Vellykket på NKUL 2003 For niende året på rad ble det arrangert Norsk konferanse om utdanning og læring (NKUL http://www.nkul.ntnu.no/) med undertittelen: bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen. Arrangementet ble åpnet av statsråd Kristin Clemet på torsdag 8. mai og avsluttet rett etter lunsjtid på lørdagen den 10. mai. Skolelinux var invitert på to sesjoner dette året. Den ene var under en sesjon hvor AAD, IBM og Skolelinux fortalte om det offentliges strategi for økt bruk av åpen programvare i forvaltningen. Det andre var en lab hvor IKT-lære kunne prøve ut Linux på egenhånd. Det var rundt 70 forhåndspåmeldte til foredraget om det offentliges IKT-strategi. Rundt 40 hadde meldt seg på labben hvor lærere kunne bli kjent med Skolelinux. In/Out-data stilte med maskinvare. Jan Gamre fra In/Out og Klaus Ade Johnstad sørget for at alt utstyret var prøvekjørt før labben. Klaus og undertegnede landet klokka 09:00 på Værnes. Vi kom til NTNU og NKUL ca. 10:30 på fredagen. Klaus gikk umiddelbart i gang med å sette opp en provisorisk utstilling av 2-3 tynnklienter og en tjener i etasjen over hovedutstillerne. Per Harald Westby og en til fra Skolelinux-prosjektet i Sør-Trønderlag hjalp til der det var behov. In/Out-data hadde laget et stor og flott banner sammen med eget produktark med fokus på Linux i skolen. Dette ble delt ut til besøkende som strømmet til for å prøve Linux straks Klaus hadde fått koblet til tynnklientene. Utstillingen ble improvisert der og da hvor vi lånte skjermer fra NKUL-sekretariatet :-). Sesjonen om åpen programvare (fredag ettermiddag) ------------------------------------------------- Klokka 15:15 startet foredraget med AAD, IBM og Skolelinux. Rangvald Larsen åpnet det hele med en oversikt over hva som skulle presenteres. Innlegget til konsulenten fra Arbeids- og administrasjons var langdrygt og abstrakt om konkurranse og kravet til åpne standarder i programvaremarkedet. Det var i og for seg saklig, men flere lærere gikk. Eivind Trondsen fra IBM kjørte et dyktig laget show med en spørreundersøkelse av 415 beslutningstakere i offentlig og privat sektor om fri programvare. Han forklarte også hvorfor man hadde behov for åpne standarder. Kun en lærer gikk :-). Det var rundt 60 lærere som satt igjen for å høre litt om Skolelinux og status for utviklingen av fri programvare i Norge. Siden det så ut som en del av lærerne var litt trøtte, så kjørte Yrvin på med fokus på språk, skape og dele, og økonomi. Isteden for å prate om behovet for interoperatiblitet, proprietære leverandører, åpne standarder osv., så ble det snakket om hvor viktig det er at barne møter et språk de forstår ved bruk av IKT dataprogrammene som brukes på skolen. At dette på en måte er en standard som er viktigere enn å kjøpe alle programmene fra dataleverandører som _ikke_ leverer programvare på de norske språkene, ble forklart for lærerne. Så ble flere eksempler på hvordan man kan skape og dele trukket fram. Deretter ble skolens økonomiske situasjon lagt fram for lærerne med sammenlikning over hva som var _helt_ vanlige IT-budsjetter i kommuneadministrasjoner og næringslivet. Lærerne virket sjokkerte over hvor lite som ble brukt på IKT i skolen sammenliknet med hva som er vanlig i kommuneadministrasjonen. Det hele ble vinklet over på hvorfor IKT-strategien AAD har laget faktisk er viktig. Foredraget ble avsluttet med erfaringsrapporter fra Skoler som har tatt i bruk Skolelinux, strategien til Kommunenes sentralforbund, og hva Utdannings- og forskningsdepartementet har tenkt å gjøre videre. Det var tid til at lærere kunne stille spørsmål eller gi kommentarer. Alle spørsmålene var positive. Før har det alltid vært en eller annen lærer som har ment at Microsoft er som "manna fra himmelen" for å sitere Ole Kristian Håvik fra Time kommune. Nå kom det spørsmål om virusfaren, hvordan vedlikeholdet vil være med oversettelse av programvare, og litt om arkitektur. Det var også