Kravspesifikasjon første del (brukerflaten, faglig-pedagogiske krav og liste over obligatoriske og valgfrie brukerprogram). Oppvekstetaten i Nord-Odal kommune etterlyste i desember 2003 en kravspesifikasjon for IKT-anskaffelser til skolen. Som et høringsinnspill til Nærings- og handelsdepartementet skriver IT-sjefen i Møre og Romsdal at det mangler innkjøpskompetanse, og at det offentlige er for lite flinke og bevisste til å stille krav til leverandørene. Mandag 5. januar 2004 ba Nord-Odal kommune om jeg kunne sette opp kravspesifikasjon/brukerkravspesifikasjon/krav om alt utstyr og programvarestandarder, kommunikasjonsmuligheter med andre maskiner eller systemer som kommunen kunne benytte seg av ved innhenting av tilbud/anbud til IKT-anskaffelser i skolen. Av Cand.scient Knut Yrvin 08.01.2004 IKT i skolen handler i hovedsak om to ting. Det ene er den tekniske løsningen, den andre er de faglig-pedagogiske behovene i skolen. Når det gjelder den tekniske løsningen vil kommunen følge anbefalingene fra UNINETT ABC, en del av nasjonalt læringsnett, når de blir publisert. De faglig-pedagogiske krav til IKT i grunnskolen er bestemt av læreplanen (L97), kravene til IKT-basert eksamen fra Læringssenteret, og opplæringsloven. Som første del av de faglig begrunnede anbudskravene tar vi for oss brukerprogrammene. Andre del handler om kravene til den tekniske løsningen med tjenerprogrammer, IKT-arkitektur, og krav til maskinvaren. * Faglig-pedagogiske krav Læreplanen av 97 (L97) legger opp til at IKT kan brukes i alle fag med unntak av Kristendomskunnskap med religions-og livssynsorientering (KRL). Vi legger også opp til bruk av IKT i KRL-faget da det finnes gode fagrelaterte kilder på Internett. Med dette som utgangspunkt skal IKT brukes i skolens 24 fag i løpet av det 10-årige skoleløpet. Det er stor forskjell på dataprogram som brukes i de første skoleårene til trening i ordavkoding eller tegning, og program som brukes til samskriving eller matematikk på ungdomstrinnet. Derfor ønsker vi tilbud på nærmere 40 skoleaktuelle dataprogram som vises i tabell nr. 1 under. http://www.ls.no/L97/L97/ http://www.skolelinux.no/linux-signpost Alle 40 dataprogrammene og arbeidsflaten skal være på nynorsk og bokmål. Dette er hovedregelen i forskriftene (§§ 17-2) i opplæringslovens §9-4. Dataprogram som brukes i språkfagene skal være på tysk, fransk, finsk og engelsk. Program som brukes til skriving skal ha innebygd, eller enkel tilgang til stavekontroll for de respektive språkene. Vi ønsker også å kunne gjøre tilpasninger for blinde elever da Læreplanen også er tilpasset denne gruppen. Eksempler på tilpasninger for funksjonshemmede kan være leselist hvor eleven kan lese blindeskrift av hva som står på skjermen. Vi snakker også om teknologi for oversetting av tekst til tale. http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-010.html#9-4 http://www.brlspeak.net/ http://skolenettet.ls.no/sto/idebok/ikt_synshemmede/meny.html Nye eksamens- og vurderingsformer er sentralt for en vellykket bruk av IKT i utdanningen. Våren 2004 vil det avholdes IKT-basert eksamen for avgangselevene i ungdomsskolen. Elevene kan bruke Internett i forberedelsene til eksamen. I 2003 startet Universitetet i Bergen en nasjonal pilotutprøving av Internett-baserte eksamener i engelsk for 4.,7., og 10.