RAPPORT OM SKOLELINUX TIL NUUG FOUNDATION
ved prosjektleder Knut Yrvin
=========================================
Dette er en kort rapport på hvordan vi har benyttet støtten fra
Norwegian Unix User Group Foundation fra 1. februar 2002 til 1. august
2002.
Utviklersamlinger
-----------------
1. utviklersamling (1.-3. februar)
Sted: Bjerke videregående skole i Oslo
30 forhåndspåmeldte deltakere. 29. frammøtte.
- oversetting og kvalitetssikring (Gaute holder kurs).
- installasjonsrutinen og oppsett av tjenester
- gjennomføring
---------------------
Kostnader: 17.372,-
---------------------
2. utviklersamling (1.-3. mars)
Sted: Bjerke videregående skole i Oslo
og Skeisvang videregående skole i Haugesund
I Haugesund (6 deltakere):
- opplæring av oversettere i kvalitetsrutinene, og oversetting av
hjelpetekster til nynorsk
- kunskapsdeling med prosjektdeltakere i NIO-prosjektet
I Oslo (14 deltakere):
- skriving av driftshånboka for IKT-driftsansvarlige på
skolene. Kurs i oppsett av Skolelinux for IKT-driftsansvarlige.
- oppsett av tjenester (X-tjener, LTSP, X-klient, osv.)
- testing av den forbedrede installasjonsrutinen
- oppsett av brannmur ol.
- oversetting av hjelpesider og kvalitetssikring av KDE til
bokmål (dr.klash)
----------------------
Kostnader: 926,-
----------------------
3. utviklersamling (19.-21. april)
Sted: NTNU i Trondheim (10 deltakere):
- Teste installasjonsrutinen, og sikre at installasjon av pakker
virker
- Få satt opp alle skal-ha-tjenestene i følge arkitekturen:
http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/arkitektur/fremdrift.html
- Lage "skolefri" arbeidsflate med nødvendige EDU-programmer
----------------------
Kostnader: 12.298,50
----------------------
4. utviklersamling (14.-16. juni)
Sted: Bjerke videregående skole i Oslo (8 deltakere):
- installasjonsrutine
- l10n, i18n av skolelinux
- forbedret pakkeinstallering
----------------------
Kostnader: 2.542,91
----------------------
5. utviklersamling (2.-4. august)
Sted: Ulsrud videregående skole i Oslo (19+ deltakere):
----------------------
Kostnader: 4.944,- (ikke endelig tall)
----------------------
Kostnader ved utviklersamlinger så langt:
----------------------
Kostnader: 38.083,40
----------------------
----------------------
Utstyr og nettverk
------------------
Byggtjener (kjøpt): 37.002,84
Utvikler/presentasjonmaskin (kjøpt, ikke betalt): 12.400,-
Gjenstående utstyrsbehov (som allerde er dekket
i forrige søknad):
2x utviklermaskiner: 20.000,-
Ett års abonnement på bredbånd til testmaskiner hos
Dataamatørforeningen: 6000 NOK 8MBit opp/864 kbit ned
Ikke betalt.
Pengebruk av NUUGF-midlene
--------------------------
NUUGF-midlene er pr. i dag kritiske og avgjørende for at
Skolelinux-prosjektet skal lykkes. Det samme gjelder skoler som har
lånt bort lokaler til utviklersamlinger. Mye tyder på at man har fått
mere for pengene enn hva man har søkt om, både fordi utviklere og
oversettere har vært kreative i å finne billigste reise og
overnatting, og fordi man har fått låne lokaler og kan plassere utstyr
på rimelig vis (f.eks. hos Universitetet i Oslo).
Mange som bidrar har ikke fortalt hvor mye tid man bruker på
f.eks. oversetting eller utvikling av programmer. Men vi har
etterhvert klart å stable på beina en relativt grei timeoversikt over
hvor mye tid som er brukt på forskjellige prosjektdeler. Mye står
oppgitt i forprosjektrapporten til Departementet. Nyere arbeide med
f.eks. innføring av Skolelinux i Nittedal, oversetting av OpenOffice
og utvikling av tjenester gir bedre grunnlag for estimater og for hva
som er levert av arbeide. Estimatene fram fra 1. juli 2001 til 1. mai
2002 var at man hadde levert oppunder 12000 timer med oversetting av
programmer, utvikling av Skolelinux, utredning og presentasjoner.
Det er nedlagt betydelig mer arbeide i prosjektet siden 1. mai 2002.
