Dette er en kort rapport på hvordan vi har benyttet støtten fra Norwegian Unix User Group Foundation fra 1. februar 2002 til 1. august 2002. Utviklersamlinger ----------------- 1. utviklersamling (1.-3. februar) Sted: Bjerke videregående skole i Oslo 30 forhåndspåmeldte deltakere. 29. frammøtte. - oversetting og kvalitetssikring (Gaute holder kurs). - installasjonsrutinen og oppsett av tjenester - gjennomføring --------------------- Kostnader: 26.000 NOK --------------------- 2. utviklersamling (1.-3. mars) Sted: Bjerke videregående skole i Oslo og Skeisvang videregående skole i Haugesund I Haugesund (6 deltakere): - opplæring av oversettere i kvalitetsrutinene, og oversetting av hjelpetekster til nynorsk - kunskapsdeling med prosjektdeltakere i NIO-prosjektet I Oslo (14 deltakere): - skriving av driftshånboka for IKT-driftsansvarlige på skolene. Kurs i oppsett av Skolelinux for IKT-driftsansvarlige. - oppsett av tjenester (X-tjener, LTSP, X-klient, osv.) - testing av den forbedrede installasjonsrutinen - oppsett av brannmur ol. - oversetting av hjelpesider og kvalitetssikring av KDE til bokmål (dr.klash) 3. utviklersamling (19.-21. april) Sted: NTNU i Trondheim (10 deltakere): - Teste installasjonsrutinen, og sikre at installasjon av pakker virker - Få satt opp alle skal-ha-tjenestene i følge arkitekturen: http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/arkitektur/fremdrift.html - Lage "skolefri" arbeidsflate med nødvendige EDU-programmer 4. utviklersamling (14.-16. juni) Sted: Bjerke videregående skole i Oslo (8 deltakere): - installasjonsrutine - l10n, i18n av skolelinux - forbedret pakkeinstallering 5. utviklersamling (2.-4. august) Sted: Ulsrud videregående skole i Oslo (19+ deltakere): Kostnader ved utviklersamlinger så langt: ---------------------- Kostnader: 49.000 NOK ---------------------- ---------------------- Utstyr og nettverk ------------------ Byggtjener (kjøpt): 37.000 NOK Utvikler/presentasjonmaskin (kjøpt): 12.400 NOK Gjenstående utstyrsbehov (som allerde er dekket i forrige søknad): 2x utviklermaskiner: 20.000 NOK Ett års abonnement på bredbånd til testmaskiner hos Dataamatørforeningen: 6000 NOK 8MBit opp/864 kbit ned Pengebruk av NUUGF-midlene -------------------------- NUUGF-midlene er pr. i dag kritiske og avgjørende for at Skolelinux-prosjektet skal lykkes. Det samme gjelder skoler som har lånt bort lokaler til utviklersamlinger. Mye tyder på at man har fått mere for pengene enn hva man har søkt om, både fordi utviklere og oversettere har vært kreative i å finne billigste reise og overnatting, og fordi man har fått låne lokaler og kan plassere utstyr på rimelig vis (f.eks. hos Universitetet i Oslo). Mange som bidrar har ikke fortalt hvor mye tid man bruker på f.eks. oversetting eller utvikling av programmer. Men vi har etterhvert klart å stable på beina en relativt grei timeoversikt over hvor mye tid som er brukt på forskjellige prosjektdeler. Mye står oppgitt i forprosjektrapporten til Departementet. Nyere arbeide med f.eks. innføring av Skolelinux i Nittedal, oversetting av OpenOffice og utvikling av tjenester gir bedre grunnlag for estimater og for hva som er levert av arbeide. Estimatene fram fra 1. juli 2001 til 1. mai 2002 var at man hadde levert oppunder 12000 timer med oversetting av programmer, utvikling av Skolelinux, utredning og presentasjoner. Det er nedlagt betydelig mer arbeide i prosjektet siden 1. mai 2002. Styret i Skolelinux ser ingen grunn til å "fotfølge" frivillige bidragsytere med krav om timerapportering. Når det gjelder f.eks. oversetting av OpenOffice i regi av tre fylker så føres daglige timer (noe styret i NUUGF og styret i Skolelinux er orientert om i egen epost). Utstyr og nettverk: Utviklersamlinger: --------------------------------------- Total kostnader så langt: --------------------------------------- Innføringsprosjekt ------------------------------- Fra juni til august 2002 har flere personer jobbet med innføring av Skolellinux på Holumskogen skole og Ulverud skole i Nittedal. Videre har Holmlia ungdomsskole og Ulsrud videregående skole gått over på Skolelinux. Noe av dette er nevnt her: http://www.varingen.no/20703/art37130.html Arbeide i regi av fire fylkeskommuner ------------------------------------- Flere fylker er pådrivere i innføring av fri programvare i offentlig sektor. IT-sjefen i Møre og Romsdal fylke sier at fylket vil ha et godt og "filterfritt" forhold til Skolelinux i framtida. http://213.184.194.83/showText.asp?txtID=903&level=903 Gaute Hvoslef Kvalnes, Tonje Østby og Axel Bojer er engasjert i tilsammen 900 timer for å bidra til deloversetting av OpenOffice til bokmål. Arbeidet og finansiering av timene skjer i regi av fylkeskommunene Akershus, Møre- og Romsdal og Sør-Trønderlag. Fylkene har spurt Skolelinux-prosjektet om de kan anbefale oversettere. Oversetterne vil jobbe i kontorene til Akershus fylkeskommune som ligger i Galleriet rett ved Sentralbanestasjonen i Oslo. Akershus fylke har spurt Knut Yrvin om han kan bidra med prosjektkoordinering som sikrer leveranse. Dette vil skje uten honorering. http://forum.nfk.no/index.php Politisk aktivitet (våren 2002) ------------------------------- Møte med Skoleverket i Sverige - Linux seminar i regi av Skolverket i Sverige 27. april 2002 http://www.linuxiskolan.com/artiklar/seminarium2002-rapport.php - Har siden holdt kontakt og invitert folk fra Sveige til Norge. - "Skolverket är också intresserat av vad som händer i Norge som kommit långt", forteller Göran Isberg som er IT- strateg på Skolverket. Samtaler med Høyre - På Stortinget 14. juni 2002 (vedlagt referat). - Vi holder kontakt med Høyre som ønsker at vi skal kjøre prøveprosjekt i forskjellige kommuner Samtaler med Arbeiderpartiet - Innspill til Arbeiderpartiets program høsten 2001. - Vedtatt enstemmig i Oslo Arbeiderparti (vedlagt vedtak). Arbide med forprosjektet - Skolelinux forprosjektrapporten http://developer.skolelinux.no/rapporten.html Presse -------------- Nettpubliserte presseoppslag er samlet her: http://developer.skolelinux.no/artikler.html Publisering av Skolelinux-CD-en i rundt 8000 eksemplarer, herunder egen forsendelse til alle videregående skoler i Norge (ca. 500 skoler). http://www.linmag.no/article/articleview/283/1/17/ Planlagte høstaktiviteter (2002): --------------------------------- Målsetning: - KDE 3.1 Brukergrensesnittet fullstendig oversatt til nynorsk, og bokmål. Oversatt hjelpesidene til 50 brukerprogram til nynorsk og bokmål før 1. januar 2003. - Oversetting av OpenOffice til bokmål og nynorsk før 1. januar 2002. 3 Utviklersamlinger 3 Språksamlinger 3 Innføringssamlinger (faglig-pedagogisk bruk) Sikre deling av læremateriell med Linux som falig-pedagogisk plattform. Mulig prosjektstøtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet for å prøve ut hvordan et linuxbasert driftskonsept kan fungere i skolehverdagen. Få utvidet fylkeskommunalt engasjemet til fordel for fri programvare. Vedlegg: -------- Vedtak i Oslo Arbeiderpartiet om programvare fra mars 2002: Referat fra møtet med Høyre på Stortinget 14. juni 2002. 1. Vedtak i Oslo Arbeiderpartiet om programvare fra mars 2002: ------------------------------------------------------------------ Arbeiderpartiet vil innføre fri programvare I dag har en leverandør tilnærmet monopol på levering av programvare både til privat og offentlig virksomhet. Denne leverandøren er Microsoft. Å ha en leverandører fører til at programvaren blir dyr, man må inngå lisensavtaler og blir "påtvunget" oppdateringer. Brukerne må ta det de får, isteden for at brukeren kan si: "dette trenger jeg, hvem kan tilby det?" Monopoldannelsen fører til at systemet blir sårbart, fordi dersom det oppstår feil i systemene, så rammer det alle, og