Fra: Knut Yrvin Sendt: 7. august 2001 20:47 Til: 'Stein.Lier@akershus-f.kommune.no'; Martin.Hauge@mr-fylke.org Kopi: 2_linje_utd@vgs.akershus-f.kommune.no; torbjorn.moe@ls.no; Bjorner.Holager@akershus-f.kommune.no Emne: SV: Veien videre. Lang kommentar etter å ha lest vurderinger rundt "reelle tap". Argumentene kan sikkert rafineres, kvantifiseres (der det er mulig), og gjøres mer lesevennlige om ønskelig. Jeg tar dette punktvis: 1.      Motvilje blant brukere (lærere og elever). "Når vi endelig har lært oss noe         som vi fikser, kommer dere med noe nytt" Om bruk av Linux på Linderud vgs: Elevene har ikke hatt problemer med å tilpasse seg det nye systemet, sier Libæk. 2.      Den psykologiske faktoren: "Vi kan ikke klare oss uten Microsoft produkter" En del tror dette fordi en del bruker dokumentformatet til Microsoft Word til å kommunisere med hverandre. Skolelinux gjennom bl.a KOffice vil tilby import av word-dokumenter som virker bedre enn Microsoft sin egen import-funksjon for word-dokumenter, spesielt fra nyere utgaver av Word. Dessverre er det vanskelig eller umulig å importere word-formaterte dokumenter fra word 2000 i tidligere utgaver av Word som versjon 6.0, 95 eller 97. Det viser seg også at om en føst oppgraderer et dokument fra word 97 til word 2000, for så å "nedgradere" til word 97 formatet. Da kræsjer word 97. Microsoft som organisasjon hadde store problemer ved overgangen fra Word 95 til 97. De lovet seg selv å unngå liknende problemer ved overgangen til Word 2000. Mange skoler har ikke mulighet til å kjøre f.eks word 2000, enten grunnet store lisenskostnader, eller fordi ny programvare fra Microsoft forutsetter utskiftning av velfungerende datamaskiner med nye maskiner for penger skolene mangler, eller må ta fra andre deler av skolens virksomhet. 3.      Det faktum at MS i dag er industristandarden Internett bruker åpne dokumentstandarder vedatt av The Internet Engineering Task Force (IETF) og World Wide Web Consortium (W3C). World Wide Web ble laget for utveksling av elektroniske dokumenter i nettverk. _Industristandard_ for elektroniske dokumenter som utveksles på Internett bestemmes av overnevnte organisasjoner. Microsoft har fått mye kritikk for å "forrurense" Internett ved å bryte med industristandardene for utveksling av elektroniske dokumenter. Det har medført at Microsoft har endret oppfatnign, og har sluttet fullt opp om W3C sine industristandarder for elektroniske dokumenter -- herunder storsatsningen på  eXtensible Markup Language (XML). Det betyr at de fleste skoler blir tvunget til å oppgradere til Windows Word versjon XP som har riktig støtte for XML. KOffice har brukt det elektroniske dokumentformatet XML siden starten for tre år siden. . 4.      Usikkerhet mht. framtidig dugnadsvilje hos utviklerne som ofte jobber gratis Siste året har verdien på fri programvare økt fra 600 millioner dollar til 1 milliard om en ser på utviklingen mellom RedHat versjon 6.2 og 7.1. Antall programmer under Debian er over 6000. Store foretak som NASA, Det tyske forsvaret, og skoleverket i Mexico kjører Linux, og bidrar i stor grad på å finansiere videreutviklingen av programvare som støtter GNU/Linux. 5.      Driftsproblemer ved overgang til det "ukjente" En vil oppleve mindre driftsporblemer med overgang til Linux, enn overgang fra Novell til Windows 2000, eller overgang fra Windows 98 til Windows NT. All emigrering har risiko - og en slik overgang fra ett system til ett annet må prøves ut skikkelig før en iverksetter dette i stor skala. Derfor satser vi på en testperiode på 6 måneder for Skolelinux. Videre kjøres Linux på svært mange av verdens Internett-servere i kombinasjon med Apache. Linux er det tjenesteoperativsystemet som øker mest i verden. Det vil bli betydelige driftsproblemer i framtiden ved fortsatt satsing på Windows da dette systemet er utsatt for virus, internett-ormer, VCB-script og DOS-angrep . 