24.12.2001 Re: om Linux' død som desktop-OS Fra: Knut Yrvin Til: linuxiskolen@skolelinux.no [Rolf Marvin Bøe Lindgren] > jeg er ikke så forferdelig interessert i å diskutere hva som er best av > MacOS X og Linux. Flott. Det var bare jeg som ikke så skogen for bare trær. > det er litt deprimerende å ønske å diskutere litt prinsipielt rundt > brukergrensesnitt og bli presentert linker til Xerox-arvtagernes > historie. Du klarer neppe å heve debatten opp på et mer "prinsipielt" plan da mange mangler den kjennskap du har til forskjellige grensesnitt som har vært lansert, eller forsket de siste 30 åra (og tidligere). En rektor i Larvik uttrykte bekymring over foreldrenes syn på bruk av data. Foreldre var opptatt av at barna brukte dataprogram de hadde på jobben, for å sikre at barna ble forberedt på arbeidslivet. Da lurte jeg på om de samme foreldrene brukte nettleser når de selv gikk på skolen? Kravene fra foreldrene er både konserverende og urimelige. De er mer opptatt av produkter og mangler tidsperspektiv i forhold til barnas bruk av data. Problemet er at foreldrene selv ville benyttet skrivemaskin med rettetast om foreldrenes foreldre hadde hatt liknende krav overfor skolen. Det andre selvmotsigende trekk er produktopplæringen i skolen. Elevene lærer bruk av bestemte merkevareprogram, framfor å lære bruk av data i læreingssituasjonen. Her har lærere og skolemyndighetene forsømt sin rolle som pedagogiske veiledere - spesielt fordi de på den ene siden argumenterer for en reklamefri skole, og på den andre siden slipper alt inn såfremst det er på elektronisk form. Det samme ville vært uhørt om det var trykte læremidler. Det tredje merkelige grep fra norske skolemyndigheter er dems oppfølging av norsk språk, og muligheten for å sikre brukerprogram på flere språk i områder av landet som har en flerspråklig befolkning. Samene er på vei til å miste sin språklige identitet gjennom manglende oppfølging av skriftspråket i elektroniske medier. Når det kommer til elektroniske medier er oppfølgingen slett og mangelfull der en lar komersielle interesser styre språkvalgene, framfor bruk av språk og demokratiske interesser. Det siste er forvaltere av den industrielle opphavsretten som bruker hundrevis av millioner kroner på å masere politikere som til alt overmål hevder og være demokratisk orientert, men støtter karteller og monopolisme. De er ikke interessert i å teknologi som bidrar til brukbarhet og nytte for brukere. De har lagt for mye ressurser i å binde folk opp til faste bruksmønstre, framfor å bidra til realisere mulighetene teknologien gir. Jeg fikk en artig kommentar fra en IT-sjef på fylkeskommunalt IT-forum. Han mente jeg ikke viste fram noe nytt. Dette kunne jeg bekrefte, da de spørsmålene jeg fikk av IKT-drift i skolen var om jeg kunne importere, og eksportere Word- dokumenter, og ellers om ting var likt som før. De var ikke interesse der i gården for å lære seg særlig nye ting. Selv om elevene er mottakelig for dette, og svært så tilpasnings- dyktige. I tillegg ble det etterlyst om vi hadde gjort noen brukerundersøkelser på f.eks. KDE. Det hadde vi ikke, men jeg lurte på om ikke IT-sjefene hadde gjort dette på de verktøy de innførte i kommunal sektor, også på skolene. Det var det ingen som hadde gjort bekreftet de (og sannsynligvis har de ikke råd til det heller da pengene er bundet opp i programvarelisenser, ikke i lovbestemt brukermedvirkning, eller lovbestemt opplæring av ansatte). Når du er igjennom disse innvendingene Rolf, så kan du forsøke å være mer enn evolusjonær i forslag til bruker- grensesnitt, altså revolusjonært, der mitt syn er at det burde være mulig, og det finnes mye allrede som du forsøker å formidle her på lista. Jeg husker med entusiasme et kurs jeg tok i Human- Computer Interaction med Jonathan Grudin på Universitetet i 1997 der han gikk igjennom mange forskjellige typer med grensesnitt i tillegg til mye annet. Han hadde videoer, demonstrasjoner og mye annet av hva som var mulig, hva som er gjort, og hvordan en kan gå fram. Men alt dette blir skjult for utdannings- sektoren da dagens konserverende strategier, og tidvis fullstendige feiltolkninger lever i beste velgående, og blir regelrett finanisert gjennom produktopplæringa skolene i dag gjennomfører. Dette gjøres uten forståelse av historien, uten hensyn til norsk språk, og uten fokus på kostnader. ----------------------------------------------------- 23.12.2001 Re: om Linux' død som desktop-OS Fra: Knut Yrvin Til: linuxiskolen@skolelinux.no [Rolf Marvin Bøe Lindgren] > problemet hva Linux angår er det som skjer i USA, hvor informatikere > kjøper *nye* Mac-er med MacOS X fordi MacOS X er en bedre Linux (i > betydningen billig, open source UNIX) enn Linux.  