Skolelinux ser ingen grunn til å "fotfølge" frivillige bidragsytere
med krav om timerapportering. Når det gjelder f.eks. oversetting av
OpenOffice i regi av tre fylker så føres daglige timer (noe styret i
NUUGF og styret i Linux i skolen er orientert om i egen epost).
Se forøvrig eget regnskap.
Innføringsprosjekt
-------------------------------
Fra juni til august 2002 har flere personer jobbet med innføring av
Skolellinux på Holumskogen skole og Ulverud skole i Nittedal. Videre
har Holmlia ungdomsskole og Ulsrud videregående skole gått over på
Skolelinux. Noe av dette er nevnt her:
http://www.varingen.no/20703/art37130.html
Arbeide i regi av fire fylkeskommuner
-------------------------------------
Flere fylker er pådrivere i innføring av fri programvare i offentlig
sektor. IT-sjefen i Møre og Romsdal fylke sier at fylket vil ha et
godt og "filterfritt" forhold til Skolelinux i framtida.
http://213.184.194.83/showText.asp?txtID=903&level=903
Gaute Hvoslef Kvalnes, Tonje Østby og Axel Bojer er engasjert i
tilsammen 900 timer for å bidra til deloversetting av OpenOffice til
bokmål. Arbeidet og finansiering av timene skjer i regi av
fylkeskommunene Akershus, Møre- og Romsdal og Sør-Trønderlag. Fylkene
har spurt Skolelinux-prosjektet om de kan anbefale oversettere.
Oversetterne vil jobbe i kontorene til Akershus fylkeskommune som
ligger i Galleriet rett ved Sentralbanestasjonen i Oslo. Akershus
fylke har spurt Knut Yrvin om han kan bidra med prosjektkoordinering
som sikrer leveranse. Dette vil skje uten honorering.
http://forum.nfk.no/index.php
Politisk aktivitet (våren 2002)
-------------------------------
Møte med Skoleverket i Sverige
- Linux seminar i regi av Skolverket i Sverige 27. april 2002
http://www.linuxiskolan.com/artiklar/seminarium2002-rapport.php
- Har siden holdt kontakt og invitert
folk fra Sveige til Norge.
- "Skolverket är också intresserat av vad som händer i Norge som
kommit långt", forteller Göran Isberg som er IT- strateg på
Skolverket.
Samtaler med Høyre
- På Stortinget 14. juni 2002 (vedlagt referat).
- Vi holder kontakt med Høyre som ønsker at vi skal kjøre
prøveprosjekt i forskjellige kommuner
Samtaler med Arbeiderpartiet
- Innspill til Arbeiderpartiets program høsten 2001.
- Vedtatt enstemmig i Oslo Arbeiderparti (vedlagt vedtak).
Arbide med forprosjektet
- Skolelinux forprosjektrapporten
http://developer.skolelinux.no/rapporten.html
Presse
--------------
Nettpubliserte presseoppslag er samlet her:
http://developer.skolelinux.no/artikler.html
Publisering av Skolelinux-CD-en i rundt 8000 eksemplarer, herunder
egen forsendelse til alle videregående skoler i Norge (ca. 500
skoler).
http://www.linmag.no/article/articleview/283/1/17/
Planlagte høstaktiviteter (2002):
---------------------------------
Målsetning:
- KDE 3.1 Brukergrensesnittet fullstendig oversatt til nynorsk, og
bokmål. Oversatt hjelpesidene til 50 brukerprogram til nynorsk og
bokmål før 1. januar 2003.
- Oversetting av OpenOffice til bokmål og nynorsk før 1. januar 2002.
3 Utviklersamlinger
3 Språksamlinger
3 Innføringssamlinger (faglig-pedagogisk bruk)
Sikre deling av læremateriell med Linux som falig-pedagogisk
plattform.
Mulig prosjektstøtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet for å
prøve ut hvordan et linuxbasert driftskonsept kan fungere i
skolehverdagen.
Få utvidet fylkeskommunalt engasjemet til fordel for fri programvare.
Vedlegg:
--------
Vedtak i Oslo Arbeiderpartiet om programvare fra mars 2002:
Referat fra møtet med Høyre på Stortinget 14. juni 2002.
