Her er en kort oppsummeringer fra møtet med Høyre på fredag 14.
juni 2002 på Stortinget:
------------------------------------------------------------------
Fra oss deltok Knut og Petter, og fra Høyre deltok Informasjonssjef
Lars Øy, Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen fra KUF-komiteen og
Elisabeth Aspaker, pol. rådgiver i UFD.
Knut startet med en liten demonstrasjon av Linux, først avspilling av
film, deretter skifte av språk i KDE, og til slutt innlasting av
MS-Word-fil i OpenOffice. Deretter startet han på selve
presentasjonen.
For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule brukte datamaskiner
fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Det viste seg at skolen
måtte bruke 45% av driftsbudsjettet på programvarelisenser. Kommunen
ville ikke betale. Etter samråd med IKT-ansvarlig valgte de å kjøre
Linux. En hyggelig bieffekt var at programmene var oversatt til
nynorsk der kommunen har nynorskvedtak.
Vi fortalte om faglig-pedagogiske krav, og at det er umulig å spå
framtiden. Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til
skoleklasser i utlandet, eller lager musikk ved hjelp av data i faget
musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke
produktopplæring som gir liten læringsverdi.
Vi tok opp Språkrådets krav til godt norsk språk i dataprogrammene, og
at det ikke fantes skikkelige krav til språk i skolens dataprogram. Vi
hadde også etterlyst forslag til skoleprogram i statlige institusjoner
med ansvar for læring og IKT. Vi ble møtt med øredøvende taushet helt
fram til våren 2002. Da fikk vi kontakt med Torbjørn D. Moe fra
Læringssenteret. Skolelinux-prosjektet har heldigvis fått hatt mye
hjelp fra rektorer og lærere for å finne fram til skoleprogrammer som
passer læreplanene.
Vi viste at 62% av landets kommuner og 1400 norske skoler har
nynorskvedtak eller er språknøytrale (sidestilling av nynorsk og
bokmål). Vi viste også hvordan prosjektet Nynorsk inn i
IKT-opplæringa var helt avhengig av oversettelser i regi av
Skolelinux-prosjektet.
Vi fortalte hvor mye arbeid som er gjort i regi av
Skolelinux-prosjektet, og hvor mye som gjenstår om man legger
Språkrådets krav til grunn. Vi viste også til hvor mye man må
vedlikeholde programoversettelser i framtida.
Når det gjaldt økonomi og konkurranse viste vi til møter med en rekke
fylker og kommuner. Faglærere har forsøkt ut OpenOffice og StarOffice
i snart ett år, og konklusjonen er at kontorprogrammene er helt på
høyde med Office-programmene fra Microsoft. Merkelig nok har mange
fylker betalt for nye Office-lisenser for neste år. Bare i
videregående skole kan fylkene spare over 15 millioner hvert år i
lisenser gitt at tallene fra Microsoft stemmer. Ved en investering på
4 millioner kan skolene bruke OpenOffice på nynorsk og bokmål i tre år
før man igjen bør oppgradere kontorprogrammene.
Etter 25 minutters presentasjon startet spørsmålsrunden, og vi fikk
blant annet spørsmål om hvordan vi var organisert, om vi hadde god
dialog med departementet når det galt søknaden, og om ikke staten
risikerte nok en feilet IT-satsing hvis en støttet Skolelinux. Vi
svarte så godt vi kunne.
Stemningen var god gjennom hele møtet, selv om Petter opplevde at
motivasjonen, kulturen og organiseringen av fri programvare- utvikling
var fremmed for dem. Vi fikk forklart hvordan vi ser på forskjellen
mellom proprietær og fri programvare, og litt om spennet av motivasjon
som driver utviklere av fri programvare. Petter forsøkte seg på en
forklaring om hvorfor programvare ikke bør ses på et produkt, men
heller som lagret kunnskap som bør deles, utvides og danne grunnlaget
for ny kunnskap.
Vi trakk fram at man betalte for en oversettelsesjobb som en
tjeneste. Man slipper å betale om og om igjen for produkter der et
firma "finner opp" hjulet gang på gang. Har man først fått løst
oppgaven med å oversette et program, så vil oversettelsene følge
programvaren uavhengig av velviljen til et foretak. Alle kan bruke
oversettelsene.
Vi fikk betydelig lengre tid en forventet. Det kan se ut som om
temaet var interessant for Høyre. Etter en time og ti minutter måtte
Aspaker forlate oss, men Øy og Eriksen ble sittende 25 minutter
ekstra. Vi hadde fått spørsmål om hva Høyre kunne gjøre for oss, og
Petter listet opp noen lovmessige poenger.
- Krev at programvare som lages som et resultat av offentlig
finansiert utvikling, forskning gjøres tilgjengelig som fri
programvare.
- Sørg for å trygge og bedre vilkårene for fri programvare,
f.eks. ved å
1) si nei til programvare-patenter
2) tillate at folk kan utvikle programmer som gir tilgang til
opphavsrettsbeskyttet programvare slik at kopiering til privat
bruk fortsatt er mulig med elektroniske medier
3) påse at lovverket støtter opp om lisenser brukt av fri og åpen
kildekode-programmer.
- Krev at offentlig forvaltning skal bruke fri programvare eller åpen
kildekode. Kun der det ikke finnes slike alternativ kan lukket
eller proprietær programvare brukes i offentlig forvaltning. (som
Peru)
- Sørge for å håndheve reglene om at offentlige dokumenter skal være
på et standardisert format, slik at de kan leses også om 50 år.
Vi fikk spørsmål om Skolelinux kunne hjelpe lokale Høyrepolitikere
eller kommuner i forhold til innføring av Skolelinux. Dette er et
forslag vi først var nølende til da vi har nok pågang av skoler som
kan tenke seg å delta. Men vi fikk fram at utgangspunktet var godt da
vi i løpet av sommerferien får ferdig IKT-driftshåndboka, kurs og
andre innføringsaktiviteter.
Petter syntes møtet gikk bra, selv om det ikke kom noen lovnader annet
enn at vi skal holde kontakten med informasjonssjefen i Høyre.
Vi overleverte en kopi av forprosjektrapporten, et notat med
oppsummering av punktene våre og kopi av oppslaget i Skolemagasinet
fra NKUL 2002 med fokus på oversettelse av Skolelinux til nordsamisk.
Forprosjektrapporten
Presentasjonen
Notat (takk til Tarjei for dette)
Oppslag i Skolemagasinet