SLX Debian labs v/Knut Yrivn Prosjektleder (cel: +47 908 95 765) Skolelinux Norway - SLX Debian Labs Forskningsparken, Gaustadalle 21, 0349 OSLO Filmarkivet v/ Norsk filminstitutt , Dronningens g 16 Postboks 482 Sentrum, 0105 Oslo Oslo 29. november 2004 Spørsmål om favorisering av Microsoft hos Filmarkivet.no Skolelinux opplever det som gledelig at norsk film av eldre årgang blir tilgjengeliggjort på Internett gjennom statlige støtteordninger. Vi tror at forenklet tilgang til norsk film er bra for skolen enten det handler om historie eller norsk språk. Skolelinux er operatør for prosjektet "Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger" som en del av tiltakene i Plan for digital kompetanse fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Flere kommuner og private driftsoperatører rapporterer om vellykket sentralisert drift med Skolelinux blant de over 200 skolene som bruker systemet daglig. Skolelinux systematiserer erfaringene med sentralisert drift. Vi passer også på å dempe effektene av produktinnlåsing hvor Skolelinux samvirker med Mac, Novell, og Windows. Vi spørre hvorfor Filmarkivet forutsetter bruk av dataprogram fra en eneste programprodusent, og om hvilke tiltak dere har satt igang for å sikre personvernet, hindre produktovervåkning og fremme mangfold av utstyrsleverandører for avspilling av film på Internett? Før vi sender brev om deres favorisering av Microsoft til Samferdselsdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Datatilsynet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet, trenger vi en begrunnelse for hvorfor Filmarkivet har valgt en produsenteid løsning som ekskluderer andre produsenter og leverandører av dataprogram? http://developer.skolelinux.no/~knuty/produktovervaakning-laasing.png En mer omfattende utgreiing av Digital Restrictions Management (DRM) finnes på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_Rights_Management Gisle Hannemyr belyser problemstillingen i artikkelen: Behold retten til egne data http://folk.uio.no/gisle/essay/ms07.html * Hva har man gjort for å sikre at løsningen valgt av Filmarkivet fremmer personvernet og hindrer utilbørlig registrering av personopplysninger om barn? Vi viser til vedtak fra Federal Trade Commission (FTC) av EU-kommisjonen: http://www.ftc.gov/opa/2002/08/microsoft.htm http://www.digi.no/dtno.nsf/pub/dd20030127085902_ero_67556878 http://www.digi.no/php/art.php?id=69015 * Hva har Filmarkivet gjort for å hindre at produktet dere binder til brukerne rapporterer seervaner til tredje part. Forskjellige IT-eksperter rapporterer om at Microsoft Media Player har innebygd et omfattende system for å rapportere folks brukervaner tilbake til selskapet: Når du spiller en film kontakter programmet Microsoft for å skaffe opplysninger om filmen. Samtidig leveres opplysninger om filmen og et unikt digitalt fingeravtrykk fra din datamaskin til Microsoft. Microsoft kan følge hvilken film som spilles på en bestemt datamaskin. http://www.computerbytesman.com/privacy/wmp8dvd.htm Jon Bings kritiske uttalelse om fenomenet: http://www.dagbladet.no/kultur/2001/06/17/264120.html * Hva er gjort av aktivitet for å sikre oppfølging av den nye samferdselsloven? § 2-3. Krav til nett, tjeneste, tilhørende utstyr og installasjoner [5] Myndighetene kan stille krav til elektronisk kommunikasjonsnett, -tjeneste, tilhørende utstyr, installasjoner og bruk av standarder for å sikre samvirke mellom nett og tjeneste, kvalitet, effektiv utnyttelse av kapasitet i nett som nyttes av flere tilbydere, sikre liv og helse eller unngå skadelig interferens. § 4-3. Tilgang til radio og fjernsyn [6] Tilbyder av adgangskontrolltjeneste for digital radio og fjernsyn skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang fra innholdsleverandører. Vilkårene for tilgang skal være objektive, rimelige og ikke-diskriminerende, bygge på saklige kriterier og være offentlig tilgjengelig. Tilbyder skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om tilgang. Samme krav kan pålegges tilbyder av andre funksjoner som kan begrense tilgangen til digital radio og fjernsyn. * Hvilke tiltak vil Filmarkivet gjøre for å opplyse forbrukerne korrekt om hva slags produktovervåkning som forutsettes, og hvilke rettigheter forbrukerne har til statsfinansiert filmdistribusjon på Internett? Digital Restrictions Management (DRM) er en overvåkingsteknologi som rapporterer brukerens adferd utenfor brukerns kontroll. Det opprettes et digitalt kontor som driftes av eksterne og tredje parts tjenestetilbydere. http://developer.skolelinux.no/~knuty/usant-om-sikkerhet.png Etter vår mening er ikke DRM noen sikkerhetsteknologi. Det er produktovervåkning som rapporterer brukeradferd til tredje part. Opplysninger fra person- og handelsmyndigheter på to kontinent indikerer at Microsoft som tilgift i sitt system har installert omfattende system for produktovervåkning som svekker personvernet. Vi ber Filmakrivet korrigere den uriktige betegnelsen av DRM-komponentene som blir brukt, og gir det riktig benevnelse hvor dette er produktovervåkning som er under etterforskning av EU, hvor opplysninger om brukeradferd og personopplysninger rapporteres til andre. Denne form for nytale svekker grunnleggende