-klasse. Nettbaserte prøver er lagt opp med bruk av «Macromedia Flash Player». Det betyr at nettleseren må ha Flash tilgjengelig. Piloteksamen http://bite.intermedia.uib.no/ De siste årene har det kommet flere tilbydere av nettbaserte skolesystemer. Et av mange heter ClassFronter, et annet er It's learning. Dette er bare to eksempler på mange forskjellige læringshåndteringssystemer som er mye brukt i skolen. Det pågår også forskning på prosjektlæring med bruk av digitalt innhold fra Nasjonalbiblioteket, NRK og Aschehougs forlag. Et eksempel på et slikt forsøk er prosjektene er LAVA læring som kan bli et produkt en gang i framtida. Noen av disse systemene benytter Java, andre bare standard nettleser med vanlige kontorprogram. Denne type programløsninger må kunne kjøres på plattformen. Læringsplattformen må ha installert Java-støtte (utgave 1.3 eller nyere). http://www.fronter.no/ http://www.its-learning.com/ http://www.nr.no/lava/lava-l/ http://www.intermedia.uio.no/prosjekter/lava.html Sosialdepartementet slår fast at offentlig informasjon over internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI) i Stortingsmelding 40. Det er et stort potensial for å bedre hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Samtidig er det også farer knyttet til nye former for eksklusjon fra samfunnsdeltagelse. Valg av brukergrensesnitt og teknologi er avgjørende, skriver Departementet. Sosialdepartementets krav samsvarer også med Strategi for IKT i offentlig sektor fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. For skolen sin del stilles kravene for å unngå høye fremtidige byttekostnader. For elevene er vi opptatt av å unngå eksklusjon fra full deltakelse i skolehverdagen hvor IKT brukes i det faglig-pedagogiske arbeidet. Dette betyr at: - Videoformater og lydformater som har klienter og avspillere på alle operativsystemer. MP3 & mpeg er to slike, men det er kanskje ikke alle. Vi nevner også OGG vorbis, siden det er en åpen og helt royalty-free standard, i motsetning til mp3. - All programvaren som er beregnet for nettbruk og dokumentutveksling skal støtte åpne standarder fra World Wide Web Consortium (W3C) og The Internet Engineering Task Force, fortrinnsvis WAI-standarden. - Verktøy for redigering eller overføring av lyd- og bildestrømmer skal støtte åpne kringskastingsstandarder som mp3, mpeg ol. http://www.w3.org/ http://www.ietf.org/ http://odin.dep.no/sos/norsk/publ/stmeld/044001-040005/index-hov007-b-f-a.html http://www.chiariglione.org/mpeg/index.htm http://odin.dep.no/aad/norsk/aktuelt/pressem/002001-070128/index-dok000-b-n-a.html Kommunens sentralforbund har vedtatt en omfattende IKT-strategien som ble vedtatt av sentralstyret 23. april 2003. KS har som målsetning å oppnå lavere kostnader for programvare og styrket konkurranse i markedet. De vil bidra til å økte valgmuligheter og senke kostnadene mht. anskaffelse og bruk av programvare. Kommunen vil følge opp anbefalingene gitt i IKT-strategien til Kommunenes sentralforbund. http://www.ks.no/templates/Page.aspx?id=7276 Kravet er at leverandør står fritt til å spesifisere OS på maskinene, det være seg Mac, Linux eller Windows. Alle lisens og oppdateringskostnader må tas med. Se mer om dette i avsnittet oversikt over aktuelle programmer, og avsnittet om økonomisk forutsigbarhet. Tabell 1 Oversikt over skoleaktuell programvare * Obligatoriske program - Enkelt Tegne-/grafikkprogram (vektorbasert, grafikkbasert) - Enkel tekstbehandler - Enkelt regneark - Enkelt presentasjonsprogram - Enkelt formelprogram (matematikk) - Noteprogram - Musikkredigerer - Enkel videoredigering - Bildeprogram - Videovisere (for streaming fra NRK/TV2 osv. DVD) - Nettleser (m/støtte for Java, Macromedia Flash Player, streaming) - E-postleser - Nyhetsleser - Konferanseprogram - Filoverføring - Møteprogram og prateprogram (IRC, ICQ) - PDF-leser - Avanserte tegne- og grafikkprogram - Avansert tekstbehandler (med støtte for samskriving) - Avansert regneark - Avansert presentasjonsprogram - Avansert videoredigering (eks. Cinelerra) - Avansert skrivebordsetting (eks. Scribus, PageMaker, QuarkXPress) - Avansert lydredigering (eks. audacity, NGWave osv.) - Konstruksjonsprogram (2D) - Enkelt databaseprogram (DbDesigner, filemaker pro) - Macromedia Flash Player - Java (j2se utgave 1.3.1, 1.4.2 eller 1.5.x) Nyttige