Her er en kort oppsummeringer fra møtet med Høyre på fredag 14. juni 2002 på Stortinget: ------------------------------------------------------------------ Fra oss deltok Knut og Petter, og fra Høyre deltok Informasjonssjef Lars Øy, Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen fra KUF-komiteen og Elisabeth Aspaker, pol. rådgiver i UFD. Knut startet med en liten demonstrasjon av Linux, først avspilling av film, deretter skifte av språk i KDE, og til slutt innlasting av MS-Word-fil i OpenOffice. Deretter startet han på selve presentasjonen. For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule brukte datamaskiner fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Det viste seg at skolen måtte bruke 45% av driftsbudsjettet på programvarelisenser. Kommunen ville ikke betale. Etter samråd med IKT-ansvarlig valgte de å kjøre Linux. En hyggelig bieffekt var at programmene var oversatt til nynorsk der kommunen har nynorskvedtak. Vi fortalte om faglig-pedagogiske krav, og at det er umulig å spå framtiden. Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk ved hjelp av data i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring som gir liten læringsverdi. Vi tok opp Språkrådets krav til godt norsk språk i dataprogrammene, og at det ikke fantes skikkelige krav til språk i skolens dataprogram. Vi hadde også etterlyst forslag til skoleprogram i statlige institusjoner med ansvar for læring og IKT. Vi ble møtt med øredøvende taushet helt fram til våren 2002. Da fikk vi kontakt med Torbjørn D. Moe fra Læringssenteret. Skolelinux-prosjektet har heldigvis fått hatt mye hjelp fra rektorer og lærere for å finne fram til skoleprogrammer som passer læreplanene. Vi viste at 62% av landets kommuner og 1400 norske skoler har nynorskvedtak eller er språknøytrale (sidestilling av nynorsk og bokmål). Vi viste også hvordan prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa var helt avhengig av oversettelser i regi av Skolelinux-prosjektet. Vi fortalte hvor mye arbeid som er gjort i regi av Skolelinux-prosjektet, og hvor mye som gjenstår om man legger Språkrådets krav til grunn. Vi viste også til hvor mye man må vedlikeholde programoversettelser i framtida. Når det gjaldt økonomi og konkurranse viste vi til møter med en rekke fylker og kommuner. Faglærere har forsøkt ut OpenOffice og StarOffice i snart ett år, og konklusjonen er at kontorprogrammene er helt på høyde med Office-programmene fra Microsoft. Merkelig nok har mange fylker betalt for nye Office-lisenser for neste år. Bare i videregående skole kan fylkene spare over 15 millioner hvert år i lisenser gitt at tallene fra Microsoft stemmer. Ved en investering på 4 millioner kan skolene bruke OpenOffice på nynorsk og bokmål i tre år før man igjen bør oppgradere kontorprogrammene. Etter 25 minutters presentasjon startet spørsmålsrunden, og vi fikk blant annet spørsmål om hvordan vi var organisert, om vi hadde god dialog med departementet når det galt søknaden, og om ikke staten risikerte nok en feilet IT-satsing hvis en støttet Skolelinux. Vi svarte så godt vi kunne. Stemningen var god gjennom hele møtet, selv om Petter opplevde at motivasjonen, kulturen og organiseringen av fri programvare- utvikling var fremmed for dem. Vi fikk forklart hvordan vi ser på forskjellen mellom proprietær og fri programvare, og litt om spennet av motivasjon som driver utviklere av fri programvare. Petter forsøkte seg på en forklaring om hvorfor programvare ikke bør ses på et produkt, men heller som lagret kunnskap som bør deles, utvides og danne grunnlaget for ny kunnskap. Vi trakk fram at man betalte for en oversettelsesjobb som en tjeneste. Man slipper å betale om og om igjen for produkter der et firma "finner opp" hjulet gang på gang. Har man først fått løst oppgaven med å oversette et program, så vil oversettelsene følge programvaren uavhengig av velviljen til et foretak. Alle kan bruke oversettelsene. Vi fikk betydelig lengre tid en forventet. Det kan se ut som om temaet var interessant for Høyre. Etter en time og ti minutter måtte Aspaker forlate oss, men Øy og Eriksen ble sittende 25 minutter ekstra. Vi hadde fått spørsmål om hva Høyre kunne gjøre for oss, og Petter listet opp noen lovmessige poenger. - Krev at programvare som lages som et resultat av offentlig finansiert utvikling, forskning gjøres tilgjengelig som fri programvare. - Sørg for å trygge og bedre vilkårene for fri programvare, f.eks. ved å 1) si nei til programvare-patenter 2) tillate at folk kan utvikle programmer som gir tilgang til opphavsrettsbeskyttet programvare slik at kopiering til privat bruk fortsatt er mulig med elektroniske medier 3) påse at lovverket støtter opp om lisenser brukt av fri og åpen kildekode-programmer. - Krev at offentlig forvaltning skal bruke fri programvare eller åpen kildekode. Kun der det ikke finnes slike alternativ kan lukket eller proprietær programvare brukes i offentlig forvaltning. (som Peru) - Sørge for å håndheve reglene om at offentlige dokumenter skal være på et standardisert format, slik at de kan leses også om 50 år. Vi fikk spørsmål om Skolelinux kunne hjelpe lokale Høyrepolitikere eller kommuner i forhold til innføring av Skolelinux. Dette er et forslag vi først var nølende til da vi har nok pågang av skoler som kan tenke seg å delta. Men vi fikk fram at utgangspunktet var godt da vi i løpet av sommerferien får ferdig IKT-driftshåndboka, kurs og andre innføringsaktiviteter. Petter syntes møtet gikk bra, selv om det ikke kom noen lovnader annet enn at vi skal holde kontakten med informasjonssjefen i Høyre. Vi overleverte en kopi av forprosjektrapporten, et notat med oppsummering av punktene våre og kopi av oppslaget i Skolemagasinet fra NKUL 2002 med fokus på oversettelse av Skolelinux til nordsamisk. Forprosjektrapporten Presentasjonen Notat (takk til Tarjei for dette) Oppslag i Skolemagasinet