Sakset fra prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa av 
rektor Bjarne Hugo Hansen, Høle barne-, og ungdomsskule:

Statskonsult:  Rapport nr. 7/2001 (april 2001):

- Statskonsult mener at Linux og annen åpen programvare har et stort
  potensiale. Det er i hovedsak på områder som utvikling av
  infrastruktur, utarbeidelse av standarder og i undervisning og
  opplæring.- 1)

KUF: IKT i norsk utdanning  Årsplan 2000. (mai 2001):

- I handlingsplanen for IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-03 er
  målsettingen formulert slik: "IKT i utdanningen skal bidra
  organisatorisk, faglig og pedagogisk til et utdanningssystem som
  utvikler og utnytter IKT som fag og som utnytter fullt ut de
  muligheter IKT gir i undervisning og læring, slik at den enkeltes og
  samfunnets kompetansebehov imøtekommes.")

Norsk språkråd: Handlingsplan for norsk språk og IKT (juni 2001):

- Mengden norskspråklig programvare må økes, særlig programvare på
  ny­norsk.)
Og 

- I skoleverket er kontorstøtteprogram og administrativ programvare
  ofte omtalt som "administrativ programvare". I den grad elever i
  grunnskolen og videregående skole bruker slike program i
  skolesammenheng, må de vere tilgjengelige på begge målformer.)

I Handlingsplanen vert det også peika på den vanskelege situasjonen
nynorskskolane er i:
 
- Norsk har to offisielle, likestilte målformer, og det er bred
  politisk enighet om at det fortsatt skal vere slik. På IKT-området
  er situasjonen svært ulik for bokmål og nynorsk. De fleste
  dataprogram som tilbys på norsk, foreligger gjerne bare på
  bokmål. Nesten ingen program er opprinnelig utviklet med nynorsk
  grensesnitt. Noen få foreligger på begge målformer, men det er langt
  igjen før enkeltpersoner, skoler, kommuner, fylkeskommuner
  statsorgan og virksomheter som har nynorsk som førstevalg, får alle
  programmene de har behov for, på sin målform)

3.1.8. Andre fråsegner

Regjeringa sa i S.meld. nr. 13 (1997-98) frå at det var ønskeleg å
endre dette misstilhøvet, og eit fleirtal på Stortinget (Ap, KrF, Sp
og SV) følgde opp dette stand­punktet- 6 m.a. med uttalen om "Dette
fleirtalet har merka seg at regjeringa går inn for eit offensivt
handlings­program . Målet må vere å kunna gi både nynorsk- og
bokmåls­brukarane gode reiskap til støtte for språkbehandling og
tenlege informasjons­tenester o.a. på begge målformer."

AKSJON Nynorsk på data
 
har analysert behovet gjennom ei oppropsbasert støtteundersøking på
Internett i 1999 til rådmenn, skolesjefar og rektorar og
fagfolk. Resultatet er å finne på nettsidene til Aksjonen:7)

Regjeringa v/Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartentet (KUF) gav
Lærings­senteret i oppdrag å utgreie spørsmålet rundt parallellutgåver
av administrativ programvare (datert 31.1.2001). I mandatet heiter
det:

- Departementet ber Læringhssenteret utrede de praktiske konsekvensene
  av å oppheve unntaket for administrativ programvare. I den
  forbindelse ber vi om at Læringssenteret gir råd om hvilken tidsplan
  som bør legges til grunn for eventuell forskriftsendring

Læringssenteret gjorde nyleg ferdig framlegget til endring av
føresegnene om språk­leg parallellitet gjennom denne tilrådinga:

- En arbeidsgruppe /for utredning av parllellutgaver av elektronisk
  program­vare, m.m./ .. foreslår at forskriftene endres etter
  følgende plan:

Høsten 2001

Arbeidet med å oppheve unntaket fra kravet om språklig parallel­litet
for administrativ programvare (i første omgang tekstbehandling)
startes.

Høsten 2002

Fritak for kravet om språklig parallellitet på tekstbehandling
oppheves

Høsten 2003

Fritak for kravet om språklig parallellitet på øvrig administrativ
pro­gramvare (regneark, databaseverktøy og presentasjonsverktøy) som
læremiddel oppheves)