Installasjonsveiledning Skrevet av Ørjan Johansen og Harald Thingelstad. Maskinvare Som vi er vant til med Linux-systemer, trenger du ikke det nyeste av maskinvare for å kunne bruke det. Systemet er laget for i386-arkitekturen. Det vil si at den virker på alle pc-er med prosessorer fra Intel, AMD, Cyrix og andre leverandører, så lenge de er kompatible med den gamle Intel-80386 -prosessoren. Det meste av maskinvare støttes, særlig det som har hatt et år på seg eller mer i markedet. Grafiske klienter laster ned det de trenger fra LTSP-serveren, og trenger ingen harddisk. Ellers kreves det minimum en Pentium 133 eller tilsvarende, 32 Mb minne og i tillegg det du trenger av grafikkort, skjerm og annet. For alt annet enn grafiske klienter anbefales det minimum 200 Mhz-prosessor, 64 Mb minne og 2 Gb harddisk. For effektiv bruk trengs minst 400 Mhz prosessor og 256 Mb minne. En maskin som kjører tjenerkonfigurasjonen trenger ekstra diskplass, både til felles lagringsområder og til brukernes private kataloger. En LTSP-tjener har først og fremst bruk for kraftigere prosessor og mer minne, avhengig av hvor mange klienter som skal være koblet på. Før du starter En del av de litt mindre brukte driverne du kan trenge for å installere systemet oppdages ikke automatisk, og du må bruke et menysystem for å velge dem. Dette kan særlig gjelde nettverkskort. Det er også viktig å vite hvilke deler datamaskinen din er satt sammen av i tilfelle du skulle møte på problemer. under installasjonen. Derfor kan det være nyttig å samle inn den Derfor er det ofte nyttig å samle sammen den informasjonen man kan få tak i om maskinen før man begynner på noe nytt og ukjent. Selv om du ikke har all den informasjonen du måtte trenge, går det an å finne ut av det en måtte trenge underveis. Under installasjonen kan man gå ut i et kommandoskall tastene Alt og F2 nede, deretter trykke enter-tasten. Skriv så kommandoen more /proc/pci Da vil du få en oversikt over den maskinvaren som linuxkjernen har oppdaget. Du kan trykke Alt-F1 for å gå tilbake til installasjonsmenyen. Hvis du ønsker å ha Skolelinux på samme maskin som et annet system som f.eks. MSwindows, må du først og fremst ha ledig plass på harddisken til dette. Partisjoneringen kan gjøres under installasjonen eller på forhånd med program som Partition Magic. Før du gir deg ut på et slikt prosjekt anbefales det at du setter deg bedre inn i tingene. Et godt startpunkt er http://www-106.ibm.com/developerworks/linux/library/l-flex.html Start installasjonen For at selve installasjonen skal starte må du forsikre deg om at PC-en din booter fra CDROM. Dette gjøres ved å gå inn i BIOS oppsettet. Når du starter maskinen din får du etter en liten stund noe slik som "Press Delete to enter Setup" på skjermen. Når du presser den angitte tasten kommer du inn i BIOS oppsettet. Her leter du etter en meny som lar deg velge hvilke enheter systemet skal starte fra og i hvilken rekkefølge det skal letes. Her setter du CDROM som første valg, lagrer innstillingene og går ut. Etter en liten omstart vil du komme til velkomstmenyen. Trykk linjeskift ("Enter") for å fortsette. Hvis du ikke booter fra CDROM´en, kan det være at din PC rett og slett nekter å starte fra CDROM. Alt håp er ikke ute av den grunn. På CD-en finnes det bildefiler av bootdisketter. Legg cd-en i en pc du vet virker, sett i en tom diskett og gå til katalogen "install" på CD-plata. Hvis du er på en MSwindows-maskin dobbelklikker du rawrite2.exe og skriver rescue.bin og a: . Sett inn en ny diskett og utfør det samme for filen root.bin. På en Linux-maskin skriver du cat rescue.bin > /dev/fd0 og cat root.bin > /dev/fd0, for å gjøre dette må du være root. Språk og tastatur På den første menyen blir du spurt om å angi hvilket språk du vil bruke under installasjonen. Dessverre