SLX Debian Labs (Skolelinux)
v/Knut Yrvin
IT-staben Akershus fylkeskommune
Schweigaards gate 4,
0185 OSLO

Oslo, 2. januar 2005

Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre
v/komiteleder Kari Pahle
Oslo rådhus
0037 OSLO

Utredningen om bruk av Skolelinux og OpenOffice i Osloskolen

SLX Debian Labs ble 23. februar 2004 spurt1 om å lage et prosjektforslag til en alternativ IKT-løsning for Osloskolen. Hensikten var å bidra til driftskostnader som var mer på linje med skolenes budsjetter. I juni ble SLX Debian Labs (SDL) invitert av Utdanningsetaten i Oslo til å delta i en utredning om bruk av Linux og Windows i Osloskolen. Dette ble gjort sammen med Siemens Business Services (SBS). Utredningen slår fast at Skolelinux konsernløsning er mer en god nok for bruk i Osloskolen (alternativ 2). Det er liten grunn til å sette spørsmålstegn ved om Linux er egnet for bruk i skoler. Utdanningsetaten viser til Oslo-skoler som bruker Skolelinux i dag, og andre organisasjoner som har erfaring fra storskala konserndrift med Linux siden tidlig på nittitallet.

En fullt utbygd konsernløsning med Skolelinux og halvtykke klienter vil koste 701 kroner årlig pr. bruker i Osloskolen. Med 75.000 brukere utgjør driftskostnadene 52,6 millioner (uten mva) med IKT-ansvarlig kontaktperson på skolen. Løpende vedlikehold av Skolelinux er tatt med. Klientmaskiner er ikke regnet inn2. Dagens InnsIKT-løsning basert på Microsoft vil koste 80,2 millioner fullt utbygd, eller 1069 kroner pr. bruker. Heller ikke her er klientmaskiner tatt med. Alle erfaringstall viser at det er store besparelser å hente med sentralisert drift som er vesentlig større med Linux enn med Windows.

Kostnadsanslagene fra SLX Debian Labs bygger på priser i markedet3 og erfaringer fra storskala konserndrift av Linux i norsk utdanning fra tidlig på nittitallet og fram til i dag4. I tillegg har vi vist til store installasjoner av Debian Linux på 80.000 elevdatamaskiner5 i Extrameduara i Spania, og overganger til OpenOffice i skoler6 og offentlig virksomhet. For å sikre faglig fokus har vi benyttet erfaringsrapporter7 samlet av EU-organet IDA (Interchange of Data between Administrations).

Det er spesielt på to områder Utdanningsetaten i Oslo utmerker seg. For det første ønskes en totaloversikt over hva IKT koster i skolen. For det andre stilles det krav til et driftsopplegg med tjenester og tilgjengelighet. SLX Debian Labs er operatør for prosjektet «Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger» i Program for digital kompetanse8. Hovedmandatet er å hente inn erfaringer om bruk og utvikling av driftsløsninger basert på åpne kildekodeløsninger. Utredningen til Utdanningsetaten har gitt mulighet til å dele erfaringer hvor fri programvare allerede er i bruk på på flere skoler i Oslo. Det er ikke tekniske, pedagogiske eller økonomiske argumenter mot raskt å tilby en Skolelinux konsernløsning for 75 000 brukere i Osloskolen.

SBS vant anbudet som driftsoperatør for Utdanningsetaten 13. juni 2003. Det ble gitt forutsetninger9 om teknologivalg som f.eks. Windows Terminal Server (WTS) og Windows XP Pro. De sier også at som en del av kommunen har skolene standardisert på produkter fra Microsoft. Føringene10 kommer fra Byrådsavdelingen for økonomi og utvikling. Avtalearven med driftsoperatør binder Osloskolen til å bruke Microsoft-produkter som driftsplattform frem til 31.12.2008 (alternativ 1). Andre driftsoperatører tilbyr avtaler med sentralisert drift av Skolelinux med varighet på 3 år i markedet.

Konklusjon:

Ut fra dagens situasjon i Oslokolen og denne utredningen er vår anbefaling at:

  1. «Skolelinux konsernløsning med halvtykke klienter» er alternativet som er mest realistisk og minst kostnadskrevende å gjennomføre, avsnitt 5.5.3 Alternativ 2 m/Lessdisks.