1. Vedtak i Oslo Arbeiderpartiet om programvare fra mars 2002:
------------------------------------------------------------------
Arbeiderpartiet vil innføre fri programvare
I dag har en leverandør tilnærmet monopol på levering av programvare
både til privat og offentlig virksomhet. Denne leverandøren er
Microsoft. Å ha en leverandører fører til at programvaren blir dyr,
man må inngå lisensavtaler og blir "påtvunget" oppdateringer. Brukerne
må ta det de får, isteden for at brukeren kan si: "dette trenger jeg,
hvem kan tilby det?" Monopoldannelsen fører til at systemet blir
sårbart, fordi dersom det oppstår feil i systemene, så rammer det
alle, og alternative programvare og tilgjengelighet blir dårlig
utbygd.
Fri programvare betegner programvare der kildekoden er fritt
tilgjengelig, og programmet kan brukes, endres, forbedres, utvides og
redistribueres av alle som måtte ønske det. Fri programvare har et
stort potensiale. Fri programvare framstår i dag som en viktig
bidragsyter til videreutviklingen av Internett-infrastrukturen. De
grunnleggende standardene for overføring av data mellom maskiner,
sending av e-post og oversetting av adresser på Internett er alle
tilgjengelig som fri programvare. Standardene er også utviklet og
spesifisert gjennom en åpen prosess.
Oslo Arbeiderparti er svært skeptisk til den monopoldannelsen som
har skjedd på leverandørmarkedet, og mener at departementene og
Stortinget som organer best vil være tjent med å gå over på fri
programvare. Bare med fri programvare kan disse organene sikre at
alle dokumenter og lignende er tilgjengelig for alle brukere, også de
som har valgt andre løsninger en Microsoft.
Spesielt viktig er dette for skoler og elever. Stadige
dataoppgraderinger vil føre til en betydelig ekstrakostnad for
familier som tilbyr sine barn data hjemme, mens mange ikke har råd. At
skolene velger den dyreste løsningen, med de eldste prorgammene,
skaper betydelige forskjeller for elever som skal gjøre sine
lekser. Fri programvare sikrer også muligheten for språklig mangfold
fordi flere språk foreligger. Fri programvare hindrer digitale
klasseskiller. Fri programvare har en betydelig lavere kostnad, når
de som driver det får opplæring.
Forslag til vedtak:
Oslo Arbeiderparti vil at Stortinget og departementene innfører
fri programvare
Oslo Arbeiderparti vil at alle skoler innfører fri programvare.
---
2. Her er en kort oppsummeringer fra møtet med Høyre på fredag 14.
juni 2002 på Stortinget:
------------------------------------------------------------------
Fra oss deltok Knut og Petter, og fra Høyre deltok Informasjonssjef
Lars Øy, Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen fra KUF-komiteen og
Elisabeth Aspaker, pol. rådgiver i UFD.
Knut startet med en liten demonstrasjon av Linux, først avspilling av
film, deretter skifte av språk i KDE, og til slutt innlasting av
MS-Word-fil i OpenOffice. Deretter startet han på selve
presentasjonen.
For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule brukte datamaskiner
fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Det viste seg at skolen
måtte bruke 45% av driftsbudsjettet på programvarelisenser. Kommunen
ville ikke betale. Etter samråd med IKT-ansvarlig valgte de å kjøre
Linux. En hyggelig bieffekt var at programmene var oversatt til
nynorsk der kommunen har nynorskvedtak.
Vi fortalte om faglig-pedagogiske krav, og at det er umulig å spå
framtiden. Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til
skoleklasser i utlandet, eller lager musikk ved hjelp av data i faget
musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke
produktopplæring som gir liten læringsverdi.
Vi tok opp Språkrådets krav til godt norsk språk i dataprogrammene, og
at det ikke fantes skikkelige krav til språk i skolens dataprogram. Vi
hadde også etterlyst forslag til skoleprogram i statlige institusjoner
med ansvar for læring og IKT. Vi ble møtt med øredøvende taushet helt
fram til våren 2002. Da fikk vi kontakt med Torbjørn D. Moe fra
Læringssenteret. Skolelinux-prosjektet har heldigvis fått hatt mye
hjelp fra rektorer og lærere for å finne fram til skoleprogrammer som
passer læreplanene.
Vi viste at 62% av landets kommuner og 1400 norske skoler har
nynorskvedtak eller er språknøytrale (sidestilling av nynorsk og
bokmål). Vi viste også hvordan prosjektet Nynorsk inn i
IKT-opplæringa var helt avhengig av oversettelser i regi av
Skolelinux-prosjektet.
