Referat fra Akershus fylkeskommune
Mandag 20.08.2001
Sted Galleriet Schweigaards gate 4, 0185 Oslo
Først et delresultat:
1. Vi har fått testmaskiner fra Akershus fylkeskommune
(P133 med 32Mb/skjermkort/nettverkskort)
2. Vi har fått med en ny utvikler som meldte seg på
prosjektet rett etter vår presentasjon av Skolelinux.
Målet med møtet var å gi en introduksjon om Skolelinux for
IT-avdelingen til Akershus Fylkeskommune. De har også et samarbeide
med Vestfold- og Møre- og Romsdal fylkeskommune. Driftsansvarlig for
Linderud vgs (også kjent som Bjerke vgs) holdt ett innlegg om Linux
før Skolelinux-prosjektet.
Vi presenterte prosjektfoiler med fokus på:
1. Produktet
Læremidler på nynorsk og bokmål
Lærebok i bruk av elektroniske dokumenter
Driftshåndbok
- skoletjener
- arbeidsstasjon
- tynn klient
Åpne industristandarder og produktuavhengighet
2. Fiberskoleprosjektet
3. Prosjektorganisering
- hva er levert så langt
- hvilke showstoppere har vi
- hvor går veien videre
Vi fokuserte på showstoppere:
o Vi trenger testmaskiner.
o Vi trenger bredbånd.
o Vi har ikke tid til å lære
opp nok folk fort nok i oppgaver
som oversetting og konfigurasjon.
Vi fokuserte på vår ønskeliste:
o Testmaskiner (DAF har noe)*
o Bredbånd til testlokaler hos DAF*
o Lærebokforfattere (og ønskeliste over brukerprogrammer)
o Tid til å koordinere og lære opp folk**
o Mulighet til å frikjøpe enkeltressurser
* showstopper 1
** showstopper 2
Oppsummert uttrykte vi svært ønske om bredbånd til DAFs lokaler, og
testmaskiner. Videre trenger vi hjelp til å lage læremateriell og
driftshåndbok.
Viktige innvendinger fra møtet
- Word-formaterte dokumenter.
Wordformatet ble trukket fram som en slags show-stopper ved bruk av
forskjellige tekstbehandlere. Vi påpekte at import/eksport var godt
støttet i de programmene vi hadde valgt å presentere (KOffice,
AbiWord, og Gnumeric). Microsoft selv har lagt om til XML i Office
XP, og ingen tidligere utgaver av Word kan lese nyere utgaver av
dokumentformatet uten betydelig ekstraarbeid med konvertering.
Det ble trukket fram at noen kanskje ønsket å bruke MS-Word på en
maskin, og f.eks AbiWord på en annen. Vi påpekte at denne type
dokumentutveksling er mindre vanskelig gjennom fri programvare, enn
mellom MS-Office-produkter.
- Hvilke type kontorprogrammer, og innføring av Linux
StarOffice ble trukket fram som et eksempel på brukbar
kontorpakke. Eksemplet som ble brukt var at denne kontorpakka kjørte
på Windows og kunne lette overgangen for brukere av Windows - til
framtidig StarOffice på Linux.
Dette er en vurdering som ser tilsynelatende riktig ut. Men
StarOffice finnes ikke med norsk språk på arbeidsflaten. Det finnes
ordliste med bokmål, men skal vi følge opplæringsloven må læremidlene
finnes på nynorsk og bokmål. StarOffice krever betydelige
maskinressurser. Derfor må en ha kraftige applikasjonstjener eller
mer prosessorkraft enn det skolene har på sine datamaskiner i dag.
Vi kan heller ikke oversette programmene i StarOffice da
programpakken fortsatt er proprietær selv om Open Office er på vei
som en slags åpen kildekode-versjon av StarOffice.
Noen videregående skoler har undervisningsopplegg der en bruker
Visual Basic og liknende mekanismer og språk i MS-Office for å
integrere kontorprogram med Access-databasen til Microsoft. En kan få
tilsvarende ting til i StarOffice. Vi var ikke sikre på om dette var
mulig på samme måte i f.eks. KOffice, selv om KOffice har et innebygd
makrospråk med ORB-aktig arkitektur (Object Request Broker) som lar
seg koble mot en database. Vi viste til programmet "Data Architect:
Professional Database Modelling" fra .
Våre hovedargumenter er:
1. Vi må følge opplæringsloven med krav om at læremidlene
må leveres med norsk språk.
2. AbiWord, Gnumeric, KOffice har sterk støtte for import/eksport av
proprietære formater. Dette er i motsetning til situasjonen på
MS-Office.
3. Kontorprogrammene på Linux er lette å bruke.
Det ble diskutert en del om selve innføring av Linux, og parallelle
løp. Vi mente innføring ville ta mer enn et år. En måtte ha
prøveskoler, starte rolig, og senere innføre Skolelinux i større
skala. En kan gange alle forhåpninger med sirkelkonstanten pi.
- X-tjenere hva er det? Kan vi bruke MS-Office sammen med
Linux?
Det ble en del spørsmål om tynne klienter, og hvordan Windows
fungerte som tynn klient. Vi påpekte at dagens løsning på
Windows-siden er Metaframe som koster penger. En har ikke et sterkt
skille mellom tjener og klient som ved X-orientert programvare på
Unix. Dette gjør at en må kjøre flere servere ved bruk av Windows,
enn ved bruk av Linux - noe som gir betydelige
driftskostnader. Eksemplet fra bykommunen Largos i Florida viser
dette. En kan også kjøre Wine som "emulerer" Windows på Linux. Dette
er ikke like vellykket for alle Windows-program. En kan også kjøre
Citrix (Metaframe) på Linux, eller virtuell maskin. På det viset kan
en kjøre Windows-applikasjoner på Linux, om nødvendig.
- Integrasjon mot novell, og windows-servere.
Unix generelt og Linux spesielt kan lett integreres mot
Novell-systemer, både på autorisasjonssiden, og med tilgang til
filområdet. Dette er enda enklere når en kobler Linux til
f.eks. Windows ble det påpekt fra en fra Akershus fylkeskommune.
- Opplæringsbehovet. Drifts, og installasjonsmanualer.
Er lett for å undervurderes. Skolelinux-prosjektet har ikke tid til
utstrakt opplæring av brukere, eller systemadministratorer. Vi vil
bistå på fem testskoler. Det vil stille store krav til
læremateriellet, enten det er driftshåndbok, eller bok om bruk av
elektroniske dokumenter.
- Garantier.
Ingen produsenter av "krympplast" programvare gir garantier av noen
verdi i dag. Det ender med at driftsavdelinger må bistå brukere med
hjelp. Når det gjelder fri programvare er det ingen garantier. Bruk
viser at driftsstabilitet, og brukbarhet er på høyden, eller
betydelig bedre enn hva kommersiell programvare leverer. I tillegg er
det enklere å få støtte av f.eks. IBM da de leverer en rekke
Linux-løsninger, og støtte for dette.
Knut Yrvin 20.08.2001