program i en rekke fag (ikke obligatorisk, og leverandør kan komme med tilbud på noen eller ingen av programmene) - Geometriprogram - Grafprogram - Prosentprogram - Gangetrening - Stjernekart - Stavetrening - Tastaturtrening - Kjemiprogram - Huskespill - Drillprogram - Privatøkonomi - Vokaltrening - Kaloriprogram (f.eks. Mat på data) - Skrivetrening * Teknisk løsning I skolen vil kommunen følge de råd som vil komme fra UNINETT ABC. Vi vil følge standardene anbefalt av estandard-prosjektet. På sikt vil skolene tilby elevene en entydig og sikker elektronisk identifikasjon for brukere av nett-tjenester, og tildeling av rettigheter til dem, også kjent som felles elektronisk identitet. http://www.estandard.no/om_prosjektet/ http://www.uninettabc.no/ Flere universitet- og høgskoler er i full gang med å sette i drift systemet for felles elektronisk identitet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil ha dette i grunnskolen også. System samspiller med mange plattformer, herunder Linux, Novell og Windows. http://www.feide.no/om-feide.html UNINETT ABC skriver at alle skoler trenger et sett med grunntjenester som støtter opp om den generelle bruken av IKT i undervisningen. Det kan være tekniske grunntjenester (adressering, katalogtjenester, brukeradministrasjon, print, caching etc.), tjenester for kommunikasjon og informasjonsinnhenting (e-post, web, videokonferanse, etc.) og tjenester for samarbeid og læringsstøtte (gruppevare, LMS, standard læringsobjekter, osv.) http://www.uninettabc.no/grunntjenester.php * Økonomisk forutsigbarhet Skolene i kommunen har en IKT-systemansvarlig hver. Systemansvarlig har fra 1 til 4 timer nedsatt leseplikt i uka til IKT-relatert arbeide. Samtidig forutsetter nye krav til bruk av IKT at skolen anskaffer store og komplekse datasystemer. Systemene skal fungere smertefritt i svært oppgavekritiske situasjoner. IKT-basert eksamen er en slik situasjon. Et eksempel på økonomirammene til IKT i skolen har vi fra ungdomsskoler i Nittedal. De har rundt 2650 kroner (u.mva) til årlig drift og vedlikehold av hver enkelt terminal. Anskaffelse av utstyr inngår i beløpet. Skolene har bare en brøkdel til utstyr, programmer og drift sammenliknet med en vanlig kommuneadministrasjon. I tillegg er antall lærerstillinger redusert redusert de to siste årene. Situasjonen i Nittedal er ikke ulik vår kommune. Skolene har stramme budsjetter hvor rammene bestemmes hvert år av kommunestyret. Vi har sett andre kommuner hvor kun 1/3 av skolene har fått det ønskede datautstyret skolen må ha. Så kutter kommunepolitikerne i budsjettet slik at 2/3 av skolene ikke får være med på den planlagte dataoppgraderingen. Det er også kommunale IKT-staber som har levert millionregninger til kommunepolitikerne i etterkant grunnet mangelfull planlegging, og omfattende underestimering. Et eksempel som gir uforutsigbarhet er at produktstøtten til MS Windows 2000 Professional utgår mars 2005. For å være sikker på at programleverandøren leverer sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger betyr dette at skolene må oppgradere til nyere utgave av produktene fra Microsoft. Hva vil skje med utstyrskravet om vi bytter til nyere utgave av Microsoft-programmene. Vi vil sikre at alle skolene får ta del i IKT-satsingen uten overraskelser. På samme måte som ved annen teknisk anskaffelse stiller vi normale krav til forutsigbarhet når vi investerer i IKT-utstyr. For å ta en rett beslutning ved utstyrsanskaffelse vil vi ha anslag på bruttokostnadene ved anskaffelsen, både når det skaffes, og hva det vil koste i løpet av 6 år (levetidskostnader). Vi vil vita hva rekkefølgekostnadene er ved leveranse av utstyr og programvare. Med det menes at vi ønsker forutsigbarhet om leverandørene slutter å støtte en bestemt versjon av et operativsystem, som kan føre til utskiftning