Using catalogs: /etc/sgml/catalog Using stylesheet: /usr/share/sgml/docbook/utils-0.6.9/docbook-utils.dsl#html Working on: /home/alex/skolelinux/www/dokumentasjon/driftbok/driftbok.sgml Hvordan sette opp, og drifte et Skolelinux nettverk.

Hvordan sette opp, og drifte et Skolelinux nettverk.

Hvordan bruke mindre tid på å drifte, og mer på opplæring av elevene.

Mr. Klaus Ade Johnstad


Innholdsfortegnelse
Forord
1. Hvor og hvordan få hjelp.
1.1.
1.1.1. Epostlistene til Skolelinux
1.1.2. IRC chatkanalen til Skolelinux
1.1.3. Lim inn på Google
1.1.4. Invitere en Skolelinux kyndig person inn i din datamaskin
2. Skaffe "riktig" hardware
2.1. Brannmur/router
2.2. Hovedtjener
2.3. Tynnklientjener
2.4. Tynnklient
2.5. Arbeidsstasjon
2.6. Bærbar
3. Brannmur/router for et Skolelinux nettverk
3.1. Utstyr
3.1.1. Siste aktuelle versjon av Coyote Linux
3.2. Hvordan skal jeg plassere denne brannmuren/routeren i Skolelinux nettverket?
3.3. Lage disketten
3.3.1. Lage disketten på en Windows maskin
3.4. Oppgradere til en nyere versjon av Coyote Linux
3.5. Oppstart
3.6. Innlogging
3.7. Webgrensesnittet til coyote Linux
3.8. Innlogging via SSH
3.9. Nyttige kommandoer i Coyote Linux
3.10. Ofte brukte nyttige kommandoer
3.11. Lage kopi av Coyote Linux disketten.
3.12. Coyote Linux som vanlig DHCP-server i et Linux/Windows/Mac-nettverk
3.13. Coyote Linux og forskjellige internettleverandører
A. Støttede nettverkskort og drivermodul som skal brukes.
A.1. Støttede nettverkskort og drivermodul som skal brukes.
A.2. Bruk av 3com 509 ISA nettverkskort
B. Ytterligere info om Coyote Linux
4. Installasjon av Skolelinux
4.1. Klargjøring av maskin for å boot fra cdrom.
4.2. Kort beskrivelse av profilene
4.3. Første del
4.4. Andre del
4.4.1. Noe gikk galt...
4.4.2. Ser du ikke noe fint innlogginsbilde?
4.4.3. Skru av, reboot maskinen.
5. Etter at installasjonen er ferdig-I
5.1. Hva slags program skal brukes for å redigere systemfiler?
5.2. Virker skjermkortet?
5.3. Legge inn ny kjerne med støtte for flere CPU og mer RAM
5.4. Øke størrelsen på diskpartisjonene.
5.4.1. Endre størrelsen på partisjonen /usr
5.4.2. Endre størrelsen på partisjonen /skole/tjener/home0
5.4.3. Endre størrelsen på partisjonen /skole/backup
5.4.4. Endre størrelsen på partisjonen /var
5.4.5. Endre størrelsen på partisjonen /var/opt/ltsp/swapfiles
5.4.6. Legge inn et nytt logisk volum(lv)
5.5. Redigere nettgrupper
5.5.1. Nettgruppemodulen
5.5.2. Legge verter til en nettgruppe
5.5.3. Lagre endringene
5.5.4. Legge til ny nettgruppe
5.5.5. Legge til en en undergruppe
5.5.6. Slette en nettgruppe
5.5.7. Fjerne verter fra en nettgruppe
5.5.8. Fjerne en undergruppe
5.6. Oppsett av tynnklienter
5.6.1. Lage oppstartsdiskett for vanlige (ikke PXE-kort) nettverkskort
5.6.2. Låse tynnklienter med MAC-adresse til et IP-nummer.
5.6.3. Spesialtilpassing av tynnklienter
5.7. Virker nettverkskortene?
5.8. Administrasjon av pakker.
5.8.1. Oppdater databasen med info om tilgjengelige pakker.
5.8.2. Oppgradere samtlige installere pakker til en nyere versjon
5.8.3. Oversikt over hvilke pakker som er installert
5.8.4. Lete etter en bestemt pakke
5.8.5. Vise tilgjengelig informasjon om en pakke.
5.8.6. Installere en pakke
5.8.7. Fjerne en installert pakke
5.8.8. Installer en helt bestemt versjon av en pakke
5.8.9. Installere en pakke ved hjelp av dpkg
5.8.10. Lete igjennom filer som installeres fra en bestemt pakke
5.8.11. Finne hvilken pakke en fil kommer fra
5.8.12. Eget lokalt speil med deb-pakker.
5.9. Installer ønskede/nødvendige ekstra pakker
5.10. Kvotesystem på harddiskplass
5.10.1. Stoppe fila .xsession-error fra å fylle hele harddisken
6. Etter at installasjonen er ferdig-II
6.1. Legge til en skriver, på en tynnklient
6.2. Muliggjøre bruk av diskett på en tynnklient
6.2.1. Bruk av MToolsFM
6.2.2. .mtoolsrc både på tynnklient og arbeidsstasjon
6.3. Muliggjøre bruk av USB-penn på en tynnklient
6.3.1. Feilmelding av typen mtools_skip_check=1
6.4. Lyd på tynnklienter
7. Spesialtilpassning for dine brukere
7.1. Bestemme hvilke kataloger brukerene skal ha
7.2. Bestemme hvordan programmenyen skal se ut.
7.3. Automatisk start av program ved innlogging.
7.4. Beskjed til alle ved pålogging.
7.4.1. Beskjed til en bestemt bruker ved pålogging.
7.5. Gi beskjed til alle brukere som er pålogget
7.6. Automatisk innlogging av en bruker
7.6.1. Automatisk utfylling av brukernavn i innlogginsboksen
7.7. Sette opp skrivebord, menylinjer, osv likt for alle når brukeren blir opprettet.
7.7.1. Kicker, nederste menylinje
7.7.2. Ikoner på skrivebordet, bakgrunnen
8. Daglig drift av Skolelinux nettverket med Webmin
8.1. Passordet til Webmin
8.2. Backup
8.2.1. Sammenligne forskjellige versjoner av samme fil
8.2.2. Egen dedikert backupserver
8.2.3. slbackup fra kommandolinja
8.3. Brukeradministrasjon
8.3.1. Endring av brukerens passord
8.3.2. Bytte ldap-admin passordet
8.3.3. Direkte redigering av filene i LDAP-databasen.
8.3.4. Hvordan starte med en ny "frisk" LDAP-database?
8.4. Programadministrasjon
9. Konfigurasjon/bruk av de mest brukte program.
9.1. webmin
9.2. OpenOffice.org
9.2.1. Første og andre gangs start av OOo
9.2.2. Personlig innstilling av OOo
9.2.3. Bruk av OOo
9.2.4. Eksport direkte til PDF-format
9.3. Kmail
9.3.1. Bruk av KMail
9.3.2. Automatisk start og henting av epost ved innlogging.
9.4. Konqueror, filbehandler
9.5. KSirc
9.6. kpackage
9.7. gimp
9.8. Opera
9.9. Mozilla
9.9.1. Acrobat Reader som plugin i Mozilla/Konqueror
9.9.2. Legge inn plugin for å se NRK-tv og andre filmsnutter på nett.
9.9.3. Macromedia Flash Player plugin i Mozilla
9.10. kstars
9.11. kgeo
10. Nyttige program som ikke følger med på Skolelinux cd'en
10.1. Acrobat reader
10.2. Mplayer
C. Sømløs integrering av av Mac OS X maskiner
D. Softwareraid i Skolelinux
E. KDE3.X i Skolelinux
E.1. KDE3.X i Skolelinux
E.1.1. KDE3.2 i Skolelinux
E.2. KDE3.1 på tynnklientene
F. Kompilering av egne program
G. Egen oppstartslogo på tynnklientene
H. Ekstra eksternt tilbehør
H.1. Digitalt fotokamera
H.2. Digitalt videokamera
H.3. Skanner
H.4. Leselist
H.5. CD/DVD
H.5.1. CD-brenner
H.5.2. DVD-spiller
H.6. USB-penn
H.6.1.
H.7. Smarttech Touchboard
I. Diverse "hjemmelagde" løsninger
I.1. Laste ned nye versjoner av Skolelinux cd, på en smart måte ved hjelp av rsync
I.2. Hindre at brukere logger seg på flere tynnklienter samtidig.
I.2.1. Kaste ut en bruker
I.3. Sørge for at alle prosesser/program virkelig avsluttes ved utlogging.
I.4. Legg ut ikoner på bakgrunnen til flere brukere samtidig.
J. Andre "geniale" Linux distribusjoner
J.1. Snøfrix
J.2. Knoppix
J.3. BBC
J.4. SLAX
J.5. tomsrtbt
J.6. Freeduc, Live CD-ROM of free software for schools
K. Diverse kjekke småscripts
K.1. Små scripts
K.1.1. Fjerne kommentarlinjer
K.1.2. Foreta endringer i flere filer samtidig.
L. GNU General Public License
L.1. Preamble
L.2. TERMS AND CONDITIONS FOR COPYING, DISTRIBUTION AND MODIFICATION
L.2.1. Section 0
L.2.2. Section 1
L.2.3. Section 2
L.2.4. Section 3
L.2.5. Section 4
L.2.6. Section 5
L.2.7. Section 6
L.2.8. Section 7
L.2.9. Section 8
L.2.10. Section 9
L.2.11. Section 10
L.2.12. NO WARRANTY Section 11
L.2.13. Section 12
L.3. How to Apply These Terms to Your New Programs
Tabelloversikt
3-1. De forskjellige navn på nettverkskortene
Figuroversikt
3-1. Grafisk oversikt over hvordan Coyote Linux kan settes i Skolelinux nettverket
3-2. Oppstart av Coyote Linux
3-3. Generering av nøkler
3-4. Coyote innlogging
3-5. Coyote Linux velkomst meny
3-6. Bytte av passord
3-7. Coyote Linux nettadresse
3-8. Coyote Linux webgrensesnitt velkomst
4-1. Oppstart av Skolelinux
4-2. Valg av språk.
4-3. Udeb-pakker installeres.
4-4. Informasjon om de ulike "profilene"
4-5. De forskjellige "profilene"
4-6. Lasting av nødvendige driver.
4-7. Pass på! Alt som ligger på din harddisk vil bli slettet!
4-8. De siste nødvendige pakker blir installert, samt kjernen
4-9. Siste forberedelser for andre del av installasjonen.
4-10. Oppstart av Skolelinux fra harddisk med GRUB[6]
4-11. Typisk "kryptisk" Linux oppstartsskjerm
4-12. Root-passord, sjefen-over-alle-sjefer-passord.
4-13. Du vil ikke se passordet som du skriver inn
4-14. Installasjon av pakker i andre del av installasjonen.
4-15. Ferdig med installasjonen, klar til innlogging
5-1. Tekstbasert innloggingsbilde
5-2. Oversikt over nettgrupper
5-3. Legge verter til en nettgruppe
5-4. Nye verter lagt til i nettgruppa
5-5. Endringene lagres
5-6. Legge til ny nettgruppe
5-7. Ny gruppe lagt til
5-8. Legge til en en undergruppe
5-9. Undergruppe lagt til
6-1. MToolsFM oppstartsbilde
6-2. Valgmuligheter
7-1. kschoolmenu, start
7-2. kschoolmenu, add meny
7-3. kicker
8-1. Webmin servers
8-2. slbackup, general
8-3. slbackup, backup details
8-4. slbackup, backup details, client
8-5. slbackup, backup details, server
8-6. slbackup, restore
8-7. slbackup, restored files
8-8. slbackup, Maintenance
8-9. slbackup, SSH keys
8-10. mgdiff
8-11. Brukeradministrasjon
8-12. File import
8-13. Brukeradministrasjon
8-14. Brukeradministrasjon
8-15. Brukeradministrasjon
8-16. Brukeradministrasjon
8-17. Brukeradministrasjon
8-18. Brukeradministrasjon
8-19. Brukeradministrasjon
8-20. Brukeradministrasjon
8-21. Brukeradministrasjon
8-22. Brukeradministrasjon
8-23. kdepasswd, gammelt passord
8-24. kdepasswd, nytt passord
8-25. kdepasswd, vellykket.
8-26. kdepasswd, for langt passord
9-1. OOo, ekstern adressebok
9-2. OOo, registrering
9-3. OOo, innstillinger
9-4. OOo, eksterne programmer
9-5. OOo, verktøylinjer
9-6. Print direkte til pdf-format
9-7. KMail ikonet
9-8. KMail oppstartsbilde
9-9. KMail Identitet
9-10. KMail Nettverk
9-11. KMail Ny konto, pop3
9-12. KMail Ny konto, imap
9-13. KMail, bekreft før sending
9-14. KMail, Sikkerhetsinnstillinger
9-15. KMail, Forskjellige innstillinger
9-16. KMail, menylinje
9-17. KMail, ny epost
9-18. KMail, epostmenylinje
9-19. KMail, mappe-menylinje
9-20. Filbehandler, hjem ikon

Forord

Jeg burde egentlig ha skrevet dette innenfor den dokumentasjon som allerede finnes for Skolelinux, noe av det har jeg selv skrevet. Grunnen til at dette dokumentet, foreløpig, eksisterer som et selvstendig produkt, er fordi jeg føler at det tar for mye av min tid å sette meg inn i hvordan andre dokumentasjonsforfattere jobber, måten de koder på og måten de liker å gjøre ting.

Derfor gjør jeg dette my way.

Advarsel

Dette dokumentet bruker du på eget ansvar. Det er ikke å regne som et ferdig produkt før dokumentet har versjons nummer 2. Da vil du også bruke dokumentet på eget ansvar.


Kapittel 1. Hvor og hvordan få hjelp.

1.1.


1.1.4. Invitere en Skolelinux kyndig person inn i din datamaskin

Hvis din Skolelinux maskin har nettforbindelse, så er det mulig å åpne opp for at andre kan logge seg på din maskin ved hjelp av fjerninnloggin, via SSH

Lag en bruker, se Seksjon 8.3 for hvordan det gjøres, f.eks ved navn hjelp. På maskinen hvor din hjelper sitter må du kunne logge deg inn via ssh, din hjelper lager f.eks en bruker ved navn snill. Hvis den du ønsker hjelp fra befinner seg på en maskin med ip-nummer 193.217.148.238, så vil du ved å utføre kommandoen

ssh 193.217.148.238 -R 2100:localhost:22 -l snill

nå ha satt opp en ssh-tunnel som kjørere all ssh trafikk gjennom en tunnel på port 2100. Etter at du har logget deg på din hjelpers maskin med kommandoen ovenfor, så vil din hjelper ved å kjører kommandoen

ssh -l hjelp -p 2100 localhost

være innlogget på din datamaskin, og vil kunne hjelpe deg.


Kapittel 2. Skaffe "riktig" hardware


2.1. Brannmur/router

Kort oversikt over hva som trengs for å lage Coyote Linux for Skolelinux.


2.2. Hovedtjener

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt Seksjon 4.2

Alt avhenger av hvor mange brukere og maskiner du har

  • Du bør satse på SCSI-disker.

    Størrelsen på diskene avhengiger av antall brukere du har, samt hvor mye plass de skal få lov til å bruke. Hvis de får 100MB hver, så holder en 40GB disk til omtrent 400 brukere.

  • Du bør ha et nettverkskort av god kvalitet, 100Mbit

  • Du trenger ikke spesielt rask prosessor, 500-1000MHz holder bra.

  • 256MB-512MB ram holder en god stund


2.3. Tynnklientjener

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt Seksjon 4.2

Det viktigste, absolutt viktigste er at du har mye minne installert på denne maskinene, minne av god kvalitet.

  • Mengden minne du trenger avhengiger av antall tynnklienter du har. En god tommelfingerregel er 256 MB + 100MB for hver tynnklient du har. Med f.eks 40-50 tynnklienter så er 4GB en passelig mengde ram.

  • Det er veldig kjekt å ha to prosessorer installert, da vil du slippe å oppleve at en bruker legger beslag på all tilgjengelig prosessorkraft, f.eks når Gimp brukes til tung bildebehandling. Med to prosessorer så vil den ene avlaste den andre. Det er ikke så veldig viktig at prosessorene er de raskeste som finnes på markedet, det er viktigere at du har to stykker, og at du har nok ram i maskinen.

  • På en maskin med denne profilen installert, så vil ikke brukerdata bli lagret, kun programfiler. Behovet for diskplass er derfor svært lavt, i teorien vil 2GB holde, men for å få plass til swap for tynnklientene, så trenger du mer enn det. En disk på 10GB vil garantert holde, SCSI-disker er definitivt et must hvis du har mye minne og doble prosessorer, ellers blir diskene kun en flaskehals i systemet.

