Vi har fått bevilget 200.000 til et forprosjekt for å lage en prosjektsøknad til Forsknings-, og utdanningsdepartementet. Hvordan: Skolelinux-prosjektet skal kvalitetssikre programoversettelsene til nynorsk og bokmål sammen med Språkrådet. Prosjektet skal tilby lærebok i bruk av elektroniske dokumenter, og driftshåndbok. Det skal settes opp en sentral driftsmodell som passer til fiberskole-prosjektet, noe Linux er tilrettelagt for. Det skal utarbeides kursopplegg for driftsansvarlige på skolen. Skolelinux-prosjektet er i dag et dugnadsprosjekt med 40 prosjektmedarbeidere som startet 2. juli 2001. For sikre framtidig utvikling og vedlikehold når ildsjelene i prosjektet har fått andre ting å brenne for, trenger vi en utredning av kostnader for å frikjøpe enkeltutviklere, og oversettere, samt sikre grunnlaget for utvikling av kurs og læremateriell for innføring og bruk av Skolelinux. Vi anslår at et forprosjekt vil ta i overkant av 200 timer til en timepris på 1000 kroner for å utvikle skikkelig prosjektspesifikkasjon, og prosjektsøknad til norske skolemyndigheter. For Stiftelsen Linux i skolen org.nr. 983 554 040 : Kort skisse til en prosjektbeskrivelse: 1. Gevinst/Tap-analyse som viser hva slags  økonomisk, og pedagogisk gevinst det vil  være og skifte til Linux i skolen. Her vil  alle kostnader med innføring belyses, med  nåverdiberegninger, og behov for opplæring.  Vi vil få reelle beregninger rundt dette  fra fem skoler som har Linux i drift på  elevenes arbeidsplass, eller i datanettet  mellom skolemaskinene. 2. Utviklingsprosjektet. Fullstendig oversikt  over hva Skolelinux skal minimum inneholde  av brukerprogrammer i skolen. Oversikt over  hva som skal gjøres, og oversikt over hvor  mye tid det vil ta og gjøre de enkelte delene.  Både systemsiden, installasjonsrutinen, og  konfigurasjonsystemet vil bli viet mye fokus.  I tillegg kommer brukerkontorutinen, og  driftsrutinene. 3. Språklig oversettelses, og kvalitetsarbeide.  Språkrådet har uttrykt vilje til å gjøre  stikkprøver av Skolelinux slik at vi kan sikre  oss god nok språklig kvalitet (læreboknomarlen)  på brukerprogrammene i skolen. Deler av  arbeidet vil kreve fulltidsinnsats fra svært  erfarene språkfolk. I tillegg er det ønsket å få  firkjøpt dyktige oversettere som allerede har  levert mye, og er i en tidsskvis mellom det  å jobbe på dugnad, og alle andre ting som skjer. 4. Kostnader ved å utvikler Lærebok i bruk av  elektroniske dokumenter for forskjellige skole-  trinn. Kostnader ved å lage en driftshåndbok for  lærere. 5. Kostnader forbundet med utrulling i skolene,  og innsalg i forskjellige kommuner som ønsker  å spare årlige millionbeløp på IT-siden.  Vi må bygge en stabil driftsorganisasjon som  sikrer Skolelinux i framtida. Dette punktet  ble spesielt påpekt av Torbjørg fra språkrådet. Vi er på vei til å etablere kontakt med hele ti yrkesskoler i Akershus som utdanner folk i IT-drift. De har uttrykt vilje til å bidra til at Skolelinux blir en suksess, men trenger spesifikke og klart definerte oppgaver som gir klar retning på hvordan de kan bidra. Vi har opprettet kontakt med en del høgskole- miljøer der målet er å få med en rekke studentprosjekter som kan nærmest kaste seg over enkelte deler av Skolelinux-opplegget, spesielt på installsjossiden, og konfigurasjons- siden. Også disse gruppene av bidragsytere må legges inn i de økonomiske vurderingene som vil legges til grun for at Skolelinux kan lykkes - og få utbredelse. Det er verdt å merke seg at alt dette er mulig uten støtte av offentlige myndigheter, men det vil ta lenger tid for skolene, og det vil koste skolene masse penger i mellomtiden, penger de aldri får igjen til egen nytte. Dette skal vi vise i punkt 1. med gevinst/tap, og nåverdiberegniner.