6.      Usikker support fra støtteapparat IBM er ett av verdens største datafirma som satser 1 milliard dollar (9 millarder kroner) på utvikling og støtte for Linux i år 2001. Prosjektledelsen hos Firberskoleprosjektet har uttalt de vil støtte Skolelinux såfremst det tilbys mekanismer for sentral drift. Trustix har uttalt at de vil tilby sin nyeste teknologi for sentral drift vederlagsfritt for norsk skole . Teknologien heter TRIP, og har vunnet en produktpris hos IBM-world wide. 7.      Kompetansebehov hos skolenes systemansvarlige ved eventuelt skifte til ny plattform Her må det utvikles installasjonsmanualer, manualer for oppsett.   Fordelen var at mange utviklere på Linux-platformen finnes i Norge, er at du kan spørre eksperter framfor et salgskontor betjent av et selgerkorps som gir mangelfull, eller ingen støtte rundt de systemer en velger å installere. Spesielt gjelder dette ved emigrering til ny platform. Det finnes mye Unix/Linux-kompetanse i Norge grunnet våre sterke IT-miljøer, og tilknytningen til de andre nordiske landene når det gjelder datateknologi. Linux ble oppfunnet av en finne, KDE bygger på QT fra Trolltech som er et norsk firma . Norge var det andre land i verden som tok i bruk Internett. Objektorienteringens fedre kommer som kjent fra Norge, og Ole Johan Dal og Kristen Nygaard er kjente størrelser, og blir stadig nevnt når folk snakker om Java, eller C#. I disse miljøene finnes folk som kan bidra med å spre kompetanse til beste for skolen. At de nå til og med jobber på dugnad for å sikre norsk språk, sier noe om datafaglig engasjement som ikke finnes i miljøer som er avhengig av proprietær programvare med høye lisenskostnader.   8.      Manglende læremidler til undervisning i datafagene Dette er et generelt problem at læremidler mangler oversettelse, eller ikke finnes for dataprogrammer i skolen. I dag er hjelpesider, arbeidsflaten og en rekke brukerprogrammer oversatt til nynorsk og bokmål på Linux via KDE . Nynorskoversettelsen er mer komplett da bokmålsutgaven er noe mangelfullt oversatt når det gjelder hjelpesider. Brukermanualer er mangelfullt oversatt. Men i motsetning til læremidler for annen programvare, tilbyr Skolelinux læremidler der det meste er oversatt til både nynorsk og bokmål, og har vært det i snart to år. I så måte kan Skolelinux innføres med hjemmel i Norsk lov, noe en ikke kan si om de løsningen mange skoler har lagt opp til i dag. Innst.O.nr.70 (1997-1998) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringsloven) «Komiteen har også merket seg at elevene har krav på både lærebøker og annet skriftlig matriale på egen målform til samme tid og samme pris. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser på dette som en positiv styrking av retten til egen målform i skolen. [...] Skolelinux vil også støtte Tysk, Fransk, Spansk og andre språk som undervises i videregående skole. Innføring av Linux i skolen har kommet lengre i andre land som Mexico, og Danmark . 9.      Opplærings- og kompetansebehov på lærersiden Det må lages lærebøker i brukerprogrammer for lærere og elever i skolen. Det må lages kurs for lærere. Dette kan gjøres som et nordisk samarbeid, med f.eks. danske, og svenske skolemyndigheter. Men vi må satse på gjørokratiet som sikrer levering, ikke byråkartisering. Andre linker til organisasjoner og dokumenter nevnt i denne eposten. . Til slutt om personvernet ----------------------------------- Jeg syntes skrivet er usedvanlig lite bekymret over hvordan leverandørere tvinger skolene til å bruke bestemt programvare, uten å sikre konkurranse mellom leverandører, eller personvernet til oss som brukere. Professor Jon Bing  er svært bykymret over utviklingen og uttrykte dette i Dagbladet når han mottok Telenors nordiske forskningspris: mvh Knut Yrvin