  • To vil trenge 2 gode nettverkskort, det ene som går til tynnklientnettet kan godt være 1Gbit.


2.4. Tynnklient

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt Seksjon 4.2


2.5. Arbeidsstasjon

Funksjonen til denne profilen er beskrevet i avsnitt Seksjon 4.2

Her kan du omtrent bruke hva du har av hardware, det går bare utover deg selv.

Du må ha en harddisk som er omtrent 2GB stor, hvis du har en liten harddisk, men mye ram så vil du oppleve en lite morsom situasjon, nemlig den at da vil du ikke kunne installere fordi Skolelinux ikke finner en stor nok harddisk. Grunnen til dette er fordi jo mer ram du har i maskinen, jo mer harddisk plass vil Skolelinux bruke til såkalt swap. Løsningen er å spesifisere når du starter installasjonen av Skolelinux at du har mindre ram i maskinen enn det du virkelig har.

F.eks så vil kombinasjonen 2.2GB disk med 48MB ram holde, mens 2.2GB disk og 512MB ram vil ikke holde, da vil Skolelinux prøve å lage en swap-partisjon på 1GB, noe som blir altfor stort.

Løsningen er å angi mengden med ram som gjør at det blir mulig å installere, når du kommer til oppstarten av installasjonen Figur 4-1, så spesifiserer du ønsket mengde med ram med kommandoen

boot:linux mem=64M

Det er kun under den første delen av installasjonen at denne "luringen" gjelder, når du senere starter maskinen, så vil all ram du har bli tatt i bruk.


2.6. Bærbar

Det som mest skiller en bærbar fra en vanlig datamaskin, er at de har en annen type nettverkskort, pcmcia. For at disse skal virke, så må man installere en ekstra pakke (den finnes på Skolelinux cd'en.)

apt-get install murasaki

vil også installer de nødvendige pcmcia pakkene, samt de for USB-enheter. For mer info om pakkeadministrasjon, se avsnitt Seksjon 5.8

Det kan også være nødvendig å endre litt på innholdet i /etc/network/interfaces, der må du kanskje sette et "#" foran linjene

auto eth0
auto eth1
slik at de blir
#auto eth0
#auto eth1

Kanskje trenger du å installere en nyere versjon av XFree86, den som følger med Skolelinux (versjon 4.1.0.1, fra 21. desember 2001). Ved å laste ned nyeste versjon av pakkene; xserver-xfree86,xserver-common og xfree86-common, fra http://www.backports.org/debian/dists/stable/xfree86/binary-i386/

En annen måte å få ny versjon av XFree86

  • Husk at hvis du endrer noe i fila /etc/apt/sources.list så må du kjøre apt-get update for å oppdatere din database.

    En annen måte er å legge til linja

    deb http://people.debian.org/~frankie/debian woody/x421/
    i fila /etc/apt/sources.list

    Etter at du har lastet ned og installert denne pakken, så lønner det deg å kommentere ut denne linja ved å sette et "#" foran den, slik

    #deb http://people.debian.org/~frankie/debian woody/x421/

  • apt-get install xserver-xfree86

  • Det kan også lønne seg å installere ifplugd, legg til linja

    deb http://ftp.skolelinux.no/skolelinux woody-test local
    i /etc/apt/sources.list

  • apt-get install ifplugd


Kapittel 3. Brannmur/router for et Skolelinux nettverk

3.1. Utstyr

Kort oversikt over hva som trengs for å lage Coyote Linux for Skolelinux.


3.3. Lage disketten


3.4. Oppgradere til en nyere versjon av Coyote Linux

Nye versjoner av Coyote Linux slippes veldig ofte, ofte pga tetting av oppdagede sikkerhetshull, i en brannmur/router er det veldig viktig at det til enhver tid benyttes siste aktuelle versjon av programvare.

For at vi lett, enkelt og rask skal kunne oppgradere til en nyere versjon, uten at brukerene skal merke så mye til det, så er det noen triks det er greit å kjenne til.

  1. Husker du hva slags nettverkskort/driver du bruker?

    Med kommandoene lsmod så får du se hva slags moduler som er lastet

    coyote# lsmod
    Module                  Size  Used by
    3c509                   7732   2
    ip_nat_quake3           1768   0 (unused)
    ip_nat_mms              2608   0 (unused)
    ip_nat_h323             2060   0 (unused)
    ip_nat_amanda            876   0 (unused)
    ip_nat_irc              1904   0 (unused)
    ip_nat_ftp              2384   0 (unused)
    ip_conntrack_quake3     1848   1
    ip_conntrack_mms        2704   1
    ip_conntrack_h323       2065   1
    ip_conntrack_egg        2280   0 (unused)
    ip_conntrack_amanda     1488   1
    ip_conntrack_irc        2672   1
    ip_conntrack_ftp        3440   1
    	  

    Her ser du at det i denne Coyote Linux så er det nettverkskortet 3com509 som brukes, for en liste over støttede kort se Tillegg A

    Det beste er nok å tydelig merke maskinen med hva slags nettverkskort som sitter hvor, og hva slags driver de bruker, så slipper man problemer med denslags når det er tid for oppgraderinger.

  2. Husker du hvilket nettverkskort som var forbundet til Internett, til Skolelinux?

    Med kommandoen dmesg|more kan du lete deg frem til info om dine to forskjellige nettverkskort, eth0 og eth1

    coyote# dmesg |more
    eth0: 3c5x9 at 0x300, 10baseT port, address  00 a0 24 16 28 a4, IRQ 10.
    3c509.c:1.19 16Oct2002 becker@scyld.com
    http://www.scyld.com/network/3c509.html
    eth1: 3c5x9 at 0x220, 10baseT port, address  00 a0 24 d6 79 62, IRQ 5.
    3c509.c:1.19 16Oct2002 becker@scyld.com
    http://www.scyld.com/network/3c509.html
    eth0: Setting 3c5x9/3c5x9B half-duplex mode if_port: 0, sw_info: 1321
    eth0: Setting Rx mode to 1 addresses.
    eth1: Setting 3c5x9/3c5x9B half-duplex mode if_port: 0, sw_info: 1321
    eth1: Setting Rx mode to 0 addresses.
    eth1: Setting Rx mode to 1 addresses.

    Her ser du at nettverkskortet med betegnelsen eth0 har lastet drivermodulen 3c5x9, og at IO-adressen er 0x300, samt at dens IRQ er 10.

    Det nettverkskortet som kalles eth0 er det som skal kobles til din Skolelinux server, mens det som kalles eth1 er det som kobles til Internett

  3. Husker du hva slags spesial innstillinger du har lagd? Som f.eks portforwarding, firewall rules.

    coyote# more /etc/coyote/portforwards
    port Y 10.0.2.2 tcp 2333 22 # Example - Secondary SSH

    Ting og tang som f.eks spesiallagde portforwarding ligger lagret i fila /etc/coyote/portforwards, dette er ting som det er kjekt å huske å ta med seg når man oppgraderer.


3.5. Oppstart

Start opp maskinen som skal fungere som Skolelinux brannmur/router, sørg for at din nylagde diskett befinner seg i diskettstasjonen, og at maskinen kan boote fra diskett.

Underveis vil den lage noen dss-nøkler, dette kan ta noen minutter.

Hvis alt har gått bra, så vil du nå komme til innlogginsskjermen, at alt har gått bra skjønner du hvis du ser

LAN network: UP
WAN network: UP
I mitt tilfellet har det gått galt med begge nettverkskortene.

Q: Det ser ut til at det ene nettverkskortet, det som skal til Skolelinux ikke virker som det skal, LAN network: DOWN
Q: Det ser ut til at det ene nettverkskortet, det som skal til Internett ikke virker som det skal, WAN network: DOWN
Q: Jeg har prøvd forskjellige drivermoduler til mine nettverkskort, men det ser ikke ut til at jeg har funnet den riktige.

3.6. Innlogging

Du kan nå logge inn som bruker root, første gang du logger deg inn, så er root-passordet blankt, det første vi skal gjøre er å lage et sikkert root-passord

coyote login: root

Det første som møter deg er denne menyen:

Det første vi må gjøre er å velge 2) Change system password, dette gjør vi ved å skrive «2» og trykke Enter

Velg et passord, minimum 5 tegn, maks 8 tegn, dette skal skrives inn 2 ganger. Vær oppmerksom på at det ikke kommer noe frem på skjermen når du skriver inn passordet.

Password changed.
Updating webadmin password...

Press enter to return to system menu.

Hvis dette er tilbakemeldingen du får, så har du klart å bytte passord

For at dette passordet skal bli lagret på disketten, så må vi nå velge w) Write configuration to disk

Ditt nye passord er oppdatert når du ser:

Backup script complete. Press ENTER to return to menu.

Alle endringer du har gjort, i tillegg til å ha byttet passord vil nå bli skrevet og lagret på disketten.

Du kan nå skru av og på din coyote Linux og det nye passordet vil fremdeles være der, du skru den av enten ved å bruke av/på-knappen (alt lagres på diskett), eller ved å velge r) Reboot system

Hvis du har fått begge dine nettverkskort til å virke, så vil du ikke trenge å gjøre noe mer fra kommandolinja på Coyote Linux maskinen, alt annet kan nå gjøre via et webgrensesnitt med din favoritt nettleser.

Ved å velge q) quit så kommer man til kommandolinja til Coyote Linux, for å kommer tilbake til menyen, brukes kommandoen menu. På kommandolinja kan man få bruk for de nyttige kommandoene fra Seksjon 3.9


3.7. Webgrensesnittet til coyote Linux

Coyote Linux har et fint og velfungerende webgrensesnitt, som lar deg foreta alle nødvendige operasjoner via en nettleser. Pek din nettleser til adressen http://10.0.2.1:8180

På denne adressen blir du møtt av dette bildet, trykk på lenken og oppgi brukernavnet root og ditt root-passord.

Alle valg gjøres i menyen til venstre.

  • Show configuration

  • LAN configuration

    Her har du muligheten til å endre oppsette til ditt lokale nettverkskort, det som går til Skolelinux. Men, det bør du ikke gjøre, hvis oppsettet ikke er likt A, så vil ditt Skolelinux nettverk ikke fungere optimalt.

  • Internet configuration

    Her har du muligheten til å endre på oppsette til ditt ytre nettverkskort, det som er koblet til Internett. Dette må du sette opp på slik at det passer inn i ditt nettverk.

  • DHCP configuration

    Her har du muligheten til å konfigurere DHCP-serveren som følger med Coyote. Denne skal være skrudd av i et Skolelinux nettverk, hvis den er skrudd på så vil ting ikke fungere optimalt.

  • Administrative Configurations

    Her har du mulighet til å skru av/på tjenester som DNS, SSH, webadmin osv.

  • Optional Configs

    Her kan du endre på ting som f.eks klokke-server, dvs maskin på Internett som du stiller klokka etter, jeg bruker Remote Time Server:ntp.uio.no, og Time Zone: CET

  • Port Forwarding

    Her har du muligheten til å sette opp portforwarding. Dette er praktisk, da Coyote Linux i utgangspunktet stopper omtrent all trafikk som kommer til den (brannmur), det gjør det derfor umulig å logge seg inn på Skolelinux serveren utenfra, med mindre man setter opp en portforwarding som gjør dette mulig.

    Med denne linja

    Yes 	TCP 	Any 	22 	10.0.2.2 	22 	No 	  SSH rett inn i Skolelinux

    så vil all innkommende SSH bli sendt rett til Skolelinux serveren, hvorvidt dette er sikkert i ditt nettverk må du selv avgjøre.

  • Firewall Configuration

    Her har du muligheten til å åpne opp din coyote Linux maskin litt mer, eller å gjøre den enda sikrere. Det finnes flere ferdig lagde eksempler som du kan bruke som mal.

  • System password

    Her kan du bytte passord, akkurat på samme måte som du gjorde i stad fra kommandolinja.

  • Configuration file

    Dette er fila som inneholder alle dine innstillinger.

  • Backup configuration

    Hvis du har endret på noen innstillinger på din coyote Linux, som du ønsker ikke skal forsvinne når den blir rebootet, så du velge å ta backup av disse endringene.

  • Reboot system

    Noen ganger trenger du å reboote maskinen, du blir spurt om du virkelig vil reboote maskinen

    	  Are you sure you want to reboot 
    	          the system?
    

3.8. Innlogging via SSH

Noen ganger trenger man å logge inn via SSH, f.eks hvis man ikke har tilgang til en grafisk nettleser, eller fordi man har veldig liten båndbredde på oppkoblingen, f.eks fra en mobiltelefon.

Hvis man befinner seg på en maskin intern på Skolelinux nettverket, så er adressen til Coyote Linux fra kommandolinja

ssh -l root 10.0.2.1

Man blir da møtt av denne velkomstskjermen, med de samme valgene som om man logger inn med en nettleser.

                Coyote Linux Gateway -- Configuration Menu


  1) Edit main configuration file         2) Change system password
  3) Edit rc.local script file            4) Custom firewall rules file
  5) Edit firewall configuration          6) Edit port forward configuration

  c) Show running configuration           f) Reload firewall
  r) Reboot system                        w) Write configuration to disk

  q) quit                                 e) Exit
  ----------------------------------------------------------------------------
  Selection:

De samme valgmulighetene finnes her som med webgrensesnittet, men de er ikke så brukervennlige som det de er om man logger på via webgrensesnittet.

Hvis man har valgt q) quit og ønsker seg tilbake til menyen, så kan man det med kommandoen menu,

coyote# menu

Hvis du istedet blir møtt av dette når du prøver ssh-innlogging:

klaus@tjener:~$ ssh 10.0.2.1 -l root
@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@
@    WARNING: REMOTE HOST IDENTIFICATION HAS CHANGED!     @
@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@
IT IS POSSIBLE THAT SOMEONE IS DOING SOMETHING NASTY!
Someone could be eavesdropping on you right now (man-in-the-middle attack)!
It is also possible that the RSA host key has just been changed.
The fingerprint for the RSA key sent by the remote host is
34:b7:a3:9b:06:4c:e2:30:1b:0d:03:45:7b:22:b7:dd.
Please contact your system administrator.
Add correct host key in /home/klaus/.ssh/known_hosts to get rid of this message.
Offending key in /skole/tjener/home0/klaus/.ssh/known_hosts:27
RSA host key for 10.0.2.1 has changed and you have requested strict checking.
Host key verification failed.

SÅ kommer det mest sannsynligvis av at du, eller en annen, en gang har logget deg på en maskin med ip-nummer 10.0.2.1, men da har den hatt et annet nettverkskort. Løsningen er å fjerne linja som inneholder 10.0.2.1 i den aktuelle fila, her /skole/tjener/home0/klaus/.ssh/known_hosts, nærmere bestemt linje 27.


3.10. Ofte brukte nyttige kommandoer

Nyttige kommandoer i Coyote Linux


3.12. Coyote Linux som vanlig DHCP-server i et Linux/Windows/Mac-nettverk

Det er fult mulig å bruke Coyote Linux som en helt vanlig DHCP-server.

Det eneste som vi da må gjøre anderledes, er å skru DHCP-serveren, da vi brukte Coyote Linux i Skolelinux nettverket så skrudde vi DHCP-serveren av, se avsnitt A

Dette er en sjekkliste for å lage DHCP-server:

Coyote Linux som vanlig DHCP-server

  • Vi må huske på å svare "y" på spørsmålet «Do you want to enable the coyote DHCP server [y/n]:»

  • For å kunne logge seg på Coyote Linux så må vi nå antakelig bruke en annen adresse enn den vi tidligere brukte, hvis vi svarer "n" på spørsmålet om hvordan vi vil konfigurere det lokale nettverket:

    Configuring system for Ethernet based Internet connection.
    
    
    By default, Coyote uses the following settings for the local network
    interface:
    
    IP Address: 192.168.0.1
    Netmask:    255.255.255.0
    Broadcast:  192.168.0.255
    Network:    192.168.0.0
    
    Would you like to change these settings? [Y/N]: n

    så må vi bruke adressen 192.168.0.1 istedenfor 10.0.2.1 når vi vil logge oss på Coyote Linux, enten via det grafiske webgrensesnittet, eller via SSH.

    De nye adressene for å logge seg på Coyote Linux blir da:


Tillegg A. Støttede nettverkskort og drivermodul som skal brukes.


Tillegg B. Ytterligere info om Coyote Linux


Kapittel 4. Installasjon av Skolelinux

Installasjonen av de forskjellige profilene; Hovedtjener, Arbeidsstasjon, Tynnklientjener, er omtrent identiske i sitt forløp i både første og andre del av installasjonen.