av utstyr før en periode over 6 år er gått. Årsaken er at både Linux-utgaver og Windows-utgaver har en begrenset levetid som er mindre enn 6 år. Vi vil kjøre samme driftsplattform på alt utstyret for å unngå de høye driftskostnadene som kommer som en rekkefølgekostnad ved mange forskjellige utgaver av driftsplattformen. En artikkel i Kommunal rapport (26. juni 2003) beskriver situasjonen: Her på Drengsrud barneskole har vi 25 PC-er, forteller Simen Christofersen, en av tre IT-ansvarlige lærere på skolen i Asker kommune. Kun tre er nye, med nytt operativsystem. Resten er gamle. De fleste er gamle Pentium-maskiner, noen få litt nyere og kraftigere. Vi er jo tvunget til å ha Windows 95 på en del av de svakeste, og det betyr at vi har en blanding av Windows 95, 98 og XP med dertil hørende forskjellige proramversjoner. Skrivere og annet periferiutstyr er også forskjellig, så i sum gir det jo et sammensurium av drivere og programmer som vi må forholde oss til. Ikke en helt enkelt utfordring, sier Christensen. Med anbudet ønsker vi at leverandøren legger ved en nåverdiberegning over 6 år som skisserer bruttokostnadene i hele perioden. I beregningen skal det ligge inne kostnadene med fullstendig oppgradering av all programvaren minst en gang. Leverandør kan bruke Teleplan sin enkel nåverdiberegning av av IKT-kostnadene fordelt over 6 år. Beregningen er laget på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet og er rimelig standard i andre tekniske bransjer. http://www.enorge.org/modules/module_111/news_item_view.asp?iNewsId=2182&iCategoryId=153 http://developer.skolelinux.no/rapporter/teleplan_03112003.pdf * Arkitektur Først beskrives tjenestearkitekturen som skal med i løsningen. Deretter følger minstekravene til datautstyret. Som rammevilkår bør nevnes at det allerede bygd ut fysisk datanett på kommunes 3 skoler. Samlet sett er det 550 elever og 70 lærere på skolene . Det som gjenstår er nettverkskomponenter, tjenermaskin(er) og terminaler. Hastigheten på bredbånd til skolene støtter foreløpig ikke sentralt plasserte lokalnett-tjenester. Foreløpig stanser dette initiativ som å plassere f.eks. skolenes filtjener på kommunehuset slik som er mulig i andre kommuner med høyhastighets bredbånd til skolene (f.eks. Hurum kommune). Allikevel vil skolene kunne fjerndriftes over Internett. Ressursdeling og fjerndrift av lokalt plasserte tjenermaskiner har vært gjort siden Internett-teknologien ble tatt i bruk utdanningen for for flere tiår siden. Skolene vil ha nok båndbredde til fjerndrift, noe som gir store besparelser på driften. * Tjenestearkitekturen Systemet skal ha følgende nett-tjenester på hver skole som kan brukes av klientmaskiner uavhengig av operativsystem. Med andre ord skal nett-tjenestene kunne kjøres på maskiner med Windows, Linux eller Mac. Elevene og lærerene skal få tilgang til eget hjemmeområde, e-post og Internett uten å måtte bytte ut eksisterende maskiner. - navnetjener (DNS) - automatisk nettverksoppsett (DHCP) - klokkesynkronisering (NTP) - hjemmeområder via et nettverksfilsystem (NFS/Appletalk/SMB) - elektronisk postkontor (IMAP, POP3) - katalogtjener med sikker innloggingstjeneste - enkelt rolledelt system for brukerforvaltning (med opprettelse av brukere fra fil) - Vev-tjener (Apache) - backup-tjeneste - Vev-mellomtjener (f.eks. Squid eller liknende) - utskriftstjener - fjerninnlogging - full støtte for fjernoppgradering av programvare - tynnklient-tjener - systemovervåkning - sentralisert logging - SQL-tjener - brannmur - virus-avsøker I tillegg til dette vil vi at systemet skal være tilrettelagt for fremtidig FEIDE-integrasjon. Dette vil sannsynligvis komme i løpet av tre år. http://www.feide.no/ * Maskinarkitektur Selv om virtuelle systemer som vmware gir muligheten for ekstra tjenerkonsolidering, støtter ikke