Markus Gamenius, er IT-ansvarlig på Ulsrud vgs.
Har du spørsmål, svarer han gjerne på markus@gamenius.net

– I høst har vi gått over til 2 klasser med 90 elever, i stedet for 6 klasser på 30, åpner Markus Gamenius, IKT-ansvarlig på Ulsrud videregående syd i Oslo. Til sammen har skolen 650 elever.

– Men hvordan får dere 90 elever inn på et datarom for 30?

– Nå går det helt greit, for vi har laget datarommet for 90 elever. Elevene jobber sammen i grupper på fire og fire.

– Og hvordan får dere råd til et slikt storanlegg? Det må jo bli dyrt med lisenser og alt?

Markus er helt avslappet.
– Dyrt? Slett ikke. Vi har brukt-PCer som tynne klienter til 1.000 kr. pr. stykk med skjerm, tastatur, mus og alt. 4.000 kr. for hver arbeidsgruppe. Vi setter dem opp selv. Bruktleverandørene står klar. (Se gjerne linkene [1])

– Men det er mye annet som skal til servere og slikt?

– Vi anbefaler skolene å kjøpe nye servere. De er ikke billige, men det lønner seg raskt å ikke spare på disse. På servere er det mye å spare på å lete litt i markedet. Men for å svare deg, omkring 40.000 kr. for hver er et rimelig overslag. For 90 tynne klienter trenger du to slike, med andre ord 80.000 kr. Vi gir gjerne råd om spesifikasjoner og leverandører.

– Hva blir regnestykket totalt? Skulle vi ha satt opp 90 "vanlige" PC'er, ville disse ha kostet oss minimum 5.000.- kroner pr. stk. 90 vanlige PC'er koster 450.000.-, 90 tynne klienter med servere koster 170.000.-. Det er en innsparing på 280.000.-!

Legg merke til at jeg ikke har tatt inn innsparingen ved å bruke "OpenOffice", da vi selvsagt kunne ha brukt det programmet på de vanlige PC'ene også. Uten "Open Office" kan man plusse på en sekssifret kostnad på toppen!

I tilegg sparer vi inn enorme summer i drift. Med våre to servere og tynne klienter, behøver vi kun å forholde oss til 2 maskiner, ikke 90, som man må med vanlige PC'er. Det nok med å gå inn en eneste gang på hver av de to serverne for å omstille programmene på alle 90 arbeidsstasjoner. Masse arbeid spart både nå og hver eneste dag fremover.

– Ikke alle skoler har mye egen-kompetanse. Kan man få det utenfra?

– Ja, det leveres 30 nyere arbeidsstasjoner med servere for 250.000 kr. Er kablingen klar, plugg rett inn. Både arbeidsstasjon og servere har seneste versjon av Skolelinux. "Rett ut av boksen" heter det. Alt ferdig programmert. Skolelinux omfatter som kjent det meste elevene og skolen trenger. Skulle man trenge konsulent-hjelp finnes det allerede flere aktører i markedet. Foreløpig er Øst- og Sørlandet best dekket, men man finner alltid en Skolelinux'er i nærheten som brenner etter å bistå.

– Fikk dere oppstartproblemer?

– Ja, det hadde vi, men det er ikke så rart når vi har vært den største uttestingsskolen for Skolelinux, men det hele blir mer og mer stabilt. Allerede nå er systemet bedre enn det noen gang var på Windows. Gjennom Linux i skolen og Debian har vi et stort støtteapparat både her hjemme og internasjonalt. Og om noe henger, slipper vi å starte alt på nytt igjen. Så nå er det kun noen mindre problemer, i snitt ett til to i uken. Tilpasningsarbeidet kommer Skolelinux og dermed alle andre til gode. Slik jobber vi, sier Gamenius. Og innrømmer blankt at overgangen langt fra har vært noen ni til fire-jobb. Og det kan familien bekrefte.

– Men programvarelisener må jo koste?

– Hvem sier det? Nei, skulle vi betalt 3.000 kr. pr. maskin til dyreste programvareleverandør, ville hele arbeidet vårt blitt for dyrt. 90 x 3.000 kr. er 270.000 kr. I tillegg kommer serverprogrammer og en kostbar installeringsprosess. Arbeidsstasjonene ville kreve større kapasitet og høyere kostnader. Vi ville være på full fart inn i en ond kostnadssirkel. Slike beløp er det ikke plass til på vår skoles budsjett. Nei, det betaler seg ikke med dyre lisenser, når vi i stedet kan bruke Skolelinux.

– Er språklærerne kresne?

– Ja, de er våre verste fiender og beste venner, sier Gamenius. Fiender fordi de bruker så krevende nettsteder i engelsken at vi fikk problemer med "flash". Dermed var diskusjonen i full gang. Men nå har vi skjerpet programmene våre, slik at også disse nettstedene betjenes. Slik skal det være: Pedagogikken krever. Vår oppgave på IT-siden er å leve opp til kravene. Når de er fornøyd, ja, da er vi venner, smiler han.

Dette er jo nyttig for alle andre også, for i Linux-miljøet sprer løsningene seg over hele verden med rekordfart. Og hjelp er aldri langt borte. Det er det "åpen kildekode" går ut på: Å være nærmest mulig brukerne.

Ikke overraskende at Markus Gamenius er nyvalgt leder i Linux i Skolen her i Norge.

Hvilke programmer bruker skolen?
Nettleseren er det viktigste verktøyet. Vi bruker Mozilla, som støtter både Flash, java etc?