Vi fortalte hvor mye arbeid som er gjort i regi av
Skolelinux-prosjektet, og hvor mye som gjenstår om man legger
Språkrådets krav til grunn. Vi viste også til hvor mye man må
vedlikeholde programoversettelser i framtida.
Når det gjaldt økonomi og konkurranse viste vi til møter med en rekke
fylker og kommuner. Faglærere har forsøkt ut OpenOffice og StarOffice
i snart ett år, og konklusjonen er at kontorprogrammene er helt på
høyde med Office-programmene fra Microsoft. Merkelig nok har mange
fylker betalt for nye Office-lisenser for neste år. Bare i
videregående skole kan fylkene spare over 15 millioner hvert år i
lisenser gitt at tallene fra Microsoft stemmer. Ved en investering på
4 millioner kan skolene bruke OpenOffice på nynorsk og bokmål i tre år
før man igjen bør oppgradere kontorprogrammene.
Etter 25 minutters presentasjon startet spørsmålsrunden, og vi fikk
blant annet spørsmål om hvordan vi var organisert, om vi hadde god
dialog med departementet når det galt søknaden, og om ikke staten
risikerte nok en feilet IT-satsing hvis en støttet Skolelinux. Vi
svarte så godt vi kunne.
Stemningen var god gjennom hele møtet, selv om Petter opplevde at
motivasjonen, kulturen og organiseringen av fri programvare- utvikling
var fremmed for dem. Vi fikk forklart hvordan vi ser på forskjellen
mellom proprietær og fri programvare, og litt om spennet av motivasjon
som driver utviklere av fri programvare. Petter forsøkte seg på en
forklaring om hvorfor programvare ikke bør ses på et produkt, men
heller som lagret kunnskap som bør deles, utvides og danne grunnlaget
for ny kunnskap.
Vi trakk fram at man betalte for en oversettelsesjobb som en
tjeneste. Man slipper å betale om og om igjen for produkter der et
firma "finner opp" hjulet gang på gang. Har man først fått løst
oppgaven med å oversette et program, så vil oversettelsene følge
programvaren uavhengig av velviljen til et foretak. Alle kan bruke
oversettelsene.
Vi fikk betydelig lengre tid en forventet. Det kan se ut som om
temaet var interessant for Høyre. Etter en time og ti minutter måtte
Aspaker forlate oss, men Øy og Eriksen ble sittende 25 minutter
ekstra. Vi hadde fått spørsmål om hva Høyre kunne gjøre for oss, og
Petter listet opp noen lovmessige poenger.
- Krev at programvare som lages som et resultat av offentlig
finansiert utvikling, forskning gjøres tilgjengelig som fri
programvare.
- Sørg for å trygge og bedre vilkårene for fri programvare,
f.eks. ved å
1) si nei til programvare-patenter
2) tillate at folk kan utvikle programmer som gir tilgang til
opphavsrettsbeskyttet programvare slik at kopiering til privat
bruk fortsatt er mulig med elektroniske medier
3) påse at lovverket støtter opp om lisenser brukt av fri og åpen
kildekode-programmer.
- Krev at offentlig forvaltning skal bruke fri programvare eller åpen
kildekode. Kun der det ikke finnes slike alternativ kan lukket
eller proprietær programvare brukes i offentlig forvaltning. (som
Peru)
- Sørge for å håndheve reglene om at offentlige dokumenter skal være
på et standardisert format, slik at de kan leses også om 50 år.
Vi fikk spørsmål om Skolelinux kunne hjelpe lokale Høyrepolitikere
eller kommuner i forhold til innføring av Skolelinux. Dette er et
forslag vi først var nølende til da vi har nok pågang av skoler som
kan tenke seg å delta. Men vi fikk fram at utgangspunktet var godt da
vi i løpet av sommerferien får ferdig IKT-driftshåndboka, kurs og
andre innføringsaktiviteter.
Petter syntes møtet gikk bra, selv om det ikke kom noen lovnader annet
enn at vi skal holde kontakten med informasjonssjefen i Høyre.
Vi overleverte en kopi av forprosjektrapporten, et notat med
oppsummering av punktene våre og kopi av oppslaget i Skolemagasinet
fra NKUL 2002 med fokus på oversettelse av Skolelinux til nordsamisk.
Forprosjektrapporten
Presentasjonen
Notat (takk til Tarjei for dette)
Oppslag i Skolemagasinet
--
For å melde deg av "Linux i Skolen" eller forandre innstillingene dine:
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/linuxiskolen