Skolelinux – SLX Debian Labs

Forskningsparken

Gaustadalleen 21

0349 OSLO

www.skolelinux.no

Oslo, 12 mai 2004

Utdannings- og forskningsdepartementet

Postboks 8119, Dep

0032 OSLO

Kopi

UNINETT ABC

Abelsgate 5 – Teknobyen

7465 Trondheim

SØKNAD OM 2 MILL KR I PROSJEKTMIDLER TIL FJERNDRIFTSORDNINGER

Bakgrunn

Kravene til bruk av IKT i skolen øker. Samtidig er det et fåtall skoleeiere som kan investere i moderene IT utstyr. For de som tar et investeringsløft har en kraftig økning i driftskostnadene kommet som en overraskelse. Med tilkobling til internett og en teknisk avansert løsning, stilles det høye tekniske krav til de som skal drifte løsningen. Bruk av IT i forbindelse med eksamensavvikling driver kostnadene videre. Det er viktig at IT systemer som benyttes til eksamen sikres særskilt mot tilsiktet eller utilsiktet ødeleggelser. Konsekvensen av driftsstopp under eksamen vil bli store for alle parter.

En opprusting av IT tilbudet i skolen vil med rådende teknologi og driftskonsepter koste svært mye penger.

Skolelinux prosjektet startet for nærmere tre år siden arbeidet med å utvikle en helhetlig dataløsning

med skolens IKT-planer og ressurser som utgangspunkt. Det er nedlagt 63000 arbeidstimer. Prosjektets bærebjelke er å bruke fri programvare og åpen kildekode – med Linux som kjerne. Statskonsult¹, Teleplan² ,Teknologirådet³ og Trondheim kommune⁴ har de siste månedene fremlagt uavhengige rapporter som bekrefter at Skolelinux er økonomisk fordelaktig, enkel å installere, drifte, og overvåke for skolene. Skolelinux er velegnet til bruk i skolen er konklusjonen i rapportene.

Gjennom Skolelinux prosjeket kan skolen få nødvendig programvareinfrastruktur gratis og svært lave kostnader for å installere og drifte. Mer enn 85 skoler benytter Skolelinux i dag.

Hensikt og mål

I Program for Digital kompetanse⁵ er et spesifikt delmål å utvikle innen 2005 et sett med anbefalte driftsløsninger og tilhørende veiledninger som gir skoler og utdanningsinstitusjoner god stabilitet og forutsigbarhet for at datamaskiner, nettverk og grunntjenester fungerer slik de skal. Driftsløsningene må tilpasses institusjonenes størrelse og behov.

Skolelinux har gjennom testskolene god innsikt og dokumentasjon for hvorledes driftsmiljøet fungerer på hver enkelt skole. Det er grunn til å anta at det vil være ytterligere besparelser for skolene ved å knytte seg til regionale driftsentre. Målet med pilotprosjektet er å dokumentere fordeler og ulemper ved å Skolelinux fjerndrift. I tillegg skal bruken av en felles elektronisk id ved bruk av Feide/Cerebrum evalueres.

Kunnskapen fra prosjektet vil være direkte generalisertbart i en større skala, og på sikt overfor en hel populasjon av skoler. Dette innebærer at vi gjennom pilotprosjektet kan bidra til å fylle målsettingen som er skissert i Program for Digital kompetanse.

Pilotprosjekt vil ta utgangspunkt i de eksisterende testskolene og invitere disse til å bli med. I forarbeidet til søknaden har fylkeskommunene Akershus, Nordland og Vestfold samt en kommune i Rogaland gitt sin uformelle aksept for å delta. En aksept fra ca 15 skoler må betraktes som et godt utganspunkt for å få den nødvendige erfaringen på dette tidspunktet. Disse skolene vil ha ulik elevprofil med dertil ulikt antall tynnklienter og servere. Pilotprosjektet skal også omfatte skoler som ikke har en sentral geografisk beliggenhet.