Først må vi sørge for at maskinen kan starte fra cdrom.


4.1. Klargjøring av maskin for å boot fra cdrom.

Start maskinen med Skolelinux cd'en stående i, hvis du er rask kan du skru på maskinen og fort legge cd'en inn, eller du setter den inn mens maskinen er skrudd på, for deretter å la den stå i når du skrur den av/på.

Hvis det du da ser er skjermbildet i figur Figur 4-1, så kan du bla deg rett frem til avsnitt Seksjon 4.3, alle andre må lese videre i dette avsnittet.

Hvis maskinen din støtter boot fra cdrom, så holder det kanskje å gå inn i maskinens BIOS og der sette opp CDROM som første oppstartsvalg, dette kan du senere endre tilbake til slik det var.

Du ser når maskinen slås på hvordan du skal komme inn i dens BIOS, det er ofte knappene F1, INS, F10 som skal holdes inne når maskinen skrus på.

Hvis det ikke hjelper å sette CDROM som første oppstarts enhet, eller det ikke lar seg gjøre, så er det kanskje en mulighet å bruke SBM (Smart Boot Manager). I katalogen install på Skolelinux cd befinner det seg en fil, sbm.bin, denne kan du overføre til en diskett ved hjelp av programmet rawrite med Windows, (programmet ligger også i katalogen install på cd'en.)

Du burde lese fila README.sbm for info om hva SBM egentlig er, og hvordan den kan hjelpe deg.


4.2. Kort beskrivelse av profilene

Kort oversikt over de forskjellige profilene, og hvordan de kan kombineres.


4.3. Første del

Installasjonen av Skolelinux er todelt, den ene refereres til som "første" del, den andre delen som "andre", de kjennetegnes ved at "første" del avsluttes med en reboot, mens "andre" del starter med at du må oppgi et "root-passord".

"første" del varer som regel ikke lenger enn 5-15 minutter, mens "andre" del varer typisk 20-60 minutter, avhengig av hvor rask maskinen din er.

De forskjellige stegene i installasjonen.

  1. Start opp maskinen, sørg for at den kan [2] boote fra cdrom.

    Hvis du har klart å få maskinen din til å boote fra cdrom[2] så vil du bli møtt av dette skjermbildet.

Her er det egentlig ikke annet å gjøre enn å trykke på Enter, [3]

Her er det ikke annet å gjøre enn å velge det språket du ønsker å bruke under installasjonen. Dette språket er det som kommer til å bli brukt under installasjonen, samt det som kommer til å være det forvalgte språket for dine brukere, men ikke begrensende.[4]

Legg merke til i dette skjermbildet at det er mulig å "rulle" på teksten, dette er mulig ved å bruke piltastene, denne muligheten finnes igjen senere under installasjonen.

Det er nå mulig å hoppet over i et "skall", en Virtuel Terminal, med tastkombinasjonen ALT+Piltaster, venstre/høyre

Nå blir en rekke nødvendige pakker[5] for installasjonen installert, en forløpsindikator vil holde deg orientert om hvor lang tid det tar.

Du angir hvilken profil du ønsker installert ved å sette et kryss i ruten foran profilnavnet. Måten du setter et kryss på er ved å bruke TAB for å bla deg frem til valgene og SPACE for å sette selve krysset, deretter bruker du TAB for å bevege deg til Fortsett.

Det er nå at du velger hva slags funksjon din datamaskin skal ha i ditt Skolelinux nettverk. For en kort beskrivelse av de forskjellige profilene, og kombinasjonene av dem, se avsnitt Seksjon 4.2.

Hvis du har en maskin med en litt "trøblete" SCSI-kontroller, eller RAID-kontroller, så er nå tidspunktet for å legge inn nødvendig driver manuelt, dette gjør du i en Virtuel Terminal, se avsnitt Lasting av drivermoduler i Virtuel Terminal

Etter at du har valg den profilen du ønsker å installere, så startes installeringen av en rekke pakker som gjør det mulig å installere på den hardware som finnes i din server, forhåpentligvis har du gjort et godt forarbeid og kun valgt komponenter som er kompatible med Skolelinux.

Advarsel

Alt du har liggende på din harddisk vil bli slettet når du installere Skolelinux.

For å komme videre med installasjonen, må du her velge Ja.

Nå blir de siste nødvendige pakker installert, og til slutt Linuxkjernen. Nå har du et fungerende, men minimalistisk Debian system installert på din maskin.

Pass på at cd'en som du installerer fra ikke befinner seg i cdspilleren når du nå restarer maskinen din. Hvis du glemmer det så vil jo installasjonen begynne på nytt igjen, da er det bare å raskt restarte maskinen igjen, denne gang husker du å ta ut cd'en.

Gratulere! Du er nå ferdig med første del av installasjonen, nå er det verste over.


4.4. Andre del

Installasjonen av Skolelinux er todelt, den ene refereres til som "første" del, den andre delen som "andre", de kjennetegnes ved at "første" del avsluttes med en reboot, mens "andre" del starter med at du må oppgi et "root-passord".

"første" del varer som regel ikke lenger enn 5-15 minutter, mens "andre" del varer typisk 20-60 minutter, avhengig av hvor rask maskinen din er.

Legg her merke til nedtellingen på nederste linje i skjermbildet. GRUB er satt til å automatisk å starte opp Skolelinux etter 5 sekunder (i dette tilfellet har den kommet til 4 sekunder), hvis du ikke avbryter nedtellingen, nedtellingen kan avbrytes ved at du trykker på en av opp/ned-piltastene, de samme knappene brukes for å velge hvilken Linux-kjerne du vil starte. Denne automatiske starten etter 5 sekunder er veldig praktisk i tilfelle strømbrudd, eller hvis du sitter fjerninnlogged og må reboote maskinen.

I konfigurasjons fila til GRUB, /boot/grub/menu.lst kan du endre på ting som f.eks nedtelling, navn på boot-menyen, sette passord på enkelte menyvalg osv

Du ser her at i dette tilfellet så har man valget mellom

Debian GNU/Linux, kernel 2.4.22-1-386 
Debian GNU/Linux, kernel 2.4.22-1-386 (recovery mode)
Man velger ved å bla seg opp/ned med piltastene og marker ønsket linje for oppstart ved å trykke på enter.

Vanligvis bruker man linja som ikke inneholder (recovery mode), den linja bruker man hvis noe av en eller annen grunn har gått galt, og man kun ønsker å starte et minimum av program på maskinen, blant annet så blir ikke et grafisk brukergrensesnitt da startet.

Under oppstart av Skolelinux vil du se en masse tilsynelatende "kryptisk" beskjeder rulle fort forbi på skjermen[7], etterhvert vil du kjenne igjen disse beskjedene, og forstå dem, samt bruke dem til eventuell feilsøking.

Advarsel

Husk å sette inn cd'en igjen.

Nå har du kommet ditt hen at du skal taste inn det berømte root-passordet. Vær her vennlig å lese den info som står på skjermen:

Merk at du vil ikke se passordet mens du skriver det, feltet vil forbli blankt mens du skriver. Du vil bli bedt om å skrive inn passordet to ganger, hvis du skriver det feil, så vil du få en ny sjanse.

Etter at du nå har skrevet inn root-passordet, og sørget for at cd-en befinner seg i cdspilleren, så vil installasjonen av de resterende nødvendige pakker starte automatisk. Dette kan ta en stund, avhengig av hvor rask din maskin er, kanskje så lenge som 20-40 minutter. Du kan nå ta deg en velfortjent pause.

Nå er det bare å skrive inn

Brukernavn: root
Passord:

Du kan/bør[8] bruke TAB for å bevege deg mellom feltene Brukernavn og Passord, samt bruke Enter for å logge deg på, istedenfor å bruke musa for å trykke på Kjør!.


4.4.3. Skru av, reboot maskinen.

Hvis du er så heldig at ditt skjermkort fungerte, og du har fått et slikt fint blått innlogginsbilde, så kan du ved å velge Skru av.. enten skru av maskinen, eller reboote den.

Hvis du ikke har vært så heldig, men nå stirrer på en skjerm som i Seksjon 5.2, så er ting annerledes. Du kan da logge inn som bruker root, og skru av maskinen med halt, og reboote den med kommandoen reboot.

Hvis din maskin blir "hengende" med "Power Down" som siste melding på skjermen, så kan du prøve å legge til modulen apm slik at din maskin slår seg riktig av. Start programet modconf fra kommandolinja

modconf

Gå inn i kernel/arch/i386/kernel og velg der apm. Prøv nå å skru av maskinen, den burde nå skru seg ordentlig av, av seg selv.


Kapittel 5. Etter at installasjonen er ferdig-I


5.2. Virker skjermkortet?

Har du et grafisk brukergrensesnitt?

Hvis det du ser er en sort skjerm med hvit tekst, som dette:

og ikke noe som ligner på det i figur Figur 4-15, da har noe gått galt med konfigurasjonen av ditt skjermkort.

Notat

Dette gjelder kun hvis du har installert en av profilene Arbeidsstasjon eller Tynnklientjener. Dette gjelder ikke hvis du kun har installert profilen Hovedtjener, den inkluderer nemlig ikke et grafisk brukergrensesnitt.

Det kan da hjelpe å kjøre kommandoen dpkg-reconfigure xserver-xfree86 og svare bekreftende på de fleste spørsmål.

Hvis du mistenker at problemet skyldes at ditt skjermkort er nytt&fancy, så kan det kanskje hjelpe å legge inn en nyere versjon av XFree86, se Seksjon 2.6


5.3. Legge inn ny kjerne med støtte for flere CPU og mer RAM

Kjernen som følger med Skolelinuxcden har kun støtte for en prosessor og opptil 940MB ram, dette er ikke den beste kjernen om man har en ny server med masse ram og flere cpu, men den har den egenskap at den virker på omtrent alle typer maskiner og prosessortyper.

Hvis du trenger en annen kjerne, så kan du laste den ned med apt-get, se Seksjon 5.8 for nøyere beskrivelse av hvordan du gjør dette.

Stikkordet du skal se etter for å finne en kjerne som støtter flere prosessorer og mere ram er SMP, dvs Symmetric Multi-Processors. Følgende kommando vil vise deg hvilke typer SMP-kjerne som er tilgjengelige for installasjon:

apt-cache search kernel-image|grep smp

I skrivende stund er dette resultatet av denne kommandoen:
kernel-image-2.4.18-1-686-smp - Linux kernel image 2.4.18 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.16-686-smp - Linux kernel image 2.4.16 on PPro/Celeron/PII/PIII SMP.
kernel-image-2.4.18-686-smp - Linux kernel image 2.4.18 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.20-686-smp - Linux kernel image 2.4.20 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.20-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.20 on AMD K7 SMP.
kernel-image-2.4-686-smp - Linux kernel image for version 2.4 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4 on AMD K7 SMP.
kernel-image-2.4.24-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.24-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on AMD K7 SMP.
kernel-image-2.4.21-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.21 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.21-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.21 on AMD K7 SMP.
kernel-image-2.4.22-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.22 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.22-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.22 on AMD K7 SMP.
Det er liten grunn til å velge noe annet enn den nyeste kjernen, dvs 2.4.24. Man står da i skrivende stund igjen med valgene
kernel-image-2.4.24-1-686-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on PPro/Celeron/PII/PIII/PIV SMP.
kernel-image-2.4.24-1-k7-smp - Linux kernel image for version 2.4.24 on AMD K7 SMP.
Dvs at du velger kernel-image-2.4.24-1-686-smp hvis du har Intel prosessorer, og kernel-image-2.4.24-1-k7-smp hvis du har AMD prosessorer.

Nå som du veit hvilken kjerne det er du trenger, så anbefaler jeg deg å først laste den ned, og deretter å installere den manuelt med dpkg, se Seksjon 5.8.9.

apt-get install kernel-image-2.4.24-1<din cpu>-smp --download-only
dpkg -i /var/cache/apt/archives/kernel-image-2.4.24-1<din cpu>-smp

Når du installerer den nye kjernen så kan det hende at du ser noe som dette:

Sætter kernel-image-2.4.24-1-k7 (2.4.24-3) op...

 You are attempting to install a kernel version that is the same as
 the version you are currently running (version 2.4.24-1-k7). The modules
 list is quite likely to have been changed, and the modules dependency
 file /lib/modules/2.4.24-1-k7/modules.dep needs to be re-built. It can
 not be built correctly right now, since the module list for the
 running kernel are likely to be different from the kernel installed.
 I am creating a new modules.dep file, but that may not be
 correct. It shall be regenerated correctly at next reboot.

 I repeat: you have to reboot in order for the modules file to be
 created correctly. Until you reboot, it may be impossible to load
 some modules. Reboot as soon as this install is finished (Do not
 reboot right now, since you may not be able to boot back up until
 installation is over, but boot immediately after). I can not stress
 that too much. You need to reboot soon.

Please Hit return to continue.
	
Her er det ikke annet å gjøre enn å trykke på Enter

For å se hvor mye ram og hvor mange prosessorer som Linuxkjernen finner, så kan du bruke disse kommandoene:

free
cat /proc/cpuinfo


5.4. Øke størrelsen på diskpartisjonene.

Det er for tiden 6 partisjoner av typen lvm i Skolelinux:


5.4.1. Endre størrelsen på partisjonen /usr

Det er på denne partisjonen at alle program ligger installert.

Å endre størrelsen på denne partisjonen er litt fiklete.

  1. For å umounte denne partisjonen så må du sette maskinen i såkalt runlevel 1, deretter må du starte et skall fra en annen partisjon.

    Gi alle dine innloggede brukere beskjed om å logge seg ut, kjør så init 1 fra kommandolinja..

  2. Når du nå har bragt maskinen ned i runlevel 1, så kan du kjøre

    exec /bin/ash

    Du vil se at du nå har et annet skall enn det vanlige, din kommandopromt vil se slik ut: \h:w\$. Hvis du skriver noe feil, så kan du ikke bruke Backspace for å viske det ut, men Ctrl-C og så starte på nytt.

  3. Først merker vi oss hvor stor partisjonen faktisk er, før vi endrer den, df -h /usr

    Filesystem            Size  Used Avail Use% Mounted on
    /dev/vg_system/lv_usr
                                  1.0G  400M  600M  40%  /usr
  4. Så umounter vi partisjonen,

    umount /usr

  5. Så foretar vi en sjekk og reparasjon av filsystemet,

    fsck -yf /dev/vg_system/lv_usr

    [9]

  6. Så sjekker vi hvor mye plass vi har i volumegruppen,

    vgdisplay /dev/vg_system

    se etter en linje som sier noe slikt som
    Free  PE / Size       175 / 5.47 GB
    I dette tilfellet så har vi 5.47GB ledig plass som vi kan bruke.

    Hvis du ønsker å øke størrelsen med 1GB, så gjøres det med:

    e2fsadm -L +1G /dev/vg_system/lv_usr

    Hvis du ønsker å øke størrelsen med 100M, så gjøres det med:

    e2fsadm -L +100M /dev/vg_system/lv_usr

    Hvis du ønsker å minske partisjonen med 250M, så gjøres det med

    e2fsadm -L -250M /dev/vg_system/lv_usr

    Pga en bug[10]

    Pass på at du ser noe som likner på dette:

    resize2fs 1.27 (8-Mar-2002)
    Begin pass 1 (max = 2564)
    Extending the inode table     XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
    Begin pass 2 (max = 160)
    Relocating blocks             XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
    Begin pass 3 (max = 52)
    Scanning inode table          XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
    Begin pass 5 (max = 9)
    Moving inode table            XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
  7. Hvis du ikke ser en lang rekke med slike store-X'er, som dette

    XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
    rullende over din skjerm når du endrer størrelsen på en partisjon, så har noe gått litt galt.

    Du må da mounte partisjonen igjen, deretter umounte den. deretter må du igjen endre størrelsen på partisjonen, men ikke med like mye som første gang,

    Advarsel

    Når du endrer størrelsen pånytt (fordi det ikke var vellykket første gang), så pass på at du ikke bruker en størrelse større en 32M, fordi når du gjør det pånytt, så vil den "huske" det den prøvde å gjøre første gang.

  8. Hvis endringen var vellykket, så kan du nå mounte partisjonen igjen, mount /usr, deretter så sjekker vi størrelsen df -h /usr,i dette tilfellet så skal det se ut som:

    Filesystem            Size  Used Avail Use% Mounted on
    /dev/vg_system/lv_usr
                                  2.0G  400M  1.6G  20%  /usr

  9. Hvis du nå kjører init 6, så vil maskinen restarte og komme opp igjen i et såkalt multibruker miljø.


5.4.2. Endre størrelsen på partisjonen /skole/tjener/home0

Dette er partisjonen hvor brukerenes hjemmeområde ligger.

