Program for grunnskulen
------------------------

Læreplanen av 1997 peikar på at elevane skal bruke:

Grafisk/tegne           småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule
Tekshandsaming          småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule
Rekneark                 ____________, mellomtrinn, ungdomsskule
Internett, (www)        småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule
Internett, (E-post)     småskuletrinn, mellomtrinn, ungdomsskule
Internett, (konferanse) ____________, ____________, ungdomsskule
Internett, (IRC)        ____________, ____________, ungdomsskule
Internett, (NG-nyhende) ____________, ____________, ungdomsskule
Internett, (FTP-filoverfør) ____________, ____________, ungdomsskule
presentasjon            ____________, ____________, ungdomsskule
database                ____________, ____________, ungdomsskule
MIDI - muikk"forming"   ____________, mellomtrinn, ungdomsskule
Fagspesifikke program   ____________, mellomtrinn, ungdomsskule

* småskule 1-4 kl
* mellomtrinn 5-7 kl
* ungdomsskule 8-10 kl

VGS-reformen av 1994 gjev foresegner om opplæring i bruk av:

tekstbehandling           1kl, 2kl, ___
regneark                  1kl, 2kl, ___
tastaturtrening           1kl, 2kl, ___
Alle internett-tjenester  1kl, 2kl, 3kl
database                  ___, 2kl (1, ___
økonomisk simulering      ___, ___, 3kl (2
programmering             ___, ___, 3kl (3

1) type Ms Access eller tilsvarende
2) type VisualBasic, PowerSim (Døme: Skeivang vgs.)
3) Windows-aktige ting...

Mediateket og skolebibliotektjenesta er sentrale i moderne
undervisning same kva alderstrinn det er tale om. Det vil her vere
ulike vinklingar for tilbodet ved aukande alder, og dette strekkjer
seg frå reine mediatak- og søk i Internett-tjenester til sjøvbetening
basert på t.d. Dewey-systematisert materiale. Dette feltet har sine
eigne applikasjoner.

Bibliotek: Applikasjonstype

MARC-baserte søk barnetrinnet, ungdomstrinnet, vidaregåande sk.
Nettlesarar      barnetrinnet, ungdomstrinnet, vidaregåande sk.

I tilknytning til Noregs mållag har den frivillige organisasjonen
nynorsk.org/ANP kome med omfattande nynorsk kontorsøtteprogram hausten
2000, basert på ulike LINUX-distribusjonar:

  - KOffice (KDE)  (fullstendig kontorstøttepakke)
  - AbiWord (AbiSource) (tekstbehandling)
  - Gumeric (G·N·O·M·E) (regneark)

Vidare er mellom anna:

  - Konqueror (KDE)               (nettlesar)
  - Mozilla   (Mozilla.org)       (nettlesar)

alt basert på open programvareteknologi, som gjer desse applikasjonane
så godt som gratis i bruk. I tillegg har Opera Software den
superhurtige norsk-produserte applikasjonen

  - Opera (komersiell) (nettlesar)

tilgjengelig i nynorsk versjon

Denne programvare, som nå føreligg til bruk, har skapt ein helt ny
situasjon for skolane rundt om, sidan desse utgjer eit så å seie
komplett nynorskspråkleg alternativ til bokmålsmiljøet fra
MsWindows/MsOffice. 

Når så og seie ingenting har hendt på skolar med klåre
nynorskforpliktingar (i kommuner der den politiske leiinga òg har
gjeve uttrykk for klåre preferansar), så har det ofte årsak i
manglande kompetanse og redsle for å ta i bruk system som ein reknar
med kan skade den programvare som er på maskina fra før og for at dei
arbeida som er lagra fra før kan gå tapt. Vidare kan det ha årsak i ei
tru på at det er manglande kompatibilitet mellom t.d. MsOffice og
tilsvarande kontorstøttepakkar innafor den frie opne
programvaretypane. 

Det er også nemnt at grunnen til at slike IKT-miljø unngår open
programvare har med forvirring rundt kven ein skal vende seg til viss
systemet krasjar. Ein er rett og slett ikkje klår over at det i dag er
mange konsulentfirma som har kompetanse på open programvare, i den
grad så sikre system i det hele teke får nedetid.