp datanettet. Vi kjører ikke X-protokolen over stamnettet, men har koblet opp små lokalnett "bak" hver applikasjons- tjener. På dette lokalnettet står X-terminalene. Dette medfører at hver applikasjonstjener må ha 2 nettverkskort og være satt opp som ruter mellom de to nettene. Teknisk ikke noe problem å gjennomføre. Det står opp til 7 X-terminaler pr. applikasjonstjener, og det går helt greit, selv om en kjører tunge program som Netscape og StarOffice. Av Knut Yrvin 05.09.2001