forbrukerrettigheter. http://en.wikipedia.org/wiki/New_speak * Vi sprø om Microsoft-produktet brukes i strid med åndsverkloven. Vi viser til gjeldende dom i DOM av 22 desember 2003 i straffesak nr 03-00731 M/02: http://efn.no/DVD-dom-20031222.html http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html Et forbehold om forbud mot kopiering ville beskjære forbrukerens rettigheter i forhold til åndsverksloven § 12, som tillater at enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk når slik fremstilling ikke skjer i ervervsøyemed. Lagmannsretten legger til grunn at ensidige forbehold mot bruk som er tillatt etter åndsverksloven ikke kan anses for å være gyldige. Det vises til NOU 1983:35 Endringer i åndsverksloven m.v. hvor det på side 63, første spalte heter: "Utvalget mener at det som gjeldende rett må legges til grunn at ensidige forbehold mot bruk som er tillatt etter åndsverksloven, i alminnelighet ikke kan anses gyldige. Dette standpunkt støttes av reelle hensyn. Slike forbehold synes å kunne sammenlignes med privat lovgivningsvirksomhet som lett kan forrykke den interesseavveining som loven bygger på. Dette synspunkt har i særlig grad gyldighet overfor forbehold knyttet til eksemplar av åndsverk som er fremstilt som masseartikler. For at private forbehold skal være gyldige, må utgangspunktet være at de er kontraktsmessig vedtatte." * Hvilken kompensasjon vil Filmarkivet gi brukere som er rammet av ekstra byttekostnader når dere fremmer produktsammenbinding (tilgift), og teknisk innlåsing? Vi viser til omfattende forskning om detroniserende teknologi (disruptive technology) fra Clayton M. Christensen, og utgreing av forsker Espen Andersen (som er forsker på BI med doktorgrad i business administration fra Harvard Business School.): http://en.wikipedia.org/wiki/Disruptive_technology http://www.nrk.no/musikk/4216384.html Teknologirådet slår fast at Konkurransemyndighetene på to kontinent har grepet inn mot Microsofts dominerende stilling i programvaremarkedet. http://www.teknologiradet.no/html/679.htm http://www.teknologiradet.no/files/endelig_rapport_programvarepolitikk_0066_20041109.pdf DRM er under etterforskning av EU-kommisjonen for konkurransevridning http://www.computerworld.no/index.cfm/fuseaction/artikkel/id/44505 - Teknisk innlåsing: Det er vanskelig for brukeren å bytte leverandør fordi programvaren inngår i en større sammenheng hvor alle produktene er tilpasset hverandre. - Produktsammenbinding (bundling) av nettleser (Microsoft Internet Explorer) og mediaavspiller (Windows Media Player), noe som er et brudd på antitrustlovgivning i både USA og EU. - Aggressiv atferd overfor konkurrenter gjennom oppkjøp og trusler og ved å underby sine egne produkter ved store kontrakter, noe som diskriminerer mellom kjøpere på markedet. De skoler som ønsker tilgang til Filmarkivet vil få store byttekostnader om de skal bytte fra Skolelinux til Microsoft. Grunnet produktbindingene fra det statlig finansierte Filmarkivet vil kostnadene for skolene bli store i følge IKT-ansvarlige på flere skoler. Sommeren 2004 spurte Skolelinux Samferdselsdepartementet om favorisering av Microsoft. Samferdselsdepartementet svarte at vi burde spørre Konkurransetilsynet. Vi gjorde dette sommeren 2004. Microsoft granskes for rovprising i skolen hvor selskapet gir bort kjøpeprogram gratis som en oppgradering fra eldre utgaver av Microsoft Windows. Utdanningsdirektoratet legger nå om til åpne standarder etter et brev fra Konkurransetilsynet. Brev fra Utdanningsdirektoratet tyder på at de følger opp handlingsprogram for universell utforming og vedtak på Stortinget med solid støtte til Stortingsmelding 40 om Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. http://developer.skolelinux.no/artikler/universell_utforming.html http://developer.skolelinux.no/brev/2004-08-27-udir-k-tilsynet.pdf Det er synd at Filmarkivet forutsetter at alle brukere må ha et kundeforhold til Microsoft for å se norsk film betalt av skattebetalerne. Praksisen kan sammenliknes med at alle må ha et kundeforhold til Nokia for å følge NRK-sendinger og nettnytt på mobiltelefon. Andre leverandører som Sony/Ericsson, Samsung, Siemens, og Motorola stenges ute fra den elektroniske tjenesten grunnet særavtaler med en eneste produsent. Vi mener dette svekker muligheten for innovasjon i elektronikk- og databransjen, og at Filmarkivet med statlig støtte fremmer monopoltendensene i programvarebransjen. Det hører til saken at Filmarkivet gjør nøyaktig det samme som NRK som forutsetter bruk av Microsoft-produkter med Digital Restrictions Management (DRM) for å følge bl.a OL-sendinger på bl.a Internett. Skolelinux mener dette bryter med oppdraget som allmennkringkaster, og vil følge opp vår kritikk av NRK overfor de samme myndighetene listet opp over. Vi minner om at svarfristen i forvaltningsloven er på 3 uker (15 arbeidsdager) hvor Skolelinux, avhengig av hva Filmarkivet svarer, vil sende overnevnte spørsmål til overnevnte instanser. Kopi: Samferdselsdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Datatilsynet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet. e-post-adresser: postmottak(at)sd.dep.no, postmottak(at)mod.dep.no, postkasse(at)datatilsynet.no, post(at)konkurransetilsynet.no mvh Knut Yrvin