så kan man ikke velge norsk, velg engelsk og trykk linjeskift. Du vil så komme til hovedinstallasjonsmenyen. Her er det tre hovedvalg: "Next", "Alternate" og "Alternete1". Menyer etter den første har også Previous, der du kan gå tilbake til siste operasjon. I de fleste tilfeller så er det Next du skal velge. Velg "Next: Configure the Keyboard". I menyen som følger velger du "qwerty/-no-latin1 : Norwegian" og trykker linjeskift. Partisjonering Avhengig av om du har forhåndspartisjonert harddisken din eller ikke kommer du til "Next: Partition a Hard Disk" eller "Next: Initialize and Activate a Swap Partition". La oss si att du ikke har en forhåndspartisjonert disk. Velg "Next: Partition a Hard Disk". Du blir så spurt om å velge hardisk som du vil partisjonere. Hvis du bare har en disk trykk linjeskift. Etter noen infosider blir du ført til programmet cfdisk. Ta piltasten ned til Free Space, høyre piltast til [New] og velg denne. Nå skal det lages en ext3 Linux partisjon. På spørsmålet om det skal være Primary eller Logical, velg [Primary] hvis du kan. For å velge størrelsen, se i tabellen under for feltet "/" Angi størrelse og trykk enter, velg så "Beginning" og trykk enter. Nå skal du ha en Linux partisjon. Hvis du ikke har de må du velge "Type", trykke linjeskift to ganger og deretter "83". Denne partisjonen skal det være mulig å starte systemet fra,, velg derfor "Bootable" og trykk linjeskift. Flagget "Boot" skal nå være satt. Så lager du en swap-partisjon. Du kan, som i MSwindows, bruke en Fil til å lagre data som ikke får plass i minnet for øyeblikket, men det er mer effektivt å bruke en partisjon og det er det vi gjør her. Bruk piltastene og velg "New". Du får valg om det skal være en "Primary" eller "Logical" partisjon. Velg "Primary" hvis du kan. Som en tommelfingerregel skal swappartisjonen være 2 ganger det du har i korttidshukommelsen ("RAM"-minnet) på maskinen. Hvis du har lite RAM, gang med 2,5. I Mitt tilfelle så har jeg 128 Mb RAM, deg gir en swappartisjon på 2 * 128 = 256 Mb. Tast inn størrelsen du får, merk av at du skal legge det nye området i begynnelsen. Så velger du "Type" og trykker linjeskift to ganger. Bruk verdien 82 som er ID-nummeret for en swap-partisjon. Deretter lager du resten av partisjonene, på samme måte som du lagde den første. Alle disse skal være av type Linux, med ID-nummer 83. Det siste som nå gjenstår er å skrive informasjonen du har angitt til partisjonstabellen, velg "Write" trykk enter, skriv "yes" og trykk linjeskift. Så er det bare å avslutte programmet. Velg "Quit". Aktivering av partisjon Du skal nå være tilbake i installasjonsmenyen. Velg "Next: Initialiaze and Activate a Swap Partition". Du blir spurt om du vil sjekke swappartisjonen for feil, dette kan du trygt hoppe over hvis du ikke mistenker disken for å være defekt. Neste spørsmål er om du er sikker om du vil ha swapen på den partisjonen som er valgt, det skal du. Samme operasjon vil så bli gjort for Linux-partisjonene, velg "Next:Initialiaze a Linux Partition". Du blir spurt om type, velg Ext3. Som for Swap velg nei så ja. Hvert filsystem må monteres,det vil si å sette operativsystemet til å ta det i bruk. Første gangen får du spørsmålet om du vil montere disken området som root filsystem, velg ja til dette. Deretter følg lista under for hvilke filsystemer som skal monteres hvor. Arbeidsstasjon/LTSP-tjener: Min Max / 704 832 swap 128 512 # swap should be 2 x memory size /usr 1408 4096 Tjener: Min Max / 128 256 swap 128 512 # swap should be 2 x memory size /usr 576 4096 /var 704 1024 # /tmp should be shmfs lvm 512 -1 # The rest of the disk should be used by LVM. Tilleggsmoduler Nå som harddisken er klargjort skal Linux kjernen med de nødvendige modulene installeres. Velg Next: Install Kernel and Driver Modules. På spørsmål om du