Referat fra møte 15. nov. 2002 fra 10:00-11:30 i regi av UFD med UNINETT nasjonalt læringsnett, Skolelinux og USIT (USIT hadde opprydningaksjon i forhold til at en Windows-boks var hacket, og man måtte erstatte 52.000 passord). * Tilstede - Øystein Johannesen UFDs avdelingsdirektør IT, dokumentasjon, og ... - Jan Strømsheim seniorrådgiver UFD. - Ingunn Stubdal saksbehandler UFD. - Odd Asbjørn Halseth fra nasjonalt læringsnett - En mann til fra Nasjonalt læringsnett. - Knut Yrvin prosjektleder Skolelinux. * Referatet Johannesen legger fram hva UFD gjør i dag der man har flere prosesser og flere innsatser i forhold til IKT-utdanningen. Hensikten med møtet er å få personer til å møtes på områder man ønsker aktivitet. Departementet legger vekt på at de ikke på noen måte favoriserer eller støtter enkeltsystemer. Derfor vil man ikke gå ut å anbefale en løsning framfor en annen (f.eks. Windows framfor Linux eller omvendt). Han kan nenve noen prosjekt som er i gang: - Infrastrukturprosjekt (eks. fiberskoleprosjektet) - IKT i flerkulturelle skoler Prosjektene har mange berøringspunkt. Fra UFD ble det spurt om Skolelinux hadde synspunkter på valg av Linux-plattform (rpm/deb). Det ble spurt om hvordan man ser for seg en stabil organisasjon med Skolelinux. Yrvin forteller at man jobber med forankring av driftskonspter i flere fylker gjennom IT-sjefer og fylkesskolesjefer. Man ser både på sentraliserte og lokale driftsløsninger. Når det gjelder Linux-plattform er det i prinsippet ingen forskjell mellom Linux-distribusjoner da de følger en felles standard, og man kan kjøre programmer om hverandre selv om de er kompilert. Linux-distribusjoner bygger vanligvis på en felles måte og organisere systemet på definert av Linux Standard Base-prosjektet (LSB). Den største forskjellen mellom f.eks. RedHat og Debain ligger i pakkesystemet, og hvordan man oppdaterer ferdig sammensatte programpakker. Debian tar hensyn til avhengigheter til biblioteker som et program er avhengig av. Det gjør vedlikeholdet enkelt da man slipper å lete fram pakker, eller må bruke spesialverktøy for oppgradering. Situasjonen med Red Hat Packages Managment er at man ofte må lete fram tilgrensende bibliotek, noe som vil vanskeliggjøre oppdatering av en programpakke som f.eks. openoffice. Med debian gjør man oppgradering og vedlikehold via enkle kommandoer, og det hele kan fjernstyres svært effektivt. Med apt-get kan lærere hente ned og legge inn programmer som de ønsker uten sentralisert byråkrati, eller bekymring for at versjoner av programvaren ikke henger sammen - som igjen krever eksperthjelp eller fullstendig oppgradering av systemet. Skolelinux har ikke laget en ny distribusjon som noen hevder. Man bruker Debian 3.0 som ble frigitt 17. juli i år. Debian vedlikeholdes og støttes av flere tusen utviklere gjennom Internett, og man har tilgjenglelig 8710 ferdig sammensatte programpakker. Systemet støtter 11 forskjellige prosessorarkitekturer, og det er relativt robust. Poenget med Skolelinux er at man har laget en arkitektur som forenkler bruk av 15 nett-tjenester. Skolenes IT-veiledere skal slippe å sette opp hele datanettverket fra bunnen, og knote rundt i oppsettsfiler. Installerer man SuSE, RedHat eller Windows NT for den saks skyld er situasjonen at lærere bruker fra et til to år med å sette opp de tjenester på systemet. Oppsett av tynnklienter kan fort ta måneder. Med veileding kan lærere sette opp tynnklienter på under 3 timer med Skolelinux. Har man standard maskinvare (PCI-bokser) vil man kunne koble til hver nye tynnklient på under 30 minutter. Dette er mulig fordi man får arkitekturen ut av boksen med Skolelinux. Ved at Skolelinux leverer en standard arkitektur ut av boksen håper vi at andre leverandører som RedHat og SuSE