en lærer fra en ungdomsskole i Trondheim som kommenterte at de hadde installert Skolelinux på ett eller var det to klasserom, og elevene hadde tatt dette i bruk uten noen form for opplæring overhode. Læreren hadde aldri hatt mindre trøbbel med IT-utstyret enn etter han hadde innført Linux. Han hadde heller ikke fått noe som helst klager om bruken av programmet i den tiden systemet hadde vært i bruk. Det er Skolelinux-prosjektet i Sør-Trønderlag som har hjulpet denne skolen med Linux. Labben (lørdagen) ----------------- Klaus, Per Harald og Jan møtte klokka 08:00 på NTNU for å sette opp labben. Knut kom diltende klokka 8:20. Det ble satt opp 10 tynnklienter på en tjener bak en brannmur. In/Out hadde også sendt med fire enkle tynnklient-tjenere med en tynnklient for demo-installasjon av Skolelinux der og da. Grunnet sikkerhetsopplegget på NTNU stod en pipete alarm på helt fram til 9:15. Alarmen slo til om man nappet ut en nettplugg fra en PC. Dette var litt ekstra mas når man koblet opp ting. Uansett var labben klar, helt etter planen, klokka 9:30. Det strømmet på med lærere som skulle prøve Linux. De nærmest kastet seg over tynnklientene, og vi hadde et svare strev med å få stoler nok til de som ville prøve. Det var også en rekke lærere som samlet seg rundt de enkle tjenermaskinene for prøveinstallasjon av systemet. Klaus hadde kopiert opp nok av Skolelinux-CD-er, og delte villig ut til gruppene som skulle prøveinstallere. Det var behov for litt hjelp ved valg av profiler (man måtte velge tjener+LTSP-tjener sammen), ellers var det greit. En gruppe hadde valgt feil nettverkskort for den kryssa kabelen, men når det ble rettet spratt tynnklienten opp. Systemet installerte perfekt, og alt bare spratt opp på rundt 30 minutter. Det eneste som skapte litt problemer var tilgang til Webmin. Dette er rapportert i bug 378. Vi fikk også prøvd hjemme-PC-profilen, den enkle kontorutgaven. Også den "gikk rett inn". Det var dog noe venting når installasjonen ventet på nettverk. Det ble også ytret ønske om tillatelse og logge inn som root-bruker i KDM ... Lærerne som forsøkte ut tynnklientene var strålende fornøyd. Det var ikke et eneste spørsmål som gikk på brukervennlighet og liknende. Det var derimot en rekke spørsmål som gikk på hvordan man skulle få innført Linux på skolen, hva man måtte gjøre i forhold til budsjetter osv. Sesjonen ble avsluttet med at alle som ville ha brent ut en CD fikk med en hjem av Klaus :-). Etter denne sesjonen var Klaus helt slått i bakken med vondt i hodet osv. Suksess koster :-). Oppsummering ------------- I 2002 var det et spørsmål om Skolelinux i det hele tatt skulle få være med på NKUL. Vi holdt et foredrag uten noen utstilling selv om dette var et tilbud fra arrangør. Foredraget handlet om oversetting til samisk, Skolelinux og om skolens behov for IKT. Det var rundt 30 frammøtte. I 2003 var det betydelig mer sving over sakene. Det merkes at langt flere er kjent med Skolelinux. Læringssenteret har laget et IT-strategisk hefte med egen artikkel om Linux i skolen med erfaringer fra Time ungdomsskole på Bryne. Det var Skolelinux som ble nevnt når f.eks. Arbeids- og administrasjonsdepartementet snakket om fri programvare. Vi la merke til følgende: - Den sporadiske utstilling med brukt-PC-er fungerte utmerket. - Dobbelt så mange møtte på foredrag om fri programvare sammenliknet med året før. - Datalabben hvor IKT-lærere kunne installere eller teste ut tynnklienter var svært godt besøkt (over 40 stykker dukket opp). - Skolelinux-prosjektet i Sør-Trønderlag (SPIST) har gitt gode referanser i Trondheimsområdet. - Det var lurt å ha med brosjyrer og liknende fra In/Out og LINUX-magasinet. Jan Gamre, Klaus Ade Johnstad, Per Harald Westby og andre bidragsytere fra SPIST gjorde en ypperlig jobb. Målet neste år er at Skolelinux får en hovedsesjon samt at vi har labb og utstilling alle tre NKUL-dagene (som går fra 6. til 8. mai 2004). av Knut Yrvin 11. mai 2003