Måten å gjøre det på er veldig lik måten man endrer partisjonen /usr, det er faktisk mye lettere fordi vi ikke trenger å gjøre det i runlevel 1, vi trenger heller ikke å bruke et annet skall. Jeg nevner kort og raskt rekkefølgen kommandoene brukes, les avsnitt Seksjon 5.4.1 for mer info.

  1. Logg inn som root, og gi alle dine brukere beskjed om å logge seg ut.

  2. Sjekk størrelsen på partisjonen,df -h /skole/tjener/home0

  3. Umount partisjonen, umount /skole/tjener/home0

  4. Sjekk og reparer filsystemet, fsck -fy /skole/tjener/home0

  5. Sjekk hvor mye ledig plass du har i volumgruppen, vgdisplay /dev/vg_data

  6. Endre størrelsen på partisjonene, her økes den med 400M, e2fsadm -L +400M /skole/tjener/home0

  7. Mount partisjonen, mount /skole/tjener/home0

  8. Sjekk størrelsen på partisjonen, df -h /skole/tjener/home0

  9. Hvis endringen ikke var vellykkede, så burde du lese avsnitt om hva du skal gjøre om det skjer, se avsnittet om /usr Seksjon 5.4.1


5.4.4. Endre størrelsen på partisjonen /var

Måten denne partisjonen endres på, er helt lik den som brukes for å endre /usr beskrevet i avsnitt Seksjon 5.4.1, bortsett fra at du ikke trenger å starte et skall. Men du er nødt til å også umounte partisjonen som inneholder swap-filene til tynnklientene,

umount /var/opt/ltsp/swapfiles

se avsnitt Seksjon 5.4.5

Den spesifikke kommandoen (for økning på 400M) i dette tilfellet er

e2fsadm -L +400M /dev/vg_system/lv_var


5.4.5. Endre størrelsen på partisjonen /var/opt/ltsp/swapfiles

Denne partisjonen inneholder de såkalte swap-filene tilhørende tynnklientene, med disse swap-filene så får hver tynnklient 32MB ekstra ram hver, [11][12]

Denne partisjonen endres på samme måte som /skole/tjener/home0, se avsnitt Seksjon 5.4.2

En fornuftig størrelse på denne partisjonen er da antall tynnklienter du har ganget med 32M hvis du bruker 32M store swap-filer. Hvis denne partisjonen er mindre en 32M x antall tynnklienter, så vil ikke alle dine tynnklienter starte.

Disse swap-filene blir plassert i katalogen /var/opt/ltsp/swapfiles, hvis det er nødvendig så kan disse slettes, de blir i såfall lagd pånytt når tynnklienten starter.

Den spesifikke kommandoen (for økning på 600M) i dette tilfellet er

e2fsadm -L +600M /dev/vg_system/lv_ltsp_swap


5.4.6. Legge inn et nytt logisk volum(lv)

Kanskje har du behov for enda et nytt logisk volum, f.eks til bilder og video. Hvis vi ønsker å ha et eget logisk volum til dette formålet, la oss kalle det /skole/video, og legge dette volumet inn i volum gruppa /dev/vg_data/lv_video

Sjekk først hvor mye plass du har med kommandoen vgdisplay /dev/vg_data, eventuelt kan du sjekke om du har mere plass i den andre volumgruppa vgdisplay /dev/vg_system

Først må vi lage monteringspunktet /skole/video

mkdir /skole/video

Deretter må vi lage et nytt logisk volum med kommandoen

lvcreate -L 2000M -n lv_video vg_data

Her blir størrelsen på partisjonen satt til 2000M. For å endre denne størrelsen, se
Seksjon 5.4.2. Deretter må vi lage et filsystem på dette logiske volumet

mke2fs -j /dev/vg_data/lv_video

Så må du legge til denne partisjonen i fila /etc/fstab så den blir automatisk mountet når maskinen startes. Hvis du har lagd lv_video i gruppa vg_data og ønsker å mounte den på /skole/video, så må du legge til denne linja i /etc/fstab

/dev/vg_data/lv_video  /skole/video          ext3    defaults                0       2

Nå skal du ved å kjøre mount /skole/video få se din nye partisjon med kommandoen df -h


5.5. Redigere nettgrupper

En nettgruppe kan sammenliknes med en gjesteliste når du inviterer noen til fest. Du har laget gjestelista for å unngå ubudent besøk, for eksempel personer som kan finne på å stjele noe i jakkelommene i gangen. I et datanett er gjestene litt anderledes. Det er «Internett-verter». Det kan for eksempel være skrivere, tynnklienttjenere eller arbeidsstasjoner. Er disse vertene med på gjestelista, får alle i nettverket fordel av det. Alle andre holdes ute av dørvakta, som gjør den jobben helt automatisk.

En nettgruppe holder altså orden på gjestene, eller «vertene» som det heter på Internett-språket. En nettgruppe kan også holde orden på andre nettgrupper. Dette gir kraftig forenkling av administrasjonen av tilgangen til for eksempel Internett eller til en filtjener. Det er mye enklere å administrere grupper av verter enn å oppgi hver enkelt vert overalt.

Man må bruke nettgrupper riktig for å unngå ekstra administrasjon. Det blir fort vanskelig om du har opprettet nettgruppa «workstation-hosts» med navn på 250 arbeidsstasjoner. Da er det lurere å bruke undergrupper. Arbeidsstasjonene kan for eksempel grupperes inn i «compterlab01-hosts», «computerlab02-hosts», «teachers-hosts», osv. Du kan ha gruppa «workstation-hosts» som inneholder disse gruppene. Vi brukt engelske navn på nettgruppene i våre eksempler.

I framtida vil Skolelinux sannsynligvis bruke nettgrupper til flere ting. I dag brukes det for å hindre at utenforstående i å snoke i andres datafiler på filtjeneren.


5.6. Oppsett av tynnklienter

Det er en rekke ting forbundet med en tynnklient som kan spesialtilpasses for hver enklet tynnklient

Alle disse opsjonene spesifiseres i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, men dine tynnklienter må være låst mot en IP-adresse i fila /etc/dhcpd-skolelinux.conf


5.6.1. Lage oppstartsdiskett for vanlige (ikke PXE-kort) nettverkskort

Jeg anbefaler bruk av PXE-nettverkskort, men hvis det ikke er mulig, så må man bruke vanlige nettverkskort og oppstartsdisketter. Disse diskettene finner du ferdig lagdd og klare til nedlasting fra nettstedet rom-o-matic.com, i skrivende stund er det versjon 5.0.11 som anbefales.

Det er to ting du skal gjøre:

  • Finne riktig ROM i forhold til det nettverkskortet du har, listen over tilgjengelige ROM er lang som et vondt år (hint PXE).

  • Overføre denne ROM til en diskett, med kommandoen, som root

    cat eb-5.0.11-3c905-tpo.lzdsk>/dev/fd0


5.6.2. Låse tynnklienter med MAC-adresse til et IP-nummer.

For at du skal kunne spesialtilpasse dine forskjellige tynnklienter, så må du kunne identifisere dem, skille dem fra hverandre. Dette gjøres ved hjelp av tynnklientens nettverkskort og den unike MAC-adressen alle nettverskkort har.

De fleste nettverkskort har MAC-adressen påskrevet et eller annet sted, men ikke alle, det står da ofte noe sånt som 0000864A585A, eller 00-00-86-4A-58-5A, eller 00:00:86:4A:58:5A, dette er tall i 16-talls systemet. Hvis det ikke står noe på kortet, så kan du ta en titt i fila /var/log/syslog, der vil tynnklientens MAC-adresse bli registert når den forsøker å starte. Samtidig som tynnklienten starter, så kan du se på hva som blir logget med kommandoen

tail -f /var/log/syslog

da vil du se noe som
Jan  4 19:04:44 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPDISCOVER from 00:00:86:4a:58:5a via eth1
Jan  4 19:04:44 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPOFFER on 192.168.0.201 to 00:00:86:4a:58:5a via eth1
Jan  4 19:04:45 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPREQUEST for 192.168.0.201 from 00:00:86:4a:58:5a via eth1
Jan  4 19:04:45 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPACK on 192.168.0.201 to 00:00:86:4a:58:5a via eth1
her ser du MAC-adressen, samt hvilket IP-nummer denne tynnkliente får.

Nå som du vet hva MAC-adressen er, så kan du skrive den inn i fila /etc/dhcpd-skolelinux.conf, f.eks

host ltsp010 {
        hardware ethernet     00:00:86:4a:58:5a;
        fixed-address         192.168.0.10;
	#filename              "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1";
        filename              "/tftpboot/lts/pxelinux.0";
        #option option-128     e4:45:74:68:00:00;
        #option option-129     "NIC=3c509";
    }

Etter at du nå har skrevet inn MAC-adresse, så må du restarte dhcp-serveren, det gjøres med kommandoen

/etc/init.d/dhcp restart

I dette tilfellet har jeg bestemt meg for at tynnklienten med MAC-adresse 00:00:86:4a:58:5a skal hete ltsp010 og da ha ip-nummer 192.168.0.10. Navnene ltspXXX kan ikke endres til noe annet, f.eks rom203. Det vil ikke virke.

Husk at et "#" foran en linje i fila /etc/dhcpd-skolelinux.conf betyr at denne linja er en kommentar. Her har jeg satt et kommentartegn foran linja

#filename              "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1";
mens det foran linja
filename              "/tftpboot/lts/pxelinux.0";
ikke er et kommentartegn. Det betyr at denne tynnklienten har et nettverkskort av typen PXE, og derfor skal ha oppstartbildet pxelinux.0, hvis det ikke hadde vært et PXE-nettverkskort, men et helt vanlig kort som trenger en etherboot oppstartsdiskett, se
Seksjon 2.4, så trenger den oppstartsbildet vmlinuz-2.4.19-ltsp-1

Andre valg du kan gjøre for hver enkelt tynnklient i denne fila er å aktivere (dvs fjerne kommentartegnet) foran

option option-128     e4:45:74:68:00:00;
option option-129     "NIC=3c509";
	  
hvis og bare hvis du har et 3com509 ISA-nettverkskort i din tynnklient.


5.6.3. Spesialtilpassing av tynnklienter

I fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf har man muligheten til å spesialtilpasse hver enkelt tynnklient, men også å gjøre tilpasninger som gjelder alle på en gang.

Her ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at det allerede finnes et stort dokument, oversatt til norsk av Ragnar Wisløff, som tar for seg hvordan man setter opp tynnklienter, ltsp.org se i menyen Documentation.

Jeg nevner i korte trekk de viktigste endringer man kan gjøre i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, og anbefaler alle å lese dokumentasjonen som finnes på http://www.ltsp.org


5.8. Administrasjon av pakker.

For å installere pakker, så trenger vi å definere fra hvor vi ønsker å hente dem, hvor er vårt pakke-reservoar.

Vi definerer vårt pakke-reservoar i fila /etc/apt/sources.list

Vi kan jobbe med administrasjonen av pakker enten via kommandolinja, eller ved hjelp av en eller annen grafisk applikasjon, som f.eks KPackage Seksjon 9.6, eller Webmin Seksjon 9.1

En rask introduksjon til bruken av kommandolinja for å jobbe med administrasjonen av pakker gies i dette avsnittet.

deb ftp://ftp.skolelinux.no/debian/ woody main contrib non-free
deb ftp://ftp.skolelinux.no/debian-non-US/ woody/non-US main contrib non-free
deb ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/ woody local

Disse linjene inneholder info om fra hvor vi vil hente våre pakker.

Hvis man legger inn nye linjer i denne fila, så må man oppdatere databasen som inneholder info om hva som er tilgjengelig.

Se Kapittel 10 for andre linjer man kan legge inn og hente pakker fra.


5.8.2. Oppgradere samtlige installere pakker til en nyere versjon

Samtlige pakker som allerede finnes installert, lar seg oppgradere til en eventuelt nyere versjon med kommandoen

apt-get upgrade

Advarsel

Noen ganger kan det være veldig kjekt å vite hva som faktisk kommer til å skje før man starter en oppgradering av alle installerte pakker, kan hende passer det ikke der og da å starte nedlastingen av flere store pakker, kanskje kan det vente til det er mer båndbredde ledig. Ved å først kjøre

apt-get upgrade -s

så vil ingenting skje, da simuleres en oppgradering. Hvis det kommer frem for mye info på skjermen, så kan du prøve

apt-get upgrade -s|more

Hvis det ser greit ut, så tar du bort "-s"

Det såkalte pipe-tegnet, "|" befinner seg (som oftest) rett under tastene F1 og ESC på tastaturet.


5.8.8. Installer en helt bestemt versjon av en pakke

Når man installerer en pakke med kommandoen

apt-get install <pakkenavn>

så vil automatisk nyeste versjon bli installert, men noen ganger ønsker man kanskje ikke den nyeste versjonen, men en litt eldre versjon.

apt-get install <pakkenavn>=eldre_versjons_nummer

Hvis jeg synes at en eldre versjon av backup modulen i Webmin er bedre, så vil jeg ved å kjøre

apt-cache showpkg webmin-slbackup

få en oversikt over tilgjengelige versjoner
tjener:~# apt-cache showpkg webmin-slbackup
Package: webmin-slbackup
Versions:
0.0.7-1(/var/lib/apt/lists/ftp.skolelinux.no_skolelinux_dists_woody_local_binary-i386_Packages)
(/var/lib/apt/lists/ftp.skolelinux.no_skolelinux_dists_woody-test_local_binary-i386_Packages)
(/var/lib/dpkg/status)
0.0.6-1(/var/lib/apt/lists/ftp.skolelinux.no_skolelinux_dists_woody-test_local_binary-i386_Packages)

Reverse Depends:
  education-main-server,webmin-slbackup
  task-skolelinux-server,webmin-slbackup
Dependencies:
0.0.7-1 - webmin (0 (null)) perl (0 (null)) libcgi-application-perl (0 (null)) 
libhtml-template-perl (0 (null)) libexpect-perl (2 1.15) slbackup (2 0.0.5-1)
0.0.6-1 - webmin (0 (null)) perl (0 (null)) libcgi-application-perl (0 (null)) 
libhtml-template-perl (0 (null)) libexpect-perl (2 1.15) slbackup (2 0.0.5-1)
Provides:
0.0.7-1 -
0.0.6-1 -
Reverse Provides:
Her ser man at den finnes tilgjengelig i to versjoner,0.0.6-1 og 0.0.7-1.

Hvis jeg ønsker å installere versjon 0.0.6-1, så gjøres det med kommandoen

apt-get install webmin-slbackup=0.0.6-1


5.10. Kvotesystem på harddiskplass


5.10.1. Stoppe fila .xsession-error fra å fylle hele harddisken

Det hender noen ganger at et program "slår seg vrang" og begynner å skrive enorme mengder med feilmeldinger til fila .xsession-errors på brukerens hjemmeområde. Noen program, spesielt GIMP har den egenskap at det er istand til å på noen få minutter å lage en så stor .xsession-erros at hele harddisken blir full, med det resultat at alt slutter å virke, da må root-brukeren inn på Hovedtjeneren og først finne denne fila, deretter slette den. Dette er ikke spesielt trivelig, eller ønskelig i en skolehverdag.

Derfor, selv om en slik feilmeldingsfil som .xessions-errors sikkert er nyttig å ha for å diagnostisere problemer, så er den mer til ugang i skolehverdagen, derfor velger vi å velge bort denne egenskapen, det gjør vi ved å omdirigere alle meldinger som ellers ville ha blitt skrevet til denne fila, rett til søpplebøta /dev/null.

Ved å endre på noen linjer i fila /etc/X11/Xsession, sett et kommentartegn(#) foran disse linjene, på denne måten:

#ERRFILE=$HOME/.xsession-errors
#
## attempt to create an error file; abort if we cannot
#if touch $ERRFILE 2> /dev/null && [ -w $ERRFILE ]; then
#  chmod 600 "$ERRFILE"
#elif ERRFILE=$(tempfile 2> /dev/null); then
#  if ! ln -sf "$ERRFILE" "${TMPDIR:=/tmp}/xsession-$USER"; then
#    message "Xsession: unable to symlink \"$TMPDIR/xsession-$USER\" to" \
#             "\"$ERRFILE\"."
#  fi
#else
#  errormsg "Xsession: unable to create X session log/error file.  Aborting."
#fi
#
#exec > "$ERRFILE" 2>&1
Og sett inn disse to linjene istdedenfor:
errfile="/dev/null"
exec > "$errfile" 2>&1
Nå trenger du ikke å være redd for at .xsession-errors vil fylle opp hele harddisken din.