gjør liknende grep. En mulighet er å pakke om Skolelinux-arkitekturen slik at den lett lar seg kjøre med en RedHat- eller SuSE-distribusjon. For oss er en standard arkitekur viktig, både sett ut fra den tekniske siden og ut fra kompetansesiden der man får et bredere grunnlag for å dele erfaringer. Halseth fra nasjonalt læringsnett sier at tilnærmelsesvis hver eneste skole har sine egen spesielle driftsløsning. Dette gir neppe ønsket brukervennlighet og driftsstabilitet man trenger i skolen om ITK skal fungere som faglig-pedagogisk verktøy på en god måte. Strømsheim (UFD) påpeker en del usikkerhetsfaktorer. Det første er at Departementet må ha sikkerhet for at pengene går til en juridisk enhet hvor man kan rette pekefingeren om noe går galt. Departementet spør også om hva som er mest usikkert ved Skolelinux i dag. Det som er viktig for Departementet er om de kan anbefale Linux ut fra de organisatoriske sider. Yrvin kunne fortelle at de to mest usikre delene av Skolelinux kunne være om f.eks. Petter Renholdsen falt i fra, eller Tollef som har ansvaret for installasjonsrutinen. Dette er hypotetisk, men kunne skje. Det vil bety at noen andre må ta over byggmester-rollen, og dette vil ta noe tid. Når det gjelder installasjonsrutinen ser det ut til at dette arbeidet er sterkere forankret i Debian-miljøet der minst 5-6 personer jobber med saken. Skolelinux-prosjektet gjøres alle mulig grep for å sikre forankring av arbeide hos kilden, "upstream" som det populært heter. Noen løsninger tar lengre tid å forankre enn andre, og Yrvin tror at Skolelinux-arkitekturen vil ta noe mer tid å forankre, selv om ting kan gå fort om andre ser nytten av hva vi gjør. Når det gjelder lønn til utviklere og andre roller i prosjektorganisasjonen var dette en umulighet rundt julen 2001. Man har senere fått gjennomslag for at bidragsytere til arbeidet med Skolelinux er i forskjellige livsfaser. Har man studielån og boliggjeld er dette noe helt annet enn å leve på studielån og bo på hybel. Departementet mente at det er urimelig at dugnad skal være den eneste måten å sikre finansiering. Det er en rekke roller i et utviklingsprosjekt som kan være umulig å få folk til på dugnadsmåten. Administrasjonsoppgaver ble trukket fram som eksempel. Man må også være sikre på at leveranseevnen er på plass om prosjektdeltakere skulle havne i en ny livssituasjon. Man kan jo få barn, flytte, eller havne i et annet arbeidsforhold osv. Utviklere i Skolelinux har etterhvert kommet fram til at man må forvente at noen får nøkternt betalt for å gjøre en innsats. Dette er det aksept for selv om andre ikke får betalt. Det gjøres aktivitet for å sikre relistisk finansiering av andre oppgaver fra flere fylkeskommuner. Oversetting av OpenOffice er et eksempel. Det er viktig at lønningene ligger på den moderate, eller rimelige siden av lønnskalaen om folk får betalt. Det ble tegnet en figur på en tavle i forhold til en rekke egenskaper med Skolelinux: Div. Internett \ / Skolelinux | \ | Kompetanse ______________________ | --- Kommune / \ Fylke \ Fylke (Drift) Skolelinux-prosjektet er ikke en driftsorganisasjon påpeker Strømsheim. Man har sterke relasjoner til Internett-miljøer, solid kompetanse, og andre tilknytninger til omverdnen som ikke er like vanlig i en fylkeskommunal IT-avdeling med solid driftskompetanse. En plassering av Skolelinux-prosjektet hos fylkene vil hindre den fleksibilitet som kjennetegner Skolelinux-miljøet med dyktige bidrag fra fjern og nær. Videre bør man organisere Skolelinux ett hakk over kommuner og fylkeskommuner. Dette for å sikre gjennomslag i gjennomføringen av forskjellige prosjekter, og aktiviteter. Derfor er det ikke selvsagt at Skolelinux skal ligge i fylkeskommunen, men kanskje at de skal samarbeide med f.eks. en