skal bruke CD som installasjonsmedium, velg Yes. Du går så videre med valget Next: Configure Device Driver Modules, som fører deg til en meny med diverse moduler. En modul er en tilleggs funksjon som legges til kjernen slik at den støtter den. Du har f.eksempel moduler for støtte for andre filsystemer, nettverkskort, infrarød kommunikasjon og SCSI. Moduler som er installert allerede er merket med ett pluss tegn foran. Ofte går det greit å ikke laste noen nye tilleggsmoduler, så hvis du er veldig usikker på hva du skal gjøre kan du droppe denne delen. Som et eksempel på lasting av modul har jeg valgt nettverkskort. Gå ned i menyen til du finner kernel/driver/net. Her finner du en oversikt over nettverkskort. Velg det som passer ditt korts beskrivelse. Hvis du er usikker på hvilket kort du har kan du se om kjernen har identifisert det ved å gå ut av konsollet Ctrl-Alt-F2 og skrive more /proc/pci | grep Ethernet. Trykk enter for å installere det korte du trenger, trykk enter en gang til for å bekrefte ditt valg. På spørsmål om parametere bare trykk enter. Nå skal du få en melding om installasjonen var vellykket eller ikke. Fortsett slik til du har fått alle ønskelige moduler, velg så Exit Finished. Return to previous menu. Nettverk Neste skritt er å sette opp nettverket, hvis du er på ett nettverk velg Next: Configure the Network. Nå er det kjekt å den informasjonen som trengs til din vertsmaskin. Det første du trenger er vertsnavnet hostname. Hvis du ikke har noen, trykker du bare enter og får forhåndsvalget debian. Hvis nettverket ditt har DHCP, velg Yes. Nå skal installasjonen greie å sette opp resten av nettverksinformasjonen, og koble deg på nett. For å sjekke det kan du gå ut av installasjonskonsollet og pinge for eksempel UiO: ping www.uio.no. Hvis nettet ikke har DHCP, må du fylle all informasjon inn for hånd. Installere basesystemet Først nå kan selve installasjonen starte, velg Next: Install the Base System, og installeringen starter. Når installeringen er unnagjort får du spørsmål om skal gjøre systemet bootbar, velg Next: Make System Bootable. Velg så at LILO (Linux Loader) skal være i MBR ( Master Boot Record). For sikkerhets skyld kan det være kjekt med en Boot diskett, hvis du har lyst velg da Next: Make a Boot Floppy. Så er det bare å reboote systemet. Husk å ta ut CD-en først. Pakkeprofiler Etter at maskinen har rebootet er du i andre delen avinstallasjonsrutinen. Først sett CD-en in igjen. Nå skal programpakke profilene velges. Velg den profilene du har lyst på. Bruk mellomrom-tasten til å krysse av i boksene, tabulatortast til å gå ned til Ok, og trykk enter. Neste steg er å velge språkprofil til pakkene. nb - Norsk Bokmål, nn - Ny Norsk, se - Nordsamisk og dk - Dansk. Til slutt velger du om installasjonen av pakkene skal være automatisert, velg yes. Hvis du hadde valgt nei så ville du få mange flere spørmål, nå og under selve pakkeinstallasjonen. Passord Det første du blir spurt om når du skal sette root passord, er om det skal støtte md5, som gir deg muligheten til å ha passord på mer enn 8 tegn. Md5 kan gi kompabilitetsproblemer, derfor velg no. Det neste du må velge er om passordene skal være lagret på kryptert måte i en egen fil kalt shadow. Av sikkerhetsmessige grunner er dette selvfølgelig ønskelig, velg yes. Til slutt skal du angi det root passordet du ønsker deg. Husk at det er veldig viktig at du ikke glemmer det. Nå skal installeringen av programpakkene starte. Dette vil ta en stund. Ett par ganger under installasjonen må du bekrefte, ved å trykke Enter, at CDROM en er i og klar for fortsettelse. Når installeringen er ferdig kan du starte KDE vindubehandler ved å skrive startx. Noen kommentarer om at alt tjeneroppsett gjøres via webmin på . Her er installasjonsveiledningen slutt. Lykke til og ha det gøy!