Kapittel 6. Etter at installasjonen er ferdig-II

6.1. Legge til en skriver, på en tynnklient

Advarsel

Før du prøver å legge til en skriver i Skolelinux, egentlig bør du faktisk gjøre det før du kjøper en skriver, så sjekk på sidene til linuxprinting.org om din skriver er støttet ut-av-boksen med Linux. Hvis din skriver er klassifisert som "paperweight", så kast den, eller bruk den som dørstopper.

Oppskrift, sette opp skriver på tynnklient


6.2. Muliggjøre bruk av diskett på en tynnklient

Hent pakken ltsp_floppy fra http://prdownloads.sourceforge.net/ltsp pakk den ut og kjør install-scriptet. Deretter legger du inn linja RCFILE_01 = floppyd i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf for hver tynnklient du vil ha floppyaccsess på, eller legg den under [Default] hvis du vil at alle skal ha det. Dette er et eksempel hvor alle tynnklienter har mulighet for lokal bruk av diskettstasjon.

[Default]
        SERVER             = 192.168.0.254
        XSERVER            = auto
        X_MOUSE_PROTOCOL   = "PS/2"
        X_MOUSE_DEVICE     = "/dev/psaux"
        X_MOUSE_RESOLUTION = 400
        X_MOUSE_BUTTONS    = 3
        USE_XFS            = Y
        XkbLayout          = no
        SEARCH_DOMAIN      = intern
        X_MOUSE_EMULATE3BTN = Y
        LOCAL_APPS         = N
        RUNLEVEL           = 5
RCFILE_01 = floppyd
Du trenger en fil på hjemmeområdene til alle som skal kunne bruke diskett på tynnklientene, fila skal hete .mtoolsrc, merk deg punktumet i filnavnet. Fila skal inneholde linja
drive a: file="$DISPLAY" remote 1.44m mformat_only
For at du skal kunne gi alle dine brukere denne fila uten at du må gjære for mye arbeid, anbefaler jeg følgende oppskrift, som root lager du denne fila, og lagrer den på /tmp. Deretter gjør du følgende:

for dir in /skole/tjener/home0/*; do cp /tmp/.mtoolsrc $dir/; chown --reference=$dir $dir/.mtoolsrc; done

Da skal alle mapper som ligger på /skole/tjener/home0 ha fått fila .mtoolsrc, pluss at eierskapet på fila settes likt den som eier mappen, ellers hadde fila vært eid av root.

Husk også å gjøre følgende endringer i fila /etc/devfs/perms, forandre linja (fra 0660 til 0666)

REGISTER ^floppy/.*         PERMISSIONS root.floppy 0660
til
REGISTER ^floppy/.*         PERMISSIONS root.floppy 0666

Som grafisk program anbefaler jeg MToolsFM, apt-get install mtoolsfm. Det finnes andre, som f.eks Konqueror, men den har noen små bugs forbundet med floppy på tynnklienter. Ulempen med å ha en slik .mtoolsrc fil liggende på hjemmeområdet, er at man da ikke helt uten videre får tilgang til floppy fra Hovedtjener og Arbeidsstasjoner. Jeg har kun tynnklienter, så jeg har ikke sett på en løsning på det, men det burde ikke være vanskelig å løse dette.(Se avsnitt Seksjon 6.2.2)


6.2.2. .mtoolsrc både på tynnklient og arbeidsstasjon

Ved hjelp av et lite triks.

Sørg for at alle brukere som skal kunne bruke diskett på både tynnklienter, og arbeidsstasjoner har denne fila floppycheck.sh i Autostart-katalogen, .kde/Autostart, se avsnitt Seksjon 6.2 og Seksjon I.4

Denn fila floppycheck.sh skal se slik ut

#!/bin/bash
            CLIENT=`echo $DISPLAY | tr 0-9 "-" | sed -e s/-.*//`
            if [ $CLIENT = "ltsp" ]; then
              echo 'drive a: file="$DISPLAY" remote 1.44m mformat_only' >
            ~/.mtoolsrc
            else
              echo 'drive a: file="/dev/floppy/0" 1.44m mformat_only' >
            ~/.mtoolsrc
            fi
	  
Det dette scriptet gjør er å lage en ny versjon av .mtoolsrc basert på hva slags maskin brukeren logger seg på, tynnklient eller arbeidsstasjon.

Husk å gjøre dette scriptet kjørbart med

chmod 755 .kde/Autostart/floppycheck.sh


6.3. Muliggjøre bruk av USB-penn på en tynnklient

Det lønner seg å sørge for at den aktuelle tynnklienten får de nødvendige drivermoduler lastet, legg til disse linjene i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf

[ltsp043]
MODULE_01          = "usb-uhci"
MODULE_02          = "usb-storage"
MODULE_03          = "sd_mod"
RCFILE_02 = usbpen
sørg for at filen du nå lager heter det samme som den i linja over med RCFILE_02, du må ha floppyd lagt inn som fra Seksjon 6.2, deretter kan du modifisere floppyd så den passer for USB-penner.

cp /opt/ltsp/i386/etc/rc.d/floppyd /opt/ltsp/i386/etc/rc.d/usbpen

Dette er innholdet i min /opt/ltsp/i386/etc/rc.d/usbpen
#!/bin/bash

#
# First, since floppyd runs as nobody, make /tmp world accessible.
#

chmod 777 /tmp

#
# Second, probe for the floppy
#
modprobe usb-storage
insmod usb-storage

#
# Third, make the floppy world accessible.
#
mknod /dev/sda b 8 0
mknod /dev/sda1 b 8 1
chmod 666 /dev/sd*

#
# Finally, start floppyd.
#
floppyd -d /dev/sda1
Litt avhengig av hva slags type USB-penn du har, så kan det hende at du må bytte ut floppyd -d /dev/sda1 med floppyd -d /dev/sda, dvs uten "1"-tallet. Hvis du har SCSI-harddisker, så pleier de å være /dev/sda1, da må du sjekke /var/log/syslog for mer info om hvilken device din USB-penn bruker.

Se Seksjon H.6 for hvordan dette er mulig på en vanlig Hovedtjener, Arbeidsstasjon eller Tynnklientjener.


Kapittel 7. Spesialtilpassning for dine brukere

Det finnes mange ting du kan gjøre for dine brukere, slik at deres opplevelse av å jobbe med en Skolelinux-maskin blir overlegen alt de kjenner fra før, tro meg.


7.2. Bestemme hvordan programmenyen skal se ut.

Vi har et lite "luksusproblem" i Skolelinux, vi har ikke for få program installert, men for mange. Mange av programmene er ikke nødvendige for alle brukerene, de er bare i veien og bidrar til å gjøre ting uoversiktlig.

Heldigvis finnes det måter å avgjøre hvordan menyen til en bestemt gruppe av brukere skal se ut. Det finnes et program i Skolelinux som gjør denne jobben for oss på en enkel måte, det heter kschoolmenu, og du finner det i menyen under K-meny->Preferanser->System->Tilpassede K-menyer

Tips

Du kan også starte kschoolmenu fra kommandolinja med kommandoen

	    kcmshell kschoolmenu

Lage tilpassede menyer.

Resultatet blir liggende i /var/lib/kschoolmenu, den kan du hvis du ønsker også redigere for hånd. Hvis du har flere maskiner, og ønsker å ha denne samme menyen på dem alle, så er en rask måte å få det til å kopiere filene fra /var/lib/kschoolmenu

Dette er kschoolmenu slik den møter deg når du har startet den. Du ser to vinduer, i det til venstre ser du utvalget av program du kan ha i menyen, og til høyre ser du menyen som du holder på å lage. Mellom dem ser du to piler, disse brukes for å flytte program til/fra menyen din.

Her velger du hva denne menyen skal hete, i dette tilfellet heter den meny1, husk at du må lage en gruppe med samme navn, og legge alle de aktuelle brukerene inn i denne gruppen for at de skal få denne menyen, se Seksjon 8.3 for hvordan dette lettest gjøres.


7.6. Automatisk innlogging av en bruker

Advarsel

Dette er ikke sikkerhetsmessig lurt, men veldig kjekt f.eks hvis du har et Skolelinux nettverk hjemme, og du er eneste bruker. Vær klar over at denne brukeren blir logget rett inn uten at det blir spurt om passord.

Det er mulig å automatisk logge inn en bestemt bruker på en bestemt tynnklient når den blir skrudd på. Det gjøres i file /etc/kde2/kdm/kdmrc, der legges følgende linjer til:

[X-ltsp010:0-Core]
AutoLoginEnable=true
AutoLoginUser=klaus
Her blir brukeren klaus automatisk logget inn på tynnklient ltsp010 når den blir skrudd på. For at dette skal virke så må du låse MAC-adressen til ip-nummeret.
[X-ltsp058:0-Core]
AutoLoginEnable=true
AutoLoginUser=susanna
Her blir brukeren susanna automatisk logget inn på tynnklient ltsp058.


7.7. Sette opp skrivebord, menylinjer, osv likt for alle når brukeren blir opprettet.

Noen synes kanskje at utseende på "skrivebordet" som følger med Skolelinux ikke er helt optimalt. Kanskje ønsker du at alle brukerene skal ha et annet bakgrunnsbilde, andre ikoner på skrivebordet, andre ikoner på meny- og verktøylinjer i KDE. Da hadde det jo vært kjekt om dette kunne ordnes slik at alt dette ble gjort en-gang-for-alle, på en enkel måte.

Hemmeligheten ligger i å plassere de filene du vil at alle brukere skal få når de opprettes, i korrekt katalog, i dette tilfellet så er det katalogen /etc/skel. Hvis dine brukere allerede eksistere så se Seksjon 6.2 og Seksjon I.4.

Alt som plasseres i katalogen /etc/skel blir kopiert til brukerens hjemmeområde når brukeren opprettes. F.eks hvis en fil test.txt plasseres der, så vil den bli lagt på hjemmeområdet med riktige rettigheter og eierskap.

Det vi ønsker er at alle i utgangspunktet skal få et forhåndsdefinert oppsett av bakgrunn, skrivebord, menylinje osv i KDE. Måten dette gjøres på er å lage en mal-bruker, kall denne brukeren f.eks mal, se Seksjon 8.3 for hvordan en bruker opprettes. Logg inn som denne brukeren, sett så opp ting på den måten du vil ha det, og kopier så katalogen som inneholder alle relevante KDE konfigurasjons filer inn i /etc/skel. KDE konfigurasjons filene ligger i katalogenene under .kde

Alt du ser i ditt KDE skrivebordsmiljø er en innstilling i en eller annen KDE konfigurasjonsfil. F.eks så er egenskapane til bakgrunnssnarveiene dine bestemt i fila Desktop/et-eller-annet.desktop, f.eks er dette et utdrag av innholdet i snarveien til OpenOffice.org Writer

[Desktop Entry]
Comment=
Exec=/usr/bin/oowriter
Icon=ooo_writer.xpm
Name=OpenOffice.org Writer
ServiceTypes=
Type=Application
her sees det tydelig hvordan man kan endre egenskaper som filbane til der hvor programmet ligger, hva slags bilde som skal brukes som ikon osv.


Kapittel 8. Daglig drift av Skolelinux nettverket med Webmin

8.1. Passordet til Webmin

Under installasjonen av Skolelinux, se Figur 4-13 så oppgir du et passord. Dette passordet er utgangspunktet for 3 forskjellige passord, et av dem bruker du når du logger deg på Webmin, de 2 andre er root-passordet og LDAP-passordet. For å endre Webmin-passordet, går du inn i Webmin Users, der velger du Password Set to.. og skriver inn ditt nye Webmin-passord.


8.2. Backup

Det er inkludert en backup modul i Webmin, den finner du under fanen "Servers" og "Skolelinux Backup", eller https://tjener.intern:10000/slbackup

Dette er stedet i Webmin hvor du finner slbackup.

slbackup har 5 operasjonsmoduser;

Her angir du når (klokkeslett) du ønsker at backup skal finne sted, det vil da skje hver dag til det tidspunktet.

Her konfigurer du hvilke maskiner du ønsker å ta backup av. Du spesifiserer den aktuelle ip-adressen, samt hvilke kataloger du ønsker å ta backup av, du setter her også hvor lenge du skal ta vare på backupen.

Her setter du opp hvordan maskinen som skal utføre backup skal oppføre seg. Det viktigste her er hvor backupen skal legges. I utgangspunktet er lvm-partisjonen /skole/backup valgt som backup-partisjon, se avsnitt Seksjon 5.4.3. Men det er ingenting i veien for at du setter inn en ekstra harddisk, og kjører backup til denne istedenfor.

Den observante leser vil legge merke til at vi plasserer backupen på samme harddisk som vi tar backup av. Dumt? Det gir mening hvis vi tar backup som en ektraservice ovenfor brukerene, de har det med å slette feil fil. Det er selvsagt dumt å legge backupen på den samme harddisken som vi tar backup av hvis harddisken går i stykker, da er det lurere å sette opp en maskin med profilen Arbeidsstasjon, se Seksjon 2.5, og på den sette inn noen skikkelig store harddisker, installere slbackup og bruke den som en rein backup-maskin.

Hva godt er vel et backupverktøy hvis man ikke kan hente tilbake filer som har blitt slettet? Ved å velge "Restore" får man muligheten til å velge fra hvilken maskin man ønsker å hente ut fra, samt hvilken fil eller hel katalog man ønsker å hente ut, man kan også velge å hente ut alt som er tatt backup av på den aktuelle maskinen.

Når du har valgt fra hvilken maskin du ønsker å hente ut din backup, så vil du få ytterligere flere valg, blant annet kan du velge fra hvilken dato/klokkeslett du ønsker å hente ut din backup, du kan også velge hvor du vil ha dem plassert, i utgangspunktet så plasseres de i katalogen /tmp/<maskinnavn>.

At filene som hentes ut blir plassert i katalogen /tmp/<maskinnavn> er lurt. Alt som plassers i denne katalogen blir slettet når maskinen rebooter, dessuten det å plassere dem der, i denne midlertidige katalogen forhindrer at du ved et uhell overskriver feil filer. Etter at du har hentet ut de filene du trenger, så må du gå inn i denne katalogen, /tmp/<maskinnavn>, og med en filbehandler, se Seksjon 9.4, hente ut de filene du ønsker.

Ved å velge "maintenance" får du muligheten til å slette gammel backup som du ikke lenger har bruk for, eller plass til.

For at du skal kunne ta backup over nett fra andre maskiner, uten å hver gang bli spurt om et passord, så blir istedenfor SSH satt opp på en slik måte at du kun skriver inn passordet en gang.


8.2.2. Egen dedikert backupserver

Ved å f.eks sette opp en maskin med profilen "Arbeidsstasjon", Seksjon 2.5, og på denne legge inn Webmin og slbackup, så kan man rask sette opp en meget brukervennlig og kraftig backup-maskin.

apt-get install slbackup webmin-slbackup

Dette kombinert med å lage et eget backup-volum, se Seksjon 5.4.6, er en fin måte å hele tiden å backup av filer.

Ved å legge til flere clienter, se Figur 8-3, ved å fylle inn ip-nummeret til den maskinen du ønsker å ta backup av, f.eks så er ip-nummeret til "Hovedserveren" 10.0.2.2

Vær klar over at det å ta backup over nettverket kan ta lang tid, det bør derfor gjøres utenom kontortid/skoletid.


8.3. Brukeradministrasjon

All brukeradministrasjon foregår ved hjelp av Webmin, https://tjener.intern:10000/ldap-users

Advarsel

Den versjonen av brukeradministrasjonssystemet jeg omtaler her er i ferd med å bli byttet ut med et helt nytt ett. Vi omtaler brukeradministrasjonssystemet som wls (webmin-ldap-skolelinux).

Du finner brukeradminstrasjonssystemet under fanen "System" og der "Administrate users in LDAP"

Hvis du har flere hundre brukere som du skal legge inn, så er det veldig greit å slippe å legge dem inn en for en, men istedenfor legge dem inn ved hjelp av enn semikolon separert fil.

Formatet på denne fila blir da

Per;Eriksen;meny1;123456
Kurt;Schill;meny1;274585
Max;Bareber;meny1;183849
Man kan om man ønsker legge inn info av typen; fornavn, etternavn, fult navn, gruppe, passord, brukernavn. Hvis du ønsker så kan Skolelinux lage både brukernavn og passord for deg når du legger inn dine brukere. Som et minimum så må du oppgi


8.3.2. Bytte ldap-admin passordet

For å kunne gjøre endringer i LDAP, som f.eks legge til brukere, bytte passord osv, så må man oppgi et passord, dte såkalte ldap-admin passordet. Dette passordet lages underveis i installasjonen, se Figur 4-13. Dette passordet er et av 3 administrative passord, de andre to er webmin-passordet, se Seksjon 8.1 og root-passordet, se Figur 4-13.

