Skolelinux-prosjektet --------------------- Vi har fire års erfaring i bruk av Linux med brukerprogram på nynorsk forteller rektor Bjarne Hugo Hansen på Høle barne-, og ungdomsskule. Vår skole sparer minst 128.000 kroner (NOK) i året, og kan bruke de nyeste programmene på brukte datamaskiner kjøpt rimelig fra næringslivet. Bjerke videregående skole med rundt 370 elever har 3½ års erfaring med bruk av tynne Linux. Bjerke kjører sentral drift med tynne klienter. Vi sparer rundt 100.000 kroner i året forteller rektor Gro Flaten. 2. juli 2001 ble det innkalt til oppstartsmøte til Skolelinux-prosjektet . 13 av 25 prosjektdeltakere møtte, noe som må sies å være bra da mange prosjektdeltakere bor langt unna møtelokalet i Oslo. Målsetningen for prosjektet ble diskutert, og Debian-distribusjonen valgt fordi Petter Reinholdtsen sa seg villig til å bygge distribusjonen. Linux-evangelist fra IBM Norge, Eivind Trondsen, tilbø byggmaskin, og utviklingslokaler i et par sommermåneder. Målsetningen er: Skolelinux-prosjektet skal sikre norske brukerprogrammer på nynorsk, bokmål, og samisk. Hensikten er å kvalitetssikre programoversettelsene i samarbeid med Språkrådet. Å tilby lærebok i bruk av elektroniske dokumenter, og driftshåndbok. Det skal settes opp en sentral driftsmodell tilpasset fiberskole-prosjektet , noe Linux er tilrettelagt for. Det skal utarbeides kursopplegg for driftsansvarlige på skolen. . Første utgivelse (versjon 1.0) av Skolelinux er planlagt i mars 2002. Den kan enten lastes ned på en eller flere CD-er, eller hentes fra nettet med apt-get. I løpet av juli og august ble bokmålsutgaven av KDE, KOffice, AbiWord, og Gnumeric forbedret. Nynorsk-utgavene av nevnte program var godt i gang med flere oversettere. Bokmålsutgaven som stort sett var oversatt av en eneste person, ble supplert med flere oversettere. Ved utgivelse av KDE 2.2.1 var i overkant av 300 brukerprogram oversatt til nynorsk, og bokmål. Tegnsett, og tastaturoppsett av Samisk var nødvendig for å oversette KDE til samisk. Dette kom i orden i løpet av oktober. Oversetting av OpenOffice er også i gang. Etter en uformell opptelling så var det 40-50 aktive utviklere og oversettere av Skolelinux i begynnelsen av oktober 2001. 4. oktober ble et forprosjekt for å sikre en realistisk finansiering av skolelinux-prosjektet støttet av Det kongelig norske Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartement med 200.000 kroner. Noregs mållag var initiativtaker til forprosjektsøknaden til Skolelinux-prosjektet. Parallelt med forprosjektering for å skaffe realistisk finansiering, så skjer følgende utviklingsaktiviteter også i parallell: o Distribusjonen o Installasjonsrutinen o Oppsett og innstillinger av en rekke tjenester o Oversetting o Utvikling av driftshåndbok og læremidler o Innføringsprosjekt Vi har hatt et svare strev med å skaffe maskinvare og bredbånd, noe som ser ut til å ordne seg etterhvert - selv om slike ting tar umåtelig lang tid uten penger. Pengene fra Departementet skal brukes til forprosjektering, ikke kjøp av utstyr, eller utviklermøter - dessverre. Derfor har vi søkt om penger fra Norwegian Unix User Group til utviklerutstyr, og prosjekt-, og opplæringsmøter. Vi har også spurt norske fylkeskommuner om de ønsker å delfinansiere interesseorganisasjonene Linux i Skolen som er etablert for å fremme fri programvare i skolen. Oppsettet av skolenettverket er svært viktig, og består av en rekke tjenester . X-klienter skal startes opp i nærheten av automatisk. Nettverket, navnetjener, katalogtjener, publiseringsløsing, brannmur med mer skal være med installasjonen, og håndteres av skoletjeneren ved hjelp av cfengine. Skolene skal kunne bruke eldre datamaskiner som Pentium 90-200 eller 486 i en lang periode med de nyeste brukerprogrammene fra samfunnet for åpen kildekode (open source