det skal ikke *mange* > sånne til før MacOS X blir mer utbredt enn Linux på desktopen Utseende og oppførsel ----------------------- Jeg syntes dette er en litt rar debatt da en trekker inn sideordnede argumenter om pris, utbredelse og brukskvalitet. 1. I dag kan en relativt uproblematisk "å kle på brukergrensesnittet    en ny drakt". Slik at f.eks. KDE framstår som identisk med    grensesnittet til Windows 95/98/NT/2000/XP eller OS X. 2. Første prototype på en grafisk arbeidsflate ble først utviklet    på Xerox Parc tidlig på syttitallet (1972) for bruk til forskning.    Det er velkjent at Apple-grunder Steve Jobs inviterte seg på    besøk til Xerox Parc og ble inspirert av det han så. Han har    siden vært klar på at han også gjorde en stor tabbe ved å    overse betydningen av datanettverk, og objektorientert    programmering. Uansett førte dette til at Apple var først ute    med å komersialisere den personlige datamaskinen med    grafisk arbeidsflate. Året var 1983. I 1985 lanserte Microsoft    en prototype på grafisk brukergrensesnitt, men fikk ikke noe    fart på det hele før Windows 3.0 som ble lansert rundt 1990. Dagens grafiske arbeidsflater, uavhengige av operativsystem, er realativt like hverandre. Det meste kan flyttes på, stilles inn, og settes opp slik brukere vil ha det. > *fordi* utviklingsverktøy til MacOS X koster omtrent det > samme som tilsvarende for Linux. Utbredelse og pris på utviklingsverktøy ----------------------- Jeg sett relativt vilkårlige målinger rundt hva folk bruker på sin arbeidsflate, enten det er KDE, Gnome, Windows, eller Mac. Målinger gjort av ett selskap dekker kun 125.000 av millioner av nettsteder. En kunne forsvart at analyser er metodisk korrekte, og ut fra et statistisk ståsted er dette nok for å lage god statistikk. Slik er det dessverre ikke fordi utvalget er ukjent, og Mac-folk besøker sine bestemte nettsteder, og unix-folket har sine nettsteder. Dette snakkes det lite om i målingene. Videre ser det ut til at nettstatisitikkselskapene overser f.eks. Opera-brukere som kan stille inn sin nettleser som å framstå som Internet Explorer, Mozilla eller Netscape er det for lett å påpeke metodiske svakheter - uten at ukyndige selgere og andre tar hensyn til slikt. Prisen på utviklingsverktøy for Linux er lavere enn for Mac, og det gjelder generelt og spesielt. Både fordi de aller fleste programmeringsspråk forefinnes vederlagsfritt i frie implementasjoner for Unix, og fordi det finnes flest utviklingsverktøy for Unix der store leverandører nærmest gir bort sine utviklingsverktøy på den plattformen. Dette er i motsetning til hva som er vanlig på Windows og Mac-plattformen selv om Mac X gir tilgang til en rekke Unix-verktøyene gitt mulighet for rekompilering. Microsoft har gjort et litt spesielt grep i sin strategi som medfører marginalisering av sine 3.dje-parts leverandører av utviklingsverktøy. Microsoft bruker sitt arbeidsflate-monopol til å styre folk over på sine utviklingsverktøy. Borland har lidd mye under dette, men går nå så det suser grunnet sin plattform- uavhengige strategi. Spesielt Microsoft har den senere tiden solgt sitt utviklingsmiljø (IDE) med produktnavn VisualStudio.NET som om det skulle gi bedre utviklereffektivitet. De framholder at tiden det tar å utvikle nettapplikasjoner vil kunne reduseres med 40%. Da sammenlikner de med hva det tar å lage tilsvarende med ASP - som er i nærheten umulig å lage store systemer med, og koden er tvunnet sammen med HTML. Problemet med denne argumentasjonen er at de overselger på reduksjon av utviklingstiden uten å ha noe fra før, uten å ta helt hensyn til at det som allerede er utviklet på ASP er like dårlig og tregt å tvikle på som før om en skal vedlikeholde dette. Når virkeligheten innhenter prosjektene, så viser det seg igjen og igjen at erfaring og kjennskap til arkitektur er like viktig som før - og at enkelte verktøyleverandører overselger utviklereffektivitet, uten å ta hensyn til viktige ting som støtte for automatisk bygg, integrasjon med uavhengige versjonshåndteringssystem osv. Så kommer alle sikkerhetsproblemene, manglende språkstøtte, og kostnadene med selve plattformen Windows, der stadige oppgraderinger også krever oppgradering av maskinvare.