alternative programvare og tilgjengelighet blir dårlig utbygd. Fri programvare betegner programvare der kildekoden er fritt tilgjengelig, og programmet kan brukes, endres, forbedres, utvides og redistribueres av alle som måtte ønske det. Fri programvare har et stort potensiale. Fri programvare framstår i dag som en viktig bidragsyter til videreutviklingen av Internett-infrastrukturen. De grunnleggende standardene for overføring av data mellom maskiner, sending av e-post og oversetting av adresser på Internett er alle tilgjengelig som fri programvare. Standardene er også utviklet og spesifisert gjennom en åpen prosess. Oslo Arbeiderparti er svært skeptisk til den monopoldannelsen som har skjedd på leverandørmarkedet, og mener at departementene og Stortinget som organer best vil være tjent med å gå over på fri programvare. Bare med fri programvare kan disse organene sikre at alle dokumenter og lignende er tilgjengelig for alle brukere, også de som har valgt andre løsninger en Microsoft. Spesielt viktig er dette for skoler og elever. Stadige dataoppgraderinger vil føre til en betydelig ekstrakostnad for familier som tilbyr sine barn data hjemme, mens mange ikke har råd. At skolene velger den dyreste løsningen, med de eldste prorgammene, skaper betydelige forskjeller for elever som skal gjøre sine lekser. Fri programvare sikrer også muligheten for språklig mangfold fordi flere språk foreligger. Fri programvare hindrer digitale klasseskiller. Fri programvare har en betydelig lavere kostnad, når de som driver det får opplæring. Forslag til vedtak: Oslo Arbeiderparti vil at Stortinget og departementene innfører fri programvare Oslo Arbeiderparti vil at alle skoler innfører fri programvare. --- 2. Her er en kort oppsummeringer fra møtet med Høyre på fredag 14. juni 2002 på Stortinget: ------------------------------------------------------------------ Fra oss deltok Knut og Petter, og fra Høyre deltok Informasjonssjef Lars Øy, Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen fra KUF-komiteen og Elisabeth Aspaker, pol. rådgiver i UFD. Knut startet med en liten demonstrasjon av Linux, først avspilling av film, deretter skifte av språk i KDE, og til slutt innlasting av MS-Word-fil i OpenOffice. Deretter startet han på selve presentasjonen. For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule brukte datamaskiner fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Det viste seg at skolen måtte bruke 45% av driftsbudsjettet på programvarelisenser. Kommunen ville ikke betale. Etter samråd med IKT-ansvarlig valgte de å kjøre Linux. En hyggelig bieffekt var at programmene var oversatt til nynorsk der kommunen har nynorskvedtak. Vi fortalte om faglig-pedagogiske krav, og at det er umulig å spå framtiden. Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk ved hjelp av data i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring som gir liten læringsverdi. Vi tok opp Språkrådets krav til godt norsk språk i dataprogrammene, og at det ikke fantes skikkelige krav til språk i skolens dataprogram. Vi hadde også etterlyst forslag til skoleprogram i statlige institusjoner med ansvar for læring og IKT. Vi ble møtt med øredøvende taushet helt fram til våren 2002. Da fikk vi kontakt med Torbjørn D. Moe fra Læringssenteret. Skolelinux-prosjektet har heldigvis fått hatt mye hjelp fra rektorer og lærere for å finne fram til skoleprogrammer som passer læreplanene. Vi viste at 62% av landets kommuner og 1400 norske skoler har nynorskvedtak eller er språknøytrale (sidestilling av nynorsk og bokmål). Vi viste også hvordan prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa var helt avhengig av oversettelser i regi av Skolelinux-prosjektet. Vi fortalte hvor mye arbeid som er gjort i regi av Skolelinux-prosjektet, og hvor mye som gjenstår om man legger Språkrådets krav til grunn. Vi viste også til hvor