LDAP-admin passordet byttes fra kommandolinja med denne kommandoen

ldappasswd -x -ZZ -D cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -W cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -S

Da blir du bedt om å oppgi den nye passordet du ønsker å ha, samt bedt om å taste inn det gamle.
ldappasswd -x -ZZ -D cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -W 
cn=admin,ou=people,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -S
New password:
Re-enter new password:
Enter bind password:
Result: Success(0)


8.3.3. Direkte redigering av filene i LDAP-databasen.

Ved å utføre kommandoen

slapcat -l /root/bruker.ldif

så vil man få en fil i rein tekst som inneholder LDAP-databasen, i dette tilfellet så ligger dette i fila /root/bruker.ldif, dette er en såkalt ldif-fil, derfor filendelsen "ldif". Det kan lønne seg å stoppe slapd LDAP demonen, før man henter ut denne ldif-filen, det gjøres i såfall med kommandoen

/etc/init.d/slapd stop

Vær klar over at når slapd er stoppet så kan ingen logge seg på, da må den først startes igjen

/etc/init.d/slapd start

Denne fila /root/bruker.ldif kan du redigere ved hjelp av din favoritt teksteditor, f.eks kedit Seksjon 5.1

I denne fila kan du forandre på brukernavn, hjemmeområder, grupper osv, det samme som når du bruker brukeradministrasjonsmodulen i Webmin, Seksjon 8.3, fordelen med en slik ldif-fil er at du kan endre på flere ting på en gang. Det er også denne fila du bruker hvis du en gang må reinstallere og vil bruke de samme brukernavn og passord om igjen, litt kjedelig å måtte dele ut 1000 nye brukernavn og passord.


8.3.4. Hvordan starte med en ny "frisk" LDAP-database?

Noen ganger kommer man i den situasjonen at noen har eksperimentert litt for mye med diverse konfigurasjoner, kanskje så mye at det enkleste hadde vært å reinstallere.

Hvis det skjer med LDAP, så finnes det en enklere måte å "begynne fra start" enn å reinstallere hele systemet. Det vi kan gjøre er å slette den LDAP-databasen vi har som ikke lenger funkerer slik vi ønsker, og deretter legge inn en ny og ubrukt, i samme tilstand som den var rett etter installasjonen, dette innebærer at alle dine nåværende brukere vil bli slettet.

Det første du bør gjøre er å ta en kopi av den LDAP-databasen du har nå, uansett om den virker eller ikke.


Kapittel 9. Konfigurasjon/bruk av de mest brukte program.


9.2. OpenOffice.org

Dere finner OOo i K-meny->OpenOffice.org->OpenOffice.org Writer

Tips

OOo kan også startes fra kommandolinja med kommandoen oowriter.


9.2.4. Eksport direkte til PDF-format

Det er ofte kjekt å kunne produsere noe skriftelig for andre, uten at de skal ha muligheten til å endre på innholdet, det er også hyggelig å kunne sende fra seg et dokument uten å måtte forvente at mottageren har OpenOffice eller MS Word. Formatet som muligjør dette er pdf. I kommende versjon av OpenOffice, versjon 1.1, så er muligheten for å konvertere til pdf-formatet gjort mulig ved å trykke på en knapp, slik som her:

Mens vi venter på at versjon 1.1 skal komme inn i Skolelinux på bokmål/nynorsk, så må vi nøye oss med den gamle metoden for å konvertere til pdf, nemlig ved å sette opp en "pdf-skriver".

Start OpenOffice.org Printer Administration, velg Ny Skriver, så Koble til PDF-konvertering, velg så Standarddriveren, marker så den lange linjen som inneholder /usr/bin/gs, velg deg en målkatalog, f.eks pdf, husk at denne katalogen må eksistere, det er hit pdf-filene du eksporter havner. Deretter setter du et navn på denne skriveren, det som foreslås i utgangspunktet er greit.


9.2.4.1. PDF-konvertering til alle.

Hvis du nå finner ut at alle dine brukere skal få tilgang til en slik PDF-konverterer, uten at de må tråkkle seg gjennom en slik lang og omstendig konfigurasjon, så kan du gjøre det for dem. Start med å logge deg inn som en eksempel-bruker, her kaller vi han test, hvis din heter noe annet, så må du bytte ut test med det brukernavnet du bruker. Konfigurer og sett opp en pdf-konverterer, med målkatalog lik pdf. resultatet av dette blir en ny OpenOffice-konfigurasjonsfil, plassert i /skole/tjener/home0/test/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf, innholdet i denne fila er

[PDF-konvertering]
Printer=SGENPRT/PDF-konvertering
DefaultPrinter=0
Location=
Comment=
Command=/usr/bin/gs -q -dNOPAUSE -sDEVICE=pdfwrite -sOutputFile="(OUTFILE)" -
Features=pdf=/skole/tjener/home0/test/pdf
Copies=1
Scale=0
Orientation=Portrait
PSLevel=0
ColorDevice=0
ColorDepth=24
MarginAdjust=0,0,0,0
PPD_PageSize=A4
PerformFontSubstitution=true
SubstFont_Arial=Helvetica
SubstFont_Times New Roman=Times
SubstFont_Cumberland=Courier
SubstFont_Timmons=Times
SubstFont_Helmet=Helvetica
SubstFont_Thorndale=Times
SubstFont_Albany=Helvetica
SubstFont_Courier New=Courier
Hvis alle dine brukere hadde hatt denne file liggende, så ville de automatisk fått opp denne skriveren i oversiktet over tilgjengelige skrivere, men husk at målkatalogen må reflektere den aktuelle brukeren.

Du kan enten "dele" ut denne fila til alle dine brukere ved hjelp av et par enkle skripts, eller du kan da en titt på filene som ligger i katalogen /usr/lib/openoffice/share, det er mulig å endre disse etter dine behov, men det lønner det seg å gjøre før dine brukere starter OpenOffice første gang.

Her vil jeg isteden vise de kommandoene jeg nylug brukte for å sette opp pdf-konvertering for alle mine brukere, automatisk.

Etter å ha først satt opp denne pdf-konvetereren for min bruker test, så kopiere jeg den reulterende fila til alle mine brukere:

for dir in /skole/tjener/home0/*;do cp /skole/tjener/home0/test/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;chown --reference=$dir $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;done

Når dette er gjort så vil alle dine brukere få en ny skriver i listen over tilgjengelige skrivere når de forsøker å skrive ut fra OpenOffice, merk deg at de må ha starter OpenOffice en gang først, ellers har de ikke de nødvendige katalogene på sitt hjemmeområde. Deretter må du bytte ut referansen til test-brukeren som finnes i fila.

cd /skole/tjener/home0
for dir in *;do perl -pi.bak -e "s/test/$dir/" $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;chown --reference=$dir $dir/.openoffice/1.0.2/user/psprint/psprint.conf;done

Nå burde alle dine brukere ha en pdf-konverterer, samt ha katalogen pdf som målkatalog, merk at dette kun gjelder brukere som en eller annen gang allerede har startet OpenOffice. Det eneste som mangler nå, er at de alle har katalogen pdf.

for dir in /skole/tjener/home0/*;do mkdir $dir/pdf;chown --reference=$dir $dir/pdf;done

Merkat det her ligger mange muligheter for morsome ting som f.eks å sørge for at alle brukere får katalogen pdf opprettet når brukeren opprettes i Webmin, samt andre spennede ting som at de alle får denne pdf-konvertereren automatisk satt opp når de starter OpenOffice første gang, se Seksjon 7.1,men mer om det en annen gang.


9.3. Kmail

Dere finner KMail i K-meny->Internet->KMail

Tips

Dere kan også få frem K-meny ved å trykke på ALT+F1

Det første som møter dere er dette skjermbilde:

Det første vi må gjøre er å sette opp KMail slik at vi kan sende og motta epost. Dette gjøres ved å gå inn i Innstillinger->Oppsett av KMail...

Her får vi opp en rekke menyvalg til venstre, vi begynner med "Identitet"

Her fyller vi inn korrekt info i feltene Navn, Organisasjon, Epostadresse, Svaradresse og om ønskelig Signatur.

Så må vi klargjøre KMail for sending og mottaking av epost. Gå inn i valget Nettverk. Litt avhengig av hvordan din internettleverandør videresender din mail, f.eks SMTP, så må du velge sendmail, eller fylle ut navnet på din SMTP-tjener.

Deretter må du legge til en konto, slik at du kan hente din mail. Dette gjør du ved å velge Innkommende e-post->Legg til...

Her fyller du inn riktig info på Navn (hva du selv ønsker å kalle denne kontoen), Brukernavn, Passord, Vert, Port (er som oftest 110).

Det som viktig å ta stilling til her, er hvorvidt man ønsker at passordet skal lagres i en fil (i klartekst), eller om man ikke ønsker det, og da må taste inn passordet hver gang man henter epost, det siste er det sikreste, og ofte å anbefale. Det neste man må ta stilling til er hvorvidt man ønsker å kun hente en kopi av eposten, eller hente eposten og så slette den fra tjeneren, hvis man velger den første (ikke slette) så vil tjeneren fylles opp med epost, selv om du sletter den lokalt i KMail.

En annen type konto er imap. Her må du også fylle inn riktig info på Navn (hva du selv ønsker å kalle denne kontoen), Brukernavn, Passord, Vert, Port (er som oftest 143), hvis det er uklar hva de forskjellige feltene betyr, så kan du trykke på "hjelp" for å få opp utfyllende hjelpetekster.

Hvis man ønsker å måtte bekrefte før man sender en mail, så settes det et kryss i denne boksen. Du vil da måtte bekrefte at du virkelig vil sende mailen, noe som ofte kan være kjekt hvis man tilfeldigvis kommer borti Send-knappen.

Ofte får man epost i form av en html-fil (som ikke hører hjemme andre steder enn på Internett), typisk fra Outlook. Disse er filene innebærer en viss sikkerhetsrisiko, men å velge å foretrekke ren tekst fremfor HTML kan noen ganger være litt brysomt, med et kryss her blir det lettere å se på bilder som sendes som epost.

Her har man muligheten til å velge å tømme papirkurven når KMail avsluttes, eller å holde den under en viss grense. Man kan her også velge å få en kjekk melodi avspilt når man får epost.


9.3.2. Automatisk start og henting av epost ved innlogging.

Det er mulig å sette opp KDE til å starte KMail automatisk, samt hente epost, når man logger seg på. Dette gjøres ved å kopiere snarveien til KMail inn i .kde/Autostart, se avsnitt Seksjon 7.3

Ved å endre litt på snarveisfila KMail.desktop, så kan man få KMail til også å sjekke epost når den startes. Fila KMail.desktopinneholder en linje som sier noe om med hva slags opsjoner KMail skal startes

Exec=kmail -caption "%c" %i %m

Ved å endre denne til

Exec=kmail -caption "%c" %i %m -check
så vil den automatisk sjekke mail.


9.9. Mozilla

Den versjonen av Mozilla som offisielt følger med Debian Woody/Skolelinux er versjon 1.0, den lar seg installere med kommandoen

apt-get install mozilla

Denne versjonen er litt gammel, det vil i enkelte tilfeller være fordelaktig å ha en nyere versjon installert, siste aktuelle verjson er 1.6. Ved å midlertidig legge til linja
deb http://www.backports.org/debian stable all
i fila /etc/apt/sources.list, deretter oppdaterer du, og kjører

apt-get install mozilla

Se avsnitt
Seksjon 5.8 for hvordan du oppdaterer, oppgraderer og sjekker hvilken versjon du har installert. Husk å kommentere ut, eller fjerne linja som du akkurat la inn i /etc/apt/sources.list. Det kan være veldig dumt å oppgradere hele ditt system med den linja på plass.


9.9.2. Legge inn plugin for å se NRK-tv og andre filmsnutter på nett.

Du trenger å legge inn avspilleren mplayer først, deretter legger du inn en såkalt plugin som starter mplayer i nettleseren når det trengs. mplayer legger du inn ved å se på avsnittet Seksjon 10.2. Pluginen heter mplayerplug-in og kan lastes ned fra mplayerplug-in. Etter at du har lastet ned fila, så må du pakke den ut, og kompilere den selv. Alt dette står forklart på nettsiden, men jeg gjentar det her.

tar -xzvf mplayerplug-in-1.2.tar.gz
cd mplayerplug-in
./configure
make
cp mplayerplug-in.so /usr/lib/mozilla/plugins

Deretter må du starte Mozilla pånytt.

Det kan hende at aktuelle versjonen av mplayerplug-in ikke er 1.2, men en annen, da må du bytte ut 1.2 med det aktuelle versjonsnummeret.


Kapittel 10. Nyttige program som ikke følger med på Skolelinux cd'en


10.1. Acrobat reader

Ved å legge til linja

deb ftp://ftp.nerim.net/debian-marillat/ stable main
i fila /etc/apt/sources.list med din favoritt tekstredigerer, se Seksjon 5.1, og deretter oppdatere databasen, så vil du med din favoritt pakkebehandler, se Seksjon 5.8 eller Seksjon 9.6 kunne installere Acrobat Reader

De aktuelle pakkene å installere er da

tjener:~# apt-cache search acrobat
acroread - Adobe Acrobat Reader: Portable Document Format file viewer
acroread-debian-files - Debian specific parts of Adobe Acrobat Reader
acroread-plugin - Adobe Acrobat(R) Reader plugin for mozilla / konqueror
Disse kan da installeres med

apt-get install acroread acroread-debian-files acroread-plugin


Tillegg C. Sømløs integrering av av Mac OS X maskiner

Det finnes noen mål i L97 som lettest lar seg oppfylle ved hjelp av en Mac OS X maskiner, spesielt innen Kunst og Håndverk. Det er derfor kjekt om slike maskiner kan integreres i det øvrige Skolelinuxnettverket, samme passord/brukernavn og hjemmområde.

Jeg brukte IKT-driftshåndbok for Skolelinux som utgangspunkt, med følgende endringer:


Tillegg D. Softwareraid i Skolelinux

Advarsel

Dette kan lett gå galt, med tap av alt du har på diskene!

Du er advart!

DETTE VIKER IKKE HELT OPTIMALT.

Dette er en kjap og "upolert" oppskrift for software raid i Skolelinux

  • Trenger å installere denne pakken

    apt-get install mdadm

  • For å kunne partisjonere den ledige disken, så må smartsuit først stoppes

    /etc/init.d/smartsuite stop

  • Hvis du tidligere har hatt software raid på diskene, så kan du fjerne superblock med mdadm --zero-superblock /dev/hd{a,c}{1,5,6}

    sfdisk -d /dev/hda | sed 's/Id=83/Id=fd/g ; s/Id=8e/Id=fd/g' | sfdisk /dev/hdc

  • echo 'DEV /dev/sd* /dev/hd*' > /etc/mdadm/mdadm.conf

  • mdadm --create /dev/md/1 --level=1 --raid-disks=2 missing /dev/hdc1
    mdadm --create /dev/md/5 --level=1 --raid-disks=2 missing /dev/hdc5
    mdadm --create /dev/md/6 --level=1 --raid-disks=2 missing /dev/hdc6
    mdadm -E -s | grep ARRAY >> /etc/mdadm/mdadm.conf

  • pvcreate /dev/md5 -ff
    vgscan
    pvcreate /dev/md6 -ff
    vgscan

  • vgcreate vg_md_system /dev/md/6
    vgcreate vg_md_data /dev/md/5

  • Ta maskinen ned i runlevel 1, men behold ssh så vi kan gjøre dette remote

    for ALL in $(ls /etc/rc1.d/K* | grep -v ssh) ; do $ALL stop ; done
    for ALL in $(ls /etc/rc2.d/S* | grep -v ssh) ; do $ALL stop ; done

  • mkfs.ext3 /dev/md/1 ; mount /dev/md/1 /mnt ; cp -ax / /mnt
    vgdisplay -v | grep -E "^LV Name|^LV Size"

    vgdisplay -v | grep -E "^LV Name|^LV Size"
    LV Name                /dev/vg_data/lv_home0
    LV Size                416 MB
    LV Name                /dev/vg_data/lv_backup
    LV Size                512 MB
    LV Name                /dev/vg_system/lv_swap
    LV Size                96 MB
    LV Name                /dev/vg_system/lv_var
    LV Size                160 MB
    LV Name                /dev/vg_system/lv_usr
    LV Size                448 MB
    	    
    Pass her på at størrelsene stemmer overens med det vgdisplay -v gir og det du bruker med lvcreate

    lvcreate vg_md_data -n lv_home0 -L 416M
    lvcreate vg_md_data -n lv_backup -L 512M
    lvcreate vg_md_system -n lv_swap -L 96M
    lvcreate vg_md_system -n lv_var -L 160M
    lvcreate vg_md_system -n lv_usr -L 448M

  • umount /mnt ; mkfs.ext3 /dev/md/1 ; mount /dev/md/1 /mnt ; cp -ax / /mnt
    for ALL in /dev/vg_md*/lv_* ; do mkfs.ext3 $ALL; done
    mkswap /dev/vg_md_system/lv_swap

  • sed s/vg_/vg_md_/ /etc/fstab | sed s/[hs]da1/md1/ > /mnt/etc/fstab
    cp /mnt/etc/fstab /root
    mount | grep "^/dev/vg_" | sed s/vg_/vg_md_/ | while read DEV NULL MOUNT NULL ; do mount $DEV /mnt$MOUNT ; done
    cp -a /usr /var /skole /mnt

  • cd /mnt/dev ; /sbin/MAKEDEV std sda sdb hda hdb hdc hdd hde hdf hdg hdh md console
    sed s:DELAY=0:DELAY=5: /etc/mkinitrd/mkinitrd.conf > /mnt/etc/mkinitrd/mkinitrd.conf
    mkinitrd -o /mnt/boot/initrd.img-$(uname -r) -r /dev/md1
    rm /mnt/vmlinuz* /mnt/initrd.img*
    cd /mnt/boot ; ln -s vmlinuz-$(uname -r) vmlinuz ; ln -s initrd.img-$(uname -r) initrd.img
    echo -e "\ntitle Raid\nroot (hd1,0)\nkernel /boot/vmlinuz root=/dev/md1 ro\ninitrd /boot/initrd.img\nboot" >> /boot/grub/menu.lst

    Husk å velge "Raid" i GRUB menyen når du booter, eller du kan sette at "Raid" skal være Default boot-opsjon.