  2. Overgangsoppgavene er klarlagt og prioritert. De er faglig avgrenset å bygger på kjente og allerede operative storskalaløsninger.

  3. Innsparingene vil utvikle seg slik med en fullt ubygd løsning jamfør avsnitt 7.2 (alle beløp i mill.):

    År

    Dagens InnsIKT

    Skolelinux
    konsern i InnsIKT

    Mulig gevinst

    1

    80,2

    52,6


    2

    80,2

    52,6


    3

    80,2

    52,6


    Sum (mill.)

    240,6

    157,8

    82,8

  4. Innfasing av fri programvare kan gjennomføres med følgende tidsrammer og mål:

    Aktivitet

    Start

    Evaluering

    Full innfasing av OpenOffice i dagens InnsIKT. Bytt til nettleseren FireFox på Windows av sikkerhetsgrunner.

    vår 2005


    Kjøre sentralisert drift med Skolelinux på 5 skoler (proof of concept)

    høst 2005

    vinter 2005/2006

    Igangsetting av tilpasningsoppgavene for å gi Skolelinux konsernløsning fullt samvirke med InnsIKT (fullt kompatibel med InnsIKT)

    vinter 2005/2006

    høst 2006

    Utrulling og produksjon (se avsnitt om avtalearven mellom driftsoperatør og Utdanningsetaten i Oslo)



  5. Tilpasningsoppgavene i «Skolelinux konsernløsning med halvtykke klienter» gjennomføres raskt og med høy prioritet, og må inkludere en større utprøving før full utrulling. Tilpasningsoppgavene organiseres som et selvstendig prosjekt for å unngå uheldig oppstykking og sikre en helhetlig satsing.

  6. Kontorpakken «OpenOffice» kan tas i bruk med en gang. Også den nyeste versjonen må oppdateres på norsk og krever en delfinansiering fra Oslo kommune. For kommunen er innsparingen på 4.6 millioner kroner årlig. Elevene kan fritt kopiere programvaren uten lisenskostnader når de gjør lekser på data.

  7. En større del av utstyr og programvaren som brukes i dagens InnsIKT-løsning kan videreføres slik at eksisterende investeringer skjermes.

I forhold til vårt møte i 23. februar 2004 er konklusjonene og anbefalingene i punkt 1-7 ovenfor vår tilbakemelding.

Dette har vært både en arbeidsmessig utfordring og en helt nødvendig oppgave å få utført.



Med vennlig hilsen



Knut Yrvin
for SLX Debian Labs
Prosjektleder (cel: +47 908 95 765) Skolelinux og OpenOffice-oversetting til norsk.
Kontor 1: IT-staben Akershus fylkeskommune, Schweigaards gate 4, 0185 OSLO
Kontor 2: SLX Debian Labs, Forskningsparken, Gaustadalle 21, 0349 OSLO

1Møte med Bystyrets kultur- og utdanningskomite 23. februar 2004

2Prisene varierer kraftig avhengig av om man kjøper brukt eller nytt. Dette kan fort overskygge kostnadselementene.

3Telecomputing driftsavtale med Skolelinux: http://developer.skolelinux.no/~knuty/Driftsavtale_Skolelinux.pdf

4UNINETT - Forskningsnettet i Norge, SAMSON 3: http://www.uninett.no/samson/Samson_3_Informasjon.html

5FLOSS deployment in Extremadura, Spain: http://europa.eu.int/ida/en/document/1637/470

6OpenOffice i Akershus fylkeskommune: http://www.akershus-f.kommune.no/index.php?page_id=3&article_id=3244

7EU-organet IDA (Interchange of Data between Administrations) Case studies: http://europa.eu.int/ida/en/chapter/470

8Program for digital kompetanse: http://odin.dep.no/ufd/norsk/satsingsomraade/ikt/045011-990066/dok-bn.html

9Bilag 1-A Kundens krav til rammeavtale på utstyr. Konkurransegrunnlag 2003-04-01

10NRK Østlandssendingen 17. november 2003: ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/press/ostsending031117-mpeg1-vbr.mpg