Det har kommet mange nye bidragsytere til Skolelinux siden den formelle oppstarten 2. juli 2001. Derfor kan det være nyttig med gjentakelse av noen enkle prinsipper vi jobber etter. Prosjektet Skolelinux bruker gjørokratiet som styringsmodell. Det betyr at de som gjør noe bestemmer. Faren er at noen går seg bort. Men erfaring viser at flere hoder jobber bedre og raskere med denne form[] for frihet og tillit. Gjørokratiet har den fordel at vi slipper å vente på "sjefer" som er mer opptatt av styring og kontroll på bekostning av effektivitet og leveranseevne. Vårt arbeide drives fram av hyppige utgivelser av kjørbar programkode, oversetting av dataprogram, og nærhet til brukerne. http://www.libertyforall.net/2002/archive/do-ocracy.html http://en.wikipedia.org/wiki/Classical_liberalism Målet med organiseringen er å gi folk friheten til og lykkes med utvikling og bruk av Skolelinux. Det er mye viktigere at folk lykkes enn å fremme egen status og prestisje. Derfor fremmer vi de gode eksemplene hvor folk har laget løsninger som virker. Løsningene skal meldes inn i vårt system for versjonshåndtering. Da kommer løsningen alle brukerne til gode. På den måten synliggjør vi hvem som har laget eller forbedret løsningen. Vi sikrer også at andre kan bidra til å forbedre løsningen. Som hjelp for de som er usikre på hvordan de kan bidra tilbyr vi opplæring, utviklersamlinger, og reell brukermedvirkning. Det skal ikke brukes tid på byråkratiske showstoppere. Vår arbeidsform er gjennomsyret av åpenhet og tillit med stor takhøyde for meningsutveksling. Som styringsprinsipp fremmer gjørokratiet manfold og toleranse. Virkemidlet er innsyn, Internett-distribusjon og utviklersamlinger. Kvalitessikring skjer ved kodegranskning, språkvask og et omfattende opplegg for å melde og rette feil og sikkerhetshull. Vi bruker mye tid på oversetting av programvare. Veiskiltene på den elektroniske landevei må være på et språk folk forstår. Digital kompetanse er like viktig som å lese, skrive og regne mener utdanningsmyndighetene. Fri programvare kan oversettes og dermed bygge opp under den språklige og kulturelle særstilling landet har. Det er enklere å oversette fri programvare grunnet brukervennlige avtalevilkår. Skolelinux-prosjektet skal lage løsninger etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. For å hindre nye klasseskiller i tilgangen på digital informasjon og eksklusjon av svake grupper må prinsippet være at alle har en mulighet til å omforme, utbedre og tilpasse teknologien til eget bruk. For å kunne tilpasse dataprogrammene må de ha brukervennlige avtalevilkår. Derfor bruker Skolelinux en GNU-lisens på vårt arbeide. http://www.universell-utforming.miljo.no/ http://home.online.no/~bringa/universell.htm http://www.estandard.no/ Fra oppstarten 2001 har vi sett flere "synsere" og "rådgivere" som har uttalt seg uheldige om fri programvare. For å unngå mistenkeliggjøring av våre motiver er alt vårt arbeide tilgjengelig på Internett. Det samme gjelder brev, e-post og prosjektdokumentasjon. Skolelinux er med i Debian-edu for å sikre at vi har god internasjonal forankring. Gjennom Debian har vi et omfattende system for gjenbruk og vedlikehold av våre løsninger. Gjørokratiet krever at man leverer en løsning på det man er kritisk til. Kritikere oppfordres til å komme seg opp av sofaen og delta. Det er frivillig å lære noe nytt fra et miljø som møter kritikk med åpenhet og takhøyde. Vi oppfordrer å ta betalt for utvikling, vedlikehold og drift av Skolelinux. Forskning viser at 4 av 5 lever av sitt arbeide med utvikling av fri programvare. Den siste femtedelen er studenter som bidrar med utvikling i studietiden. I motsetning til godseide programlisenser gir den frie programlisensene en rett til å tjene penger. Derfor søker Skolelinux flest mulig avtalepartnere som kan bidra til å dekke felleskostnadene i prosjektet. Dette gjelder vedlikehold av arkitektur, oversetting og oppdateringer. På den måten håper vi at flere blir med som gjørokrater. Den som gjør noe bestemmer. Av Knut Yrvin 1. juni 2004