IKT-besparelser på 20 skoler med Skolelinux

Saksbehandler: Cand.Scient Knut Yrvin 11. mars 2004

Det er tilsammen 175 grunn- og videregående skoler i Oslo. Over en periode på to år har 58 skoler fått 110 millioner i prosjektmidler til IKT-satsing. Pengene har gått til bygging av datanett, anskaffelse av utstyr og programvare, og drift. Fra budsjettet 2004 er det kuttet i driftsmidlene til prosjektskolene. Driftskostnadene er overført fra Skoleetaten sentralt til skolene lokalt. Overføringen vil føre til kutt i lærerstillinger rapporterer flere lærerorganisasjoner. På sikt står IKT-basert eksamen i fare for flere av de 117 skolene som ikke har vært med på den sentrale IKT-satsingen¹ forteller skoledirektøren. Det er fare fare for at 2/3 av skolene vil stå uten en tilfredsstillende IKT-løsning.

21. mai 2003 ble skolene oppfordret til å ta i bruk Linux av bystyret. Skolebyråden har nylig fått spørsmål om å ta i bruk OpenOffice i skolen på samme måte som Akershus fylkeskommune. Skolelinux ble spurt 23. februar 2004 om å et forslag til en alternativ løsning, hvor driftskonstnadene var mer på linje med skolenes budsjetter. Dette dokumentet er vårt forslag til hvordan driftskostnaden av en moderne IKT-løsning kan reduseres.

Vi ønsker å gjennomføre en brukermedvirket innføring av Skolelinux på 20 skoler. 5 skoler blir med høsten 2004 (Utsikt 1). Disse får et fadderansvar for de neste 15 skolene som skal igang sent 2004 og våren 2005 (Utsikt 2).

Prosjektet bruker evolusjonære metoder for innføring og kompetansedeling. For fri programvare er dette beskrevet i forskning finansiert av National Science Foundation i USA og FN-rapporten: Fri og åpne programvare: Implikasjoner for IKT-politikken og utvikling (side 102). Det blir lagt opp til sterk lokal deltakelse underveis med korte beslutningsveier knyttet direkte til primærvirksomheten. Rektor skal ha full oversikt over de reelle IKT-kravene og kostnadene under innføring og bruk. Innføringen vil skje i tett og fortløpende dialog med skolens lærere og ledere. Det blir lagt stor vekt på bruk av elektroniske fora, gjenbruk av gode løsninger og effektiv sentralisert drift. Vi vil møte kravene satt i «program for Digital kompetanse» fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Det blir satt sterkt fokus på å sikre lave vedlikeholdskostnader, og optimal rolledeling mellom sentralisert drift og lokal støtte til IKT. Erfaringsrapporter deles fortløpende.

Prosjektopplegget vil sikre teknisk kostnadseffektiv utrulling av datanettverk og datamaskiner hvor programvaren har brukervennlige avtalevilkår. Det legges opp til en standardisert driftsløsning med begrenset mulighet for lokal tilpasning av arkitekturen. Våre estimater er følgende basert på en løsning med 20 skoler med 3 000 arbeidsplasser og 9 000 elever og lærer, fullt datanettverk, og sentralisert drift over 2 år:

*) Tabellforklaring: Totale sentraldriftskostnader på 9,6 mill over 2 år vil si en årlig driftskostnad pr. bruker på 533 pr. elev. Prosjektkostnadene vil falle bort etter gjennomføring av utprøvingsprosjektet. Estimerte opplæringskostnader er 60 000 kroner pr. skoleår.

Det er 20% av datamaskinene som er bærbare eller arbeidsstasjoner. Dette utstyret kan brukes til å dekke spesielle behov. De resterende maskinene er tynnklienter. Alt går på Skolelinux for å redusere kostnadene knyttet til vedlikehold av flere systemer. Det legges stor vekt på gjenbruk av klientmaskiner.

De viktigste momentene er at bruken av IKT forankres i skoleledelsen og i skolefagene. Bruken av IKT i skolen gir best resultat der teknologien støtter opp under skolens primæraktiviter og dette støttes fullt og helt av ledelsen og faglærere på skolen. Derfor legger vi stor vekt på opplæring, fadderording og oppbygging av elektronisk felleskap.

Målsetninger

1. Sikre faglig-pedagogisk bruk av IKT integrert med skolefagene med fokus på digital kompetanse

2. Bygge ned digitale barrièrer ved å øke tilgangen til datamaskiner, Internett, og bredbånd

3. Ta i bruk teknologi som er er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har

Gjennom en brukermedvirket prosess² vil prosjektet bygge opp datanettverk på 20 skoler, skaffe nødvendig utstyr, og sikre at lærere og skoleledelsen er rustet til å bruke fri programvare som en naturlig del av skolehverdagen. Det er tre hovedvirkemidler i prosjektet:

• Tilrettelegge for digital kompetanse slik at lærerne kan utnytte IKT og ulike digitale læringsressurser i egen fagkrets. Vi vil fokusere på bruk av digitale mapper, bruk av nettbaserte læringsressurser i f.eks. matematikk³, og tverrfaglige læringsopplegg med multimediale verktøy.

