* Linux i skolen, er det mulig? Av Knut Yrvin 28.11.2002 11. juli 2002 har NRKs Økonominyheter en reportasje om data i skolen. Linux tilbyr de samme programmene som Microsoft, og lærer ved Holumskogen skole, Marit Strømsøe har prøvd dataprogrammene i en uke. Hun forteller: "Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært og lært seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det". IT-veileder Jonny Rognså på Holmlia ungdomsskole installerte Linux i april våren 2002. Hans erfaring med Windows var nedslående. Han brukte flere dager i uken, eller hele arbeidsuker på å installere Windows på ny. Windows er svært utsatt for virus og uoprettelige endringer gjort av ivrige elever og lærere. Etter overgang til Linux har datamaskinene gått uten driftsstans med unntak av filtjeneren som stanset en dag i juni. Det hadde vært 5000 lynnedslag på østlandet og nettverkskortet virket ikke. Alt gikk bra igjen etter omstart av filtjeneren. Ved innføring av ny læreplan (L-97) for snart fem år siden ble skolen overrasket over hvor stor plass IKT hadde fått i nær sagt alle fag, forteller rektor Bjarne Hugo Hansen på Høle barne- og ungdomsskule. Høle ligger i Sandnes. Så og si alle fag har innslag av data bortsett fra faget kristendom, religion og livssyn forteller rektor. Skolen manglet datamaskiner. Vi gikk bredt ut til foreldre og næringsliv for å skaffe maskiner. Gavene ble fort et problem. Det viste seg at skolen fort måtte bruke 45% av læremiddelbudsjettet på programlisenser fra Microsoft. Skolen stod plutselig med en rekke datamaskiner de ikke hadde råd til å bruke. Etter rådslag med Norbert Haubner, skolens dataansvarlige, ble Linux anbefalt. Våget han så våget vi forteller rektor. Elever og lærere forteller samstemt at bruk av Linux-systemet gir mindre datakræsj. Ellers er det veldig likt Microsoft Office i bruk. Elevene vil ikke være med på å hause opp overgangen til Linux. Og Haubner stadfester inntrykket; elevene tar det hele avslappa. Litt verre kan det være å få overbevist lærerkollegiet om at bytte ikke er en stor sak, man alt i alt har overgangen gått nokså smertefritt fortsetter Haubner. * Innføring av Linux IT-sjef Bjørner Holager for den videregående skolen i Akershus forteller at man må tenke helt nytt hver gang man gjør en oppgradering til nyere utgave av Windows. Å forberede overgang til f.eks. OpenOffice er ingen større jobb enn å legge om fra Office 97 til Office 2000. Man må sikre sørge for god dokumentasjon og gode rutiner for installasjon og vedlikehold. For IT-staben betyr dette solid opplæring av alle brukere, og god teknisk tilrettelegging av de rundt 4000 datamaskinene som brukes i den videregående skolen. Martin Hauge som er IT-sjef i Møre og Romsdal forteller at de videregående skolene har tatt i bruk OpenOffice, og tilbakemeldingene er at kontorprogrammene passer utmerket til skolearbeidet. Noen menyer er anderledes enn før, men ellers er mye likt. I tillegg er dokumentene som lagres med OpenOffice rundt 1/4 av størrelsen til Word-dokumentene, og elevene kan ta med kontorprogrammene gratis hjem. Det finnes også flere databaseløsninger for OpenOffice som gjør at man får samme funksjonaliteten og brukervennligheten som med Microsoft Access kombinert med Word som er en viktig del av et av IT-fagene i den videregående skolen. Som IT-sjefene sier er det mye som må på plass om man skal oppgradere et datasystem med de dataprogrammene som forutsettes i skolen. Man må sikre gode rutiner for installasjon og vedlikehold, og man må sikre betyggende opplæring av IT-veiledere og en rekke andre personer som bistår ved bruk av IKT i skolehverdagen. Arbeidsmiljølovens §12.3 regulerer hva man skal gjøre. "Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem." * Praksis Skolelinux-prosjektet har hjulpet med innføring av Skolelinux på Holumskogen skole i Nittedal. Det ble avholdt ukeskurs for IT-veiledere på tre skoler og IT-ansvarlig for alle skolene i bygda. Man måtte bygge ut skolen med datanettverk på 30 punkter. Det er klargjort for å legge inn 40 punkter til. Man måtte skaffe skoletjenere og brukte datamaskiner på samme måte som på Høle barne- og ungdomsskule. Det tok over 480 timer å utvikle utprøvingskurs i Linux tilpasset IT-veileder i skolen. Kurset tok rundt 20 timer å gjennomføre for lærere i et kurslokale. Man brukte over 320 timer på å lage datanettverket på dugnad. Til slutt har man benyttet seks kvelder på å sette opp tynnklient-maskiner til det nye skolenettverket. Siden alt er gjort på dugnad må man regne med at noe aktivitet vil ta lengre tid enn om kommunen betaler noen for å gjøre jobben. Det har også tatt lengre tid å skaffe brukte datamaskiner enn vi kanskje ønsket. Man har fått litt over 30 stykker, men noen av disse er fra 1988. Slike maskiner virker ikke, verken med Windows eller Linux. Vi har også fått noen eldere skolemaskiner fra den videregående skolen i Akershus. Dette er maskiner som passer utmerket som tynnklienter. Men før vi satte igang noe som helst tok vi kontakt med rektor