Møte med Trond Heier, ny adm. dir. i Linpro, og Knut Yrvin Mellom 11:00 til 13:20 torsdag 2. sept. 2004 Hos Akershus fylkeskommune http://www.linpro.no/pressemelding-2004-07-02 Møtet kom i stand på spørsmål fra Trond Heier, som ønsket å vite mer om Skolelinux-prosjektet, og hvordan vi kunne fortsette det gode samarbeidet. Siden det ble et litt lengre møte, så * Nytale om ikke-komersiell programvare Heier har bakgrunn fra utbygging av oljeinstallasjoner, fisk, og programvare. Med andre ord, en mangfoldig bakgrunn. Han har også organisasjonserfaring fra forløperen for IKT-Norge, og har sittet i forskningsrådet. Trond kom i fare for å bruke uttrykket ikke-komersiell programvare. Derfor gikk en del av praten med på å fortelle om viktigheten av begrepene vi bruker. Språk er makt. Også UNINETT ABC har brukt uttrykket ikke-komersiell programvare i sin anbefalinger av klientløsninger i skolen (nederst side 15 under overskriften 5.7 Lisensproblematikk). Begrepet ikke-komersiell blir også brukt av Microsoft. http://www.uninettabc.no/?p=veiledning&sub=arbeidsdokument http://www.digi.no/php/art.php?id=108965 Trond fortalte om hvor vanskelig det var å definere programvaren som fri. "Hva er fri, og hvem er det for?", spør han. Han peker på hvor lite innkjøpere bryr seg om det, og hvordan man i forretningsverdnen sliter med uttrykk som er så løst og udefinerbart. Spør man hvem som leverer fri programvare møter man bare en grå masse, og ideologi som det er vanskelig å selge. Kanskje man skal definere komersiell programvare som lukket kildekode?, spør han. Hverken Begrepet lukket kildekode eller ikke-komersiell er heldige karakteristikker påpeker Knut. Knut viser til at proprietær betyr godseider slik det står i Bokmålsordboka fra Universitetsforlaget. Siden mange IKT-folk viser lite interesse i forhold til norsk språk er det lett å adoptere engelske uttrykk. Ordet proprietær står i og for seg nevnt i Bokmålsordboka, men få vet hva ordet egentlig betyr før man bruker ordet godseid. Uansett, det viktige er at man unngår bruk av ikke-komersiell om fri programvare. Heller ikke ordet lukket er bra når man henviser til godseid programvare. Det er kanskje ikke så lett å forklare hvorfor man bør unngå begrepet lukket kildekode. Spesielt ikke når man bruker begrepet åpen kildekode. Vi bruker begrepet fri programvare da det handler om frihet hvorav åpenhet bare er en av flere viktige egenskaper. En lengre forklaring får man på nettstedet til free Software Foundation: http://www.gnu.org/philosophy/free-software-for-freedom.html Vi har kommet til at uttrykket "programvare med brukervennlige lisenser" er den beste karakteristikken. Mest av all fordi GNU-lisensen oppfordrer til salg av selve programvaren, og tjeneser tilknyttet programmene. Med andre ord har fri programvare en komersiell lisens. De som blander inn det sterkt verdiladede ordet ikke-komersiell fører folk bak lyset, og når Microsoft bruker et slikt begrep, er dette Orwellsk nytale: http://en.wikipedia.org/wiki/Newspeak Platebransjen gjør liknende grep når de bruker ordet kopibeskyttelse på teknikken som ødelegger enklelte CD-spillere, eller hindrer deg å spille en CD i bilen eller på hytta. For svært mange er dette en avspillingssperre. Elektronisk Forpost Norge har vunnet fram med uttrykket kopisperre. Allikvel er det avspillingssperren folk opplever først, slik som Marianne som jobber i Akershus fylkeskommune som fikk ødelagt CD-spilleren sin med en produsent-defekt plate fra EMI. Vi kjenner også akronymet DRM som mange mener står for Digital Rights Management. DRM står også for Digital Restrictions Management: http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_Rights_Management Man bør også være klar over hvilke begrensninger som følger med godseid programvare som f.eks. kildekode med en Shared Source lisens fra Microsoft. Da får man ikke lov å selge programmeringsarbeidet videre. Med andre ord hindrer lisensen videresalg av eget arbeide hvor Microsoft har denne eneretten (les lisensen). I tillegg må man gratis levere videreutvikling av Shared Source lisensiert programvare tilbake til Microsoft (ved forespørsel). Med andre ord jobber man gratis for Microsoft. I tillegg mister man retten til å bruke Shared Source programmene om man følger opp sine egne patenter. Konkurransetilsynet i Japan har gjennomført rassia mot Microsoft i Japan grunnet dette spørsmålet. Begrepet fri programvare en bestemt måte å håndtere eiendomsretten til alle mulige typer dataprogram. Fri programvare er et samlebegrep for en rekke forskjellige lisenstyper som gir en rekke rettigheter og begrensninger for utvikler(e), distributører, og brukere av programvaren. De frie programvarelisensene regulerer eiendoms- og bruksretten til programmet. "You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee." står det å lese i General Public License version 2, June 1991. Fri programvare er komersiell på en ekstremt konkurransefremmende måte, uten å diskriminere konkurrentene. Shared Source er komersiell, men da bare for Microsoft. De andre som