Skolelinux prosjektet En uke før 2. juli i sommer innkalte vi til et oppstartsmøte for Skolelinux-prosjektet. En kort prosjektplan og møteinnkalling ble postet på par epostlister, og nyhetsgrupper. Midt i ferien, på under en uke, hadde 25 personer meldt sin interesse for å delta på prosjektet. 13 stykker møtte på oppstartsmøtet. Sommerferien skulle brukes til å utvikle en helnorsk Linux-utgave for skolen med første testutgivelse i midten av august. Målet er å levere brukerprogrammer til skolen på nynorsk og bokmål. Skolen skal spare penger, og følge norsk lov om læremidler på norsk språk. Driftsansvarlige fra flere skoler, utviklere fra Linpro, og Opera kom på oppstartsmøte. Eivind Trondsen hos IBM ringte før møtet å fortalte at de ville tilby testlokaler og server for utvikling i sommerferien. Det ble raskt klart for oss at det var nødvendig med tre forskjellige oppsett av Linux, en skoletjener, tynn klient, og arbeidsstasjon. Vi måtte også undersøke hva skolen ville ha av programmer, og hvordan vi skulle melde inn oversatte programmer til hovedutviklere av brukerprogrammene som skal med i Skolelinux. Organiseringen av utviklingen ble også debattert. "Gjørokratiet" ble innført som styringsprinsipp. Det betyr at den som gjør noe, får med sitt. Slik ble debian distribusjonen valgt etter en engasjert debatt som raskt tok slutt når Petter Reinholdsen tok på jobben med sammensetting av systemprogrammene. Tollef Fog Heen fikk noe sender ansvar for å koordinere systemoppsettet. Hermann Robak ble spurt om å koordinere oversettelsesarbeidet. Vi måtte lage en kort brukerveiledning for versjonshåndterings-systemet, og bruk av oversettelsesverktøyet for oversetting av f.eks. KDE. Oversettingen av KDE og KOffice til nynorsk var kommet svært langt, og lengre enn bokmålsutgaven. Flere personer hadde oversatt nynorskutgaven av KDE ledet av Gaute Hvoslef Kvalnes. Christian A. Strømmen hadde oversatt til bokmål nærmest helt alene. Han har gjort en fantastisk jobb etter å ha ryddet opp etter et par amerikanere som innledningsvis hadde oversatt KDE. De hadde øvd seg på norsk gjennom å oversette KDE. Christian har lagt avgjørende vekt på konsistens og rett språk ved oversetting av KDE-programmer. Dette arbeidet følges også opp av Skolelinux sitt samarbeide med Språkrådet. Vi måtte ut av IBMs lokaler 7. august etter i overkant av en måneds arbeide. Hva med å kontakte Dataamatørforeningen (DAF), spurte Petter? Vi inviterte oss selv på møte da de har lokaler rett ved Carl Berner i Oslo. DAF stiller med leder, nestleder, og et styremedlem. Det ble et herlig møte med datahistorie, og engasjement. Å bruke DAFs lokaler som testbenk for Skolelinux ville la seg løse, gitt at vi kunne skaffe bredbånd til å laste ned nødvendig programvare fra nettet. I tillegg måtte vi skaffe testmaskiner som brukes på skolen med nettverkskort. DAFs lokaler koster i nærheten av 100.000 kroner i årlig leie, og bredbåndstilbudet de hadde fått kostet i nærheten av 30.000 kroner året. Så her stod vi overfor to showstoppere - bredbånd og testmaskiner. Som alle firma av en viss størrelse, har også IBM en slags presseavdeling med flere ansatte. Proffe journalister er ansatt for å sikre positiv omtale i mediene. De hadde ringt Aftenposten som ringte undertegnede midt i ett oppdrag for Kværner. Joda, vi jobber om natta, og begynner ferien til uka slik at vi kan jobbe med Skolelinux om dagen også, svarte jeg journalisten som lo godt. Hun ville gjerne lage en sak på dette, og to dager senere stod det hele på trykk i en av Norges mer respekterte nyhetsmedier. Samme dag ringte Mållaget og syntes vi var tøffe, og ville nevne oss i sammenheng med utdeling av en språkpris til Høle barne- og ungdomsskule utenfor Sandnes grunnet bruk av skoleprogrammvare på nynorsk. En rekke aviser, nettaviser, og radio ringte oss. Mållaget klarte sågar å få innslag på TV-nyhetene. Avisa Vårt Land kjørte ekstraintervju, og det ble kjørt reportasje i Fredrikstad blad fordi noen visste at undertegnede hadde slekt der. Min mor tok bilde og sendte journalisten som for tiden var sommervikar i den avisa. Lokalavisa i oppvekstkommunen Nittedal kjørte også saken. Det endte med vedtak i kommunestyret om å satse på Skolelinux gjennom å undersøke suksessen på Linderud (nå Bjerke) videregående skole. Linux-evangelisten Eivind fra IBM inviterte Skolelinux-prosjektet med på et artig møte i begynnelsen av August. Vi fikk en introduksjon av Fiberskoleprosjektet ledet av folk fra Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). De kjører for tiden bredbånd ut til fem testskoler for å se hvordan bredbånd kan leveres alle norske skoler i løpet av tre-fire år. De var villige til å anbefale Skolelinux om vi tilpasset oss oppsettet til Fiberskoleprosjektet. 