  • REBOOT

  • fdisk -l /dev/hdc

    Partisjoner /dev/hda akkurat slik som /dev/hdc er partisjonert.
    tjener:~# fdisk /dev/hda
    
    The number of cylinders for this disk is set to 4092.
    There is nothing wrong with that, but this is larger than 1024,
    and could in certain setups cause problems with:
    1) software that runs at boot time (e.g., old versions of LILO)
    2) booting and partitioning software from other OSs
       (e.g., DOS FDISK, OS/2 FDISK)
    
    Command (m for help): t
    Partition number (1-6): 1
    Hex code (type L to list codes): fd
    Changed system type of partition 1 to fd (Linux raid autodetect)
    
    Command (m for help): t
    Partition number (1-6): 5
    Hex code (type L to list codes): fd
    Changed system type of partition 5 to fd (Linux raid autodetect)
    
    Command (m for help): t
    Partition number (1-6): 6
    Hex code (type L to list codes): fd
    Changed system type of partition 6 to fd (Linux raid autodetect)
    
    Command (m for help): p
    
    Disk /dev/hda: 16 heads, 63 sectors, 4092 cylinders
    Units = cylinders of 1008 * 512 bytes
    
       Device Boot    Start       End    Blocks   Id  System
    /dev/hda1   *         1       271    136552+  fd  Linux raid autodetect
    /dev/hda2           272      4092   1925784    f  Win95 Ext'd (LBA)
    /dev/hda5           272      2497   1121872+  fd  Linux raid autodetect
    /dev/hda6          2498      4009    762016+  fd  Linux raid autodetect
    
    Command (m for help): w
    The partition table has been altered!
    
    Calling ioctl() to re-read partition table.
    
    WARNING: Re-reading the partition table failed with error 16: Enheten eller ressursen opptatt.
    The kernel still uses the old table.
    The new table will be used at the next reboot.
    Syncing disks.
    tjener:~#

    mdadm /dev/md/1 --add /dev/hda1
    cat /proc/mdstat
    mkinitrd -o /boot/initrd.img-$(uname -r) -r /dev/md1
    REBOOT
    mdadm /dev/md/5 --add /dev/hda5
    mdadm /dev/md/6 --add /dev/hda6

    fikse /boot/grub/menu.lst
    title           Skolelinux/Woody
    root            (hd0,0)
    kernel          /boot/vmlinuz root=/dev/md1 ro
    initrd          /boot/initrd.img
    savedefault
    boot
    
    [husk grub ser diskene i rekkefølge, med 0 som første]

    echo -e 'root (hd1,0)\nsetup (hd0)' | grub --batch
    echo -e 'root (hd0,0)\nsetup (hd0)' | grub --batch
    vgrename vg_md_data vg_data
    vgrename vg_md_system vg_system
    sed s/vg_md_/vg_/ /etc/fstab > /etc/fstab2 && mv /etc/fstab2 /etc/fstab

    REBOOT

  • Nå kan du nappe ut en av diskene og se hva som skjer.


Tillegg E. KDE3.X i Skolelinux

Advarsel

Husk at det er KDE2 som gjelder i Skolelinux, bruker du KDE3 så er du på egen hånd.


E.1. KDE3.X i Skolelinux

For å KDE3.1 inn i Skolelinux må en linje legges til i /etc/apt/sources.list, se Seksjon 5.8

deb http://download.kde.org/stable/3.1.5/Debian stable main
Deretter kjøres

apt-get update
apt-get install kdebase

Få ikke panikk når du ser at en hel haug med pakker kommer til å bli fjernet, det er helt normal at det skjer når du prøver å legge inn kde3 i Skolelinux, husk dette er ikke å anbefale.

tjener:~# apt-get install kdebase
Reading Package Lists... Done
Building Dependency Tree... Done
The following extra packages will be installed:
  ark artsbuilder efax enscript gv kalarm kappfinder kate kbabel kcalc kcharselect kcontrol kcron kdebase-bin kdebase-data
  kdebase-kio-plugins kdelibs-bin kdelibs-data kdelibs4 kdepasswd kdepim-libs kdeprint kdesktop kdewallpapers kdf kdict kdm kedit kfind
  kfloppy kgeo kghostview khelpcenter kicker kiconedit klipper kmail kmenuedit kmid kmidi kmix kmplot knode knotes konq-plugins konqueror
  konqueror-nsplugins konsole korganizer kpackage kpager kpaint kpersonalizer kruler kscd kscreensaver ksirc ksmserver ksnapshot ksplash
  kstars ksysguard ksysguardd ktip ktouch kview kwin libart-2.0-2 libarts1 libartsc0 libasound1 libdb4.0 libglib2.0-0 libkdenetwork2
  libkonq4 libmad0 libmimelib1 libpng3 libqt3-mt libsensors1 noatun noatun-plugins poster psutils quanta timidity
The following packages will be REMOVED:
  education-thin-client-server education-workstation kbear kchart kdebase-crypto kdebase-doc kdebase-libs kdelibs3 kdelibs3-bin
  kdelibs3-crypto kdelibs3-cups kformula kio-fish kivio klogic koffice koffice-libs kontour koshell kpm kpresenter krecord kschoolmenu
  kspread kugar kword libarts libarts-mpeglib libkdenetwork1 libkmid libkonq3 noteedit timidity-patches
The following NEW packages will be installed:
  efax enscript gv kalarm kappfinder kcontrol kdebase-bin kdebase-data kdebase-kio-plugins kdelibs-bin kdelibs-data kdelibs4 kdeprint
  kdesktop khelpcenter kicker klipper kmenuedit konqueror-nsplugins kpager kpersonalizer ksmserver ksplash ksysguard ksysguardd ktip kwin
  libart-2.0-2 libarts1 libartsc0 libasound1 libdb4.0 libglib2.0-0 libkdenetwork2 libkonq4 libmad0 libpng3 libqt3-mt libsensors1 poster
  psutils timidity
45 packages upgraded, 42 newly installed, 33 to remove and 37  not upgraded.
Need to get 60.2MB of archives. After unpacking 1927kB will be freed.
Do you want to continue? [Y/n]


E.1.1. KDE3.2 i Skolelinux

For å KDE3.2 inn i Skolelinux må en linje legges til i /etc/apt/sources.list, se Seksjon 5.8

deb http://download.kde.org/stable/3.2/Debian stable main
Deretter kjøres

apt-get update
apt-get install kdebase

Kanskje er en apt-get dist-upgrade også nødvendig


Tillegg F. Kompilering av egne program


Tillegg G. Egen oppstartslogo på tynnklientene

Når tynnklientene booter så ser du en hel haug med "krytiske" meldinger fyke over skjermen, sånn trenger det ikke å være. For tynnklienter som booter med oppstartsdiskett så kan man lage sin egen oppstartslogo, dvs du får opp et bilde, f.eks av deg selv, med en liten forløpsindikator. Dette er den beste metoden for å lære elevene at de ikke skal skru av tynnklientene :-)


Tillegg H. Ekstra eksternt tilbehør


H.5. CD/DVD


H.5.1. CD-brenner

Hvis man f.eks har lastet ned en ny versjon av Skolelinux og ønsker å få denne over på en cd, så er det greit å kunne gjøre det på en maskin med Skolelinux

Det første du må gjøre er å finne ut "hvor" cdbrenneren din befinner seg, kommandoen

dmesg|grep hd

kan gi en pekepinne på dette, se etter noe som ligner på dette
hdc: CD-RW CRX100E, ATAPI CD/DVD-ROM drive
Her er det hdc som er plasseringen av cdbrenneren

Cdbrennerens plassering må angis i GRUB, se Figur 4-10 sørg for at oppstartslinja du bruker i GRUB inneholder plasseringen til cdbrenneren, slik som dette

kernel          /boot/vmlinuz-2.4.24-1-k7 root=/dev/hda1 ro hdc=ide-scsi
	  
Det viktige her er hdc=ide-scsi, dette gjøres i fila /boot/grub/menu.lst

Deretter må vi legge til noen linjer i fila /etc/modules.confl, legg til disse linjene på slutten av fila, pass på at plasseringen stemmer med din maskin

# SCSI Emulation
alias scd0 sr_mod                # load sr_mod upon access of scd0
alias scsi_hostadapter ide-scsi  # SCSI hostadapter emulation
options ide-cd ignore=hdc # if /dev/hdc is your CD-Writer ignore=hdc


H.7. Smarttech Touchboard

Et touchboard er en stor trykksensitiv tavle, som samme med en videokanon gjør det mulig å stå oppe "ved tavla" å trykke og skrive på den, omtrent som av vanlig tavle.

For å få Smarttech Touchboard til å fungere må SMART Board software lastes ned og installeres. Siste aktuelle versjon er SMART Board software version 8.0.0, den lastes ned fra smarttech.com, der tilbys det versjoner for Red Hat Linux 7.1 or higher, Mandrake Linux 9.1 og SuSE Linux 8.2 (alle disse versjonene er identiske) ingen versjon altså for Debian, eller Skolelinux. Heldigvis så fungere denne også for Skolelinux ut-av-boksen.

Programmet som lastes ned heter Linux_SMART_Board_Software.bin, for å installere det må det gjøres kjørbart

chmod 755 Linux_SMART_Board_Software.bin

Deretter kan du installere det med

./Linux_SMART_Board_Software.bin

Tavlen kobles som oftest til datamaskinen via seriellporten, /dev/tts/0 rettighetene på denne porten er i utgangspunktet

klaus@tjener:~/SLX/slx$ stat /dev/tts/0
  File: "/dev/tts/0"
  Size: 0               Blocks: 0          IO Block: 1024   Character Device
Device: 6h/6d   Inode: 347         Links: 1     Device type: 4,40
Access: (0660/crw-rw----)  Uid: (    0/    root)   Gid: (   20/ dialout)
Access: Thu Jan  1 01:00:00 1970
Modify: Wed Feb  4 16:00:48 2004
Change: Wed Feb  4 15:56:32 2004
dvs at vanlige brukere ikke får brukt denne. En enkel midlertidig løsning, blir borte ved restart av maskinen, er chmod 0666 /dev/tts/0, hvis du ønsker å gjøre denne endringen permament, så må du endre på en linje i fila /etc/devfs/perms Ved å endre denne linja
REGISTER ^(tts|cua)/[^/]*$              PERMISSIONS root.dialout 0660
til
REGISTER ^(tts|cua)/[^/]*$              PERMISSIONS root.dialout 0666
så vil seriellporten være tilgjengelig for alle. Hvis du ikke er komfortabel med at absolutt alle kan bruke seriellporten, så kan du opprette en gruppe og så legge inn de brukerene som skal kunne bruke SMARTBoard inn i denne gruppa.


Tillegg I. Diverse "hjemmelagde" løsninger


I.1. Laste ned nye versjoner av Skolelinux cd, på en smart måte ved hjelp av rsync

Det kommer stadig vekk nye versjoner av Skolelinux cd'en, spesielt nå i tiden før versjon 1.0, noen ganger kommer det en ny versjon nesten ukentlig. En hel cd er på omtrent 650MB, noe som på en normal ADSL linje tar 2-3 timer å laste ned, enda lengre tid på ISDN. Hvis man hele tiden vil ha den nyeste versjon av Skolelinux cd'en, så må man enten lasten den ned selv, eller få noen andre til å laste ned og brenne den.

Hvis man velger å laste den ned selv, så finnes det et program som gjør det mulig å ta utgangspunkt i en eksisterende cd man allerede har lastet ned, og bare laste ned forskjellen mellom den cd'en man allerede har og den nye, på den måten kan man laste ned f.eks pr44 på kort tid hvis man har pr43, selv på ISDN.

Kommandoen som gjør dette mulig er rsync --no-whole-file \--progress -vv --stats \developer.skolelinux.no::skolelinux-cd/skolelinux-i386-pr44.iso \/skole/tjener/home0/iso/skolelinux-i386-pr44.iso

Tips

Dette er en eneste lang linje

.

Det som her skjer er at den lokale fila /skole/tjener/home0/iso/skolelinux-i386-pr44.iso "oppdateres" slik at den blir identisk med fila skolelinux-i386-pr44.iso som ligger på ftp-serveren til Skolelinux.

Men før du gjør dette, må du ha en lokal kopi på din datamaskin som du ønsker å oppdatere, i mitt eksempel heter denne kopien skolelinux-i386-pr44.iso og ligger i katalogen /skole/tjener/home0/iso/, hvis din lokale kopi heter noe annet, og ligger i en annen katalog, så må du huske på å ta hensyn til dette når du utfører rsync-kommandoen.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg oppgraderer den lokale fila skolelinux-i386-pr44.iso men en lik fil hos Skolelinux? Det er fordi min lokale fil skolelinux-i386-pr44.iso egentlig er en skolelinux-i386-pr43.iso, men med et annet navn.

Oppskrift for oppgradering med rsync.

  • Først må du installere pakken rsync, apt-get install rsync

  • Jeg har en cd liggende med skolelinux-i386-pr43.iso, den ønsker jeg å oppgradere til en nyere versjon, f.eks pr44.

    Det første jeg må gjøre er å kopiere det som ligger på cd'en over på min harddisk, først sett cd'en inn i cdspilleren, så mount /cdrom

  • Sjekk at cd'en er mountet med df -h, se etter linja

    /dev/cdrom            692M  692M     0 100% /cdrom

  • Deretter kopierer du den gamle versjonen fra cd'en over til din harddisk med kommandoen

    dd if=/dev/cdrom of=/skole/tjener/home0/iso/skolelinux-i386-pr44.iso

    bytt ut pr44 med den nye ønskede versjonen

  • Deretter er det bare å utføre rsync-kommandoen.

  • Hvis alt er som det skal, så vil du nå se følgende på skjermen:

    klaus@tjener:/skole/tjener/home0/iso$ rsync --no-whole-file 
    \--progress -vv --stats 
    \developer.skolelinux.no::skolelinux-cd/skolelinux-i386-pr44.iso 
    \/skole/tjener/home0/iso/skolelinux-i386-pr44.iso
    opening tcp connection to developer.skolelinux.no port 873
    /skole/tjener/home0/iso/woody-i386-1.raw
       679182336 100%    1.96MB/s    0:05:30
    rsync[1396] (receiver) heap statistics:
      arena:         115288   (bytes from sbrk)
      ordblks:            2   (chunks not in use)
      smblks:             0
      hblks:              0   (chunks from mmap)
      hblkhd:             0   (bytes from mmap)
      usmblks:            0
      fsmblks:            0
      uordblks:      101336   (bytes used)
      fordblks:       13952   (bytes free)
      keepcost:       13904   (bytes in releasable chunk)
    
    Number of files: 1
    Number of files transferred: 1
    Total file size: 679182336 bytes
    Total transferred file size: 679182336 bytes
    Literal data: 21512192 bytes
    Matched data: 657670144 bytes
    File list size: 35
    Total bytes written: 248397
    Total bytes read: 16827778
    
    wrote 248397 bytes  read 16827778 bytes  42007.81 bytes/sec
    total size is 679182336  speedup is 39.77

    Advarsel

    Pass på at du har minst 650MB ledig plass når du laster ned ved hjelp av rsync, dette fordi rsync lager en midlertig fil mens den laster ned, denne filen vokser og blir like stor som cd. Når nedlastingen er ferdig så slettes denne midlertidige filen.