utvikler denne programvaren må jobbe gratis for Microsoft hvor dette selskapet har sikret seg en enerett til å selge programvaren, mens andre bidragsytere må avgi patenter og egeninnsatsen uten betaling. Denne form for avtalevilkår er bare komersielle for Microsoft. Med andre ord er det snakk om ikke-komersielle avtalevilkår for andre enn Microsoft. For å unngå Derfor har vi endt opp med å karakterisere fri programvare som: "programmer med en brukervennlig lisens". Da slipper man å bruke masse tid i skyttegravene hvor Microsoft og andre bedriver nytale slik det er beskrevet av forfatteren George Orwell's i novellen 1984. At noen velger å gjøre innsatsen med å utvikle fri programvare på dugnad er en annen historie. Derfor går vi videre til organiseringen av SLX Debian Labs. * Bakgrunn for organiseringen av SLX Debian Labs På spørsmål om oversetting av OpenOffice til norsk fra tre fylkesordførere skriver UFD på vegne av Statsråden (13. mars 2003): «Departementet har gjennom særlig kontakt med Skolelinux blitt klar over både potensialet som ligger i å bruke åpen programvare og problemene knyttet til dette. Departementet vil derfor søke å medvirke til at det store dugnadsarbeidet som er lagt ned i bl a Skolelinux kan videreføres i en form som både vil komme skolene til del og samtidig sikre at det gis gode rammebetingelser for de som skal følge opp denne satsingen. Det vil på sikt være den beste måten å ivareta også det initiativet som disse tre fylkeskommunene er involvert i.» SLX Debian Labs ble etablert som et svar på spørsmål om troverdig organisering fra Utdannings- og forskningsdepartementet våren og høsten 2002. I all hovedsak handler dette om spørsmålet: hvem vedlikeholder løsningen når sentrale aktører får andre ting å brenne for. Det handler om trygt og godt vedlikehold av løsningen over minst 5 år. Dette er svært håndfast og konkret som sikkerhetsoppgraderinger og testing slik at det går greit for skolene å oppdatere til nyere utgaver av programvaren og systemet. En slik organisering krever kanskje ikke så mange personer, men er helt avgjørende for om UFD vil kunne anbefale Skolelinux. Det er også viktig å han noen å forholde seg til som bidrar til samarbeide med de frie programvareutviklerne runt om kring i verden. Organisatorsik bør man knytte virksomheten til høgskole- og universitetsmiljøer. Det er laget et referat fra møte med departementet, UNINETT ABC og USIT som dokumenterer hvordan dette kan gjøres. http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/referater/ref_ufd_20021115.txt * Offentlige innkjøp Vi opplever sikkert betydelig diskriminering ved offentlige anbud. Det har vært godt å se siste dagers presseoppslag med krav til åpne standarder. Dette sier noe om innkjøpskompetansen i offentlig sektor. Her er mye på gang, selv om det er langt fram for mange. Offentlige innkjøp skal skje ut fra funksjon og "mest for pengene". Det skal ikke stå at man skal ha MS Windows eller MS Office. Det skal stå at man skal ha tekstbehandler ol. I følge et møte i regi av Kommunenes sentralforbund er det ingen som følger opp dette i praksis. Med andre ord er det mye gjenstår mye på innkjøpssiden. I forhandlinger med KS snakket vi om nettopp dette. Hva med å skaffe en innkjøps CRM (Costum Relationship Management). Kall det gjerne ARM ( Acquisition Relationship Management). Vi ser også beslutninger om å flytte IT-spagettien. Telenor gjør my for å sentralisere IT-spagettien, og dermed forsinke beslutninger og innovasjon. Med andre ord velger mange å flytte spagettien organisatorisk, framfor å bidra til å løse flokene som gjør IT dyrt i utgangspunktet. Vår løsning er å gå for åpen standarder. Vi har hørt at Telenor har funnet på et nytaleord som de kaller felles standarder som forutsetter bruk av Microsoft-programmer. Dette med åpne standarder, problemer knyttet til omorganisering av IT-spagettien, og innkjøpskompetanse ønsker SLX Debian Labs og følge opp med moderniseringsministeren. * Økonomiske muligheter Knut innleder. Det er allerede flere firma og organisasjoner som har ansatte som jobber med Skolelinux direkte eller indirekte: - Salg av maskinvare (f.eks. In/Out med Klaus Ade Johnstad) - Intern IKT-drift (som på Ulsrud vgs, UNINETT ved SAMSON 3, salgsorg.) - Konsulenter - Driftsavtaler (vedlikehold og systemovervåkning) Hensikten med Skolelinux er klart. Linpro har også framforhandlet rabattavtale med KS hvor Skolelinux er en del av avtalen. Som flere kjenner til har Linpro assistert Skolelinux-prosjektet både med e-post-tjeneste, anskaffelse av tjenermaskin, og utvikling. I farten nevner vi Andreas, Rune, og Tore. Trond supplerer. I dag sender Linpro av og til en tjenermaskin ferdig med Skolelinux til kunder. Det utføres også nå "brannslukking". For oss er det interessant å utrede muligheten for ASP-drift av Skolelinux. Skolelinux kan hjelpe til med bakgrunn og tall til en slik utgreiing ut fra våre erfaringer. * Distro-ting * Neste steg - Ikke problem å bidra til dugnaden ... - Skal utrede muligheten for ASP-drift for skoler med Skolelinux ...