community). Debian installer er mangelfull i forhold til målet for Skolelinux. Installasjonsrutinen bør være svært enkel med maksimalt tre valg: velg språk, oppsett, og kilde. Resten av oppsettet skal skje automagisk program for maskinvaregjenkjenning, og autooppsett av tastatur, skjerm, mus, nettverk. Skolelinux-prosjektet har vært i kontakt med Joey Hess om Debian installer. Han var hyggelig og positiv, men har noen klare ønsker vi forsøker å løse: Getting back to my own needs, with important things first, they are: * a working floppy drive (of course I can manage this by myself) * a $100 antenna and $75 wavelan card to get the test system up   on the net, gatewayed through my laptop * a cd burner * additional disk space, preferably scsi, so I can test scsi installs * a better test machine (although testing on a p-133 is a good way                          to make your code not be too slow!) * more than one test machine, for more diverse testing * food money Når dette ble skrevet kan en laste ned forhåndsutgave nr. 9 (pr9) av Skolelinux. Bygg- og distribusjonstjeneren er utlånt av IBM og står på Universitetet i Oslo. Vi bygger CD hver sjette time . Skolelinux-prosjektet har rekruttert en høgskolegruppe med fire studenter som skal jobbe med utvikling av Skolelinux-oppsettet som sin hovedoppgave fra januar til april 2002. Det er etablert, eller etableres tre faste utviklingsmiljøer i Oslo, Trondheim og Bodø. Vi bygger også Skolelinux på Dansk og Svensk, der vi har hatt mest kontakt med Danskene Når det gjelder innføring, så er Skolelinux-prosjektet presentert for alle IT-sjefer i norske fylkeskommuner. Noen fylkeskommuner har hatt flere presentasjoner. Flere fylker kjører allerede Linux-tjenere som nettverkstjener for Internett-tjenester. Flere kommuner er på vei med å innføre, eller prøver ut Linux for elevbruk. Skolelinux-prosjektet samarbeider tett med Bjerke videregående skole der vi har etablert testlokaler, og med prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa (NIO) som ledes fra Høle barne-, og ungdomsskule. NIO fikk 500.000 i støtte Departementet. Vi har svært god kontakt med nynorskkommunene i Norge. Skolelinux er på vei til å bli et velkjent begrep i det norske utdanningssystemet. Vi har på under rundt tre måneder forankret Skolelinux-prosjektet hos norske skolemyndigheter og med brukergrupper på norske skoler. Utviklingsorganisasjonen får stadig nye medlemmer, og rundt 6-7 koordinatorer hjelper rundt 40-50 prosjektdeltakere med alt fra oversetting, bygging av system, og kontakt med det offentlige. Norsk språk ----------- Språkrådet anbefalte i 1991 at de skulle godkjenne språket i elektroniske læremidler på lik linje med godkjenningsordningen for trykte læremidler. Departementet avslo Språkrådets anbefaling for 10 år siden. Dette har gjort det mulig for skolene å bruke «administrativ programvare» uten krav til språk. Norge har to offisielle, likestilte målformer, og det er bred politisk enighet om at det fortsatt skal vere slik. På IKT-området er situasjonen svært ulik for bokmål og nynorsk. De fleste dataprogram som tilbys på norsk, foreligger gjerne bare på bokmål. Nesten ingen program er opprinnelig utviklet med nynorsk grensesnitt. Noen få foreligger på begge målformer, men det er langt igjen før enkeltpersoner, skoler, kommuner, fylkeskommuner statsorgan og virksomheter som har nynorsk som førstevalg, får alle programmene de har behov for, på sin målform. Norsk språkråd: Handlingsplan for norsk språk og IKT (juni 2001): «Mengden norskspråklig programvare må økes, særlig programvare på nynorsk» Januar 2001 fikk Læringssenteret fikk i oppdrag å utrede de praktiske konsekvenser av å oppheve unntaket for administrativ programvare. Læringssenteret fikk også i oppgave å gi råd om hvilken tidplan som bør legges til grunn for en