Epost-leser bruker vi ikke per i dag, da elever og lærere bruker et webmail-grensesnitt. Det betyr at de bruker nettleseren til Mozilla når de sjekker mail. Men Linux har meget gode mailprogrammer i f.eks. Kmail og Evolution.

Men også norskbaserte Opera i gratisversjonen er bra. Den jobber mot Linux også, og anbefales.

"Konquerer" mye brukt som nettleser i linuxmiljøet, men den støtter ikke nok til våre undervisningsformål, sier han. Men den er utmerket til filbehandling, og blir generelt stadig bedre.

Kontorprogrammet OpenOffice fungerer greit både på skolen og hjemme. Det går på alle de vanlige plattformene, også Windows og Mac. Alle nedlastingsmuligheter finner du på nordicos.org. I programmet er Writer og Calc ok, men jeg innrømmer jeg at liker Powerpoint litt bedre enn Impress. Men hvor mye skal vi betale for det standpunktet? Spør Gamenius ledende. For når vi jobber med teknisk utstyr og programvare, fortsetter han, har standpunktene en pris. Vi betaler ikke hundretusener for et standpunkt som betyr lite fra eller til?

Det eneste vi trengte i tillegg var Classfronter. Det programmet gir Oslo kommune uten direkte kostnad for skolen. Der jobber elevene og lærerne mot "nettsider", og programmet betjener nå også Linux. Alternativet "It's learning" bør også vurderes. Begge er hva vi kaller for læringsplattformer, der man har flere verktøy som skal gjøre kommunikasjonen mellom alle på skolen bedre. De er også verktøy for lærerne i undervisningen, da man kan legge ut oppgaver, ta i mot lekser, legge ut tester, gi beskjeder osv.

Elevene har ingen problemer med å bevege seg mellom de ulike formatene. De kan godt bruke Windows hjemme, for Skolelinux med OpenOffice tar det meste, sier Gamenius.

– Vi på Ulsrud mener nok at Oslo kommune heller burde få laget program eller tilpasninger de eventuelt mener trenges, i stedet for å sende betydelige beløp til Microsoft. Ved å bruke for 10% av lisensbeløpet til programmering kunne man nå betydelig lengre overfor elevene enn med dagens tradisjonelle og dyrere strategi. Vi gjør vår skole til et godt eksempel.

[1] Bruktleverandører
http://www.inout.no
http://www.skolepc.no
http://www.greentech.no
http://www.alternativ-data.no

– Mest hjemme i Windows

Arbeidsgruppen på fire med Josef El Masari, Farhad Abdulgani, Morten Lyngås og Patrick Neumann på idrettslinja på Ulsrud vgs mente at bærbart var å foretrekke. Alle burde ha laptop gjennom skolen mente de, da vi i oktober traff dem foran hver sin skjerm i engelsktimen. Så der har skolens bærbar-strategi god forankring.

Ole-Erik Yrvin

Vår prat på 10 minutter tok de fort inn igjen sa de, for det gikk fort å jobbe på skjerm.

Men i programvare var de fremdeles mest hjemme i Windows. Det var de fortrolig med hjemmefra og fra leksejobbing i ungdomsskolen. Og PC'en hjemme er raskere enn her, sa de. Og det var ikke akkurat mye spillemuligheter på Skolelinux, og de savnet musikkformater og kopieringsmuligheter. Og GIMP var ikke like bra. Nei, valgmulighetene var ikke det samme som hjemme. Men slik er det jo på skolen.

Dette med valgmulighetene er noe vi i Skolelinux-prosjektet bevisst har begrenset, da det gjør undervisningen enklere, sier IKT-ansvarlig Markus Gamenius. – At de mangler mye på musikk og spill er også noe vi har valgt å legge en del begrensninger på, hvilket lærerne elsker og elevene misliker.

De hadde registret at kostnadene var lave med Skolelinux, men hadde nok ikke regnet på at med Windows hadde det snaut nok vært mer enn én arbeidsstasjon til hver arbeidsgruppe på fire - og ikke hver sin som de hadde nå.

Ja, bærbart er fremtiden for Ulsrud
En klasse i året får laptop, sier Gamenius. Her har lærerne solid støtte av elevene vi snakket med. Alle synes det er en god ide.

Skolens nye Zepto 1100A, med alt utstyr og garanti, kostet i overkant av 10.000 kroner i klassesett. Budsjettet rekker bare til en klasse i året. Spesifikasjon og pris finner en ved å "sammenligne" på kelkoo.no. Zepto.no har til gjengjeld en fin "Billigkrok" under "Produkter" om noen vil prøve. Skolen legger selv inn Skolelinux fra i år. For interesserte: Vi bruker nå den meget stabile KDE 3.1., som man snart vill finne på de tynne klientene også.

Det er full backup på serveren begge veier medregnet alt det elevene gjør. Det gir stor trygghet.

Elevene får de samme programmene som durer og går på skolens datarom.

Fra før har vi også 120 bærbare Windows PC'er som går med Open Office og Windows.

Jeg håper at skolen kan komme så langt at bærbare etter hvert kan erstatte de fleste lærebøkene. Da kan vi kanskje få foreldrene med å lease dem av skolen og beholde dem når de tre årene på videregående er over. Kostnaden blir 3-4.000 kr i året. Men det krever et politisk vedtak i Oslo kommune - og det er et stykke til vi er der.

Men elevene synes det er en strålende ide. Og de har sikkert støtte av foreldrene sine. De foreldrene som kontakter oss er også fornøyd. Vi har kun hatt to-tre telefoner om Zeptoene av helt praktisk art.

Vi har ambisjoner om å bli en ledende dataskole, og vi konkurrerer nå med alle andre videregående skoler om elevene.