Fra Rolf Hammer 11. juni 2004 Spørsmål i forbindelse med beskrevne ytelseskrav Hei! Jeg vet ikke om du er riktig adressat, men , ut i fra kontaktpersoner som er listet på Webben Deres så forsøker jeg deg. Hvis du ikke kan svare, så er jeg takknemlig hvis du sender denne videre til rett person. I forbindelse med at Nittedal kommune har startet en diskusjon om å endre/fornye sin infrastruktur, er skole Linux en naturlig del av denne diskusjonen. I forbindelse med denne diskusjonen, går jeg ut på skole Linux sin web for å hente informasjon. Finner da at det står i forbindelse med bruk av tynne klienter: "En tynnklient trenger ca 2 Mbit/s for å kunne fungere normalt" det står videre: "Tynnklienttjeneren sender bare skjermbilde til tynnklienten, og mottar tastetrykk ol fra brukeren" Dette synes for meg som noe motsettende. Nettverksbelastningen vil da fort bli formidabel, noe som vil introdusere høye kostnader i et wan nettverk (båndbredde koster). Har jobbet mye tidligere med tynnklientproblematikk i andre løsninger (fra IBM 3270 tiden og fremover til dagens Citrix løsninger). Kan du eller kan du få noen til å verifisere at dette er riktig? Hvis dette er riktig, finnes det andre muligheter innenfor skole Linux konseptet for å senke båndbreddebehovet, samtidig som man kan opprettholde en sentralisert driftsstruktur med tynne klienter? MVH Rolf Hammer IKT-leder Nittedal kommune --- * Svar 22. juni 2004 Først og fremst takker vi for at dere sender henvendelsen til oss direkte. På den måten unngår vi uklarhete knyttet til teknologi og plassering av nettverksbaserte tjenester. Jeg svarer først på det du egentlig lurer på, for så å belyse at spørsmålstillingen din inneholder et uheldige premiss knyttet til tynnklientteknologi. Et uheldig premiss kan fort skygge for det faktum at flere kommuner allerede sentraldrifter Skolelinux hvor tynnklientene står på skolen som "sorte bokser". Det hele overvåkes og administreres fra kommunehuset uten problemer. Samtidig overser man begrensninger i Citrix/RDP-teknologien hvor medierike applikasjoner i skolen som IKT-basert eksamen i engelsk vil kreve en helt annen og høyere båndbredde for 30 brukere enn 1 Mbps inn på skolen (som er vanlig i flere av Nittedal-skolene). Tynnklienter på Skolelinux kan kjøres med en båndbredde på 9 kbps som er under 1/4 av hva som er mulig å få til med Citrix. Dette gjøres ved hjelp av teknologien nomachine[1]. Man vil trenge tilpasninger i tynnklient-opplegget med Skolelinux for at det hele skal fungere sømløst. Vi vet at det er stor interesse for å implementere løsningen i Skolelinux fra maskinleverandøren In/Out og Fronter som leverer læreingsadministrative systemer. [1] http://www.nomachine.com/sources.php Så er det bare det at Nasjonale prøver i engelsk kjører en medierik applikasjon laget i Macromedia flash. Som kjent er bilder og animasjoner allerede komprimert i utgangspunktet. Da er det ikke mulig å redusere båndbreddebruken slik det lar seg gjøre med tekst-basert informasjon (som tabeller i et regneark osv.). På Citrix blir da båndbreddekravet et helt annet, og langt høyere. Ta f.eks. et jpg-bilde på 70 Kbyte som elevene skal redigere i en skoleoppgave. Om 30 elever gjør dette samtidig vil man måtte overføre 30 x 70Kbyte = 2,1 Mbyte informasjon bare ved opplasting til tynnklienten. Situasjonen blir langt mer ekstrem om elevene redigerer litt på bildet. Da vil hele nettet tette seg til, og de får ikke til noe som helst. [2] http://info.nationaltests.no/ Vi har verifisert dette rent faglig i forbindelse med seminaret CUG Tech med Citrix User Group[3]. Telecomputing og WMDatas driftsorganisasjoner kan bekrefte at det gir ingen mening å kjøre medierike applikasjoner i skolen med Windows tynnklienter med ICA/RDP/Citrix med setntralt plasserte tynnklient-tjenere basert på dagens båndbredde til skolen. [3] http://polarboing.com/article.php?sid=2449 * Hva skal man da gjøre? Skolelinux bygger på arkitekturen til datanettet til Universitetene som har vært i bruk i 10 år. Samtidig har vi tatt høyde for IKT-kravene i grunnskolen[4]. Videre følger en rekke krav i Handlingsprogrammet for Digital kompetanse 2004-4008 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er omfattende forventinger til IKT-basert eksamen, felles elektronisk identitet ol. Dette skjer samtidig med krav til å øke antall datamaskiner. I dette bildet har vi gjort en del forhåndsvalg. [4] http://developer.skolelinux.no/driftskonsepter/krav_ikt-anbud.html Man plasserer tjenester sentralt etter behov. Skolelinux kan på svært enkelt vis fjerndriftes, for så å flytte tjenester "inn" etter behov. Dette gjør vi for å unngå at kommunen bruker hele IKT-budsjettet på bredbånd hvor hver skole ofte ligger kilometervis unna Rådhuset. Vi snakker her om Norge i vid forstand hvor bredbåndshastighet er så som så. Hurum kommune er et eksempel på hvordan de har plassert Skolelinux-tjenerene sentralt, og kjører alle tynnklientene fra kommunehuset til skolen på 100 Mbps. Time kommune har tynnklient-tjeneren stående på skolen hvor filtjeneren står i kommunehuset. Skolelinux er laget for å håndtere både de kravene som kommer med IKT-basert eksamen på medierike applikasjoner i Nasjonale prøver, og optimale plassering av tjenester som kan sentraldriftes som man har gjort på Universitetet i 10 år, gjennom Internett-teknologi. Vi vil komme tilbake med mer utdypende teknisk og operasjonelle argumenter for hvorfor det er slik, og hva som kan være en god strategi å håndere sentralisert drift med Skolelinux. Dette kan vi bidra med på samme måte som vi hjelper Utdannings-etaten[5] i Oslo. [5] http://developer.skolelinux.no/driftskonsepter/utsikt.html mvh Knut Yrvin -- Prosjektleder Skolelinux / teknisk veileder for norsk OpenOffice Kontor: IT-staben i Akershus fylkeskommune, Schweigaards gate 4, 0185 Oslo -- E-post: knuty@skolelinux.no, Mob: 90895765