forskriftsendring. Departementet valgte å gå inn for Læringssenterets tidplan: Høsten 2001: Arbeidet med å oppheve unntaket fra kravet om språklig parallellitet for administrativ programvare (i første omgang tekstbehandling) startes. Høsten 2002: Fritak for kravet om språklig parallellitet på tekstbehandling oppheves. Høsten 2003: Fritak for kravet om språklig parallellitet på øvrig administrativ programvare (regneark, databaseverktøy og presentasjonsverktøy) som læremiddel oppheves. Microsoft Office mangler nynorsk brukermiljø i samtlige av sine utgaver fra midten av nittitallet fram til i dag med Office 2000/XP. Noregs mållag har vært i kontakt med Microsoft Norge om brukerprogram på nynorsk. Microsoft har avvist alle henvendelser med at oversetting vil koste minst 10 millioner - noe Microsoft Norge ikke har råd til sett i lys av resultatkravene fra Redmond. Høsten 2002 vil norske skolemyndigheter forutsette at norske skoler bruker tekstbehandlere som støtter nynorsk, og bokmål fullt ut. Microsoft var overhode ikke interessert i nynorsk våren 2001, men har kontaktet språkrådet om endringene i myndighetenes språkpolitikk høsten 2001. Dette skyldes Skolelinux-prosjektet forteller rådgivende språkmyndigheter. Skolelinux leverer allerede over 300 brukerprogram på nynorsk og bokmål. Problemet for Microsoft er at elevene i norske skoler stort sett bruker 486 eller Pentium-datamaskiner. Kravet til brukt-PC-ordningen er P133, 32MB RAM, 850 MB harddisk, 3Com nettverkskort, skjerm, mus, tastatur og Windows 98. En slik maskin koster 1000 kroner. Skolene har ikke midler til å kjøpe nye datamaskiner selv om Microsoft Norge gav bort Windows XP-lisenser til Skolene. Microsoft Norge har neppe råd til å oversette alle Word-utgavene til nynorsk, spesielt ikke eldre utgaver av word som fungerer sammen med Windows 98. Det geniale med KDE, KOffice, AbiWord, Gnumeric, og OpenOffice, er at de nyeste programmene kan kjøre på eldre maskiner som tynne klienter på en skoletjener. En kan til og med kjøre KDE med KOffice på en P133/32MB RAM som arbeidsstasjon uten for mye ventestress. Språket er allerede oversatt, eller god på vei til å bli oversatt klart til bruk høsten 2002. Da får skolene full tilgang til brukerprogram på nynorsk uten nye krav til kjøpe av kostbar maskinvare. Samtidig gjør lisensbesparelser at skolene kan kjøpe gode tjenermaskiner og sende IKT-driftsansvarlige på nødvendig opplærling i nettverksdrift med klient/tjener-teknologi. Brukerprogram for skolen ------------------------ (Kilde: Prosjektrapporten til Nynorsk inn i IKT-opplæringa s. 11-12.) Læreplanen av 1997 peikar på at elevane skal bruke: Grafisk/tegne  småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Tekshandsaming  småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Rekneark  ____________, mellomtrinn, ungdomsskule Internett, (www)  småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Internett, (E-post) småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule Internett, (konferanse) ____________, ____________, ungdomsskule Internett, (IRC)  ____________, ____________, ungdomsskule Internett, (NG-nyhende) ____________, ____________, ungdomsskule Internett, (FTP-filoverfør) ____________, ____________, ungdomsskule presentasjon  ____________, ____________, ungdomsskule database  ____________, ____________, ungdomsskule MIDI - muikk"forming"  ____________, mellomtrinn, ungdomsskule Fagspesifikke program  ____________, mellomtrinn, ungdomsskule * småskule 1-4 kl * mellomtrinn 5-7 kl * ungdomsskule 8-10 kl VGS-reformen av 1994 gjev foresegner om opplæring i bruk av: tekstbehandling  1kl, 2kl, ___ regneark  1kl, 2kl, ___ tastaturtrening  1kl, 2kl, ___ Alle internett-tjenester  1kl, 2kl, 3kl database  ___, 2kl (1, ___ økonomisk simulering ___, ___, 3kl (2 programmering ___, ___, 3kl (3 1) type Ms Access