høgskole, universitet eller liknende. Det viktigste for Departementet er om man kan anbefale Skolelinux fra den organisatoriske siden. UNINETT nasjonalt læringsnett (NLN) blir spurt om sitt arbeide av Strømsheim. Halseth forteller at NLN skal gjennomføre en større evaluering av forskjellige driftsmodeller for skolen. Det handler om erfaringsdannelse på den tekniske og organisatoriske siden. Det handler også om organisatorisk og teknisk støtte for massiv utrulling av programvare og tjenester i skolen på liknende måte man gjør i høgskole- og universitetssystemet. Alternative systemer som skal evalueres er: - Skolelinux - USIT indre øst-prosjektet (flerkulturelle skoler) - UNINETTs 10 år gamle driftsmodell (som sannsynligvis skal legges om, eller avvikles og erstattes av f.eks. Skolelinux eller opplegget til USIT). - Komersielle leverandører NLN skal sjekke: - Teknisk robusthet - Arkitektur/praktisk bruk (både for drift og for elever og lærere) - Organisatorisk "sikkerhet". - Skalerbarhet Spørsmålet fra Departementet er (soliditetsspørsmålet): 1. Hvordan kan vi lage en organisasjon som er interessant og iverater dugnadsånden. Hvordan skal man gi sikkerhet for brukerne? 2. Det finnes nok av ideelle stiftelser som kan dekke dette behovet, og hvordan kan man best organisere ansvaret? Departementet etterlyser en slags administrasjonsrolle hvor man kan henvende seg og plassere ansvar. Dette en rolle som kan huke inn aktører, og har langt tidsperspektiv framover. Man bør også sikre en fysisk og organisatorisk samlokalisering. En slags "driftsorganisasjon" for videreføring av Skolelinux i fem år. Oppdraget fra UFD til Skolelinux er: - Hvordan klarer vi å beskrive at vi har en organisasjon i fem år. - Har man et godt "produkt" å selge? - Man skal ha en inntekstsmodell for stiftelsen (brukerfinansiering). - Man må vise til at vi er en levedyktig organisasjon. Et eksempel er UNINET som er et AS overfor Departementet og får sine inntekter fra brukerorganisasjonene forteller Halseth. Alle inntekten kommer fra det offentlige, men man har altså en selvstendig organisering. Universitet og høgskoler kan være vertsorganisasjoner for Skolelinux. På den måten har man en organisering som ligger rett over kommuner og fylkeskommuner, noe som sikrer operasjonelt handlingsrom. UNINETT NLN legger fram hva som er viktig for dem. Få i gang pilotprosjekter med Linux. NLN skal se på tekniske løsninger. De skal se på hvor fornøyd brukerne er med systemet, kursing, opplæring, støttetjenester, og hvordan systemet fungerer i daglig bruk. De skal også se på hvilken hjelp man får fra NLN. NLN skal også se om man skal viderføre SAMSON2/UNINETT i forhold til Oslo indre øst og Skolelinux. Departementet kan gjøre tre ting: - Sikre direkte støtte til Skolelinux - Indirekte støtte til Skoelinux - Ikke støtte i det hele tatt Departementet legger stort press på etablering av en organisasjon der man virkelig har noen å henvende seg til. Skolelinux må etablere organisatorisk troverdighet i en periode på minst 5 år. Departementet vil vektlegge hva UNINETT nasjonalt læringsnett kommer fram til i sine vurderinger nevnt tidligere (gjenntatt for ordens skyld): - Teknisk robusthet - Arkitektur og praktisk bruk - Organisatorisk "sikkerhet" - Skalerbarhet Departementet vil ha: 1. En søknad med sammendrag på en til to sider. 2. En plan og aksjoner som sikrer etablering av organisatorisk troverdighet. Departementet avslutter: 1. Skolelinux er og har vært interessant. Man har et prosjekt som gir det som har vært etterlyst. Departementet ønsker sterkt å vektlegge konkurransesituasjonen som grunnlag for sine prioriteringer. 2. Linux er med på å øke levetiden på datautstyret (det ble nevnt at man også kan kjøre i386-maskiner til enkelte formål).