• Kutte etableringskostnader ved gjenbruk av programvare og utstyr. Redusere arbeidstid knyttet til installasjon og oppsett ved effektiv bruk av Skolelinux arkitektur. Sørge for utstrakt bruk av tynnklienter, og gjenbruk av tilpasninger gjort på andre skoler.

• Redusere drifts- og vedlikeholdskostnader gjennom sentraldrift av skolens datasystem. Bidra til en effektiv driftsmodell med optimal arbeidsdeling mellom IKT-ansvarlige på skolene og de som drifter systemet.

• Sikre internettbasert vedlikehold av programvaren i samarbeide med kommuner og fylkeskommuner som satser på OpenOffice og Skolelinux.

Forventninger

Prosjektet skal på to år sikre at Oslo kan arbeide mot målsetningen i programmet⁴ for Digital kompetanse fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Programmet fokuserer på:

• Kompetanseutvikling. Det er nødvendig å gi både lærere, elever, studenter og lærlinger nødvendig kompetanse for at de skal kunne utnytte IKT i læring, arbeid og privat.

• Digitale læringsressurser. En forutsetning for å sikre kompetanseutvikling er at gode og tidsmessige pedagogiske læringsressurser er digitalt tilgjengelige.

• Infrastruktur. God infrastruktur danner grunnlaget for å kunne ta i bruk IKT, inkludert digitale læringsressurser, i utdanninga.

• Forsking, forsøk og utvikling. Dette er helt sentrale oppgaver for å utvikle bedre metoder og spre nødvendig kunnskap om hvordan IKT kan utnyttes bedre i undervisning og læring.

Kostnader over tid

Kostnadene til IKT i skolen er todelt. Den første delen handler om utbygging, den andre handler om drift og faglig-pedagogisk bruk av IKT i skolehverdagen. De største kostnadene over tid til en moderne IKT-løsning er knyttet til drift og vedlikehold. Opplæringskostnadene er en svært viktig del av totalinnsatsen.

Kostnadene knyttet til vedlikeholdet er sterkt avhengig av teknologiske valg innledningsvis. IKT-ansvarlig og konsulenter må fort bruke månedsverk på hver skole med oppsett av dataprogrammene og nett-tjenester. Dette arbeide er blir kraftig redusert med Skolelinux grunnet en ferdig arkitektur og gjenbruk av løsninger. Budsjettet forutsetter samordning av IKT-anskaffelser.

Prosessvirkemidler

Følgende forhold vil bli lagt vekt på i innføringsprosessen:

1. Vi vil bruke arbeidsmiljølovens § 12.3 som styringsverktøy under utprøving og innføring av ny Skolelinux:

«Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem.»

2. Det vil etableres en fadderordning hvor pionerskoler bidrar med erfaringer som gjør det enklere for nye skoler å starte. Fadderordningen vil legges opp slik at det fokuset er på faglig-pedagogisk fordel med IKT.

3. Opplæring er en av de viktigste innsatsfaktorene i prosjektet. Lærerne skal gjøres kjent med å ha full brukeropplæring i systemene. Dette skal skje svært tidlig i prosessen. Lærerne kommer først. Fokuset vil være på faglig-pedagogisk bruk.

4. Vil vi bruke nettverksteknologiene til fritt å dele erfaringer under hele prosjektperioden. Dette kommer i tillegg til tradisjonelle metoder for prosjektgjennomføring. Ut over det vil vi en innsats i Oslo bidra til vedlikehold av Skolelinux i tråd med råd gitt av Utdannings- og forskningsdepartementet på vegne av Statsråden (13. mars 2003):

Departementet vil derfor søke å medvirke til at det store dugnadsarbeidet som er lagt ned i bl a Skolelinux kan videreføres i en form som både vil komme skolene til del og samtidig sikre at det gis gode rammebetingelser for de som skal følge opp denne satsingen.

5. Vi vil følge retningslinjene gitt av Sosialdepartementet i Stortingsmelding nr 40 om «Nedbygging av funksjonshemmende barrièrer»:

Det er et stort potensial for å bedre hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Samtidig er det også farer knyttet til nye former for eksklusjon fra samfunnsdeltagelse. Valg av brukergrensesnitt og teknologi er avgjørende.

For at størst mulige brukergrupper skal ha nytte av IT-verktøy er det vitalt at verktøyene lages med universell utforming i tankene.

6. Prosjektet vil bruke programvare med brukervennlige avtalevilkår. På råd fra Teknologirådet og Nordiske forbrukermyndigheter vil Skolelinux bruke programvare med avtalevilkår som gir alle rett til å omforme, utbedre og tilpasse teknologien.

Overordnet innføringsplan

Innføringen vil skje på følgende måte.

Planen betegnes med akronymet OPIOS som er forbokstaven til de forskjellige deler av innføringsplanen.

Evaluering

Premisser:

• Gjennomføringen skjer uten bindinger utdanningsetaten måtte ha med komersielle aktører. Dette er viktig for å få kostnadsbildet klart på fritt grunnlag.

• Skolelinux må evalueres som en sentraldriftsløsning.

Hver prosjektskole skal evaluere sin egeninnsats og leveranseevne hver 3 måned gjennom rapporter og prosjektmøter.