eller tilsvarende 2) type VisualBasic, PowerSim (Døme: Skeivang vgs.) 3) Windows-aktige ting... Mediateket og skolebibliotektjenesta er sentrale i moderne undervisning same kva alderstrinn det er tale om. Det vil her vere ulike vinklingar for tilbodet ved aukande alder, og dette strekkjer seg frå reine mediatak- og søk i Internett-tjenester til sjøvbetening basert på t.d. Dewey-systematisert materiale. Dette feltet har sine eigne applikasjoner. Bibliotek: Applikasjonstype MARC-baserte søk barnetrinnet, ungdomstrinnet, vidaregåande sk. Nettlesarar barnetrinnet, ungdomstrinnet, vidaregåande sk. I tilknytning til Noregs mållag har den frivillige organisasjonen nynorsk.org/ANP kome med omfattande nynorsk kontorsøtteprogram hausten 2000, basert på ulike LINUX-distribusjonar: - KOffice (KDE) (fullstendig kontorstøttepakke) - AbiWord (AbiSource) (tekstbehandling) - Gumeric (G·N·O·M·E) (regneark) Vidare er mellom anna: - Konqueror (KDE) (nettlesar) - Mozilla (Mozilla.org) (nettlesar) alt basert på open programvareteknologi, som gjer desse applikasjonane så godt som gratis i bruk. I tillegg har Opera Software den superhurtige norsk-produserte applikasjonen - Opera (komersiell) (nettlesar) tilgjengelig i nynorsk versjon Denne programvare, som nå føreligg til bruk, har skapt ein helt ny situasjon for skolane rundt om, sidan desse utgjer eit så å seie komplett nynorskspråkleg alternativ til bokmålsmiljøet fra MsWindows/MsOffice. Når så og seie ingenting har hendt på skolar med klåre nynorskforpliktingar (i kommuner der den politiske leiinga òg har gjeve uttrykk for klåre preferansar), så har det ofte årsak i manglande kompetanse og redsle for å ta i bruk system som ein reknar med kan skade den programvare som er på maskina fra før og for at dei arbeida som er lagra fra før kan gå tapt. Vidare kan det ha årsak i ei tru på at det er manglande kompatibilitet mellom t.d. MsOffice og tilsvarande kontorstøttepakkar innafor den frie opne programvaretypane. Det er også nemnt at grunnen til at slike IKT-miljø unngår open programvare har med forvirring rundt kven ein skal vende seg til viss systemet krasjar. Ein er rett og slett ikkje klår over at det i dag er mange konsulentfirma som har kompetanse på open programvare, i den grad så sikre system i det hele teke får nedetid. Medlemsorganisasjonen --------------------- Medlemsorganisasjonen LINUX I SKOLEN bygges opp samtidig som utviklingsaktiviteten i Skolelinux-prosjektet. LINUX I SKOLEN har følgende formål å: - Lage en praktisk beskrivelse av hvordan man kan utnytte Linux og åpen programvare (også kalt Open Source) i skolen i Norge. - Skape et forum for diskusjon og utveksling av praktiske råd og erfaringer mellom systemadministratorer på skoler, som i større eller mindre grad benytter Linux og  annen åpen programvare. - Støtte en utvikling av programvare, som er tilpasset norske skoleforhold, for eksempel oversettelse av utenlandsk åpen programvare og utvikling av verktøy. Norske skoler har trange budsjetter, betydelige krav til bruk av elektroniske læremidler, og vansekligheter med å rekruttere personer til IKT-drift. I tillegg til den tekniske- og personellmessige siden er det avgjørende å tilby brukerprogram på nynorsk, og bokmål. Norge har to offisielle sidestilte språk. Det er nynorsk, og bokmål. I tillegg er det rundt 250.000 personer som snakker samisk på nordkallotten. Skolelinux-prosjektet er i nærheten av et dugnadsprosjekt der våre arbeidsgivere ser velvillig på at vi bruker kostbar tid på prosjektet. Andre bruker viktig studie-, og fritid. Tusenvis av timer er brukt for å bidra til at vi har kommet relativt langt på rundt fem måneder. Vi håper andre ser nytten av arbeidet vi gjør, og håper utviklere og brukere fra andre land ønsker å bidra til Skolelinux. Av Knut Yrvin 26.11.2001 Prosjektleder Skolelinux-prosjektet