LINUX I SKOLEN Organisasjonen for fri og åpen programvare i skolen. Norske skoler har trange budsjetter, betydelige krav til bruk av elektroniske læremidler, og tidvise vanskeligheter med å rekruttere kompetent personer til IKT-drift. Norge har to offisielle sidestilte språk[1]. Derfor er det avgjørende å kunne tilby skolene brukerprogram og elektroniske læremidler på nynorsk og bokmål. I tillegg finnes behov for språklig støtte for språklige minoriteter som samer, og en rekke innvandrergrupper. Medlemsorganisasjonen LINUX I SKOLEN [2] (org.nr.983 554 040) er etablert som svar på skolens IKT-utfordringer. LINUX I SKOLEN er eiere av utviklingsaktiviteten i Skolelinux-prosjektet. LINUX I SKOLEN har til oppgave: 1. Å lage en praktisk beskrivelse av hvordan man kan utnytte fri programvare (også kalt Open Source), og Linux i norske skoler. 2. Å skape et forum for IKT-driftsansvarlige og brukere av fri programvare i skolen. Forumet skal brukes til diskusjon, praktiske råd, og erfaringsutveksling. 3. Å støtte utviklingen av programvare som er tilpasset norske skoleforhold. Det kan være oversetteling av fri programvare til norsk, eller utvikling av verktøy. I regi av dugnadsprosjektet Skolelinux er det oversatt i overkant av 300 brukerprogram til nynorsk og bokmål. Oversettelsene skal kvalitetssikres i henhold til Språkrådets krav. Det skal lages læremidler i bruk av elektroniske dokumenter, og driftshåndbok for IKT-driftsansvarlige. Det utvikles i disse dager en sentral driftsmodell for skolenettverket som tilpasses Fiberskoleprosjektet[3]. Det skal også utvikles kursopplegg for IKT-driftsansvarlige. Alt av programvare, oversettelser og dokumentasjon publiseres fritt over Internett. 13. desember 2001 var det i overkant av 50 utviklere og oversettere tilknyttet prosjektet. Antallet prosjektdeltakere stiger ukentlig. Reduser programvarekostnadene med 90% -------------------------------------- Gjennom interesseorganisasjonen LINUX I SKOLEN kan brukerorganisasjoner følge opp rådene fra Statskonsult[4]: "Bruk av åpen programvare for å redusere kostnader vil være hensiktsmessig i virksomheter der de totale IT-kostnadene i hovedsak er knyttet til kjøp av lisenser, og kostnadene ved opplæring av brukerne på "ny" programvare er relativt liten." Selv med mye dugnadsinnsats, koster utvikling penger. Alt fra nettverk og maskiner, til dokumentasjon, opplæring og reiser. Skal en sikre framtidig stabilitet, er det fare for at viktig arbeid blir stående ugjort om sentrale ildsjeler får andre ting å brenne for. De aller fleste utviklerene har fulltids arbeide, og er prisgitt liberale arbeidsgivere som setter pris på innsats til fordel for skolene. Andre studerer og står i fare for å få problemer med Lånekassa når de bidrar til Skolelinux-prosjektet. I tillegg er det en fare for ubalanse mellom alle de som får nytte av Skolelinux som gir betydelige besparelser, og mulighetene til "salt på maten" for dem som utvikler og kvalitetssikrer løsningene. Språkrådet har også gitt klare råd om bruk av profesjonelle språkfolk for gjennomgang, og ekstra kvalitetssikring av oversettelsene gjort i regi av Skolelinux. Det vil også være krav om profesjonell prosjektledelse, og annet når det offentlige bruker penger på skoleprogram, og elektroniske læremidler. For å sikre framtidig stabilitet, ønsker vi å bygge opp økonomien i medlemsorganisasjonen LINUX I SKOLEN på nasjonalt nivå. Dette for å sikre kvalitetsarbeidet med språk, og brukerorganisasjonenes behov. Vi anbefaler utviklingsfinansiering slik Statskonsult skriver det i sin rapport om fri programvare mars 2001[4]. "Det offentlige bør støtte utviklingen av åpen programvare. Støtten kan komme gjennom forsknings- og utviklingstiltak. Ved tildeling av forsknings- og utviklingsmidler kan det være et krav at programvare som utvikles, gjøres tilgjengelig som åpen programvare." En måte en kommune kan finansiere utviklingen av åpen programvare, er å betale 10% av brutto kostnadene det offentlige i dag bruker på proprietær programvare. Disse 10% går til oversetting og utvikling av fri programvare gjennom LINUX I SKOLEN som velger ut prosjekter og sikrer rimelige rammevilkår for å lykkes med språk og utvikling. Et eksempel kan være Akershus fylkeskommune som årlig bruker 3.2 millioner kroner på brukerprogram på 4000 datamaskiner i den videregående skolen. I tillegg kommer læremidler og annet. Ved å betale 320.000 til Linux i Skolen er en 11% på vei til å få oversatt OpenOffice[5] til bokmål. Det koster i underkant av 3 millioner å oversette OpenOffice til bokmål, eller nynorsk (i underkant av 6 millioner totalt). OpenOffice er den åpne programvareutgaven av StarOffice, og kan støttes da det offentlige ikke kan støtte private foretak. Det samme kan en gjøre når en kjøper opplæringstjenester, kurs, og læremateriell. 10% av brutto innkjøpskost kan gå til LINUX I SKOLEN. Private selskap kan bidra med andre ting som f.eks. utstyr eller andre måter som bidrar til at fri programvare kan brukes på en kostnadseffektiv måte i skolen. Ideen er altså tredelt. 1. Fylkeskommuner og andre i det offentlige som er på vei til å bruke fri programvare, eller har gått over til det, betaler 10% av det de ellers ville ha betalt for proprietær programvare, for å sikre kvaliteten (språket og liknende) på tilsvarende fri programvare. 2. Foretak og leverandører av tjenester og utstyr (som f.eks. Objectware, IBM, eller Linuxlabs), overfører 10% av brutto- prisen til LINUX I SKOLEN. Dette er da en del av kontrakt- betingelsene fra det offentlige til oss ved innkjøp av tjenester og utstyr. Dette kan bety noe påslag i pris ordnær pris da alle bidrar til at norsk språk, kvalitet på elektroniske læremidler, og skikkelig IKT-drift. 3. LINUX I SKOLEN kan da følge opp rådene fra Statskonsult der det offentlige får et virkemiddel til å sikre bruk og kvalitetssikring av fri programvare, spesielt på språkutvikling, og støttesiden. Må prosentbidraget justeres, eller en må velge en annen bidragsmodell, så er det fullt mulig å reforhandle kostnadene gjennom medlemsorganisasjonen LINUX I SKOLEN. Det er brukerorganisasjonene som selv vil stå som eier og medlem av LINUX I SKOLEN, og vil eie resultatene av arbeidet. [1] [2] [3] [4] Av Knut Yrvin 13. desember 2001 for LINUX I SKOLEN