mye man må vedlikeholde programoversettelser i framtida. Når det gjaldt økonomi og konkurranse viste vi til møter med en rekke fylker og kommuner. Faglærere har forsøkt ut OpenOffice og StarOffice i snart ett år, og konklusjonen er at kontorprogrammene er helt på høyde med Office-programmene fra Microsoft. Merkelig nok har mange fylker betalt for nye Office-lisenser for neste år. Bare i videregående skole kan fylkene spare over 15 millioner hvert år i lisenser gitt at tallene fra Microsoft stemmer. Ved en investering på 4 millioner kan skolene bruke OpenOffice på nynorsk og bokmål i tre år før man igjen bør oppgradere kontorprogrammene. Etter 25 minutters presentasjon startet spørsmålsrunden, og vi fikk blant annet spørsmål om hvordan vi var organisert, om vi hadde god dialog med departementet når det galt søknaden, og om ikke staten risikerte nok en feilet IT-satsing hvis en støttet Skolelinux. Vi svarte så godt vi kunne. Stemningen var god gjennom hele møtet, selv om Petter opplevde at motivasjonen, kulturen og organiseringen av fri programvare- utvikling var fremmed for dem. Vi fikk forklart hvordan vi ser på forskjellen mellom proprietær og fri programvare, og litt om spennet av motivasjon som driver utviklere av fri programvare. Petter forsøkte seg på en forklaring om hvorfor programvare ikke bør ses på et produkt, men heller som lagret kunnskap som bør deles, utvides og danne grunnlaget for ny kunnskap. Vi trakk fram at man betalte for en oversettelsesjobb som en tjeneste. Man slipper å betale om og om igjen for produkter der et firma "finner opp" hjulet gang på gang. Har man først fått løst oppgaven med å oversette et program, så vil oversettelsene følge programvaren uavhengig av velviljen til et foretak. Alle kan bruke oversettelsene. Vi fikk betydelig lengre tid en forventet. Det kan se ut som om temaet var interessant for Høyre. Etter en time og ti minutter måtte Aspaker forlate oss, men Øy og Eriksen ble sittende 25 minutter ekstra. Vi hadde fått spørsmål om hva Høyre kunne gjøre for oss, og Petter listet opp noen lovmessige poenger. - Krev at programvare som lages som et resultat av offentlig finansiert utvikling, forskning gjøres tilgjengelig som fri programvare. - Sørg for å trygge og bedre vilkårene for fri programvare, f.eks. ved å 1) si nei til programvare-patenter 2) tillate at folk kan utvikle programmer som gir tilgang til opphavsrettsbeskyttet programvare slik at kopiering til privat bruk fortsatt er mulig med elektroniske medier 3) påse at lovverket støtter opp om lisenser brukt av fri og åpen kildekode-programmer. - Krev at offentlig forvaltning skal bruke fri programvare eller åpen kildekode. Kun der det ikke finnes slike alternativ kan lukket eller proprietær programvare brukes i offentlig forvaltning. (som Peru) - Sørge for å håndheve reglene om at offentlige dokumenter skal være på et standardisert format, slik at de kan leses også om 50 år. Vi fikk spørsmål om Skolelinux kunne hjelpe lokale Høyrepolitikere eller kommuner i forhold til innføring av Skolelinux. Dette er et forslag vi først var nølende til da vi har nok pågang av skoler som kan tenke seg å delta. Men vi fikk fram at utgangspunktet var godt da vi i løpet av sommerferien får ferdig IKT-driftshåndboka, kurs og andre innføringsaktiviteter. Petter syntes møtet gikk bra, selv om det ikke kom noen lovnader annet enn at vi skal holde kontakten med informasjonssjefen i Høyre. Vi overleverte en kopi av forprosjektrapporten, et notat med oppsummering av punktene våre og kopi av oppslaget i Skolemagasinet fra NKUL 2002 med fokus på oversettelse av Skolelinux til nordsamisk. Forprosjektrapporten Presentasjonen Notat (takk til Tarjei for dette) Oppslag i Skolemagasinet -- For å melde deg av "Linux i Skolen" eller forandre innstillingene dine: https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/linuxiskolen