Vi har fått bevilget 200.000 til et forprosjekt for å lage en
prosjektsøknad til Forsknings-, og utdanningsdepartementet.
Hvordan:
Skolelinux-prosjektet skal kvalitetssikre programoversettelsene til
nynorsk og bokmål sammen med Språkrådet. Prosjektet skal tilby lærebok
i bruk av elektroniske dokumenter, og driftshåndbok. Det skal settes
opp en sentral driftsmodell som passer til fiberskole-prosjektet, noe
Linux er tilrettelagt for. Det skal utarbeides kursopplegg for
driftsansvarlige på skolen.
Skolelinux-prosjektet er i dag et dugnadsprosjekt med 40
prosjektmedarbeidere som startet 2. juli 2001. For sikre framtidig
utvikling og vedlikehold når ildsjelene i prosjektet har fått andre
ting å brenne for, trenger vi en utredning av kostnader for å frikjøpe
enkeltutviklere, og oversettere, samt sikre grunnlaget for utvikling
av kurs og læremateriell for innføring og bruk av Skolelinux. Vi
anslår at et forprosjekt vil ta i overkant av 200 timer til en
timepris på 1000 kroner for å utvikle skikkelig
prosjektspesifikkasjon, og prosjektsøknad til norske skolemyndigheter.
For Stiftelsen Linux i skolen org.nr. 983 554 040
:
Kort skisse til en prosjektbeskrivelse:
1. Gevinst/Tap-analyse som viser hva slags
økonomisk, og pedagogisk gevinst det vil
være og skifte til Linux i skolen. Her vil
alle kostnader med innføring belyses, med
nåverdiberegninger, og behov for opplæring.
Vi vil få reelle beregninger rundt dette
fra fem skoler som har Linux i drift på
elevenes arbeidsplass, eller i datanettet
mellom skolemaskinene.
2. Utviklingsprosjektet. Fullstendig oversikt
over hva Skolelinux skal minimum inneholde
av brukerprogrammer i skolen. Oversikt over
hva som skal gjøres, og oversikt over hvor
mye tid det vil ta og gjøre de enkelte delene.
Både systemsiden, installasjonsrutinen, og
konfigurasjonsystemet vil bli viet mye fokus.
I tillegg kommer brukerkontorutinen, og
driftsrutinene.
3. Språklig oversettelses, og kvalitetsarbeide.
Språkrådet har uttrykt vilje til å gjøre
stikkprøver av Skolelinux slik at vi kan sikre
oss god nok språklig kvalitet (læreboknomarlen)
på brukerprogrammene i skolen. Deler av
arbeidet vil kreve fulltidsinnsats fra svært
erfarene språkfolk. I tillegg er det ønsket å få
firkjøpt dyktige oversettere som allerede har
levert mye, og er i en tidsskvis mellom det
å jobbe på dugnad, og alle andre ting som skjer.
4. Kostnader ved å utvikler Lærebok i bruk av
elektroniske dokumenter for forskjellige skole-
trinn. Kostnader ved å lage en driftshåndbok for
lærere.
5. Kostnader forbundet med utrulling i skolene,
og innsalg i forskjellige kommuner som ønsker
å spare årlige millionbeløp på IT-siden.
Vi må bygge en stabil driftsorganisasjon som
sikrer Skolelinux i framtida. Dette punktet
ble spesielt påpekt av Torbjørg fra språkrådet.
Vi er på vei til å etablere kontakt med hele
ti yrkesskoler i Akershus som utdanner folk i
IT-drift. De har uttrykt vilje til å bidra til
at Skolelinux blir en suksess, men trenger
spesifikke og klart definerte oppgaver som gir
klar retning på hvordan de kan bidra.
Vi har opprettet kontakt med en del høgskole-
miljøer der målet er å få med en rekke
studentprosjekter som kan nærmest kaste seg
over enkelte deler av Skolelinux-opplegget,
spesielt på installsjossiden, og konfigurasjons-
siden.
Også disse gruppene av bidragsytere må legges
inn i de økonomiske vurderingene som vil
legges til grun for at Skolelinux kan lykkes -
og få utbredelse. Det er verdt å merke seg at
alt dette er mulig uten støtte av offentlige
myndigheter, men det vil ta lenger tid for
skolene, og det vil koste skolene masse penger
i mellomtiden, penger de aldri får igjen til
egen nytte. Dette skal vi vise i punkt 1.
med gevinst/tap, og nåverdiberegniner.