I.2. Hindre at brukere logger seg på flere tynnklienter samtidig.

Det kan være et skikkelig brysom lite problem når en bruker logger seg på flere tynnklienter samtidig, f.eks hvis han prøver å forandre bakgrunnsbilde på begge stedene.

Løsningen er å sette opp en liten test i det en bruker logger seg på, for å sjekke om han allerede er logget på, hvis han er det, så får han ikke logget seg på pånytt.

Scriptet som muliggjør, eller egentlig umuliggjør flere innlogginger samtidig, ligger i fila /etc/X11/Xsession.d/10skolelinux-one-login-per-host, der ligger også instruksjoner for hvordan dette scriptet skal startes; det startes ved å lage en såkalt "flagg-fil" med kommandoen

tjener:~# touch /etc/skolelinux/limit-logins

Dette er innholdet i den aktuelle fila som gjør jobben med å hindre at en bruker logger seg på flere tynnklienter samtidig.

more /etc/X11/Xsession.d/10skolelinux-one-login-per-host

#!/bin/sh
# Make sure a given user do not log into the same computer twice.
# When this is done on an LTSP server, the KDE configuration is likely
# to be destroyed.
#

# debug=1
log() {
    if [ "$debug" ] ; then
        echo "$@"
    fi
}

limit_logins()
{
    num=1
    numps=0
    u=$LOGNAME
    # Do not try to limit the root user
    if [ "$u" != "root" ] ; then
        num=`who | cut -d" " -f1 | grep "^$LOGNAME\$" | wc -l`
    fi

    log "Found $num connections for user $LOGNAME"

    if [ "$num" -gt 1 ] ; then
        numps=`ps -eu "$LOGNAME" | grep -v -e sleep -e COMMAND|wc -l`
        num=`expr $numps + 1`

    fi
    if [ $num -gt 1 ] ; then
        xmessage -buttons greit:0 -timeout 30 -center \
            "Du får IKKE lov til å logge på flere enn _en_ maskin omgangen!"
        exit 1
    fi
}

# Only enable this if the flag file exists.  When the code is tested
# and found to work fine, we can enable it for everyone. [pere 2003-02-21]
# To enable this script you must create an empty file with the command
# touch /etc/skolelinux/limit-logins
# [klaus 2003-09-06]

if [ -f /etc/skolelinux/limit-logins ] ; then
    limit_logins
fi


I.4. Legg ut ikoner på bakgrunnen til flere brukere samtidig.

Mer info om ikoner på bakgrunnen og menylinjer, se Kapittel 7

Noen ganger kan det være kjekt at alle brukerene har et ikon på sin bakgrunn. Hvis du har 1000 brukere, så er enda kjekkere hvis du kan legge dette ikonet ut til alle brukerene i en fei.

Alle snarveier er egentlig en fil. Disse filene ligger i katalogen Desktop på brukerenes hjemmeområde, f.eks så heter fila som representerer snarveien til nettleseren Mozilla Mozilla_Navigator.desktop, innholdet i den fila begynner slik:

[Desktop Entry]
Type=Application
Exec=mozilla
Name=Mozilla Navigator
Comment=Mozilla Navigator
Icon=/usr/share/pixmaps/mozilla.xpm
Her er info om hvor programmet ligger installert, hva slags ikon som brukes og annen info.

Hvis du ønsker f.eks at alle skal ha ikonet til OpenOffice.org på bakgrunnen som en snarvei (fila heter i dette tilfellet textdoc.desktop), så gjør du følgende som root:

En fil spredd til alle brukere på en gang.

  • Du må først legge denne snarveien manuelt ut på bakgrunnen til en bruker, f.eks til brukeren "test", den vil da ligge i katalogen /skole/tjener/home0/test/Desktop/textdoc.desktop.

  • Det neste du gjør er å lage et script som gjør følgende:

    1. Kopierer denne textdoc.desktop inn i alle dine brukeres Desktop-katalog.

    2. Sørge for at rettighetene på denne fila blir korrekte, dvs at den blir satt til å eies av brukeren selv, og ikke av root.

  • #!/bin/sh
    #Lagres som f.eks spre-desktop
    #brukes som følger ./spre-desktop sti-til-ønsked.desktop 
    #husk å gjøre scriptet kjørbart med chmod 755 spre-desktop
    #Hvis dine brukere ligger et annet sted en rett på home0, så må du 
    #endre variabelen HOMEDIRS under for å reflektere dette.
    #Hvis dine hjemmeområder ligger i forskjellige kataloger på 
    #/skole/tjener/home0, f.eks/skole/tjener/home0/2004-A,
    #så legger du til flere i HOMEDIRS ved å adskille dem med mellomrom.
    #F.eks  HOMEDIRS="/skole/tjener/home0/2004-B /skole/tjener/home0/2004-A"
    #
    HOMEDIRS="/skole/tjener/home0"
    #
    # Hvis det finnes en "Desktop"-katalog, så kopierer vi inn i den.
    copykde () {
            if [ -d $U/Desktop ]
            then
                    cp -a "$FILE" $U/Desktop
                    DEST="`basename \"$FILE\"`"
                    chown --reference=$U/ $U/Desktop/"$DEST"
            fi
    	    }
    while [ $# -gt 0 ]
    	do
            FILE="$1"
            if [ -f "$FILE" ]
            then
    # finner alle mappene under /home
            for H in $HOMEDIRS
            do
            USERLIST="`ls -ad $H/*`"
            if [ "$USERLIST" ]
            then
    # for hver bruker
            for U in $USERLIST
            do
            copykde
            done
            fi
            done
            fi
            shift
    done

    Dette scriptet kan du f.eks lagre på hjemmeområdet til root. I eksempelet her med fila textdoc.desktop som ligger hos brukeren test, så vil kommandoen som kopierer denne fila til alle dine brukere bli:

    	    ./spre-desktop /skole/tjener/home0/test/Desktop/textdoc.desktop

Tillegg J. Andre "geniale" Linux distribusjoner

J.1. Snøfrix

Dette er en versjon av Knoppix, se Seksjon J.2, lagd av Conrad Newton, conrad.newton@broadpark.no.

Denne cd'en kan lastes ned fra ftp.skolelinux.no/skolelinux/knoppixes/snofrix.

Tidligere het denne cd'en "NordisKids"

Dette er det Conrad Newton selv sier om Snøfrix:

For those of you familiar with other Linux/Knoppix based CDs,
it can perhaps best be summarized by saying that NordisKids
lives at the intersection point of Morphix Gamer, Freeduc,
and the OpenCD.

In plain language, this means that the CD contains lots of games,
lots of educational software, as well as Windows installers of
Norwegian OpenOffice.org 1.1 and Norwegian Mozilla 1.5.

The making of this CD is an unashamed attempt to win popularity for Linux!  
I call it "NordisKids", because like NordisKnoppix it will eventually
support all the languages of the Nordic region.  For the time being,
it only exists in Norwegian language, and only on this website.  
I hope to have versions ready for the other Nordic languages before
too long.  But before then, I need your feedback.

The focus group is children (hence the "Kids"), because they are usually 
less reluctant than adults to try something new.  My hope is that they 
will start by playing games (Question:  how did YOU get into computers?), 
and then discover that the CD contains other interesting/useful software.  
The CD is likely to be interesting to teachers as well.

Tillegg K. Diverse kjekke småscripts


Tillegg L. GNU General Public License

L.1. Preamble

The licenses for most software are designed to take away your freedom to share and change it. By contrast, the GNU General Public License is intended to guarantee your freedom to share and change free software - to make sure the software is free for all its users. This General Public License applies to most of the Free Software Foundation's software and to any other program whose authors commit to using it. (Some other Free Software Foundation software is covered by the GNU Library General Public License instead.) You can apply it to your programs, too.

When we speak of free software, we are referring to freedom, not price. Our General Public Licenses are designed to make sure that you have the freedom to distribute copies of free software (and charge for this service if you wish), that you receive source code or can get it if you want it, that you can change the software or use pieces of it in new free programs; and that you know you can do these things.

To protect your rights, we need to make restrictions that forbid anyone to deny you these rights or to ask you to surrender the rights. These restrictions translate to certain responsibilities for you if you distribute copies of the software, or if you modify it.

For example, if you distribute copies of such a program, whether gratis or for a fee, you must give the recipients all the rights that you have. You must make sure that they, too, receive or can get the source code. And you must show them these terms so they know their rights.

We protect your rights with two steps:

  1. copyright the software, and

  2. offer you this license which gives you legal permission to copy, distribute and/or modify the software.

Also, for each author's protection and ours, we want to make certain that everyone understands that there is no warranty for this free software. If the software is modified by someone else and passed on, we want its recipients to know that what they have is not the original, so that any problems introduced by others will not reflect on the original authors' reputations.

Finally, any free program is threatened constantly by software patents. We wish to avoid the danger that redistributors of a free program will individually obtain patent licenses, in effect making the program proprietary. To prevent this, we have made it clear that any patent must be licensed for everyone's free use or not licensed at all.

The precise terms and conditions for copying, distribution and modification follow.


L.2. TERMS AND CONDITIONS FOR COPYING, DISTRIBUTION AND MODIFICATION


L.2.3. Section 2

You may modify your copy or copies of the Program or any portion of it, thus forming a work based on the Program, and copy and distribute such modifications or work under the terms of Section 1 above, provided that you also meet all of these conditions:

  1. You must cause the modified files to carry prominent notices stating that you changed the files and the date of any change.

  2. You must cause any work that you distribute or publish, that in whole or in part contains or is derived from the Program or any part thereof, to be licensed as a whole at no charge to all third parties under the terms of this License.

  3. If the modified program normally reads commands interactively when run, you must cause it, when started running for such interactive use in the most ordinary way, to print or display an announcement including an appropriate copyright notice and a notice that there is no warranty (or else, saying that you provide a warranty) and that users may redistribute the program under these conditions, and telling the user how to view a copy of this License.

    NotatException:
     

    If the Program itself is interactive but does not normally print such an announcement, your work based on the Program is not required to print an announcement.)

These requirements apply to the modified work as a whole. If identifiable sections of that work are not derived from the Program, and can be reasonably considered independent and separate works in themselves, then this License, and its terms, do not apply to those sections when you distribute them as separate works. But when you distribute the same sections as part of a whole which is a work based on the Program, the distribution of the whole must be on the terms of this License, whose permissions for other licensees extend to the entire whole, and thus to each and every part regardless of who wrote it.

Thus, it is not the intent of this section to claim rights or contest your rights to work written entirely by you; rather, the intent is to exercise the right to control the distribution of derivative or collective works based on the Program.

In addition, mere aggregation of another work not based on the Program with the Program (or with a work based on the Program) on a volume of a storage or distribution medium does not bring the other work under the scope of this License.


L.2.4. Section 3

You may copy and distribute the Program (or a work based on it, under Section 2 in object code or executable form under the terms of Sections 1 and 2 above provided that you also do one of the following:

  1. Accompany it with the complete corresponding machine-readable source code, which must be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,

  2. Accompany it with a written offer, valid for at least three years, to give any third party, for a charge no more than your cost of physically performing source distribution, a complete machine-readable copy of the corresponding source code, to be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,

  3. Accompany it with the information you received as to the offer to distribute corresponding source code. (This alternative is allowed only for noncommercial distribution and only if you received the program in object code or executable form with such an offer, in accord with Subsection b above.)

The source code for a work means the preferred form of the work for making modifications to it. For an executable work, complete source code means all the source code for all modules it contains, plus any associated interface definition files, plus the scripts used to control compilation and installation of the executable. However, as a special exception, the source code distributed need not include anything that is normally distributed (in either source or binary form) with the major components (compiler, kernel, and so on) of the operating system on which the executable runs, unless that component itself accompanies the executable.

If distribution of executable or object code is made by offering access to copy from a designated place, then offering equivalent access to copy the source code from the same place counts as distribution of the source code, even though third parties are not compelled to copy the source along with the object code.


L.2.8. Section 7

If, as a consequence of a court judgment or allegation of patent infringement or for any other reason (not limited to patent issues), conditions are imposed on you (whether by court order, agreement or otherwise) that contradict the conditions of this License, they do not excuse you from the conditions of this License. If you cannot distribute so as to satisfy simultaneously your obligations under this License and any other pertinent obligations, then as a consequence you may not distribute the Program at all. For example, if a patent license would not permit royalty-free redistribution of the Program by all those who receive copies directly or indirectly through you, then the only way you could satisfy both it and this License would be to refrain entirely from distribution of the Program.

If any portion of this section is held invalid or unenforceable under any particular circumstance, the balance of the section is intended to apply and the section as a whole is intended to apply in other circumstances.

It is not the purpose of this section to induce you to infringe any patents or other property right claims or to contest validity of any such claims; this section has the sole purpose of protecting the integrity of the free software distribution system, which is implemented by public license practices. Many people have made generous contributions to the wide range of software distributed through that system in reliance on consistent application of that system; it is up to the author/donor to decide if he or she is willing to distribute software through any other system and a licensee cannot impose that choice.

This section is intended to make thoroughly clear what is believed to be a consequence of the rest of this License.


L.3. How to Apply These Terms to Your New Programs

If you develop a new program, and you want it to be of the greatest possible use to the public, the best way to achieve this is to make it free software which everyone can redistribute and change under these terms.

To do so, attach the following notices to the program. It is safest to attach them to the start of each source file to most effectively convey the exclusion of warranty; and each file should have at least the "copyright" line and a pointer to where the full notice is found.

<one line to give the program's name and a brief idea of what it does.> Copyright (C) <year> <name of author>

This program is free software; you can redistribute it and/or modify it under the terms of the GNU General Public License as published by the Free Software Foundation; either version 2 of the License, or (at your option) any later version.

This program is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. See the GNU General Public License for more details.

You should have received a copy of the GNU General Public License along with this program; if not, write to the Free Software Foundation, Inc., 59 Temple Place, Suite 330, Boston, MA 02111-1307 USA

Also add information on how to contact you by electronic and paper mail.

If the program is interactive, make it output a short notice like this when it starts in an interactive mode:

Gnomovision version 69, Copyright (C) year name of author Gnomovision comes with ABSOLUTELY NO WARRANTY; for details type `show w'. This is free software, and you are welcome to redistribute it under certain conditions; type `show c' for details.

The hypothetical commands `show w' and `show c' should show the appropriate parts of the General Public License. Of course, the commands you use may be called something other than `show w' and `show c'; they could even be mouse-clicks or menu items--whatever suits your program.

You should also get your employer (if you work as a programmer) or your school, if any, to sign a "copyright disclaimer" for the program, if necessary. Here is a sample; alter the names:

Yoyodyne, Inc., hereby disclaims all copyright interest in the program `Gnomovision' (which makes passes at compilers) written by James Hacker.

<signature of Ty Coon>, 1 April 1989 Ty Coon, President of Vice

This General Public License does not permit incorporating your program into proprietary programs. If your program is a subroutine library, you may consider it more useful to permit linking proprietary applications with the library. If this is what you want to do, use the GNU Library General Public License instead of this License.

Sluttnotater

[1]

Se for forklaring på gui.

[2]

Med "boote" så menes at den skal starte fra cdrom.

[3]

Det kan hende at du her vil ønske å redusere mengden ram, Seksjon 2.5

[4]

Dine brukere kan selv velge hvilket språk de ønsker å bruke, en rekke språk er tilgjengelig, blant annet tysk, fransk, engelsk, spansk osv.

[5]

I Linux-verdenen liker vi å omtale dataprogram som "pakker"

[6]

GRUB er en såkalt bootloader, eller oppstarter. Andre oppstartere er f.eks LILO. for å starte andre del.

[7]

Disse kan senere finnes igjen med kommandoen dmesg, eller ved å titte i fila /var/log/dmesg

[8]

Du bør venne deg til å bruke tastaturet mest mulig i forhold til mus, fordi det gir mindre belastningsskader, og det er ofte mye raskere.

[9]

Programmet som faktisk endrer partisjonsstørrelsen, e2fsadm, utfører faktisk også en sjekk av filsystemet, men for sikkerhets skyld så gjør vi det en ekstra gang.

[10]

Blir sikkert løst snart http://bugs.skolelinux.no/show_bug.cgi?id=439, så må vi være forsiktige når vi endrer størrelsen på en partisjon.

[11]

Men de må være låst til et IP-nummer i /etc/dhcpd-skolelinux

[12]

Du kan endre størrelsen på disse swap-filene i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, se etter linja SWAPFILE_SIZE=32m

Done.