Dataløsninger: Valgfrihetens pris Av Knut Yrvin 21.22.2002. Cand.Scient i Informatikk For hver bruker koster drift av datanettverk 80.000 kroner årlig forteller Roger Nodeland og Birger Verket 21. desember. Eterra-konsulentene bestrider at levetidskostnadene for Linux er halvparten av hva det koster med Windows. Programvare koster kun 5% av datakostnadene sier Gartner Group, og det er vanskelig å få tak i Linux-kompetente folk fortsetter konsulentene. De slår fast at kostnadene til opplæring og nettverk, i hovedsak er upåvirket av hvem som har levert maskinpark og programvare. Teknologi-rådet i Danmark har undersøkt de samfunnsmessige innsparinger som kan gjøres med fri programvare i den digitale forvaltningen. Samfunnet kan årlig spare 900 millioner kroner på å bytte ut Microsoft Office med f.eks. OpenOffice. En bedrift kan doble levetiden på datamaskinene, og halvere tiden som brukes på drift ved bruk av fri programvare rapporterer danskene. Lindkøping Universitet har undersøkt levetidskostnadene for Linux og Windows i 10 svenske bedrifter. Levetidskostnadene med Linux er det halve av hva Windows koster for 25 kontordatamaskiner i datanettverk. Svenskene forutsatte at Windows og Linux benyttet nøyaktig samme datamaskiner og nettverkskomponenter. Undersøkelsene i Danmark og Sverige føyer seg inn i rekken av rapporter som konkluderer med at fri programvare som Linux er sikrere og rimeligere for bedriften enn leverandøreiet programvare som Windows fra Microsoft. Hvordan kan Eterra konkludere annerledes enn de uavhengige undersøkelsene om levetidskostnadene for datanettverk? IDG har laget en undersøkelsen som taler for at Windows er rimeligere enn Linux. Undersøkelse som er betalt av Microsoft er lukket for innsyn. Etter å ha undersøkt levetidskostnadene i 100 amerikanske bedrifter slår rapporten fast at Windows kostet 5% av totalkostnaden. Windows var rimeligere enn Linux i 4 av 5 scenarier over en periode på fem år. Kostnadsbildet ble forklart med høye lønninger til personer med Linux-kompetanse. Det var også vanskelige brukergrensesnitt for systemforvaltning på Linux mente IDG. IT-sjefen i Akershus fylkeskommune forteller at IT-konsulenter som kan Linux koster generelt sett mindre enn de som kan Windows. IT-sjefene hos El-kjøp og Tyrbing Gjedde forteller at man enkelt får tak i dyktige Linux-eksperter. I Akershus har man også erfaring fra å starte helt på nytt hver gang man tar i bruk en ny utgave av Microsoft-programmer. De driftsansatte må lære seg alle de nye håndgrepene med systemene, og tilpasse driftsmodellene ut fra hva Microsoft har endret programmene siden forrige utgave. Brukervennligheten til Linux er best beskrevet av lærer Marit Strømsøe på Holumskogen skole som sier: «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det». Det er ikke vanskelig å gi brukerstøtte på OpenOffice forteller IT-ansatte i Akershus fylkeskommune. Vi opplever ingen stor overgang fra Microsoft Office til OpenOffice forteller brukerstøtten. IDG har oversett det norske datafirmaet Trustix som lager brukervennlige og sikre driftsløsninger for Linux. I oktober 2002 sier Trustix til Computerworld: "God Linux-kompetanse hos kundene er en trussel for Trustix fordi IT-avdelingene da klarer seg med nedlastede gratisprogrammer fra Internett". Dette kan enkelt omskrives til: "God Linux-kompetanse hos kundene er en trussel for Microsoft fordi IT-avdelingene da klarer seg uten Windows". Eterra refererer fra undersøkelser som er del- eller fullfinansiert av den leverandøreide dataindustrien. De støtter fortsatt bruk av leverandøreid programvare fra Microsoft. Uavhengige undersøkelser anbefaler innføring av fri programvare. Dette er undersøkelser gjort i regi av universitet eller konsulenter på oppdrag for det offentlige. Victor Norman valgte ikke å videreføre avtalen med Microsoft fordi selskapet endret avtalevilkårene midt i avtaleperioden. I Norge har Microsoft gitt tilbud til minst en offentlig etat om å gjennomføre undersøkelser av levetidskostnadene til datanettverket. Sommeren 2002 rapporterte Gartner Group at Microsoft har økt prisene med 33%-107%. Microsoft rapporteret om rekordresultater høsten 2002. I oktober 2002 fikk Eterra et positivt resultat for første gang i selskapets historie. Veksten hos Eterra er innen tjenesteyting. Eterra taper penger på produktsalg. Eterras største utfordring er å gi gode faglige råd til fordel og nytte for kunden. Man må spørre hvorfor Eterra mener undersøkelser betalt av den leverandøreide dataindustrien betyr mer enn uavhengige undersøkelser? Selv om Eterra taper penger på produktsiden av foretaket må man spørre hvilke produkter Eterra tjener penger på?