20. august presenterte vi også Skolelinux for Akershus fylkeskommune som samarbeider med Vestfold, og Møre- og Romsdal om IT-drift. Ragnar Wisløff som er med i Skolelinux-prosjektet mente møtet gikk godt. Akershus hadde 5-6 testmaskiner stående vi kunne få med en gang. Vi fikk også påmeldt en prosjektdeltaker til Skolelinux-prosjektet på møtet. Vi møter noen innvendinger når vi forteller om Skolelinux. Dette viktigste som går på innføring av Linux som blir for langt å ta her. Det vil behandles i drifts-, og installasjonsboka som vil følge Skolelinux. Mange trekker fram Import/eksport av Word-formaterte dokumenter. Vi forklarer at fri programvare kan importere alle utgaver av Word-dokumenter. Dette kan dessverre ikke gjøres om du mottar et Office 2000 dokument, og har Word 6.0/95/97 installert på skolen. Problemet med de forskjellige utgavene av Word blir ikke mindre ved innføring av ny utgave av Office XP. I tillegg blir det vanskelig om ikke umulig å kjøre nyere programmer fra Microsoft på en standard Pentium 133 som er vanlig på skolene. Utveksling av ustandardiserte wordformater tvinger brukere til unødig oppgradering av maskinvare. På Linux derimot kan en bruke de nyeste brukerprogrammene uten kostbar oppgradering. Nærmest som en bonus kan du importere alle versjoner av Word-formaterte dokumenter. Noen hevder at Microsoft er industristandard, underforstått at en ikke kan velge andre programsystemer. Vi viser til industristandarder for elektroniske dokumenter som bestemmes av World Wide Web Consortium (W3C), og Internet Engineering Task Force (IETF). Microsoft sier selv at de satser alt på dokumentformatet XML (eXtensible Markup Language), og kjører dette gjennom en åpen standardiseringsprosess ledet av W3C. KOffice, AbiWord, og Gnumeric har alle støttet XML i flere år. Microsoft kommer først om noen måneder på banen med en liknende løsning. I tillegg har vi industriell støtte fra IBM, et av verdens største datafirma med større omsetning i Norge enn Microsoft. Alt er ikke bare lykke. Vi mister viktig tid på å få tak i maskinvare, og bredbåndstilknytning. Vi har ikke god tid til å koordinere, og lære opp alle som vil bidra til prosjektet med oversetting, og testing. Det tar tid og en trenger erfaring for å skrive gode manualer for oversettere, og programmerere. Det skal også lages produktuavhengig lærebok for elevene i bruk av elektroniske dokumenter, og en driftshåndbok for systemansvarlige på skolene. Selv om Skolelinux kan spare 3800 skoler i underkant av 200 millioner kroner i året, er det svært vanskelig å få økonomisk støtte til det utviklingsarbeidet vi gjør. Vi opplever ikke det offentlige som spesielt gode innkjøpere av IT-løsninger. De har fullstendig ignorert Stortingets krav om at læremidlene skal være på nynorsk og bokmål. Heldigvis finnes mange gledelige unntak der flinke folk i det offentlige ønsker å bidra til og følge norsk lov, og spare penger både i kommuner og fylker. Dette er personer som representerer tusenvis av IT-engasjerte folk i det offentlige. Men skulle vi overlatt gjennomføring av Skolelinux til saksbehandlere i det offentlige, ville alt stoppet opp, og kostnadene uten leveranse ville blåst i været. Rapporten fra Linderud videregående skole, og driftsansvarlige på enkelte skoler i Oslo har bekreftet dette for oss. Noen spør om vi kommer til å holde ut. Vi forteller om musikkkorps som har "holdt ut" lengre enn noe datasystem der endringer skjer hele tiden. Fri programvare utvikles av mange forskjellige musikanter, med mange instrumenter - men når det spilles opp til konsert på Internett, så fungerer alle de forskjellige aktørene sammen i taktfaste melodier. Det som må ordnes nå, er å hente fram det norske flagget som er glemt av de kommersielle aktørene, og uten flagg blir det ikke 17. mai. Meld deg på prosjektet du også. Din påmelding skjer fra vår utviklingsside . Av Knut Yrvin for Linux Magasinet 25.8.2001