Tidspunkt og sted: Utdanningsetaten i Oslo kommune tirs. 2. august 2004 fra klokka 14:05-16:00 Tilstede: Rohan Finiger (UDE) Vidar Bakke (VB) Knut Yrvin (KY) Skoleetaten og lærlingeetaten er slått sammen, derav det nye navnet Utdanningsetaten. Vi har tidligere hatt møte med blant annet Bjørn (IT-sjef i UDE), Arild (prosjektleder fra Davinchi), og Rolf Jackobsen (som er nærmeste oppdragsgiver og IKT-rådgiver for byråden). Problemstilling (UDE) Skolelinux er laget annerledes enn hva som er mest hensiktsmessig for fremtidens IKT-innsats i Oslo-skolen. La oss se på situasjonen for 1-5 år siden. - Lite ressurser til IKT - Selvdrevne autonome enheter - Lokale IKT-ansvarlige ute på skolene - Store variasjoner i kompetanse - Store forskjeller i bruk av ressurser - IKT-ansvarlig bytter jobb, og skolen får en ny situasjon - Få kvalitetskrav - Man tok det man fikk - Begrenset bruk med få maskiner til spesielle formål. Kanskje et klasserom - Kravene har endret seg - Tidligere handlet IKT om hva som skjedde lokalt på skolen Hva med tjenestekvalitet? Forutsigbar jevn høy kvalitet med ekstern driftspartner - InnsIKT ble igangsatt på grunn av ekstra midler bevilget av politikerne - Veldig fokus på læringsplattform Før: PC eller tykke klienter, frittstående eller i nett Nå : Alt i nett, ca. 1/3 tykke, og 2/3 tynne klienter (inkl. bærbart) Muligheten til å drifte Linux inngår som en del av avtalen med dagens tjenesteleverandør/operatør En rekke krav til en driftsløsningen må oppfylles, herunder en standard for tjenestekvalitet (VB) Om bredbånd Vi som startet med dette på åttitallet er jo kjent med at det lureste er å plassere all datakraft sentralt. Se bare på IBM stormaskin, eller Unix. Det er disse miljøene vi kommer fra, og har jobbet med siden 1987. I forhold til dette kan det se ut som om Skolelinux har snudd tingene på hodet. Vår erfaring er at svært mange av landets skoler ikke har bredbånd med høye hastigheter. Noen har ISDN, andre har ADSL med relativt lave hastigheter. Derfor har Skolelinux sett på hvor 99% av nettverkstrafikken går, og tatt hensyn til dette i arkitekturen. Det er helt greit å kjøre tynnklienter fra et sentralt sted med lav båndbredde om man bruker vanlige skrive-program, eller et regneark. Problemet oppstår i det man bruker medierike applikasjoner med flash og Java. Bare det å endre på et enkelt bilde i tekstbehandleren gjør at kravene til båndbredde øker. Derfor har vi laget tynnklienttjeneren som en svart boks. Ved at tynnklienttjeneren er en svart boks kan den enkelt settes opp, og knyttes til datanettet med DNS, som de andre tjenestene i datanettet. Da er man både i stand til å gjennomføre nasjonale IKT-baserte prøver, og få mest ut av ytelsen til datamaskinene uten å bruke store deler av IKT-budsjettet på bredbånd. (UDE) Krav 1: Lag sentralisert drift Krav 2: Den skal være mulig å drifte for en bestemt tjenesteleverandør Hvem er avtalepartner? Hvem er ansvarlig for? - oppdateringer - vedlikehold - pakking Det ble fortalt en lengre historie om hvilke applikasjoner skolene brukte, og at man til og med hadde enkelte DOS-program som fortsatt var i bruk. Det ble stilt spørsmål om organiseringen av Skolelinux og vedlikehold av systemet. (VB) SLX Debian Labs har engasjert Joey Hess for å få på plass et proff sikkerhetsteam i Debian Edu. Skolelinux er kjent som Debian Edu og er en formell del av Debian prosjektet, den største Linux-distribusjonen og mest brukte i utdanningen rundt om i verden. Dere vil ha et dokument som beskriver: - Vedlikehold / sikkerhet - Pakking (hvor dagens tjenesteleverandør bruke 8 t pr. pakke, og de har rundt 100-talls pakker som sendes ut. - Utvikling av produktet Kort fortalt skal det etableres en skoleløsning og en inntektsløsning. Hva må til sentralt for å få dette til? (KY) Når det gjelder selve organiseringen er SLX Debian Labs opprettet etter de rådene som er gitt fra Utdannings- og forskningsdepartementet og UNINETT ABC. http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/referater/ref_ufd_20021115.txt http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/referater/troverdig_org.txt Vi fikk nylig en god nyhet i forhold til sentralisert drift med Skolelinux. Systemet er allerede er i bruk i forskningsnettet, og på universitet og høgskoler gjennom SAMSON 3. Med andre ord er Skolelinux klargjort for sentralisert drift. Dette er erfaringer vi kan bygge videre på. http://www.uninett.no/samson/ http://www.uninett.no/samson/Samson_3_Informasjon.html (VB) SLX Debian Labs bruker 2 millioner i år på å vedlikeholdet systemet. Våre beregninger viser at det er en felleskostnad på rundt 2,5 millioner årlig med å videreføre innsatsen. Vi ser at f.eks. en kommune som Oslo relativt enkelt kan bære denne kostnaden alene, og at løsningen kan være like aktuell for Stavanger, Trondheim, Tromsø og Bergen. SLX Debian Labs har ingen kommersielle interesser i dette. Vi ser det som en forutsetning at kommersielle tjenestetilbydere drifter og vedlikeholder systemene hvor folk kan leve av dette. Hvordan dette blir organisert er et handelsmessig avtaleforhold mellom Oslo kommune og dets leverandører. (UDE) Vi trenger en plan med: - Aktører - Tidspunkter - Kostnadsoversikt Denne skal være tilpasset slik at kommersielle aktører kan være operatør av løsningen(e). (VB) 1. Vi i SLX Debian Labs kan gjennomføre en planprosess som lever opp til kravene dere har. 2. Gjennomføre en pilot hvor kost må dekkes av skole/Utdanningsetaten 3. Skoleetaten går ut og forhandler med sin(e) underleverandører. (KY) SLX Debian Labs føler at vi er sterkt forpliktet av kravene fra Utdannings- og forskningsdepartementet som sier: Det blir tillagt stor vekt å få fram god praksis som gir overføringsverdi. I Skolelinux publiseres resultatene fra arbeidet i vårt versjonshåndteringsssystem, noe som sikrer rask spredning av gode erfaringer og gevinster. Se uformelt referat fra andre møte med Utdannings- og forskningsdepartementet: http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/referater/viderefoering_av_skolelinux.txt (VB) Kom med et kort innlegg om behovet for konkurranse i program-, og tjenestemarkedet, og en kort orientering om at Skolelinux-prosjektet oversetter OpenOffice, og en rekke KDE- og GNOME-program. (UDE) Det lages referat som kan kompletteres med våre notater. () Det ble ikke avtalt tidspunkt for neste møte...