Sist editert: 2003-08-23.
Andre kilder:
Eirik B. Anonsen og Morten Ingebrigtsen legger om til SuSE Linux på elevnettet på Linderud vgs (nå Bjerke).
Høle barne- og ungdomskole innfører omtrent samtidig SuSE Linux på elevmaskinene: http://www.hole.gs.rl.no/linux/linux.htm.
Det er kjent at en annen skole i Lofoten (navnet er glemt) tester Linux (dual boot) på enkelte arbeidstasjoner.
Linderud vgs. får hjelp av Sun Norge for gjennomføring av heldagsprøver på StarOffice 5.2. Sun Norge skaffer tilveie nynorsk og bokmålsordliste som ikke finnes på SO 5.2 (de var delvis ferdige til SO 6.0).
Eirik og Morten på Linderud vgs. presenterer muligheten for en "Skolelinux distribusjon" og driftskonsepter rundt Linux i en rapport til Skoleetaten. Tanken er en RedHat/SuSE basert distribusjon, mye mindre omfattende og selvstendig enn Skolelinux har blitt i dag. Det de ser for seg er en ren RedHat/SuSE Linux hvor installasjons- og konfigurasjonsrutinene er sentraliserte og tilpasset skolene i Oslo. De oppgir muligheten for en slik distribusjon uten en større driftsorganisasjon i ryggen.
2 år med forsøk på å påvirke skoleetaten i Oslo fører ingenvei. Noe annet må gjøres. Ole J. Utnes (HiVE) mener endringen må komme nedenfra, ikke ovenfra slik Morten og Eirik har ment. Dermed blir Linux i skolen (Lis) født. Morten poster på linux-fagruppa på UiO og interessen er stor. Lis begynner å planlegge oversettelse av StarOffice (SO) til norsk. Morten tar kontakt med Sun Norge, som er positive, men de vil/kan ikke bidra med noe konkret. Dette arbeidet blir det ikke noe mere av inntil Skolelinux-prosjektet setter igang oversettelsen av OpenOffice.
Omtrent samtidig diskuteres det i NUUG om et inititativ for å få fri programvare inn i skolene. Petter Reinholdtsen forteller:
"[...] hvordan ideen ble skapt hos NUUG. På årsmøtet i Norwegian Unix User Group (NUUG) 2001, så ble det diskutert at vi burde satse på lærerne for å få lært opp ungene til å vite om unix og fri programvare. En ble enige om at NUUG skulle ta et inititiativ som gikk under navnet "teach the teacher". Håkon W. Lie i NUUG-styret meldte seg til for å ta ansvar for dette.
Litt senere var NUUG med på å arrangere demonstrasjonen utenfor First Thuesday, mot Microsofts framferd forsøplingen av Internet. Denne demonstrasjonen ble en stor suksess. Noen dager etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest for å feire (et eller annet, antagelig at demonstrasjonen gikk så bra), og på denne festen bestemte jeg meg for å forsøke å få litt fortgang i "teach the teacher"-konseptet, så jeg snakket om hvordan skolene burde ta i bruk fri programvare og unix med de jeg kom i kontakt med. En av de som var til stede var Knut, og han tente på ideen. Deretter gikk det noen dager før han bestemte seg for å tromme sammen et oppstartmøte hos sin arbeidsgiver Objectware, og med dette møtet så var skolelinux-prosjektet i gang.
I hele prosjektperioden har så NUUG vært behjelpelig med å assistere prosjektet. Dette kommer i hovedsak av to ting. NUUG opplever et eierskap til ideen og ønsker at gjennomføringen skal lykkes, og jeg har vært med i styret i NUUG i hele perioden. Nå er jeg formann i foreningen, og forsøker så godt jeg kan å bidra til at både Skolelinux og NUUG får gevinst av aktivitetene våre."
Linux i skolen registreres i Enhetsregisteret. Linux i skolen oppretter en mailingliste som hostes av HiVE. Senere legges denne listen på Skolelinux-serveren.
Knut Yrvin, Petter Reinholdsen, Ragnar Wisløff og Eivind Trondsen starter arbeidet med å sette opp rammeverket for en Skolelinux-distribusjon (de får til og med en hel side omtale i Aftenposten!) og gruppen begynner å bruke Lis mailingliste. Slik føres disse to "uavhengige" prosjektene sammen. Med hjelp av IBM setter de opp en utvikler-server (developer.skolelinux.no). Utover høsten bidrar nærmere 50 personer til prosjektet i større eller mindre grad. Gjørokrati-begrepet fødes.
Skolelinux-prosjektet får 200 000 NOK for å lage en forprosjektrapport for Skolelinux.
Skolelinux-stiftelsen opprettes med et ansvarlig lån på 4.4 mill. fra NUUGF.