Avveininger med tynnklienter

En Flash-animasjon på f.eks. nettavisen VG bruker raskt opp 2 Mbps i båndbredde på en tynnklient. Da har det lite å si om man har sentrale tjenermaskiner med FreeNX- eller Citrix-klienter. Selv om FreeNX kun krever halvparten av båndbredden sammenliknet med Citrix, holder det uansett ikke om man har har 30 tynnklienter med 2 Mbps inn på en skole, eller 1 Mbps bredbånd til hjemmekontoret. Dette gjør at man må ha tunngen rett i munnen når man snakker om båndbredde og tynnklienter sier John Sandtorv, IT-sjefen i Hurum kommune. Dette gjelder FreeNX, Citrix, X, halvtykke klienter osv. Kravet til båndbredde til hver klient gjør det lite aktuelt å kjøre medierike applikasjoner fra sentralt plasserte tynnklienter med f.eks. Citrix. Har man fiber til skolene er saken anderledes. På Kongsvinger styres alle 9 skoler fra den bærbare PC-en til IKT-koordinator Trond Mæhlum. Det er noen som hevder det er vanskelig å drifte Skolelinux sentralt. Vi kan ikke se at dette stemmer. Vi sentraldrifter alle skolene svært enkelt med Skolelinux, forteller Mæhlum.

Leverandørene av IKT-utstyr, programvare og bredbånd til kommunen har alle sterke egeninteresser. Det samme gjelder IKT-stabene i mange norske kommuner. Vi kan dokumentere at flere kommunale IKT-sjefer forteller man ikke kan sentraldrifte Skolelinux selv om mange kommuner gjør nettopp det. Skolelinux har en moderne tjenesteorientert arkitektur som er svært enkel å komme igang med og sentraldrifte. Skolelinux bygger på 12 års erfaring med sentralisert drifting av svært mange installasjoner i høyre utdanning og forskningsnettet. Tabellene under viser hvor mye skolene får i merkostnader om de hører på en kommunal IT-sjef eller leverandører som forutsetter bruk av produsenteid programvare.

Første tabellen viser en oversikt over hvor mange tjenermaskiner man må skaffe på 3 forskjellige skoler. Hver av skolene har 150 arbeidsplasser. Tabellen gir en oversikt over hva man kan forvente av båndbredde. Den viser også fordeler og ulemper med valgene man gjør. Alle tall kontrollert med toppeksperter på teknologi fra bl.a Utdanningsetaten i Oslo, kommunene Hurum og Kongsvinger, og mange eksperter med produktopplæring som Microsoft Certified Systems Engineer. Tallene baserer seg på praktiske Windows og Skolelinux-løsninger i daglig bruk på over 100 skoler i overnevnte kommuner.

Forbetingelser:

3 lokasjoner. 400 brukere og 150 arbeidsplasser på hvert sted.

Merknader:

1. Fordel ved det statisitske forhold at maksimalt 60% av terminalene er i bruk på samme tid.

2. En standard LTSP-tjener kan betjene minst 50, om mulig 60 tynnklienter. Vanlig antall Citrix-klienter er 30 stykker med en standard tjener med prosessor fra Intel eller AMD. Dette er bekreftet av personer med produktopplæring som Microsoft Certified Systems Engineer¹ hos Utdanningsetaten i Oslo og andre organisasjoner.

3. Man må ha lokalt operativsystem på hver klient for å kjøre Citrix eller FreeNX (NoMachine). Da må man ha 1 Linux-tjener eller 2 Windows-tjenere for å sikre lokal oppdatering av programvare på klientene. Dette er bekreftet av personer med produktopplæring som Microsoft Certified Systems Engineer hos Utdanningsetaten i Oslo og andre organisasjoner.

Antall tjenermaskiner

*) Sentraliserte tjenermaskiner med 2-8 Mpbs til en fjerntliggende lokasjon gir sterke begrensninger i bruk av medierike programmer. Det gjelder Flash-baserte program, eller publiseringsprogram som PhotoShop eller Gimp. Skal man unngå ulempene med begrensningene i båndbredden kreves lokalt plasserte klient-tjenere. (SLX = Skolelinux / debian-edu)

Årlige kostnad pr. arbeidsplass

Alle rapporter fra IKT-staber viser at det er store beløp å spare på sentralisert drift. Besparelsene er betydelig større med Linux enn med Windows (SLX = Skolelinux / debian-edu). (Tall i NOK).

Kilde 1: Teleplan-rapporten Åpen programvare i Norge (nov. 2003) laget på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet. Kilde 2: Linux-utredningen i Utdaningsetaten i Oslo (des. 2004).