nettverksarkitekturen mellom våre skoler en slik løsning. Derfor vil tjenermaskinen(e) stå lokalt på hver skole. Vi ønsker å kjøre flest mulig av nett-tjenestene på en eneste tjenermaskin -- dette for å redusere driftskostnadene. Vi ønsker å kjøre sikkerhetskopi på egen maskin. Dette kan gjøres på samme måte som på videregående skoler i Akershus hvor de tar sikkerhetskopi på en egen maskin med stor disklager, eller man kan gjøre sikkerhetskopiering til et system på kommunehuset (om natta). For å få flest maskiner for pengene vil vi i hovedsak å bruke tynnklienter. En av seks maskiner kan være arbeidsstasjoner som støtter multimedia. - Minstekrav til tjenermaskin(er) på hver skole 2 x Xeon proessor 2 x GB RAM (som må skaleres i forhold til antall tynnklienter) 2 x 1 GB nettverkskort 2 x SCSI-disker (RAID 1 el. RAID 5)som kan byttes under kjøring 73 GB Verktøy for å overvåke diskstatus Grunnen til at vi ønsker speilende disker er for å unngå diskkrasj under eksamen. Maskinene skal være fullt brukbare i 6 år, gjerne med en garantiavtale. - Minstekrav til tynnklienter Skjerm: 17", min. 1024x768 oppløsning, >75MHz oppfriskning Nettkort: 100 mbps med PXE-boot Minne: 32 MB Harddisk: 2 GB (kan utelates avhengig av operativsystem) Prosessor: 200 MHz eller raskere Maskinene må være identiske på hver skole. Dette for å forenkle vedlikeholdet. - Minstekrav til multimedia arbeidsstasjoner Skjerm: 17", min. 1024x768 oppløsning, >75 Hz oppfriskning Nettkort: 100 mbps Minne: 512 MB Harddisk: >40 GB Prosessor: 1000 MHz eller raskere Annet: DVD-spiller Lydkort Maskinene må være identiske på hver skole. Dette for å forenkle vedlikeholdet. - Minstekrav til nettverkshastighet 100 Mbps - Videokanon - Skrivere * Serviceavtale Vi ønsker tilbud om serviceavtale både på drift av systemet, og maskinvaren. Skolene vil bruke systemene levert i dette anbudforespørselen til IKT-basert eksamen, og nye eksamensformer på Internett. Dette stiller høyere krav til tjenestekavlitet på utstyret enn før. På enkelte kritiske delsystemer, f.eks. tjenermaskiner, ønsker vi mulighet til å bytte system innen 24 timer om det oppdages feil som kan hindre eksamensavvikling. * Leveranse Erfaringer fra flere skoler er at leverandøren ofte leverer halvfabrikata som krever flere månedsverk med etterarbeide før løsningen kommer på lufta. IKT-ansvarlige på flere skoler og høgskoler forteller at utstyret ofte leveres med feil deler, eller mangelfullt sammenskrudd. Dette fører fort til halvårige forsinkelser. Oppvekstetaten har ikke ressurser til å mestre lav leveransekvalitet. Forsinket leveranse som skyldes leverandør eller leverandørens underleverandører gir månedsbøter på 1/20 av innkjøpsprisen for hver påbegynte måned. Etter 3 måneder vil månedsboten ha kommet opp i 15% av totalprisen. Da kan kommunen heve kjøpet, eller kjøpe det som mangler fra noen andre for leverandørs regning. Oppvekstetaten har ikke ressurser til å sette opp utstyr, og installere all programvaren på flere tjenermaskiner, tynnklienter og multimedia arbeidsstasjoner. Vi forutsetter at leverandør stiller med nødvendige installasjonsressurser. -- All maskinvaren skal være fullstendig sammenskrudd og varmkjørt av leverandør på skolen før overlevering. -- All programvare skal være installert, konfigurert og fullt kjørbart med alle nett-tjenestene før overlevering. -- Vi vil ha garantier i forhold til testet og fungerende maskinvare og kompletthet av installasjonen. Sjefen for oppvektsetaten eller kommunens rådmann (etter avtale) gjør godkjenning av leveransen. Ingen fakuturering vil skje før leveransen er godkjent. Vi vil tilrettelegge akseptanseforum bestående av berørte rektorer hvor leverandør til å diskutere leveransen med kommunen. * Vurdering av anbudet Kommunen vil velge det program- og utstyrsalternativet som gir mest for pengene.