I et nasjonalt perspektiv er det viktig å få prøvd ut fri programvare og åpne kildekoder . Dette blir også trukket frem av UFD⁶. Teknologirådet sier spesifikt at mer Linux i skolelverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere.⁷ Årsaken er at fri programvare og åpne kildekoder har som grunntanke at kunnskap som skapes, også skal deles. Derfor vil prosjektet være transparent med den målsetting at alle skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen.

Grov prosjektbeskrivelse

En detaljert prosjektbeskrivelse blir utarbeidet når prosjektet er en realitet. I forkant vil vi også aktivt forankre og invitere til medbestemmelse iht Arbeidsmiljølovens § 12.3. En grovskisse over organisering, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og forventede resultater kan beskrives slik:

Samarbeidspartnere

Skolelinux har knyttet relasjoner til flere av de utøvende institusjonene innenfor IKT-utvikling. Vi vil spesielt fremheve UNINETT ABC, Læringssenteret, USIT. Skolelinux har for eksempel tilrettelagt for implementering av FEIDE-teknologien⁸ og oversatt programvare til både bokmål og nynorsk etter henstilling. Gjennom arbeidet med å tilrettelegge kontorstøtteverktøyet "OpenOffice" til norsk, har Skolelinux et utstrakt samarbeid med fylkeskommunene Akershus, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Uninett ABC vil ha en rolle som premissgiver for FEIDE og følge prosessen, men inngår ikke i selve prosjektet.

Prosjektet vil tilbakeføre kunnskapen til sine samarbeidspartnere slik at kunnskapsspredningen vil bli realisert. Det er essensielt at skoler og samarbeidspartnere kan nyttiggjøre seg de resultatene og erfaringene som gjøres utover selve testperioden.

Økonomi/budsjett

Pilotprosjekt er estimert til en kostnadsramme på 6,3 millioner kroner over en toårsperiode.

Av denne summen vi ber om 2 – to - mill kr i tilskudd fra UFD. De øvrige pengene vil prosjektet hente fra deltagende kommuner og fylkeskommuner innenfor eksisterende rammer. Deltakerskoler og kommuner stiller med et halvt årsverk hver for regulær drift og gjennomføring. Dette er mao. ikke nødvendig med økte bevilgninger lokalt.

Uninett ABC vil ha en rolle som premissgiver for FEIDE og følge prosessen, men inngår ikke i selve prosjektet.

Konsekvensen av å ikke få økonomisk tilskudd i denne størrelsen fra departementets side, er å redusere antall skoler. Et annet scenario er at pilotprosjektet overhode ikke blir en realitet før eventuelle andre aktører er interessert i de resultatene piloten vil fremskaffe.

En total kostandsfordeling blir for perioden:

UFD 2,0 millioner kroner

Skolelinux 1,5 millioner kroner

Deltakere 2,8 millioner kroner

Organisasjon

Stiftelsen SLX Debian labs har idag fire heltidsansatte som arbeider full tid med Skolelinux. I tillegg kommer medlemsorganisasjonen med ca. 40 bidragsytere, og en rekke frivillige utenfor Norge. SLX Debian vil være organisatorisk ansvarlig, mens teknisk prosjektleder vil ha det utøvende ansvaret for pilotprosjektet.

Evaluering

Skolelinux vil be om at eksterne aktører evaluerer prosjektet – gjerne i form av en bredt sammensatt referansegruppe i regi av UFD som også gir evalueringskriteriene i forkant av prosjektet oppstart.

Oppsummering

Skolelinux har utviklet seg til å bli en troverdig og forutsigbar organisasjon. Flere uavhengige rapporter dokumenterer på ulik måte at skolene kan hente store økonomiske gevinster ved å gå over til Skolelinux. Det er et behov for å fremskaffe ytterligere nøkkeltall og erfaring med Skolelinux i en fjerndriftsløsning. Denne søknaden på to millioner kroner for 2004 og 2005 vil bidra til at vi ved ca 15 eksisterende Skolelinux-skoler kan teste dette. Prosjektets vil å overføre kunnskapen til Uninett ABC for å sikre kunnskapsspredning. Prosjektets målsettinger støtter oppunder departementets Program for Digital kompetanse.

Vidar Bakke

Styreleder SLX Debian Labs

Nina Sundqvist

Skolelinux prosjektet