og skolens IT-veileder. Skolen tok igjen kontakt med kommunens IT-ansvarlig. De ble innkallt til møte med skolens IT-veiledere, rektor og Skolelinux for en presentasjon og oppstart av et mulig samarbeide. Det viste seg også at kommunestyret i Nittedal hadde et vedtak om å se på Linux for skolen. Etter de innledende samtalene ble det avhold fire møter med skolenes IT-veiledere for å planlegge innføringen. Kurs og annskaffelse av ustyr ble planlagt først. Rett etter skoleslutt ble krus med utprøving av Linux gjennomført. I løpet av sommermånedene ble datanettverket planlagt og bygd. De ble også donert en del brukte datamaskiner, men ikke nok til hele skolen. * Ting tar tid Vi har også opplevd å vente uønsket lenge på enkelte leveranser. Leverandøren av skoletjenere klarte til alt overmål å levere feil harddisker, og bredbåndsleverandøren måtte vente på godkjenning av bygdningskontrollen i kommunen. Det har heller ikke vært enkelt å skaffe brukte datamaskiner fra næringslivet. I all hovedsak ble brukte datamaskiner donert fra Universitetet i Oslo og Akershus fylkeskommune. En av foreldrene skaffet rundt 40 flotte dataskjermer, og andre dukket også opp med maskiner etter å ha lest ett oppslag i lokalavisen. Man må dempede forventningene i forhold til når man får et datanett i skolen til å fungere etter intensjonene. Mest av alt skyldes dette at 80% av innsatsen innledningsvis går med på å skaffe utstyr, ordne datanettverk, og sette opp datamaskiner, enten det er snakk om tynnklienter eller arbeidsstasjoner. Selve kursgjennomføringen i en skole tar mindre tid for IT-veilederne, selv om det tar mye mere tid å utvikle et tilpasset kursopplegg for lærere på en eneste skole. Derfor publiseres at alt kursmaterialet fritt på Internett slik at flere får nytte av arbeidet. * Krav til skoledatamaskinene Løsninger med tynnklienter er mye brukt i høyre utdanning. Nå ser det ut til at også grunn- og videregående skoler velger i større grad går over på tynnklienter grunnet driftsstabilitet og økonomi. Arbeidsstasjoner er fortsatt aktuelt for en del oppgaver som f.eks. multimedial læring. * Industrialisering av IKT-drift Fra 2004 må alle skoler ha Internett. På samme måte som man leverer kraft, vei og vann bør man kunne levere datatjenester i skolen. Det betyr at datasystemene skal fungere i uker og måneder uten merkbare stans. Å gi elever og lærere tilgang til systemene skal kunne gjøres rett fra klasselister. Dette kan gjøres sentralt på måte man har gjort det i høgskolesystemet i mange år. Trenger man en oppgradering av programvaren kan dette gjøres automatisk, eller som en del av et planlagt vedlikeholdsløp uten stor jobb for skolens IT-veileder. En del skoler, kanskje mest på den videregående skolen, har gode driftskonsepter. Men det er et stort potensiale for forbedring, både når det gjelder stabilitet, enkelhet ved oppdateringer, og dobling av levetiden til datamaskinene. UNINETT Nasjonalt læringsnett våren og høsten 2003 vurdere tre arkitekturer for IKT i skolen. De tre løsningene som skal vurderes bygger alle på fri programvare. Dette skyldes kravene til stabilitet, fleksibilitet og tilgangen til programvare som er nødvendig når man skal industrialisere trygge driftsopplegg i utdanningssektoren. UNINETT har vært hovedleverandør av nasjonale IT-løsninger i høyre utdanning, og har nå fått i oppdrag å gi råd om stabile og trygge driftskonsepter for grunn- og videregående skole. * Nyttige erfaringer - Det er helt avgjørende at skolens IT-veiledere gjennomfører veiledet kurs i utprøving av Linux. Med kurs kan lærerne selv vurdere hvordan systemet fungerer i skolehverdagen. - Ting tar tid. Det tar betydelig lengre tid å få levert datamaskiner og bygge datanettverk enn det tar å installere og komme i gang med Linux i Skolen. Det går fort å sette opp tynnklienter om man bruker like maskiner ut fra maskinkravene til Læringsenterets brukt-PC-ordning. Det tar betydelig lengre tid å få opp tynnklienter om man får gamle maskiner av forskjellig type fra alle mulige hold. - Oppfølging er avgjørende. Når man har fått satt opp datanettverket, installert skoletjenere og tynnklienter, så må IT-veiledere gjennom et veiledet driftskurs på førstelinje-nivå. - Det er ingen lærere som sier at Linux er vanskelig å lære seg etter noe utprøving. Men man må ta seg tid til å prøve ut systemet på "ufarlig" vis, gjerne ved at skolens IT-veileder bruker en halvtime med hver lærer for å justere på enkelte programinnstillinger og liknende. - Vårt inntrykk er at kvinnelige IKT-veiledere er flinkere enn de gir uttrykk for. Mannlige kursdeltakere kan med fordel være litt mindre sikre på hva de kan fra før. * Firkant: - Linux kan kjøres som tynnklienter med 6-7 år gamle datamaskiner. Det er sterkt anbefalt å bruke nettverkskort med PCI-buss. - Skolen kan bruke Linux til Internett, deling av filer, e-post, og brannmur. - Skolen kan fortsette bruk av Windows i datanettverket som styres av Linux. Vær klar over de økte levetidskostnadene dette medfører. * Firkant slutt