referat: presentasjon av Skolelinux for IT-sjefer i Staten onsdag 11. sept.

IT-sjefene i Staten har rundt 5 uformelle samlinger årlig der de
utveksler erfaringer og snakker sammen om felles løsninger og
utfordringer. Skolelinux skulle på lufta 12:45 men startet opp
12:55. Foredraget vart i rundt 25 minutter med spørsmål og svar i
rundt 10 minutter.

Yrvin ble først introdusert av IT-sjefen i Statens
forvaltningstjeneste som mente Linux-utviklingen var av stor
interesse. Han sa at det foreløpig var et stykke mellom de prosjektene
som pågikk, men at Skolelinux var et eksempel på hva som kan gjøres.

Undertegnede presenterte først hvordan KDE ser ut på maskinen, kjøre
IBMs "where are the servers" og fortalte litt om import/eksport av
word-filer med OpenOffice. Lysarkene ble lagt på, og det ble først
fortalt om Høle barne- og ungdomsskules utgifter med programvare. Jeg
trakk fram utbredelsen av nynorsk og kvaliteten på på norsk språk i
dataprogrammene slik Språkrådet ser det. University of Wisconcine har
i en årrekke gjennomført stabilitetstesting av dataplattformer, og her
kommer GNU-verktøy og Linux svært godt ut. Windows-plattformen er i
nærheten av 100% ustabil. 

Utviklingsprosjektet fikk en raskt gjennomgang. Det ble fortalt om
kurs for lærere i Nittedal og tynnklienter på Ulsrud. Prosjektets tre
hoveddeler ble illustrert. Nye momenter om OpenOffice ble trykket
fram. Avslutningsvis fortale jeg en del om hva dette ville medføre
økonomisk, og hva man kan gjøre. 

Brukernes behov er det viktigste for Skolelinux. Elever og lærere er
sannsynligvis den mest kompliserte målgruppen databrukere som
finnes. Dette skyldes aldersspredningen over 13 år, og IT-kompetansen
i skolen. Et par helt sentrale og opplagte ting er norsk språk, og
fokus på læring med IKT framfor læring om IKT. Videre er det helt
meningsløst at man dytter på elevene de raskeste datamaskinene. Det
handler om å ferdes trygt på den elektroniske landevei i et
trafikkbilde i stadig endring. Da må veiskiltene være på et språk
barna forstår. Slik mange argumenterer er det viktigere å kjøre BMW-en
til sjåførlæreren fortest mulig uten hensyn til medtrafikanter. Slik
kan det ikke være. Det var mange smil og nikk til dette resonnementet.

Avslutningsvis var det to personer som kastet seg på med spørsmål. Jeg
vil ikke gjengi dette da møtet med IT-sjefene var et internt møte i
Staten. Men jeg kan nevne hva jeg svarte på det mest relevante
spørsmålet. 

Innføring av Linux eller åpen kildekodeprogramvare vil ta tid. Vi
viser til hvordan Akershus fylkeskommune gjør ting, eller Møre og
Romsdal. Ikke mindre enn tre år sier vi når man blir spurt om hvor
fort innføring kan skje. Man må også huske at det offentlige har et
helt overordnet lovpålagt ansvar for at offentlig informasjon skal
være tilgjengeliggjort. Da må man følge åpne standarder. Mye tyder på
at man har store utfordringer på feltet. 

Alle fikk et eksemplar av LINUXmagasinet. Yrvin ble bedt om å bli 
til møtet var over for å svare på eventuelle spørsmål i pausene. 


Det hører med at jeg under foredraget fortalte litt om de
prinsipielle betraktningene bak hvorfor det er riktig å satse på åpen
kildekodeprogrammer. I alle andre tekniske fag er dette en
forutsetning, enten det gjelder flytrafikk, telebransjen, eller
bygningskonstruksjoner. Etterprøvbarheten er en forutsetning for
framtidig verdiskapning. Den lukkede del av programvarebransjen er
imot dette, og hindrer brukerne innsyn eller muligheten for å rette
feil og utbedre mangler. Som gammel teleingeniør mener jeg dette
handler om et yrkesetisk valg der man i deler av databransjen overser
hvem som bestemmer, og hva dette betyr for sikkerheten og framtidig
verdiskapning. 

Helt på tampen av hele møtet ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte på
vegne av IT-sjefene i Akershus, Møre og Romsdal, og Sør-Trønderlag om
hvordan man skal henvende seg til et samarbeide om OpenOffice. Statens
forvaltningstjeneste var straks på banen og ba om at alt ble sendt dem
for videre distribusjon og koordinering.

Koordinator for møtet har i ettertid takket for en veldig bra
presentasjon. Han har bare fått positive tilbakemeldinger fra
IT-lederne skriver han i epost til undertegnede.

av Knut Yrvin 13.09.2002